Luksusproblem: Flytte til utlandet, men hvor?

[MellomAlt]

Halla

 

Første innlegg. Jeg kommer til å skrive ofte på diskusjon.no fremover - så hey hey. 

Så; til mitt livs største 1th world luksusproblem av ufortjente privilegerte muligheter. 

 

Kjapt om meg

En ubekymret gutt på 32 år, null kjæreste, null familie - null ambisjoner om sånne forpliktelser. Lever et litt alternativ liv. 85% introvert, 10% super-utadvendt og 5% meh. Økonomisk uavhengig. 

 

Hvorfor vil jeg vekk fra Norge?

Min personlighet er såpass unik og sær at det er vanskelig for meg å tilpasse meg norsk kultur. For å få tilfredsstilt mine sosiale og kulturelle behov må jeg "rømme" landet. Jeg har derfor reist MYE de siste fem årene, og jo mer jeg reiser - jo mer trist blir jeg, over hvor kaldt og vanskelig det er for meg å rett å slett være meg selv her hjemme i Stavanger. Norge har et fantastisk flott landskap og natur, og er et trygt og godt land å bo i. Men det er altså ikke noe for meg. Jeg rømmer altså ikke fra noe, som veldig mange kanskje tror jeg gjør. Alle har vel drømt "åååh, kan jeg ikke bare pakke sekken å DRA". Neida, joda. 

 

SÅÅÅÅ

Problemet mitt - altså, det er vel egentlig ikke et problem. Kun beslutningsvansker. Er at jeg ikke har PEILING på hva vil. Det eneste jeg vet, er at jeg må vekk fra denne byen før 2018 er over.

 

- Budsjett ca 15 000 pr mnd (husleie + livsopphold) 

- Må være nær sjø

- Må være nær natur og friluftsliv 

- Må være et forholdsvis trygt og stabilt samfunn

 

Noen tanker

Jeg liker meg godt i Lisboa, Portugal. Jeg føler Asia blir litt vel fremmed kulturelt sett. Selv om klimaet, prisnivået og alt annet er deilig flott. Jeg har en liten forkjærlighet for små søte litt ukjente land som Montenegro, som har fantastisk natur og hyggelige mennesker. Jeg er ikke så glad i turistifiserte byer, så derfor er kanskje Porto mer aktuelt enn Lisboa? Osaka i Japan kanskje? 

 

Jeg er allerede godt i gang i prosessen og selger unna alt jeg ikke trenger her hjemme i Norge. Nå nylig røk bilen. Og jeg selger unna alt jeg absolutt ikke trenger.

 

Hvis du var i min situasjon? Hva ville du gjort? Kom gjerne med tidligere erfaringer, på godt og vondt. Gi meg litt inspirasjon.   

 

Tusen takk for alle svar!   

Endret 17. desember 2017 av MellomAlt

[Salvesen.]

Med den "inntekten" hadde jeg nok sett mot østen. Å gjøre kjekke ting i lisboa er ikke billig. Var der en helg i sommer og det gikk mer enn månedslønnen din for å si det slik.

 

Ellers, lykke til! Godt noen gjør som de drømmer om:)

[mr.wolf]

Er jo Bare å glemme å flytte ut av landet hvis inntekten din er fra Nav. Da må du i såfall få innvilget uføretrygd først.

[Thunderhead]

Florianopolis i Brasil, store deler av sørvest av Brasil har masse innflyttede europeere, så det kjennes ikke så ukjent ut selv om det er langt unna.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Florian%C3%B3polis

[MellomAlt]

Med den "inntekten" hadde jeg nok sett mot østen. Å gjøre kjekke ting i lisboa er ikke billig. Var der en helg i sommer og det gikk mer enn månedslønnen din for å si det slik.

 

Ellers, lykke til! Godt noen gjør som de drømmer om:) 

 

 

 

Jøsses, hvordan klarte du det? Jeg pleier å henge med lokale folk, da koster det ikke like mye som turistfellene ved kystlinjen. Sist jeg var i Lisboa var et år siden. Da brukte jeg vel 2500 kr,- på 5 dager inkludert overnatting. Bodde på et koselig lite vandrehjem i gamlebyen. Nå er jeg ikke jeg noe partymenneske som blafrer penger ute på byen på sprit og moro. Men alle har sine behov.

 

Husker jeg bestilte en grønn salat i en turistfelle i Lisboa. Det var alt jeg fikk også. Grønn salat - altså, litt salatblader på en tallerken til hele 7 euro. Jeg klikka i vinkel og lagde en stor scene ut av det - så jeg slapp å betale. Men bortsett fra det var det husker jeg at en boks med øl kostet 1 euro på vandrehjemmet. Jeg kjøpte øl til alle og ble kompis med alle på en to tre. Fin ice breaker. 

 

Med fare for å fremstå som en smule arrogant og bedrevitende (janteloven ftw). Omtrent alle jeg kjenner sløser penger på tur og har ikke forståelse for hva ting er verd målt i lokale øyne. Sist jeg var på lavbudsjett var i august og september. 45 dager. Da besøkte jeg totalt bortimot 10 land i Balkan og sentral-Asia. Jeg brukte 5500 kr,- på fly/buss/tog/taxi og det samme beløpet på overnatting, mat, underholdning osv... totalt 12 000 kr,-. Det er 266 kroner dagen. Det som var dyrt var at jeg hele tiden bevegde på meg. Jeg gjorde et lite eksperiment på turen. I Albania ville jeg se hva som var det ABSOLUTT minste jeg kunne overleve på. Det endte på 50 kr,- dagen inkludert overnatting og mat. Så på 9 dager brukte jeg litt over 450 kr,- Men dette anbefales ikke!   Fy faen så ræva mat jeg spiste. 

 

 

Florianopolis i Brasil, store deler av sørvest av Brasil har masse innflyttede europeere, så det kjennes ikke så ukjent ut selv om det er langt unna.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Florian%C3%B3polis

 

Tusen takk for tips. Jeg tror land som både Brasil og Nicaragua  sør og sentral-amerika er på full fart opp. I tillegg til enkelte Afrikanske land. Har hørt nye bra om blant annet Cape Town. "Alle" skal flytte til Thailand, men det er ikke noe for meg og de landene i asia som er interessante er alt for dyre. Ikke å være der. Men å bo der. Kanskje rundt Kapsihavet hadde vært noe. Men da ikke på Russisk eller Tyrkisk side.

[Salvesen.]

 

Med den "inntekten" hadde jeg nok sett mot østen. Å gjøre kjekke ting i lisboa er ikke billig. Var der en helg i sommer og det gikk mer enn månedslønnen din for å si det slik.

 

Ellers, lykke til! Godt noen gjør som de drømmer om:)

 

 

Jøsses, hvordan klarte du det? Jeg pleier å henge med lokale folk, da koster det ikke like mye som turistfellene ved kystlinjen. Sist jeg var i Lisboa var et år siden. Da brukte jeg vel 2500 kr,- på 5 dager inkludert overnatting. Bodde på et koselig lite vandrehjem i gamlebyen. Nå er jeg ikke jeg noe partymenneske som blafrer penger ute på byen på sprit og moro. Men alle har sine behov.

 

Husker jeg bestilte en grønn salat i en turistfelle i Lisboa. Det var alt jeg fikk også. Grønn salat - altså, litt salatblader på en tallerken til hele 7 euro. Jeg klikka i vinkel og lagde en stor scene ut av det - så jeg slapp å betale. Men bortsett fra det var det husker jeg at en boks med øl kostet 1 euro på vandrehjemmet. Jeg kjøpte øl til alle og ble kompis med alle på en to tre. Fin ice breaker.

 

Med fare for å fremstå som en smule arrogant og bedrevitende (janteloven ftw). Omtrent alle jeg kjenner sløser penger på tur og har ikke forståelse for hva ting er verd målt i lokale øyne. Sist jeg var på lavbudsjett var i august og september. 45 dager. Da besøkte jeg totalt bortimot 10 land i Balkan og sentral-Asia. Jeg brukte 5500 kr,- på fly/buss/tog/taxi og det samme beløpet på overnatting, mat, underholdning osv... totalt 12 000 kr,-. Det er 266 kroner dagen. Det som var dyrt var at jeg hele tiden bevegde på meg. Jeg gjorde et lite eksperiment på turen. I Albania ville jeg se hva som var det ABSOLUTT minste jeg kunne overleve på. Det endte på 50 kr,- dagen inkludert overnatting og mat. Så på 9 dager brukte jeg litt over 450 kr,- Men dette anbefales ikke! Fy faen så ræva mat jeg spiste.

 

Florianopolis i Brasil, store deler av sørvest av Brasil har masse innflyttede europeere, så det kjennes ikke så ukjent ut selv om det er langt unna.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Florian%C3%B3polis

Tusen takk for tips. Jeg tror land som både Brasil og Nicaragua sør og sentral-amerika er på full fart opp. I tillegg til enkelte Afrikanske land. Har hørt nye bra om blant annet Cape Town. "Alle" skal flytte til Thailand, men det er ikke noe for meg og de landene i asia som er interessante er alt for dyre. Ikke å være der. Men å bo der. Kanskje rundt Kapsihavet hadde vært noe. Men da ikke på Russisk eller Tyrkisk side.

Vi har nok forskjellige interesser ja.

 

Jeg liker å henge med turistene, de ønsker somregel å ha det gøy. I tillegg liker jeg god mat.

 

Poenget var uansett at lisboa ikke er særlig billig, men en kan såklart leve billig hvor som helst.

[Gavekort]

Du gjør deg selv en tjeneste om du forelsker deg i et Schengenland, så slipper du den potensielle visumveggen i fremtiden.

[teb1986]

Nå har jeg bodd i Skottland (Glasgow) og Malta i lengere perioder.
I Glasgow hadde jeg ca £17 000 i året og levde fint.

I Malta har jeg betraktlig mye høyre (Langt over snittet) som er €27 000 og lever fantastisk.>

15 000 NOK kan være tøft, men mulighetene en mange, til og med i Europa.
Østeuropa har mange muligheter, Hellas er også ikke ett dumt valg ettersom levekostnadene er forsovidt billig.

Holder du det innen ett EU/EØS land har du også langt flere rettigheter, noe du bør ta med i bettraktingen.

 

[Atib Azzad]

Jeg har selv sett meg ut Freiburg i Tyskland.
Litt sidrompa kanskje, men det er varmere klima, Tysklands varmeste by, og med flest tropenetter.
Stort akademisk miljø.
Byen er grønn og klimabevisst. 
Tyskland er ett stabilt land.

[MellomAlt]

Du gjør deg selv en tjeneste om du forelsker deg i et Schengenland, så slipper du den potensielle visumveggen i fremtiden.

 

Absolutt. Det med visum er ikke noe problem. Men jeg føler meg tryggere og mer ivaretatt i Schengen. Det blir som å reise til et familiemedlem av Norge, og familien støtter jo alltid opp - dersom noe skulle skje.

 

Dette er jo også en ting, dersom jeg melder fullstendig utvandring fra Norge vil jeg miste medlemskapet mitt i Folketrygden. Jeg slipper kanskje å skatte (jeg kunne jo flytte til et skatteparadis som Jersey. Men de 8000 jeg betaler i skatt hver måned +/- er verd det jeg får igjen som pensjon, fri helsehjelp og lignende. 

 

Men så er det også deilig å slippe all følelse av forpliktelser og tilhørighet til et land. Istedenfor å ha en fot innenfor både to og tre plasser. Det jeg har snust litt på er å leie et rom i et billig bofellesskap i Norge for ca 3000 pr mnd. Da har jeg et "hjem" å gå til. Dersom jeg besøker Norge jevnlig og minst hver 90-dag. Slipper jeg å tegne en ekstra omfattende type reiseforsikring også. Da holder med en vanlig utvidet reiseforsikring til to lapper i året. Mye å ta hensyn til her. 

 

Heldigvis eier jeg ingen ting i Norge, slik som eiendom, bolig, bil og lignende. Det letter meg for mye arbeid. 

[Gavekort]

Det med visum kan absolutt være et problem. Det er ikke meningen å komme frem som krass, men du kan utelukke Japan og USA uten godt grunnlag for visum, noe som i de aller fleste tilfeller må innebære utdanning, større mengder penger eller giftemål. Jeg er sikkert på at det er flere land utenfor Schengen som stiller lignende krav.

[MellomAlt]

Nå har jeg bodd i Skottland (Glasgow) og Malta i lengere perioder.

I Glasgow hadde jeg ca £17 000 i året og levde fint.

I Malta har jeg betraktlig mye høyre (Langt over snittet) som er €27 000 og lever fantastisk.>

 

15 000 NOK kan være tøft, men mulighetene en mange, til og med i Europa.

Østeuropa har mange muligheter, Hellas er også ikke ett dumt valg ettersom levekostnadene er forsovidt billig.

 

Holder du det innen ett EU/EØS land har du også langt flere rettigheter, noe du bør ta med i bettraktingen.

 

 

Skottland er undervurdert. Fantastisk natur. Litt rått klima syns jeg - særlig på vinterhalvåret. Men veldig billig. Hyggelige folk også. Malta har jeg litt blandet følelser for. Føler det er mye "ugler i mosen" på Malta. Det er mye mafia og rariteter på øya. I tillegg er det så mange fremmedarbeidere og langtidsbesøkende at det blir en litt sopihop-gryte av folk. Litt for mye Gran Canaria stemning for min smak. Jeg bodde på Ta' Xbiex en periode. Det jeg husker best var alle de 17 år gamle språkskole-elevene som egentlig bare var ute etter å feste og drikke. Masse kids i gatene uten bh og med skyhøy party party faktor.

 

Husker jeg satt på en trapp i et område med plenty av klubber og lignende. Kun for å observere. Jeg telte 17 strippeklubber (?) i en gate. Ungene på språkskole sto i kø for å kjøpe kondomer. Og 17 år gamle jenter sprang rundt med stive brystvorter, uten bh og med korte miniskjørt. Det er ikke ofte jeg blir sjokkert. Men språkskoler meg i ræva. 

 

Ungene hadde det sikkert gøy (sammen med klamydiabakteriene sine) 

 

Øst-europa er veldig aktuelt. Jeg liker meg godt i Polen. Jeg får det nok litt tøffere i Hellas. Mange der som vil egle seg på meg for egen vinning skyld og jeg kan forvente å bli lurt mer enn en gang - for å si det slik. Det er litt i Hellas kultur det der. Likblek "rik" Skandinaver, da er det bare å late som man er kompis og gni til seg det man kan. Thessaloniki i Hellas kunne vært noe.

 

 

Jeg har selv sett meg ut Freiburg i Tyskland.

Litt sidrompa kanskje, men det er varmere klima, Tysklands varmeste by, og med flest tropenetter.

Stort akademisk miljø.

Byen er grønn og klimabevisst. 

Tyskland er ett stabilt land.

 

Tyskland er bra med ærlige folk. Ingen kystlinje i Freiburg (en by jeg forøvrig ikke har besøkt ennå). Men det er såpass sentralt at tja, hvorfor ikke. Seks timer kjøretur til f.eks. Amsterdam. Uansett hvor man skal i Europa er det en dagstur unna. Men da bør jeg ha bil. 

 

 

Det med visum kan absolutt være et problem. Det er ikke meningen å komme frem som krass, men du kan utelukke Japan og USA uten godt grunnlag for visum, noe som i de aller fleste tilfeller må innebære utdanning, større mengder penger eller giftemål. Jeg er sikkert på at det er flere land utenfor Schengen som stiller lignende krav.

 

Det kan være et problem, ja. Men ikke for min del med tanke på både utdannelse og jobb. Sist jeg var i Japan snakket jeg med noen nigerianere. Jeg spurte hvordan i alle dager de fikk visum til å jobbe i Japan. De fortalte om et studie i Taiwan over tre uker som ga dem rett til å jobbe og arbeide i X antall måneder i både Taiwan, HK, Japan og Sør-Korea. Når visumet var utløpt var det bare å ta et nytt kurs. De jobbe som innkastere og dørvakter til nattklubber i Tokyo. Dette er ikke noe for meg selvfølgelig. Men artig artig.

 

USA er ikke aktuelt. Kanskje Canada.Men det blir for likt Norge igjen. 

[Atib Azzad]

Tog forbindelsene rundt om i Europa er da helt kurante, må ikke ha bil.

[MellomAlt]

Tog forbindelsene rundt om i Europa er da helt kurante, må ikke ha bil.

 

Sant nok.

[Cipher Panda]

 

Øst-europa er veldig aktuelt. Jeg liker meg godt i Polen. Jeg får det nok litt tøffere i Hellas. Mange der som vil egle seg på meg for egen vinning skyld og jeg kan forvente å bli lurt mer enn en gang - for å si det slik. Det er litt i Hellas kultur det der. Likblek "rik" Skandinaver, da er det bare å late som man er kompis og gni til seg det man kan. Thessaloniki i Hellas kunne vært noe.

I Hellas skal du fort være meget obs på lommebok, de tyvene der er utrolig proffe. Japan er å anbefale, hadde vært en fin tilværelse å bo der i Osaka, Kanagawa, you name it. 

 

Har du vurdert Belgia og Tyskland kanskje? Har du litt hjemlengsel er de bare et steinkast unna Noreg, hehe.

[teb1986]

Malta har jeg litt blandet følelser for. Føler det er mye "ugler i mosen" på Malta. Det er mye mafia og rariteter på øya. I tillegg er det så mange fremmedarbeidere og langtidsbesøkende at det blir en litt sopihop-gryte av folk. Litt for mye Gran Canaria stemning for min smak. Jeg bodde på Ta' Xbiex en periode. Det jeg husker best var alle de 17 år gamle språkskole-elevene som egentlig bare var ute etter å feste og drikke. Masse kids i gatene uten bh og med skyhøy party party faktor.

 

 

Malta har det meste utenom natur, Mafia og rarititeter er litt missforstått.

Malta er ett meget trygt land, blandt de tryggeste i verden, men selvsagt så er "common sense" noe du bruker overalt ettersom du aldri vet hva som kan skje hvor enn du er.

 

Mange fremmedarbeidere? Ja uten tvil, dette er landet med mange kulturer, noe som gjør Malta til Malta. 

Jeg personlig holder meg unna turistbyene (Sliema, Paceville) ettersom jeg ikke orker party kidsa, og stortrives her jeg er.

 

Fine med Malta i sammenligning med andre EU land er som Norsk statsborger er jobb ingen problem ettersom det er meget ettertraktet her på øya, og lønningene er tilsvarende så penger er ingen problem.

 

Største ulempene her er vel at det er meget liten øy samt ingen natur.

[TechMonster]

Har alltid ønsket å bo i Italia!

[MellomAlt]

 

 

Øst-europa er veldig aktuelt. Jeg liker meg godt i Polen. Jeg får det nok litt tøffere i Hellas. Mange der som vil egle seg på meg for egen vinning skyld og jeg kan forvente å bli lurt mer enn en gang - for å si det slik. Det er litt i Hellas kultur det der. Likblek "rik" Skandinaver, da er det bare å late som man er kompis og gni til seg det man kan. Thessaloniki i Hellas kunne vært noe.

I Hellas skal du fort være meget obs på lommebok, de tyvene der er utrolig proffe. Japan er å anbefale, hadde vært en fin tilværelse å bo der i Osaka, Kanagawa, you name it. 

 

Har du vurdert Belgia og Tyskland kanskje? Har du litt hjemlengsel er de bare et steinkast unna Noreg, hehe.

 

 

Japan er fantastisk. Tryggere plass for en utlending (sett vekk i fra turistgryta midt i Tokyo) skal du lete lenge etter. Osaka er magisk. I tillegg er jeg litt svak for Japanske jenter. Hehe. 

 

Belgia er et av de få landene i Europa jeg ikke har vært i ennå. Vet veldig lite om Belgia. 

 

 

 

Malta har jeg litt blandet følelser for. Føler det er mye "ugler i mosen" på Malta. Det er mye mafia og rariteter på øya. I tillegg er det så mange fremmedarbeidere og langtidsbesøkende at det blir en litt sopihop-gryte av folk. Litt for mye Gran Canaria stemning for min smak. Jeg bodde på Ta' Xbiex en periode. Det jeg husker best var alle de 17 år gamle språkskole-elevene som egentlig bare var ute etter å feste og drikke. Masse kids i gatene uten bh og med skyhøy party party faktor.

 

 

Malta har det meste utenom natur, Mafia og rarititeter er litt missforstått.

Malta er ett meget trygt land, blandt de tryggeste i verden, men selvsagt så er "common sense" noe du bruker overalt ettersom du aldri vet hva som kan skje hvor enn du er.

 

Mange fremmedarbeidere? Ja uten tvil, dette er landet med mange kulturer, noe som gjør Malta til Malta. 

Jeg personlig holder meg unna turistbyene (Sliema, Paceville) ettersom jeg ikke orker party kidsa, og stortrives her jeg er.

 

Fine med Malta i sammenligning med andre EU land er som Norsk statsborger er jobb ingen problem ettersom det er meget ettertraktet her på øya, og lønningene er tilsvarende så penger er ingen problem.

 

Største ulempene her er vel at det er meget liten øy samt ingen natur.

 

 

Ja, på grunn av fremmedarbeiderne er det lett å tilpasse deg i Malta tror jeg. Så godt som alle snakket engelsk også, noe som er veldig bra. Med mafia mener jeg ikke typiske Gudfaren-tendenser, men organisert korrupsjon og politiske hemmeligheter som vi så vidt skimter overflaten av. Tror ikke det er uten grunn at så mange casino-selskaper har base i Malta. Det er ikke mer enn et par måneder siden ei jurnalist ble drept i en bilbombe på Malta. Men nå er jeg verken journalist eller politisk aktiv. Men allikevel. 

 

De lokale er veldig hyggelige. Husker jeg fikk telefonnummeret til servitøren på en restaurant. Dersom jeg trengte noe var det bare å ringe. Han fikset transport til flyplassen (kona hans kjørte ) og alt mulig annet. Spesielt det der. Noen ganger får jeg en ekstremt fornemmelse av at NEI, her kan man ikke stole på noen. Slik som i Tyrkia (fy faen som jeg hater Tyrkia), Hellas, Albania osv. Mens i andre land som Malta og de aller fleste land i Asia stoler jeg mer på lokale fremmede enn venner hjemme i Norge. 

 

Som da jeg var i Kazahkstan i september. Makan til ærlige folk skal du lete lenge etter. 

 

Det kunne vært interessant å leid en større leilighet - kanskje til og med kjøpt (men neh, liker ikke forpliktelser) på Malta og hatt fremleie via Airbnb. Tror jeg hadde fått sett og hørt mye artig hadde jeg gjort noe slikt - på en slik plass. 

 

Hvor på Malta bodde du? Ja, naturen var ikke noe å skryte av. Hopper jeg litt opp til Sicilia-øynene er der mer å ta tak i. Men igjen, Italienere er litt i samme kategori som Hellas føler jeg. Skeptikeren i meg blinker rødt. Selv om Italia hadde vært bedre enn Hellas. 

[fo2re]

Belgia er et forholdsvis kjedelig land, minner mye om Norge i så måte...

Freiburg er en flott by, Frankrike, Østerrike og Italia er ikke ekstremt langt unna heller.

[teb1986]

 

 

 

Øst-europa er veldig aktuelt. Jeg liker meg godt i Polen. Jeg får det nok litt tøffere i Hellas. Mange der som vil egle seg på meg for egen vinning skyld og jeg kan forvente å bli lurt mer enn en gang - for å si det slik. Det er litt i Hellas kultur det der. Likblek "rik" Skandinaver, da er det bare å late som man er kompis og gni til seg det man kan. Thessaloniki i Hellas kunne vært noe.

I Hellas skal du fort være meget obs på lommebok, de tyvene der er utrolig proffe. Japan er å anbefale, hadde vært en fin tilværelse å bo der i Osaka, Kanagawa, you name it. 

 

Har du vurdert Belgia og Tyskland kanskje? Har du litt hjemlengsel er de bare et steinkast unna Noreg, hehe.

 

 

Japan er fantastisk. Tryggere plass for en utlending (sett vekk i fra turistgryta midt i Tokyo) skal du lete lenge etter. Osaka er magisk. I tillegg er jeg litt svak for Japanske jenter. Hehe. 

 

Belgia er et av de få landene i Europa jeg ikke har vært i ennå. Vet veldig lite om Belgia. 

 

 

 

 

Det kunne vært interessant å leid en større leilighet - kanskje til og med kjøpt (men neh, liker ikke forpliktelser) på Malta og hatt fremleie via Airbnb. Tror jeg hadde fått sett og hørt mye artig hadde jeg gjort noe slikt - på en slik plass. 

 

Hvor på Malta bodde du? Ja, naturen var ikke noe å skryte av. Hopper jeg litt opp til Sicilia-øynene er der mer å ta tak i. Men igjen, Italienere er litt i samme kategori som Hellas føler jeg. Skeptikeren i meg blinker rødt. Selv om Italia hadde vært bedre enn Hellas. 

 

Jeg bor fortiden i Burmarrad, ett steinkast unna St. Paul og det blir mye reise ut av landet, Sicilia er en kjapp båt tur unna.

Ettersom nordmenn har en god lønn her så har vi også store leiligheter, jeg har en 3 roms på 200kvadrat som jeg betaler €800 pr/m.

Casinoer (iGaming) er som regel i Malta ettersom det er ett skatteparadis, ikke mafiastyrt.

Jeg skal ikke legge skjul på bilbomben var noe mer enn det hva de offentlige har sagt, og EU sin etterforskning har hittil vist at det finnes mye F¤#/skap i landet.