Hun slo opp pga. avstand - men ønsker ingen andre

[AnonymDiskusjon]

God dag, for litt under 3 måneder siden bestemte dama seg for å slå opp etter litt over 2 år pga. avstand og komplikasjonene dette medbragte. Vi er i starten av 20-åra. Det var ingenting galt i forholdet, vi var et kjempeteam og sexen var topp. Vi har felles interesser, og tilstrekkelig med ulikheter. Da jeg fortsatt går rundt og tenker på fremtiden tenkte jeg det var på tide å få dette ned i internettblekk og kanskje få noen råd og synspunkter.

 

Det har seg slik at jeg og eksen begge jobber i Forsvaret og er på forskjellige steder. Hun er i nord og jeg i sør. Første året sammen var vi på samme sted, ifjor var vi tre timer unna hverandre og nå er den avstanden blitt til 1500km. Til tross for at vi var samme sted først, jobbet vi til svært forskjellige tider og resultatet er at vi aldri har hatt mer enn én til to helger i måneden sammen den tiden forholdet varte. Av personlig interesse ønsker hun å være der hun er i ihvertfall et eller to år da hun trives svært godt og det passer henne, noe jeg er helt enig i. Jeg må være i sør ihvertfall 1 1/2 år til før jeg evt. kan dra til nord eller et annet sted. Da er det snakk om tre nye år enten i sør eller nord, hvor mitt eget ønske teller ganske mye. Som dere sikkert vet er Forsvaret allikevel en organisasjon som har relativt lav forutsigbarhet. Dermed vet ikke jeg om jeg får velge hvor jeg vil dra, ei kan eksen vite hvilke muligheter det faktisk er der hun vil være i fremtiden. Disse omstendighetene er noe vi begge har visst hele tiden.

 

Så til følelsene: Kort sagt slo hun opp pga. avstand. Langt sagt sliter jeg veldig med å tro på dette. Det kom som et sjokk for meg da vi hele tiden har hatt et ikke-klengete og avslappet forhold og ikke følt noe press til å snakke sammen hver dag. Aldri uttrykte hun noe seriøs bekymring for det mulige problemet som skulle oppstå da hun dro opp nord. Hun sa at hun ikke ønsker et forhold hvor hun kun ser kjæresten sin en gang i måneden og det i tillegg blir vanskelig å prioritere når hun er fra en annen landsdel og er svært familiekjær. Det er forholdsvis en forklaring jeg forstår godt. Samtidig virker hun veldig opptatt av å forsikre meg om at hun ikke leter etter noe nytt forhold der hun er, noe jeg fullt tror på da dette ikke ville være noe lettere pga. akkurat de samme problemene som vi har hatt/har. I mitt hode, ville det logiske vært at hun slo opp pga. avstand som hindrer oss fra å være nok sammen. Det gjør at hun ønsker å finne det hun trenger hos en annen og dermed vil ikke ha forpliktelser til meg. Hadde det vært grunnen hadde jeg forstått det. 

 

Hun har aldri sagt at hun ikke elsker meg lenger som en grunn(naturligvis har det nok minsket litt nå). Hun sier vi fortsatt hadde vært sammen om vi var på samme sted og at hvis vi ender opp på samme sted så ser hun for seg at muligheten er der. Så, hvis hun fortsatt liker å være med meg, og ikke ønsker å finne noe nytt, men ikke ønsker å være sammen, så er jeg faktisk i villrede om hva dette betyr. Og jeg kan se for meg at jeg kommer til å velge nytt tjenestested avhengig av hun hvis det betyr at vi får en ny sjanse.

 

Vi snakker sammen, og nå og da så er hun i sør og vi treffes. Hun holdt på å bli med meg hjem den ene kvelden. Jeg synes det er dritvanskelig å forholde seg til både hun og hele greia når jeg hele tiden har tenkt at hun skulle bli Dama. For min egen del så synes jeg selvfølgelig det er kjipt med avstand, men jeg tenkte hele tiden at det er verdt det, fordi til syvende og sist så får man til det man vil, hvis man vil - og her snakker jeg flere år frem i tid. Min plan hele tiden var å fullføre tjenesten der jeg er nå og velge nord/sør avhengig av hva som passet til et liv som samboere, slik at det kunne bli et holdepunkt vi begge kunne se frem til. Det følte hun var langt frem i tid og vi har dessuten ingen garanti for at det går. Jeg ser den, men skal man bare la være å prøve for det? Og frem til man vet det, gir det ikke mening å tilbringe tid med noen man liker når man kan, uavhengig av hvor ofte? Ja, en flybillett er dyr, men hvis man planlegger så trenger det ikke være så dyrt, og i realiteten kunne vi ha fått til to ganger i måneden slik som tidligere. Jeg var/er villig til ganske mye da jeg er den mer selvstendige i forholdet.

Hvis det derimot blir 3 nye år med slik avstand da skal jeg slutte å håpe.

 

Jeg er ikke en som synes det er verdens undergang, og jeg har ikke nølt med å prøve andre ting siden bruddet, men sannheten er jo at jeg fortsatt elsker henne. Jeg klarer ikke å forsone meg med midlertidig status, da jeg innerst inne alltid kommer til å tenke på henne frem til dagen jeg vet hvor jeg ender opp. Og uansett, hva hvis vi blir sammen igjen? Hun har jo vist at hun ikke er villig til å gjøre noe særlig til kompromiss? Eller er det bare meg som forventer for mye fordi vi er "enda unge" og alt det der. 

 

Jeg håper dette gir et oversiktlig bilde av situasjonen samt mine egne følelser og noe av hennes tankegang. Hvis noen har noen råd til hva som kan gjøres her så setter jeg stor pris på det.

Anonymous poster hash: 5f82b...ec1

Anonymous poster hash: 41f74...31e

[Løgn]

God dag, for litt under 3 måneder siden bestemte dama seg for å slå opp etter litt over 2 år pga. avstand og komplikasjonene dette medbragte.

 

[...]

 

Kort sagt slo hun opp pga. avstand. Langt sagt sliter jeg veldig med å tro på dette.

 

[...]

 

Hun sa at hun ikke ønsker et forhold hvor hun kun ser kjæresten sin en gang i måneden og det i tillegg blir vanskelig å prioritere når hun er fra en annen landsdel og er svært familiekjær.

 

[...]

 

I mitt hode, ville det logiske vært at hun slo opp pga. avstand som hindrer oss fra å være nok sammen. Det gjør at hun ønsker å finne det hun trenger hos en annen og dermed vil ikke ha forpliktelser til meg. Hadde det vært grunnen hadde jeg forstått det. 

Hadde du?

 

For hun har vel mer eller mindre sagt dette flere ganger allerede.

 

At hun ikke vil ha en kjæreste som hun bare kan treffe én gang i måneden betyr at hun ønsker mer sex enn som så, men at hun ikke vil være utro (det faktum at dette kom plutselig på deg kan også bety at hun allerede har vært utro, og at hun først nå forstår at forholdet ikke fungerer).

 

Videre betyr bruddet at hun setter mindre pris på deg enn du setter pris på henne. Du ønsker ikke å risikere fremtiden med henne til fordel for dine egne kortsiktige behov. Hun er imidlertid villig til å risikere fremtiden deres til fordel for sine behov.

 

Hvor mange tror du hun allerede har ligget med de 3 siste månedene? At hun ikke er ute etter et "forhold" betyr vel bare at hun sannsynligvis har ligget med flere enn én.

 

Men bortsett fra sex, så har hun også hatt andre forpliktelser enn deg utenfor Forsvaret. At hun ikke synes hun har tid til en kjæreste er dermed ikke overraskende.

 

Jeg synes ikke det er noe galt i hva hun gjør. Forskjellen mellom dere er imidlertid at hun ikke setter like mye pris på forholdet som du gjør, hvilket fremgår av at hun avsluttet forholdet, mens det aldri kunne falt deg inn å gjøre det samme. Og derfor bør du ikke tenke mer på henne.

 

Jeg klarer ikke å forsone meg med midlertidig status [...]

Hun slo opp. Det er ikke midlertidig. Det er ferdig.

 

Dere har ingen avtale om å bli sammen igjen. Hun sa at noe kanskje kunne skje uten å ha noen anelse om når. Men det forutsetter at hun ikke har funnet noe bedre. Og i og med at hun ikke vil ha deg vil det være svært enkelt for henne å finne noen som hun vil ha mer enn deg.

 

Du bør derfor ta valgene angående din egen fremtid helt uavhengig av henne, både når det gjelder jobb / lokasjon, og når det gjelder andre damer. Og om du finner ei annen dame som du merker at du liker godt, så bør du holde kontakten med eksen på et absolutt minimum.

 

Du kommer bedre ut av å tenke på deg selv enn andre - når den andre viser seg å gjøre det samme i forhold til deg, hvilket er nøyaktig hva eksen din har gjort.

Endret 15. desember 2017 av Løgn

[Krig og fred]

Se lyst på det, nå kan du få kjæreste i nærheten av der du holder til. 

[Taurean]

Sitat: "Vi snakker sammen, og nå og da så er hun i sør og vi treffes. Hun holdt på å bli med meg hjem den ene kvelden. Jeg synes det er dritvanskelig å forholde seg til både hun og hele greia når jeg hele tiden har tenkt at hun skulle bli Dama. For min egen del så synes jeg selvfølgelig det er kjipt med avstand, men jeg tenkte hele tiden at det er verdt det, fordi til syvende og sist så får man til det man vil, hvis man vil - og her snakker jeg flere år frem i tid. Min plan hele tiden var å fullføre tjenesten der jeg er nå og velge nord/sør avhengig av hva som passet til et liv som samboere, slik at det kunne bli et holdepunkt vi begge kunne se frem til. Det følte hun var langt frem i tid og vi har dessuten ingen garanti for at det går. Jeg ser den, men skal man bare la være å prøve for det? Og frem til man vet det, gir det ikke mening å tilbringe tid med noen man liker når man kan, uavhengig av hvor ofte? Ja, en flybillett er dyr, men hvis man planlegger så trenger det ikke være så dyrt, og i realiteten kunne vi ha fått til to ganger i måneden slik som tidligere. Jeg var/er villig til ganske mye da jeg er den mer selvstendige i forholdet.

Hvis det derimot blir 3 nye år med slik avstand da skal jeg slutte å håpe."

 

Altså, nå kjenner ikke jeg hennes side av saken. Men det virker som svært svake indisier for å gi deg opp. Du har jo mer eller mindre lovet å holde ut til dere havner i bedre forutsetniner, til å bygge et liv sammen. Hvis en kvinne ikke synes dette er en god nok grunn til å holde ut, så kan ikke se for meg annet enn at 1) Hun har funnet noen andre, eller 2) Hun er ikke moden nok til å forstå ditt synspunkt.

 

Du må ikke forhåndsdømme. Aldri legg indisier til faktum. Du må forholde deg til fakta. Spørsmålet her blir hvordan du skal gå frem for å få frem fakta; Hvordan du skal ordlegge deg.

 

Det virker temmelig trist for meg; Det virker som at dere faktisk hører sammen fremdeles. Like ambisjoner, like verdier. Men kjærligheten kan fremdeles være annerledes.

Endret 16. desember 2017 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Må si at jeg forstår godt at hun gjorde det slutt. Det virker som du komplett overser at dere bare fjerner dere mer og mer fra hverandre fremfor å komme nærmere et felles liv i handlinger. 

 

Dere har gått fra et liv samme sted til stadig større avstand med årene, der du fremmer det som positivt at dere har et "ikke-klengete" forhold. Hvis hun er så familiekjær som du sier tror jeg neppe det er spesielt ultimat for henne og de aller fleste damer ønsker faktisk bare én ting av en mann: at han er der for henne. Er tilstede rett og slett. 

 

Å drive å drømme om et felles liv mange år frem i tid er begrensende, deprimerende og naivt, når virkeligheten er at dere bare har glidd fra hverandre fra starten av forholdet frem til nå. Et forhold er kompromisser der begge gjerne må ofre noe for at det skal overleve. Det du kaller ikke-klengete betyr jo bare at begge ego-tripper hele veien og det er ikke et bra fundament for forhold for noen som helst. 

 

Foreslå at du flytter nord-over når det er hun som har mest å tape på å være andre steder eller la det ligge og la dere begge gå videre i livet. 

Anonymous poster hash: a2e81...6da

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Løgn - jeg har forstått at det er avstanden som gjør det. Men det jeg mente var å spørre om hvorfor man slår opp pga. Avstand. Svaret er jo vanligvis at man ikke er sammen nok og derfor må søke behov andre steder. Men hva betyr det når hun ikke gjør nettopp det? Jeg vet det kan være lett å hoppe til konklusjoner basert på det jeg har skrevet, men hun er virkelig ikke personen som gjør sånt da slike ting attpåtil kan ha svært uheldige konsekvenser for arbeidsdynamikk.

 

Man kan vel si vi har glidd fra hverandre, men forholdet har ikke vært påvirket av vi har vært på samme sted eller 3 timer unna tidligere.

 

Jeg prøver å forklare, ikke forsvare. Jeg setter pris på bidragene deres.

 

Jeg kan kanskje legge til at hun er en person som ikke tenker så langt frem og tar ting som det kommer. Det jeg har trodd er at hun kanskje rett og slett ikke klarer å se så langt frem i tid til at hun kan konkretisere sine ønsker.

 

Anonymous poster hash: 41f74...31e

[Løgn]

TS her.

Løgn - jeg har forstått at det er avstanden som gjør det. Men det jeg mente var å spørre om hvorfor man slår opp pga. Avstand. Svaret er jo vanligvis at man ikke er sammen nok og derfor må søke behov andre steder. Men hva betyr det når hun ikke gjør nettopp det?

Og hvordan kan du ha stå sterk tillit til din egen oppfatning av henne når du hverken stoler på forklaringen hennes eller ante at noe var galt før hun slo opp?

 

Etter 3 måneder som singel vil jeg anse det som svært sannsynlig at hun har prøvd ut noen andre. Det trenger så klart ikke å være noen fra jobben. Tinder fungerer også i nord. Det er ingen grunn til å tro at hun lever i sølibat selv om hun ikke forteller deg at hun har ligget med andre.

 

Og dersom hun ikke har hatt noen andre, hva så? Endrer det noe som helst i det faktum at hun slo opp med deg for 3 måneder siden?

Man kan vel si vi har glidd fra hverandre, men forholdet har ikke vært påvirket av vi har vært på samme sted eller 3 timer unna tidligere.

Forholdet har blitt påvirket til det punkt hvor hun, ifølge henne selv, slår opp på grunn av avstanden. Du ante ingenting, og har derfor heller ikke peiling på hvordan avstanden har påvirket hennes syn på forholdet. I tillegg stoler du ikke på forklaringen hennes.

 

Og det har gått 3 måneder... Det er på tide å slippe taket.

 

Jeg kan kanskje legge til at hun er en person som ikke tenker så langt frem og tar ting som det kommer. Det jeg har trodd er at hun kanskje rett og slett ikke klarer å se så langt frem i tid til at hun kan konkretisere sine ønsker.

Jeg tror du legger litt for mye vekt på dine egne tanker rundt hva og hvordan hun tenker. Du har beviselig ikke peiling på hva hun tenker da du ble overrasket over bruddet. Og du stoler heller ikke på hva hun sier når hun forklarer årsaken til bruddet.

 

I tillegg er det uheldig at du infantiliserer henne som sitert over. Det virker som du tror hun rett og slett er for dum til å forstå at hun egentlig vil ha deg. Og dersom du faktisk mener at hun ikke er i stand til å tenke frem i tid, eller vet hva hun selv vil, hvorfor vil du i det hele tatt ha et forhold med en så treg dame?

 

Ikke infantiliser henne. Hun er ikke et offer for sin egen beslutning om å slå opp. Prøv heller å respektere hennes beslutning, og dropp fornektelsen. Forholdet er ferdig. Hun har allerede forklart deg hvorfor. Aksepter, og kom deg videre.

[Skandinav]

Jeg forstår at du ønsker en forklaring, du prøver jo bare å forstå. Det er også individuelt hvor fort man kan legge følelser på hylla. Slik refleksjon gir læring som kan bidra til å ikke ta samme valg på nytt.

 

Men, det er jo ikke sikkert at det finnes noen dypere forklaring enn at dama gjorde en kuvending etter å ha reflektert litt på sin måte.

 

Enig med Løgn: "Forholdet er ferdig. Aksepter, og kom deg videre."

[AnonymDiskusjon]

Ts her

Angående dette mmed at hun ikke planlegger langt frem er hennes egne ord, ikke at jeg tror noe som helst. Derimot kan jo dette også bare være en hvit løgn for å dekke over at hun ikke vil satse med meg.

 

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 41f74...31e