Tror kunstig intelligens i 2020 vil skape flere jobber enn de som blir borte

[Kurt Lekanger]

Tror kunstig intelligens i 2020 vil skape flere jobber enn de som blir borte

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Jeg ser lite til hva de tenker disse nye menneske-jobbene skulle være.

 

Har Gartner bare benyttet AI til å studere statistikker fra tidligere tekniske fremskritt og derretter hostet frem noen siffer antagelser ?

[Forcedtowrith]

2,3 millioner er ikke en gang like mange som arbeidsstyrken i Norge.

Og hva hjelper det med 2,3 millioner nye jobber i året, når det er forventet at 50 millioner vil miste jobben innen 2030, bare i usa.

 

Automatisering og AI vil ta over fler og fler jobber. Hele poenget med automatisering er å utføre arbeidsoppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesker er i stand til. Aksepter dette, og slutt å tro på fantasien om alle nye jobber som skal erstatte de gamle.

[XIFXEGLO]

Spesialistjobbene er opplagt. Noen må programere og utvikle programvaren som skal kjøres. Her kommer det opp helt nye programmeringspråk og metoder. Hvis jeg var student idag hadde studieretning vært ett lett valg.

 

Ufaglærte jobber vil være, litt i strid med det artikkelen nevner, en rutinemessig jobb som består i å mate informasjon inn til prosessering.

 

F.eks ved pasientjournaler, der de er håndskreven vil man både måtte hjelpe maskinen til å tolke teksten i de tilfeller automatisk teksgjennkjenning feiler, i tillegg må man verifisere at den er tolket korrekt.

[tommyb]

Jeg ser lite til hva de tenker disse nye menneske-jobbene skulle være.

 

 

 

Batterier. 

 

[pergh]

Automatisering og AI vil ta over fler og fler jobber. Hele poenget med automatisering er å utføre arbeidsoppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesker er i stand til. Aksepter dette, og slutt å tro på fantasien om alle nye jobber som skal erstatte de gamle.

 

Er det flere eller færre arbeidsplasser nå enn for 200 år siden, da industrialiseringen begynte å skyte fart og luddittene argumenterte akkurat som du gjør her?

 

Og hva med antallet forskjellige typer jobber kontra for 200 år siden?

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

[Forcedtowrith]

 

Automatisering og AI vil ta over fler og fler jobber. Hele poenget med automatisering er å utføre arbeidsoppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesker er i stand til. Aksepter dette, og slutt å tro på fantasien om alle nye jobber som skal erstatte de gamle.

 

Er det flere eller færre arbeidsplasser nå enn for 200 år siden, da industrialiseringen begynte å skyte fart og luddittene argumenterte akkurat som du gjør her?

 

Og hva med antallet forskjellige typer jobber kontra for 200 år siden?

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

Er det fler eller færre mennesker nå enn for 200 år siden?

Antall mennesker i jobb er ikke relevant. Det er andelen mennesker i jobb, som er relevant, og den har hatt nedadgående trend i all historie. I Norge klamrer vi oss fortsatt til troen på at 100% syselsettingsandel, siden det "bare" krever 50% høyere syselsetting. I resten av verden er ikke en gang 50% syselsetting realistisk.

 

Og hvor stor andel av dagens jobber er funksjonelle og produktive? Selgere, reklame, PR er jobber laget ikke for å dekke et behov, men for å lage et unødvendig og kunstig høyt forbruk.

Finanssektoren har presset seg inn mellom konsument og produsent for å skumme fløten av transaksjoner de ikke har noe med. Kun en person hjernevasket av dagens finanssystem, vil mene at bedriftoverskudd skal gå til en aksjeeier, og ikke til arbeiderne som produserer varen.

Mellomledere passer på at ansatte under i hierarkiet jobber, noe de aller fleste fint klarer selv. Realiteten er at arbeidere blir mer produktive, når de gis tillit.

Byråkrater flytter papirer, vi allerede nå er i stand til å automatisere.

 

Verden er allerede automatisert ned til en brøkdel av befolkningen. Vi har bare bygd en stor illusjon oppå, for å holde folk aktive.

[evilGuy]

Spesialistjobbene er opplagt. Noen må programere og utvikle programvaren som skal kjøres. Her kommer det opp helt nye programmeringspråk og metoder. Hvis jeg var student idag hadde studieretning vært ett lett valg.

 

Programmeringsjobbene forsvinner og. Sannsynligvis fortere enn en skulle tro https://futurism.com/google-artificial-intelligence-built-ai/

https://www.theguardian.com/global/2017/mar/14/googles-deepmind-makes-ai-program-that-can-learn-like-a-human

[N o r e n g]

 

Automatisering og AI vil ta over fler og fler jobber. Hele poenget med automatisering er å utføre arbeidsoppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesker er i stand til. Aksepter dette, og slutt å tro på fantasien om alle nye jobber som skal erstatte de gamle.

Er det flere eller færre arbeidsplasser nå enn for 200 år siden, da industrialiseringen begynte å skyte fart og luddittene argumenterte akkurat som du gjør her?

 

Og hva med antallet forskjellige typer jobber kontra for 200 år siden?

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

 

Hvis vi ser på sysselsetting i absolutte tall, så vil det selvfølgelig være flere arbeidsplasser i dag enn det var på 1800-tallet.

 

SSB har noen fine tall her: http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/9-2.html

http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/9-1.html

Dette går riktignok bare 150 år tilbake, og tar med personer over 74 år, så det kan ikke sammenlignes nøyaktig med dagens statistikker for sysselsetting.

Trenden er uansett tydelig: sysselsettingen går stadig ned.

Vi kan fort regne frem at i 2016 var det 65.6% sysselsetting blant de fra 15 til 74 år, mens i 2015 var det 66.1% sysselsetting blant samme aldersgruppe, regn med at det vil være lavere igjen for 2017.

 

De få yrkesgruppene jeg kan forestille meg vil være absolutt trygge er stort sett utdanning og forskning.

[tigerdyr]

 

Spesialistjobbene er opplagt. Noen må programere og utvikle programvaren som skal kjøres. Her kommer det opp helt nye programmeringspråk og metoder. Hvis jeg var student idag hadde studieretning vært ett lett valg.

Programmeringsjobbene forsvinner og. Sannsynligvis fortere enn en skulle tro https://futurism.com/google-artificial-intelligence-built-ai/

https://www.theguardian.com/global/2017/mar/14/googles-deepmind-makes-ai-program-that-can-learn-like-a-human

 

Programmeringsjobbene forsvinner formentlig "aldri."  Bare språk og metoder endres, og jo mer som skal programmeres (der blir jo mer og mer), jo flere utviklere vil man formentlig få bruk for. 

[N o r e n g]

 

 

Spesialistjobbene er opplagt. Noen må programere og utvikle programvaren som skal kjøres. Her kommer det opp helt nye programmeringspråk og metoder. Hvis jeg var student idag hadde studieretning vært ett lett valg.

Programmeringsjobbene forsvinner og. Sannsynligvis fortere enn en skulle tro https://futurism.com/google-artificial-intelligence-built-ai/

https://www.theguardian.com/global/2017/mar/14/googles-deepmind-makes-ai-program-that-can-learn-like-a-human

 

Programmeringsjobbene forsvinner formentlig "aldri."  Bare språk og metoder endres, og jo mer som skal programmeres (der blir jo mer og mer), jo flere utviklere vil man formentlig få bruk for. 

 

Det vil ikke øke i takt med befolkningsveksten og reduksjonene i sysselsetting i andre deler.

Videre er det ikke slik at alle mennesker er anlagt for å programmere, det krever en spesiell måte å tenke og jobbe på.

Endret 13. desember 2017 av N o r e n g

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Et spørsmål er jo om en i det hele tatt trenger jobb til folk i fremtiden.

 

Så lenge den nasjonale produksjonen øker (ved hjelp av roboter og AI) kan en bare endre skattemodell slik at staten får inntektene fra eiere istedenfor arbeidere. Deretter kan 90% av oss leve på NAV lønn å bruke tiden til å finpusse våre digital-sosiale egenskaper mens vi opprettholder forbruket.

Endret 13. desember 2017 av Slettet-Pqy3rC

[0laf]

Så lenge den nasjonale produksjonen øker (ved hjelp av roboter og AI) kan en bare endre skattemodell slik at staten får inntektene fra eiere istedenfor arbeidere. Deretter kan 90% av oss leve på NAV lønn å bruke tiden til å finpusse våre digital-sosiale egenskaper mens vi opprettholder forbruket.

 

Sagt litt mer folkelig, så kan vi i fremtiden alle bli late, feite rassh&l som mottar lønn fra NAV mens SkyNet tar over verden uten at vi merker det, fordi vi er opptatt av å poste bilder av oss seg selv på nett, gjerne i nettoen med sløyfe på snoppen. 

[tommyb]

Minner på at det jobbes hardt fra år til år med å få stadig kortere tidsbegrensninger på NAV-ytelser, så selfiene må sponses av noen andre i framtiden.

[Ompa Kaiiizer]

Spesialistjobbene er opplagt. Noen må programere og utvikle programvaren som skal kjøres. Her kommer det opp helt nye programmeringspråk og metoder. Hvis jeg var student idag hadde studieretning vært ett lett valg.

 

Ufaglærte jobber vil være, litt i strid med det artikkelen nevner, en rutinemessig jobb som består i å mate informasjon inn til prosessering.

 

F.eks ved pasientjournaler, der de er håndskreven vil man både måtte hjelpe maskinen til å tolke teksten i de tilfeller automatisk teksgjennkjenning feiler, i tillegg må man verifisere at den er tolket korrekt.

 

Pasientjournaler blir vel i svært liten grad skrevet for hånd lenger?

[Enra]

 

 

Automatisering og AI vil ta over fler og fler jobber. Hele poenget med automatisering er å utføre arbeidsoppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesker er i stand til. Aksepter dette, og slutt å tro på fantasien om alle nye jobber som skal erstatte de gamle.

 

Er det flere eller færre arbeidsplasser nå enn for 200 år siden, da industrialiseringen begynte å skyte fart og luddittene argumenterte akkurat som du gjør her?

 

Og hva med antallet forskjellige typer jobber kontra for 200 år siden?

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

Er det fler eller færre mennesker nå enn for 200 år siden?

Antall mennesker i jobb er ikke relevant. Det er andelen mennesker i jobb, som er relevant, og den har hatt nedadgående trend i all historie. I Norge klamrer vi oss fortsatt til troen på at 100% syselsettingsandel, siden det "bare" krever 50% høyere syselsetting. I resten av verden er ikke en gang 50% syselsetting realistisk.

 

Og hvor stor andel av dagens jobber er funksjonelle og produktive? Selgere, reklame, PR er jobber laget ikke for å dekke et behov, men for å lage et unødvendig og kunstig høyt forbruk.

Finanssektoren har presset seg inn mellom konsument og produsent for å skumme fløten av transaksjoner de ikke har noe med. Kun en person hjernevasket av dagens finanssystem, vil mene at bedriftoverskudd skal gå til en aksjeeier, og ikke til arbeiderne som produserer varen.

Mellomledere passer på at ansatte under i hierarkiet jobber, noe de aller fleste fint klarer selv. Realiteten er at arbeidere blir mer produktive, når de gis tillit.

Byråkrater flytter papirer, vi allerede nå er i stand til å automatisere.

 

Verden er allerede automatisert ned til en brøkdel av befolkningen. Vi har bare bygd en stor illusjon oppå, for å holde folk aktive.

Reklame har verdi for selskapet fordi det gjør folk opplyst om at produktet deres finnes og hvilke egenskaper det har. Er ingen opplyst om dette vil de ikke kunne selge noe. Hvis folk velger å kjøpe produktet frivillig vil det si at de verdsetter produktet høyere enn produksjonskostnaden. Velger konsumenten å bruke penger på dette produktet framfor noe annet må det bety at konsumenten ser mer nytteverdi i dette produktet enn alt annet han kunne brukt disse penger på, selv om han selvfølgelig betaler alle kostnadene forbundet med å reklamere for det, som utgjør en liten del av prisen han betaler. Hadde han ikke vært klar over at det eksisterte hadde han ikke vurdert å kjøpe det, så reklame har en verdi både for selskap og forbruker.

 

En bedriftseier avstår fra konsum og investerer disse midlene i selskapet i bytte mot aksjer, slik at selskapet kan kjøpe alle innsatsfaktorene som trengs for å produsere det bedriften produserer, inkludert arbeidskraft. Aksjeeieren får betalt først når noen kjøper produktet. Arbeideren får lønnsslipp for arbeidet han har utført, selv om ingen ender opp med å kjøpe det ferdige produktet. Aksjeeieren lider et tap om ingen kjøper produktet, men arbeideren allerede har fått betalt. Skal ikke aksjeeieren ha mulighet til å tjene noe når han risikerer å tape penger på å kjøpe disse innsatsfaktorene og betale arbeideren? Hvorfor skal alt det aksjeeieren eventuelt måtte tjene på å risikere å tape penger tilfalle arbeideren i tillegg til hans faste lønn? Skal arbeideren ha rett til dette må han kjøpe aksjer. Er man hjernevasket om man mener at arbeideren skal ha rett til dette uten å eie aksjer?

[Xantippe]

Jeg tor det ikke før jeg får se det!

Vanlige roboter tar over mer og mer i stadig flere områder, og erstatter mange ganger så mange arbeidsplasser som de selv utgjør.

AI vil medføre at enda flere områder vil erstatte mennesker.

Asiatiske land satser stort på datautdanning. Folk der er svært opptatt av utdanning fordi det kan bringe dem ut av fattigdom.

I Norge og mange andre land, har vi det så behagelig at vi ikke behøver å anstrenge oss. Det vil kunne bli vår bane og gjøre slutt på velferdsstaten slik vi kjenner den.

Jeg har problemer med å komme på så svært mange nye arbeidsplasser når AI overtar for de mange jobbene. Jeg har til gode å se at andre har svaret på dette.

Alle ufaglærte vil få store problemer i morgendagens samfunn. Selv søppelplukking vil overtas av roboter.

Utdanning vil bli enda viktigere framover, og nå konkurrere vi med tidligere u-land også på dette området. Norske arbeidere konkurrere allerede i dag på timepris med arbeidere i Asia, og vi ser at stadig flere arbeidskrevende oppgaver som bygging av broer, skip etc. går til Asia, og det selv om de knapt leverer hva de lover.