Denne båten kan bli en «game changer»

[Fri diskusjon og kunnskap]

å konvertere gass til H2, hjelper ingenting. Problemet er jo at kloden er overopphetet.

her tilfører vi fossil varme og slipper ut damp, som absorberer mer varme enn CO2 som tross alt inngår i fotosyntesen

«Akkurat hvilken metode som er mest aktuell er ikke poenget. Det som er viktig er at Norge kan tilby CO2-fri hydrogen til Europa basert på naturgass i store mengder. Den gode nyheten er at vi allerede har mesteparten av infrastrukturen på plass. Og vi vet også hva vi skal gjøre med all CO2-en som vi fanger. Vi har nok plass i havets kjeller.

Velger vi denne løsningen for gass så slipper vi ikke ut CO2, og da kan vi slutte å kalle naturgassen for «skitten». Produktet vi selger er hydrogen. Og den er miljøvennlig.»

http://forskning.no/...t-glass-helmelk

 

[Xantippe]

Det første som slo meg da jeg så bildet av båten er at den ikke er egnet i bølger.

Med full fart og en bølge som bryter over baugen, risikerer man å kjøre båten i senk.

Dette holdt på å skje med en hurtigbåt fra Bodø for noen år siden.

[Bjørn Eng]

Det første som slo meg da jeg så bildet av båten er at den ikke er egnet i bølger.

Med full fart og en bølge som bryter over baugen, risikerer man å kjøre båten i senk.

Dette holdt på å skje med en hurtigbåt fra Bodø for noen år siden.

 

Du har sikkert helt rett. De som designet båten burde rådført seg med deg først.

[Cowboystrekk]

 

Vain: Former for hybridisering med et moderat batteri samt diesel eller hydrogen kunne nok vært smart. De mest effektive dieselmotorene på båter kan faktisk komme opp i 60% virkningsgrad, kombiner dette med elmotorer som kan brukes rundt kaia\dokking og dermed redusere lokale utslipp så har du et godt kompromiss. Båten kan regenerere mye når den bremser opp og bruke dette ved avgang, for så å sette inn hydrogen eller dieselmotorer når batteriene begynner å bli tomme og den skal holde marsfart..

 

Bremseenergi på en båt? Forklar gjerne litt mer om fenomentet og gjerne med eksempler. Drar du av throttle på en båt så faller farten drastisk. Når du snakker om en så lett katamaran , så vil jeg tro at det er minimalt og hente og du vil også ha økt "drag" som vil gjøre forbruket pr nautisk mil ganske høyt. Propeller er idag vinklet for en viss hastighet og rotasjon, og er særdeles lite effektive ved å gå motsatt vei.

Mulig jeg tenker litt mye bil her, men når en båt 'bremser', er det ikke mulig å da ta ut endel energi ala en elmotor når du bremser?

[kajable]

 

 

Vain: Former for hybridisering med et moderat batteri samt diesel eller hydrogen kunne nok vært smart. De mest effektive dieselmotorene på båter kan faktisk komme opp i 60% virkningsgrad, kombiner dette med elmotorer som kan brukes rundt kaia\dokking og dermed redusere lokale utslipp så har du et godt kompromiss. Båten kan regenerere mye når den bremser opp og bruke dette ved avgang, for så å sette inn hydrogen eller dieselmotorer når batteriene begynner å bli tomme og den skal holde marsfart..

 

Bremseenergi på en båt? Forklar gjerne litt mer om fenomentet og gjerne med eksempler. Drar du av throttle på en båt så faller farten drastisk. Når du snakker om en så lett katamaran , så vil jeg tro at det er minimalt og hente og du vil også ha økt "drag" som vil gjøre forbruket pr nautisk mil ganske høyt. Propeller er idag vinklet for en viss hastighet og rotasjon, og er særdeles lite effektive ved å gå motsatt vei.

Mulig jeg tenker litt mye bil her, men når en båt 'bremser', er det ikke mulig å da ta ut endel energi ala en elmotor når du bremser?

Nei!

Eneste unntak at du kan med dette, er når du skal søke Innovasjon Norge om midler til innovasjon.

[Ketill Jacobsen]

Batteridrift er å foretrekke ut fra best mulig utnyttelse av strømmen (el til hydrogen eller el til batterier). Dessverre så er batterier for tunge i dag for båter/skip/fly over en viss rekkevidde. For denne båten vil hydrogenbeholderne veie ca 10 tonn (10,5 tonn inklusive hydrogenet) og gi rekkevidde på ca 28 mil. Dersom en skulle bytte til dagens beste batterier, måtte de veie minimum 50 tonn (og mest sannsynlig det dobbelte som påpekt i andre innlegg her).

 

Etter som batterier får stadig bedre energitetthet (kWh/kg) kan de de brukes for stadig flere ferjer, katamaraner etc der rekkevidden ikke strekker til i dag.

 

Jeg synes det er en god ide å utvikle katamaraner med hydrogendrift. Disse er eldrevne og på sikt kan batterier og brenselsceller byttes ut med batterier når utviklingen er kommet langt nok. Vi bør også se på hydrogenkatamaraner (og andre skipstyper) som en mulighet for norsk industri til å eksportere skip og teknologi til verdensmarkedet basert på norsk teknologi og et stort hjemmemarked.

[kajable]

Batteridrift er å foretrekke ut fra best mulig utnyttelse av strømmen (el til hydrogen eller el til batterier). Dessverre så er batterier for tunge i dag for båter/skip/fly over en viss rekkevidde. For denne båten vil hydrogenbeholderne veie ca 10 tonn (10,5 tonn inklusive hydrogenet) og gi rekkevidde på ca 28 mil. Dersom en skulle bytte til dagens beste batterier, måtte de veie minimum 50 tonn (og mest sannsynlig det dobbelte som påpekt i andre innlegg her).

 

Etter som batterier får stadig bedre energitetthet (kWh/kg) kan de de brukes for stadig flere ferjer, katamaraner etc der rekkevidden ikke strekker til i dag.

 

Jeg synes det er en god ide å utvikle katamaraner med hydrogendrift. Disse er eldrevne og på sikt kan batterier og brenselsceller byttes ut med batterier når utviklingen er kommet langt nok. Vi bør også se på hydrogenkatamaraner (og andre skipstyper) som en mulighet for norsk industri til å eksportere skip og teknologi til verdensmarkedet basert på norsk teknologi og et stort hjemmemarked.

 

Jo, ser forretningspotensialet i det særlig internasjonalt. Noen satser på det ene, noen det andre. Kanskje hvis man gjorde som Huyndai med sin Ioniq og lagde en plattform med valgbart fremdriftsystem.

-Helelektrisk

-Elektrisk/ diesel (hindre lokalforurensning luft og støy)

-Hydrogeneletrisk

I Norge er det ganske lange etapper i forhold til bruksområdet andre steder. Hong Kong f.eks er det mye katamaraner, og de går bare lokalt på deltaet, bortover og oppover. Stor lokal forurensning; kunne brukt helelektrisk.

Men jeg tenker det har høy risiko på mange områder å satse på hydrogen alene, selv om man kanskje kunne solgt i flere markeder. Kanskje viser det seg teknisk vanskelig og omfattende å bygge ut infrastruktur. For dyrt? Kanskje gjør batteriteknologien plutselig et stort sprang.

Hvis du tar høyde og kan båten fort bygges om til annen fremdrift, fjerner du endel usikkerhet hos kunde vil jeg tro.

Og så har du "Hindenburg effekten"... Luftskip var vel statistisk noe av den mest trygge reiseformen en kunne gjøre på den tiden. Så kom Hindenburg og 36 personer døde i et spektakulært flammehav. Ingen ville reise med luftskip etterpå. Totalt dødt tiltross for at dette var ingenting i forhold til hvor mange som døde med fly.

Så har du en ulykke eller får et anslag på en slik båt, tror jeg det er smart at dette bare er en av tre "fremdriftsbein" å stå på.

[4U0V1MKL]

 

å konvertere gass til H2, hjelper ingenting. Problemet er jo at kloden er overopphetet.

her tilfører vi fossil varme og slipper ut damp, som absorberer mer varme enn CO2 som tross alt inngår i fotosyntesen

Nettopp - overopphetet.

 

Det fine med vanndamp er at den forsvinner omgående (=blir til vann) når atmosfæren blir kjøligere - det er derfor den vies så lite interesse ifm klimasaken.

for at damp skal bli til vann, må dampen avgi varmen den har absorbert (ingenting absorberer varme bedre enn damp/skyer)

[Emil]

 

Ha batteri ved innfart/utfart og i kai for å motvirke lokalforurensning, ellers så fossilgjerrige motorer og skrog som mulig. Men er det verd masse R&D å kommersialisere hydrogen? Ikke minst hva angår infrastruktur og behov for å lage kraft på stedet om det skal være ok i et miljøperspektiv?

 

Selv håper jeg at småfly og småflyplasser får en oppsving med mindre elfly tilsvarende kapasitet som dagens mindre propellfly. Forhåpentligvis kan grisgrendte strøk få flyreiser fra hvert nes (Måløy/Florø m.fl.). I alle fall om du kombinerer det med effektivisering av kontrolltårn som dekker mange flyplasser på en gang (digitale sådanne) som de nå har i Bodø. Automatisert luftfart er jo også mye enklere enn landtransport. De er jo allerede veldig nærme 100% autopilot.

 

Man trenger mer effektive batteri men poenget er jo ikke ta over Bergen-Oslo med det første, men starte med alle kortdistanserutene som legges ned rundt om i Norge. Man kan ikke sammenligne kraftbehovet til et elfly med et som benytter jetfuel, man kan jo endre design helt som her: https://www.tu.no/artikler/elektriske-fly-gir-muligheter-for-ny-design-og-lavere-forbruk/396299

 

Jeg vil tro innspart tid og energi benyttet per passasjer ved fly (samt luksusen at de blir mer stillegående i tillegg) i kombinasjon med diverse mulige effektiviseringstiltak vil medføre at Norge faktisk vil fortsette med en grisgrendt bebyggelse som har en helt annen og kjappere mulighet til å reise på kryss og tvers/ pendle osv. enn om man forsøker seg med store halvtrege energikrevende båter akkurat der det er vann. Eller forbedre veier til 100vis av milliarder for å korte ned noe på reisetiden mellom steder det er ekstremt dyrt å lage store rette raske ferjefrie veier.

 

En viss størrelse på parkeringsplassen ved de små flyplassene, og gode muligheter for kollektivtransport/delingsbiler der man lander i større byer kontra drasse alles biler på ferjer samt komme seg på tvers av alle dalførene (spesielt vinterstid)? Håper på småflyoppsving Flybusser.

 

Alt ligger tilrette for at det kan skje om ikke lenge. Det går uansett mot selvkjøring av biler der du bare blir en passasjer om 5-15 år.

Jeg tror imidlertid at en løsning som baserer seg på bil-fly ikke vil fungere. Skal det være attraktivt må det må være et fartøyet som gjør begge deler, og tar deg frem etter veien hvis det blåser så mye at du ikke kan lette.

Her er et interessant konsept:

https://www.industryleadersmagazine.com/bipod-the-hybrid-raodable-aircraft-by-scaled-composites/

Lilum.com er et annet.

 

Hadde Posten/DHL vært partner i et slikt prosjekt, kunne en plukket av bugs og verifisert sikkerheten ved varetransport først. Først materiell så etter et par år personell.

Så hvis resultatet hadde blitt noe slikt som:

-redusert ulykker med 90%

-redusert reisetid med 75%

-0 utslipp

-redusert ny inngrep i natur med 90% (bare vedlikeholde veinett som det er)

-redusert ferjetransport med 60%

-motvirke sentralisering

-skape helt nye industrier

-*si farvel til bompenger*

- ++++

Kunne det blitt mainstream ganske fort.

Ser den men at hvermannsen skal ha flylappen og styre oppi lufta tror jeg er vanskelig sett fra endel andre perspektiv. Fordelen med småfly er at man kunne sluppet omfattende innsjekkingkontroller og andre kostnadskrevende og tidssløsende ting som man må ha på der det er store fly med tilhørende terrorfare +++. 20 mil på 30-40min kontra 4-5 timer på dårlig vei og/eller ferjeforbindelser, med rutesystemer som ivaretar sikkerheten i lufta og billige i drift må da være salgbart?

 

Skulle gjerne hatt noen kostnadsoverslag på det per pasasjer kontra milliardveier med bruer (og vedlikehold)/ båter. Turister måtte synes det var kult å se hele kyststripa på langs og tid til å oppleve alt mulig av natur istedenfor kun hurtigruta også ☺ også vil jeg ha miljøregnskap på det samt alt annet av storsamfunnsfordeler/ulemper.

 

Det vil ta endel år med batteriutvikling men det tar ikke akkurat kort tid med gigaveiprosjekt i Norge heller, eller tilsvarende hydrogeninfrastruktur med mer. Når batteriet er der kan man produsere fly og man slipper infrastruktur utover oppgradere og effektivisere småflyplasser og evt bygge en ny eller 10, burde det kunne være oppe og gå ganske kjapt etterpå. Good to go. Jaja. Får se.

[trikola]

for at damp skal bli til vann, må dampen avgi varmen den har absorbert (ingenting absorberer varme bedre enn damp/skyer)

 

 

 

Dampen er altså den formen av vann som har absorbert varme. Og da - dvs etter denne absorpsjonen - er dampen den tingen som er best til å ta opp varme...

 

Et stoff med andre ord som kan ta opp enda mer varme etter at det allerede har tatt opp varme ...

[Kahuna]

Ser den men at hvermannsen skal ha flylappen og styre oppi lufta tror jeg er vanskelig sett fra endel andre perspektiv.

Et ord: Autonomi.

 

 

 

Fordelen med småfly er at man kunne sluppet omfattende innsjekkingkontroller og andre kostnadskrevende og tidssløsende ting som man må ha på der det er store fly med tilhørende terrorfare +++. 20 mil på 30-40min kontra 4-5 timer på dårlig vei og/eller ferjeforbindelser, med rutesystemer som ivaretar sikkerheten i lufta og billige i drift må da være salgbart?

 

Skulle gjerne hatt noen kostnadsoverslag på det per pasasjer kontra milliardveier med bruer (og vedlikehold)/ båter. Turister måtte synes det var kult å se hele kyststripa på langs og tid til å oppleve alt mulig av natur istedenfor kun hurtigruta også ☺ også vil jeg ha miljøregnskap på det samt alt annet av storsamfunnsfordeler/ulemper.

 

Det vil ta endel år med batteriutvikling men det tar ikke akkurat kort tid med gigaveiprosjekt i Norge heller, eller tilsvarende hydrogeninfrastruktur med mer. Når batteriet er der kan man produsere fly og man slipper infrastruktur utover oppgradere og effektivisere småflyplasser og evt bygge en ny eller 10, burde det kunne være oppe og gå ganske kjapt etterpå. Good to go. Jaja. Får se.

Hurtigbåtruter til hvert nes, eller vei forbi hver eneste lille vik er dyrt ja. Det er godt mulig at små elfly vil kunne ta seg av persontransport vel så billig. Legg til autonomi og VTOL-egenskaper på de elektriske småflyene så snakker vi! Om 10 år kanskje?

[Ketill Jacobsen]

Men jeg tenker det har høy risiko på mange områder å satse på hydrogen alene, selv om man kanskje kunne solgt i flere markeder. Kanskje viser det seg teknisk vanskelig og omfattende å bygge ut infrastruktur. For dyrt? Kanskje gjør batteriteknologien plutselig et stort sprang.

 

Og så har du "Hindenburg effekten"... Luftskip var vel statistisk noe av den mest trygge reiseformen en kunne gjøre på den tiden.

Å bygge en katamaran med kjente (allerede eksisterende) komponenter er verken en stor finansiering eller en stor risiko. Produksjonsutstyr for hydrogen i hver ende av seilasen vil være forholdsvis kostbart i forhold til skipet (vil jeg tro).

 

Skal man gå inn på et slik prosjekt så må det være ut fra en tro på at om ikke lønnsomt eller konkurransedyktig med dagens alternativer, så må det framstå som attraktivt ved en samlet vurdering der også klima og miljø er regnet med.

 

Hindenburg var temmelig farlig med hydrogen innenfor et par lag med lerret. En teori er at en passasjer avfyrte et skudd inn i gassballongen!

 

Det overrasker meg litt at ikke flytende hydrogen er vurdert. Tanker og flytende hydrogen til sammen vil være lettere enn diesel (ca 1750 liter diesel for denne katamaranen). Hydrogentanken vil imidlertid ha et volum som er ca fire ganger større enn en dieseltank.

[Snowleopard]

 

Ha batteri ved innfart/utfart og i kai for å motvirke lokalforurensning, ellers så fossilgjerrige motorer og skrog som mulig. Men er det verd masse R&D å kommersialisere hydrogen? Ikke minst hva angår infrastruktur og behov for å lage kraft på stedet om det skal være ok i et miljøperspektiv?

 

Selv håper jeg at småfly og småflyplasser får en oppsving med mindre elfly tilsvarende kapasitet som dagens mindre propellfly. Forhåpentligvis kan grisgrendte strøk få flyreiser fra hvert nes (Måløy/Florø m.fl.). I alle fall om du kombinerer det med effektivisering av kontrolltårn som dekker mange flyplasser på en gang (digitale sådanne) som de nå har i Bodø. Automatisert luftfart er jo også mye enklere enn landtransport. De er jo allerede veldig nærme 100% autopilot.

 

Man trenger mer effektive batteri men poenget er jo ikke ta over Bergen-Oslo med det første, men starte med alle kortdistanserutene som legges ned rundt om i Norge. Man kan ikke sammenligne kraftbehovet til et elfly med et som benytter jetfuel, man kan jo endre design helt som her: https://www.tu.no/artikler/elektriske-fly-gir-muligheter-for-ny-design-og-lavere-forbruk/396299

 

Jeg vil tro innspart tid og energi benyttet per passasjer ved fly (samt luksusen at de blir mer stillegående i tillegg) i kombinasjon med diverse mulige effektiviseringstiltak vil medføre at Norge faktisk vil fortsette med en grisgrendt bebyggelse som har en helt annen og kjappere mulighet til å reise på kryss og tvers/ pendle osv. enn om man forsøker seg med store halvtrege energikrevende båter akkurat der det er vann. Eller forbedre veier til 100vis av milliarder for å korte ned noe på reisetiden mellom steder det er ekstremt dyrt å lage store rette raske ferjefrie veier.

 

En viss størrelse på parkeringsplassen ved de små flyplassene, og gode muligheter for kollektivtransport/delingsbiler der man lander i større byer kontra drasse alles biler på ferjer samt komme seg på tvers av alle dalførene (spesielt vinterstid)? Håper på småflyoppsving Flybusser.

 

Alt ligger tilrette for at det kan skje om ikke lenge. Det går uansett mot selvkjøring av biler der du bare blir en passasjer om 5-15 år.

Jeg tror imidlertid at en løsning som baserer seg på bil-fly ikke vil fungere. Skal det være attraktivt må det må være et fartøyet som gjør begge deler, og tar deg frem etter veien hvis det blåser så mye at du ikke kan lette.

Her er et interessant konsept:

https://www.industryleadersmagazine.com/bipod-the-hybrid-raodable-aircraft-by-scaled-composites/

Lilum.com er et annet.

 

Hadde Posten/DHL vært partner i et slikt prosjekt, kunne en plukket av bugs og verifisert sikkerheten ved varetransport først. Først materiell så etter et par år personell.

Så hvis resultatet hadde blitt noe slikt som:

-redusert ulykker med 90%

-redusert reisetid med 75%

-0 utslipp

-redusert ny inngrep i natur med 90% (bare vedlikeholde veinett som det er)

-redusert ferjetransport med 60%

-motvirke sentralisering

-skape helt nye industrier

-*si farvel til bompenger*

- ++++

Kunne det blitt mainstream ganske fort.

 

 

Enig i at det er fornuftig å se på varetransport først, og få den trygg, god, billig og miljøvennlig samtidig som det bygger opp tillit til kommende persontransport.

 

Dog usikker på om kjøretøy som skal kunne forsere både vann, land og luft er noen vei å gå. Det blir for mye kompromisser til at det er blir skikkelig bra på alt eller noe i det hele tatt. Bl.a. vil flybiten føre til at den må dra med seg plasskrevende vinger, som gjør at den blir unødvendig stor og tungmanøvrert som bil, og kanskje ikke er det beste for flyteegenskapene som båt.

 

Da har jeg mer tro på effektiv omlasting, der man benytter beste transportmiddelet for neste etappe.

 

Men at autonome el-småfly eller jetbåter vil være bedre egnet som transportmiddel til små lokalsamfunn er kun riktig der man kan klare seg med liten infrastrukturutbygging, så sjøfly/quadkopter med pongtonger som og kan lande i litt ruglete terreng, er å foretrekke over de som trenger en asfaltert landstripe, og kanskje også være bedre enn båttransport av ting som ikke er spesielt tunge og/eller volumiøse.

[Xantippe]

 

Det første som slo meg da jeg så bildet av båten er at den ikke er egnet i bølger.

Med full fart og en bølge som bryter over baugen, risikerer man å kjøre båten i senk.

Dette holdt på å skje med en hurtigbåt fra Bodø for noen år siden.

Du har sikkert helt rett. De som designet båten burde rådført seg med deg først.

 

Nei, dessverre!

De som designet båten som holdt på å kjøre i senk i bølgene utenfor Bodø hadde heller ikke rådført seg med meg.

Jeg har så pass erfaring med båter i høy sjø, selvopplevd, at jeg vet hva vann på fordekket kan gjøre.

Ser du på fronten av båten, ser du også at det er mulig at store vannmengder kan samles der. Det vil tvinge bugen end og med kraftige motorer kan det gå galt.

For meg ser det ut som båten er designet for å gå innenskjærs og vil neppe kunne gå med særlig stor fart i bølger av betydning.

Hvis du ikke har en vettug svar, så spar meg for idiotiske innlegg!

Endret 14. desember 2017 av Xantippe

[Trestein]

 

å konvertere gass til H2, hjelper ingenting. Problemet er jo at kloden er overopphetet.

her tilfører vi fossil varme og slipper ut damp, som absorberer mer varme enn CO2 som tross alt inngår i fotosyntesen

 

Nettopp - overopphetet.

 

Det fine med vanndamp er at den forsvinner omgående (=blir til vann) når atmosfæren blir kjøligere - det er derfor den vies så lite interesse ifm klimasaken.

Etter lærebøkene er det motsatt. Det kreves mye energi for å omdanne vann til vanndamp. Denne energien gir den fra seg når den kondenserer. Damp fra forbrenning vil derfor varme opp atmosfæren. Hvite skyer vil muligens ha motsatt effekt.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Batteridrift er å foretrekke ut fra best mulig utnyttelse av strømmen (el til hydrogen eller el til batterier). Dessverre så er batterier for tunge i dag for båter/skip/fly over en viss rekkevidde. For denne båten vil hydrogenbeholderne veie ca 10 tonn (10,5 tonn inklusive hydrogenet) og gi rekkevidde på ca 28 mil. Dersom en skulle bytte til dagens beste batterier, måtte de veie minimum 50 tonn (og mest sannsynlig det dobbelte som påpekt i andre innlegg her).

 

Etter som batterier får stadig bedre energitetthet (kWh/kg) kan de de brukes for stadig flere ferjer, katamaraner etc der rekkevidden ikke strekker til i dag.

 

Jeg synes det er en god ide å utvikle katamaraner med hydrogendrift. Disse er eldrevne og på sikt kan batterier og brenselsceller byttes ut med batterier når utviklingen er kommet langt nok. Vi bør også se på hydrogenkatamaraner (og andre skipstyper) som en mulighet for norsk industri til å eksportere skip og teknologi til verdensmarkedet basert på norsk teknologi og et stort hjemmemarked.

Jo, ser forretningspotensialet i det særlig internasjonalt. Noen satser på det ene, noen det andre. Kanskje hvis man gjorde som Huyndai med sin Ioniq og lagde en plattform med valgbart fremdriftsystem.

-Helelektrisk

-Elektrisk/ diesel (hindre lokalforurensning luft og støy)

-Hydrogeneletrisk

I Norge er det ganske lange etapper i forhold til bruksområdet andre steder. Hong Kong f.eks er det mye katamaraner, og de går bare lokalt på deltaet, bortover og oppover. Stor lokal forurensning; kunne brukt helelektrisk.

Men jeg tenker det har høy risiko på mange områder å satse på hydrogen alene, selv om man kanskje kunne solgt i flere markeder. Kanskje viser det seg teknisk vanskelig og omfattende å bygge ut infrastruktur. For dyrt? Kanskje gjør batteriteknologien plutselig et stort sprang.

Hvis du tar høyde og kan båten fort bygges om til annen fremdrift, fjerner du endel usikkerhet hos kunde vil jeg tro.

Og så har du "Hindenburg effekten"... Luftskip var vel statistisk noe av den mest trygge reiseformen en kunne gjøre på den tiden. Så kom Hindenburg og 36 personer døde i et spektakulært flammehav. Ingen ville reise med luftskip etterpå. Totalt dødt tiltross for at dette var ingenting i forhold til hvor mange som døde med fly.

Så har du en ulykke eller får et anslag på en slik båt, tror jeg det er smart at dette bare er en av tre "fremdriftsbein" å stå på.

 

Trist var det. Men dette hadde jo ikke noe med Hydrogen som transport-energi å gjøre.