torest Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Målet er å ha en hurtigbåt drevet av hydrogen i 2021.Denne båten kan bli en «game changer» Lenke til kommentar
2LK70DN1 Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Hurtigbåter er utslippsbomber og det er flott hvis disse blir mer miljøvennlige! Hydrogen er nok fremtiden. Hydrogen produsert av overskuddskraft/fornybar kraft er uten tvil det mest miljøvennlige. Hydrogen kan tankes mye raskere og gir mye større rekkevidde enn batterier, samtidig er behovet for edle metaller fra konfliktområder mye mindre. Hydrogen er kort sagt mer brukervennlig og etisk forsvarlig enn batterier. 3 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Hurtigbåter er utslippsbomber og det er flott hvis disse blir mer miljøvennlige! Hydrogen er nok fremtiden. Hydrogen produsert av overskuddskraft/fornybar kraft er uten tvil det mest miljøvennlige. Hydrogen kan tankes mye raskere og gir mye større rekkevidde enn batterier, samtidig er behovet for edle metaller fra konfliktområder mye mindre. Hydrogen er kort sagt mer brukervennlig og etisk forsvarlig enn batterier. Med tanke på at det kreves 60kwh for å produsere 1 kg komprimert hydrogen så er dette en bombe ja. Det betyr at man skal bruke 30 000 kwh for å kjøre 150 nm. Hadde batteriene vert litt lettere kunne man klart seg med 12 tesla batterier og spart 28 000 kwh per tur. Kan dette være rett? Håper jeg tar feil her! 1 Lenke til kommentar
N|troXx Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Effektmessig er batterier det beste, men som @2LK70DN1 skriver, behovet for metaller er mindre med H2. Samt så sparer man masse på vekt med H2 kontra batterier, for tungtransport etc er dette en meget viktig del av design. 2 Lenke til kommentar
Leonidas Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Hurtigbåter er utslippsbomber og det er flott hvis disse blir mer miljøvennlige! Hydrogen er nok fremtiden. Hydrogen produsert av overskuddskraft/fornybar kraft er uten tvil det mest miljøvennlige. Hydrogen kan tankes mye raskere og gir mye større rekkevidde enn batterier, samtidig er behovet for edle metaller fra konfliktområder mye mindre. Hydrogen er kort sagt mer brukervennlig og etisk forsvarlig enn batterier. Med tanke på at det kreves 60kwh for å produsere 1 kg komprimert hydrogen så er dette en bombe ja. Det betyr at man skal bruke 30 000 kwh for å kjøre 150 nm. Hadde batteriene vert litt lettere kunne man klart seg med 12 tesla batterier og spart 28 000 kwh per tur. Kan dette være rett? Håper jeg tar feil her! ikke viss vi kommer med Fusion. Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Hurtigbåter er utslippsbomber og det er flott hvis disse blir mer miljøvennlige! Hydrogen er nok fremtiden. Hydrogen produsert av overskuddskraft/fornybar kraft er uten tvil det mest miljøvennlige. Hydrogen kan tankes mye raskere og gir mye større rekkevidde enn batterier, samtidig er behovet for edle metaller fra konfliktområder mye mindre. Hydrogen er kort sagt mer brukervennlig og etisk forsvarlig enn batterier. Med tanke på at det kreves 60kwh for å produsere 1 kg komprimert hydrogen så er dette en bombe ja. Det betyr at man skal bruke 30 000 kwh for å kjøre 150 nm. Hadde batteriene vert litt lettere kunne man klart seg med 12 tesla batterier og spart 28 000 kwh per tur. Kan dette være rett? Håper jeg tar feil her! Ja, det kan se ut som sløsing med energi, men regner vi litt mer og ser på realitetene som allerede er på plass kommer dette i et annet lys. 500 kg hydrogen for 150 nm, eller kanskje mer forståelig for flertallet av oss ca 30 mil. En av de 6 nye vindturbinene Statoil har montert i Skottland er på 6 MW. I løpet av et år produserer den 21 mil. kWh, med 0,4 i utnyttelsesgrad. Med andre ord vil denne ene vindturbinen skaffe nok energi til 700 turer/år. Etter min mening en fin måte å bruke solenergi på, og til denne tid er minimalt av solens energi utnyttet på denne måten. 3 Lenke til kommentar
OHSOCPPS Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Dersom en ser på båten sitt forbruk vil 1200 KW motoreffekt med maks pådrag gi 25 knop. Med 25 knop vil en ha nok til 6 timers drift dersom rekkevidden er 150 nm. Då vil jo energibehovet være opp mot 7500 Kw bare for elektromotorene. Hvordan kan en få Teslabatteriene til å greie dette med bare 2000 Kw skjønner jeg ikke. 1 Lenke til kommentar
Cowboystrekk Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 For at hydrogen skal være liv laga bør man finne prosesser som drastisk reduserer energiforbruket ved produksjon. Det er vell gjort tester med mikrober i vanntanker etc som spalter vann til O og H. Om man greier å finne et lavenergiopplegg for produksjon vil nok hydrogen ta av, spesielt for båter, langtransport etc Man kan evt utstyre båtene med solcelleanlegg for litt ekstra fremdrift. På sjøen kan panel styres etter solen og skape gunstige forjhold. Lenke til kommentar
Vain Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Hurtigbåter er utslippsbomber og det er flott hvis disse blir mer miljøvennlige! Hydrogen er nok fremtiden. Hydrogen produsert av overskuddskraft/fornybar kraft er uten tvil det mest miljøvennlige. Hydrogen kan tankes mye raskere og gir mye større rekkevidde enn batterier, samtidig er behovet for edle metaller fra konfliktområder mye mindre. Hydrogen er kort sagt mer brukervennlig og etisk forsvarlig enn batterier. Med tanke på at det kreves 60kwh for å produsere 1 kg komprimert hydrogen så er dette en bombe ja. Det betyr at man skal bruke 30 000 kwh for å kjøre 150 nm. Hadde batteriene vert litt lettere kunne man klart seg med 12 tesla batterier og spart 28 000 kwh per tur. Kan dette være rett? Håper jeg tar feil her! Du har regnet VELDIG feil. 500 kg hydrogen, 33 kWh/kgH2, 50% virkningsgrad = 8250 kWh (du bruker ca 3 ganger mer energi enn om du kunne kjørt med ditt hypotetiske ideelle battericase). MEN: Et tesla batteri veier ca 6.3 kg/kwh (wikipedia), så 8250 kWh veier 52 tonn. Om du hadde forsøkt å plassere dette på båten hadde den sunket tvert. Dessuten har man da ikke tatt hensyn til at man må ha reservekapasitet, at man ikke utnytter batteriet 100%, og at maritime batteripakker veier betydelig mer enn bil-utgavene. Den reelle batterivekten her hadde sikkert nærmet seg 100 tonn. Batteri på en slik båt er fysisk umulig, så det er ingen vits å diskutere før det finnes lettere batterier. 4 Lenke til kommentar
Cowboystrekk Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Vain: Former for hybridisering med et moderat batteri samt diesel eller hydrogen kunne nok vært smart. De mest effektive dieselmotorene på båter kan faktisk komme opp i 60% virkningsgrad, kombiner dette med elmotorer som kan brukes rundt kaia\dokking og dermed redusere lokale utslipp så har du et godt kompromiss. Båten kan regenerere mye når den bremser opp og bruke dette ved avgang, for så å sette inn hydrogen eller dieselmotorer når batteriene begynner å bli tomme og den skal holde marsfart.. Lenke til kommentar
OHSOCPPS Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Hurtigbåter er utslippsbomber og det er flott hvis disse blir mer miljøvennlige! Hydrogen er nok fremtiden. Hydrogen produsert av overskuddskraft/fornybar kraft er uten tvil det mest miljøvennlige. Hydrogen kan tankes mye raskere og gir mye større rekkevidde enn batterier, samtidig er behovet for edle metaller fra konfliktområder mye mindre. Hydrogen er kort sagt mer brukervennlig og etisk forsvarlig enn batterier. Med tanke på at det kreves 60kwh for å produsere 1 kg komprimert hydrogen så er dette en bombe ja. Det betyr at man skal bruke 30 000 kwh for å kjøre 150 nm. Hadde batteriene vert litt lettere kunne man klart seg med 12 tesla batterier og spart 28 000 kwh per tur. Kan dette være rett? Håper jeg tar feil her! Du har regnet VELDIG feil. 500 kg hydrogen, 33 kWh/kgH2, 50% virkningsgrad = 8250 kWh (du bruker ca 3 ganger mer energi enn om du kunne kjørt med ditt hypotetiske ideelle battericase). MEN: Et tesla batteri veier ca 6.3 kg/kwh (wikipedia), så 8250 kWh veier 52 tonn. Om du hadde forsøkt å plassere dette på båten hadde den sunket tvert. Dessuten har man da ikke tatt hensyn til at man må ha reservekapasitet, at man ikke utnytter batteriet 100%, og at maritime batteripakker veier betydelig mer enn bil-utgavene. Den reelle batterivekten her hadde sikkert nærmet seg 100 tonn. Batteri på en slik båt er fysisk umulig, så det er ingen vits å diskutere før det finnes lettere batterier. En bruker ca. 55 kw. strøm for å lage en kg hydrogen. Dette hydrogenet inneholder energi som tilsvarer ca 33kw. Når vi sender hydrogenet igjennom brenselcellen får vi ut en effekt på ca.16 kw 1 Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 «– Kom med båten, så skal vi komme med hydrogen til en konkurransedyktig pris « https://e24.no/energi/fornybar-energi/her-vil-de-lage-hydrogen-fra-vind/24190239 Lenke til kommentar
kajable Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Hurtigbåter er utslippsbomber og det er flott hvis disse blir mer miljøvennlige! Hydrogen er nok fremtiden. Hydrogen produsert av overskuddskraft/fornybar kraft er uten tvil det mest miljøvennlige. Hydrogen kan tankes mye raskere og gir mye større rekkevidde enn batterier, samtidig er behovet for edle metaller fra konfliktområder mye mindre. Hydrogen er kort sagt mer brukervennlig og etisk forsvarlig enn batterier. Med tanke på at det kreves 60kwh for å produsere 1 kg komprimert hydrogen så er dette en bombe ja. Det betyr at man skal bruke 30 000 kwh for å kjøre 150 nm. Hadde batteriene vert litt lettere kunne man klart seg med 12 tesla batterier og spart 28 000 kwh per tur. Kan dette være rett? Håper jeg tar feil her! Du har regnet VELDIG feil. 500 kg hydrogen, 33 kWh/kgH2, 50% virkningsgrad = 8250 kWh (du bruker ca 3 ganger mer energi enn om du kunne kjørt med ditt hypotetiske ideelle battericase). MEN: Et tesla batteri veier ca 6.3 kg/kwh (wikipedia), så 8250 kWh veier 52 tonn. Om du hadde forsøkt å plassere dette på båten hadde den sunket tvert. Dessuten har man da ikke tatt hensyn til at man må ha reservekapasitet, at man ikke utnytter batteriet 100%, og at maritime batteripakker veier betydelig mer enn bil-utgavene. Den reelle batterivekten her hadde sikkert nærmet seg 100 tonn. Batteri på en slik båt er fysisk umulig, så det er ingen vits å diskutere før det finnes lettere batterier. Tanken veier litt den og da. 500 kg hydrogen/ 70 gram pr. liter flytende/ ca 25 gram komprimert = en høytrykkstank på 20.000 liter sånn ca. Infrastrukturen på land må man jo tenke på også. 10 fyllinger på båt pr. tank høres i utgangspunktet lite ut, men det blir i tilfelle høytrykkstanker på ca 200.000 liter bare der. I disse islam radikaliserte tider tror jeg at jeg det ville blitt mye protester ved å plassere noe slikt i nærheten av bebyggelse, der båtene går. Tankvolumet tatt i betraktning; blir ikke dette å regne som en gasstanker og at den da sorterer under disse forskriftene? Jeg leste et sted at et hovedproblem ved brennselsceller og hydrogen i forhold til bil, var tilgangen på platinium. Hvordan løser en dette? 1200KW på en båt tilsvarer iallefall 10-20 biler. Det høres urimelig ut at batteri på en katamaran som denne skulle være fysisk umulig. Elferjene har vært en suksess. Airbus bla planlegger for kortdistanse fly på el/hybrid. Hvordan kan da batteridrift på en katamaran bli fysisk umulig..? Lenke til kommentar
4U0V1MKL Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 å konvertere gass til H2, hjelper ingenting. Problemet er jo at kloden er overopphetet. her tilfører vi fossil varme og slipper ut damp, som absorberer mer varme enn CO2 som tross alt inngår i fotosyntesen 1 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Dersom en ser på båten sitt forbruk vil 1200 KW motoreffekt med maks pådrag gi 25 knop. Med 25 knop vil en ha nok til 6 timers drift dersom rekkevidden er 150 nm. Då vil jo energibehovet være opp mot 7500 Kw bare for elektromotorene. Hvordan kan en få Teslabatteriene til å greie dette med bare 2000 Kw skjønner jeg ikke. Beklager regna kun for en time. Regnskappet blir stygt uansett. Ville heller satset på el fly på slike strekninger. Om ca 30 mw el effekt er nødvendig vil det med en strømpris på 50øre pr kwh koste 15000 kr i støm en vei. Aner ikke produksjons pris på vindkraft mye under er den ikke. Lenke til kommentar
trikola Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 å konvertere gass til H2, hjelper ingenting. Problemet er jo at kloden er overopphetet. her tilfører vi fossil varme og slipper ut damp, som absorberer mer varme enn CO2 som tross alt inngår i fotosyntesen Nettopp - overopphetet. Det fine med vanndamp er at den forsvinner omgående (=blir til vann) når atmosfæren blir kjøligere - det er derfor den vies så lite interesse ifm klimasaken. Lenke til kommentar
Emil Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Ha batteri ved innfart/utfart og i kai for å motvirke lokalforurensning, ellers så fossilgjerrige motorer og skrog som mulig. Men er det verd masse R&D å kommersialisere hydrogen? Ikke minst hva angår infrastruktur og behov for å lage kraft på stedet om det skal være ok i et miljøperspektiv? Selv håper jeg at småfly og småflyplasser får en oppsving med mindre elfly tilsvarende kapasitet som dagens mindre propellfly. Forhåpentligvis kan grisgrendte strøk få flyreiser fra hvert nes (Måløy/Florø m.fl.). I alle fall om du kombinerer det med effektivisering av kontrolltårn som dekker mange flyplasser på en gang (digitale sådanne) som de nå har i Bodø. Automatisert luftfart er jo også mye enklere enn landtransport. De er jo allerede veldig nærme 100% autopilot. Man trenger mer effektive batteri men poenget er jo ikke ta over Bergen-Oslo med det første, men starte med alle kortdistanserutene som legges ned rundt om i Norge. Man kan ikke sammenligne kraftbehovet til et elfly med et som benytter jetfuel, man kan jo endre design helt som her: https://www.tu.no/artikler/elektriske-fly-gir-muligheter-for-ny-design-og-lavere-forbruk/396299 Jeg vil tro innspart tid og energi benyttet per passasjer ved fly (samt luksusen at de blir mer stillegående i tillegg) i kombinasjon med diverse mulige effektiviseringstiltak vil medføre at Norge faktisk vil fortsette med en grisgrendt bebyggelse som har en helt annen og kjappere mulighet til å reise på kryss og tvers/ pendle osv. enn om man forsøker seg med store halvtrege energikrevende båter akkurat der det er vann. Eller forbedre veier til 100vis av milliarder for å korte ned noe på reisetiden mellom steder det er ekstremt dyrt å lage store rette raske ferjefrie veier. En viss størrelse på parkeringsplassen ved de små flyplassene, og gode muligheter for kollektivtransport/delingsbiler der man lander i større byer kontra drasse alles biler på ferjer samt komme seg på tvers av alle dalførene (spesielt vinterstid)? Håper på småflyoppsving Flybusser. 2 Lenke til kommentar
Emil Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Apropos potensialet til energieffektivitet (og i forlengelsen, miljøet): https://www.nasa.gov/centers/armstrong/news/FactSheets/FS-109.html "NASA’s X-57 ‘Maxwell’ will be the first all-electric X-plane and will be flown to validate and demonstrate the benefits that distributed electric propulsion may yield for the future of aviation. [...] The goal of the X-57 is to demonstrate a 500-percent increase in high-speed cruise efficiency, zero in-flight carbon emissions, and flight that is much quieter for the community on the ground." Lenke til kommentar
kajable Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Ha batteri ved innfart/utfart og i kai for å motvirke lokalforurensning, ellers så fossilgjerrige motorer og skrog som mulig. Men er det verd masse R&D å kommersialisere hydrogen? Ikke minst hva angår infrastruktur og behov for å lage kraft på stedet om det skal være ok i et miljøperspektiv? Selv håper jeg at småfly og småflyplasser får en oppsving med mindre elfly tilsvarende kapasitet som dagens mindre propellfly. Forhåpentligvis kan grisgrendte strøk få flyreiser fra hvert nes (Måløy/Florø m.fl.). I alle fall om du kombinerer det med effektivisering av kontrolltårn som dekker mange flyplasser på en gang (digitale sådanne) som de nå har i Bodø. Automatisert luftfart er jo også mye enklere enn landtransport. De er jo allerede veldig nærme 100% autopilot. Man trenger mer effektive batteri men poenget er jo ikke ta over Bergen-Oslo med det første, men starte med alle kortdistanserutene som legges ned rundt om i Norge. Man kan ikke sammenligne kraftbehovet til et elfly med et som benytter jetfuel, man kan jo endre design helt som her: https://www.tu.no/artikler/elektriske-fly-gir-muligheter-for-ny-design-og-lavere-forbruk/396299 Jeg vil tro innspart tid og energi benyttet per passasjer ved fly (samt luksusen at de blir mer stillegående i tillegg) i kombinasjon med diverse mulige effektiviseringstiltak vil medføre at Norge faktisk vil fortsette med en grisgrendt bebyggelse som har en helt annen og kjappere mulighet til å reise på kryss og tvers/ pendle osv. enn om man forsøker seg med store halvtrege energikrevende båter akkurat der det er vann. Eller forbedre veier til 100vis av milliarder for å korte ned noe på reisetiden mellom steder det er ekstremt dyrt å lage store rette raske ferjefrie veier. En viss størrelse på parkeringsplassen ved de små flyplassene, og gode muligheter for kollektivtransport/delingsbiler der man lander i større byer kontra drasse alles biler på ferjer samt komme seg på tvers av alle dalførene (spesielt vinterstid)? Håper på småflyoppsving Flybusser. Alt ligger tilrette for at det kan skje om ikke lenge. Det går uansett mot selvkjøring av biler der du bare blir en passasjer om 5-15 år. Jeg tror imidlertid at en løsning som baserer seg på bil-fly ikke vil fungere. Skal det være attraktivt må det må være et fartøyet som gjør begge deler, og tar deg frem etter veien hvis det blåser så mye at du ikke kan lette. Her er et interessant konsept: https://www.industryleadersmagazine.com/bipod-the-hybrid-raodable-aircraft-by-scaled-composites/ Lilum.com er et annet. Hadde Posten/DHL vært partner i et slikt prosjekt, kunne en plukket av bugs og verifisert sikkerheten ved varetransport først. Først materiell så etter et par år personell. Så hvis resultatet hadde blitt noe slikt som: -redusert ulykker med 90% -redusert reisetid med 75% -0 utslipp -redusert ny inngrep i natur med 90% (bare vedlikeholde veinett som det er) -redusert ferjetransport med 60% -motvirke sentralisering -skape helt nye industrier -*si farvel til bompenger* - ++++ Kunne det blitt mainstream ganske fort. 1 Lenke til kommentar
CFD Skrevet 12. desember 2017 Del Skrevet 12. desember 2017 Vain: Former for hybridisering med et moderat batteri samt diesel eller hydrogen kunne nok vært smart. De mest effektive dieselmotorene på båter kan faktisk komme opp i 60% virkningsgrad, kombiner dette med elmotorer som kan brukes rundt kaia\dokking og dermed redusere lokale utslipp så har du et godt kompromiss. Båten kan regenerere mye når den bremser opp og bruke dette ved avgang, for så å sette inn hydrogen eller dieselmotorer når batteriene begynner å bli tomme og den skal holde marsfart.. Bremseenergi på en båt? Forklar gjerne litt mer om fenomentet og gjerne med eksempler. Drar du av throttle på en båt så faller farten drastisk. Når du snakker om en så lett katamaran , så vil jeg tro at det er minimalt og hente og du vil også ha økt "drag" som vil gjøre forbruket pr nautisk mil ganske høyt. Propeller er idag vinklet for en viss hastighet og rotasjon, og er særdeles lite effektive ved å gå motsatt vei. 3 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå