Oppdrettslaks -Noe råttent i fjorden av Norge?

[Kikert]

Det bildet er misvisende, villaks blir også farget av maten de spiser.

 

Misvisende fordi oppdrettslakskjøtt ikke er farget naturlig.

[G]

 

[....].

 

Fargestoffet er gjerne knuste insekter

Ja, men nei. Rødt pigment i Campari, rødt godteri, rødbrus og sånnt er gjerne cochenille-lus, rødfargen i laks kommer fra samme kjemiske stoffer enten det er fra naturlig inntak av krepsdyr eller noe kjøpt fra BASF (https://nutrition.basf.com/en/Animal-nutrition/Pigmentation-Aquaculture.html)

 

 

Noen kan få allergireaksjoner på cochenille-lus, men det er vel mange som tåler det greit også.

 

 

Industriell matproduksjon er motbydelig.

 

For egen del spiser jeg verken oppdrettslaks eller kylling, det byr meg imot.

 

Til syvende å sist blir det nok en høy pris å betale for samfunnet/miljø, for at man slo inn på den galeien.

 

Men en kjøttkilde behøver man gjerne. Da velger jeg gjerne fugl over en del andre ting. Tross at jeg vet de har det jævlig trangt i oppdrettet. Jeg skulle gjerne ønsket at flere kunne gjøre det bedre for denne neglisjerte gruppen husdyr. Siden husdyret er lite i størrelse, så er verdiene så små, at bøndene bryr seg mindre om en høne/kylling enn f.eks. en gris, ku, hest.. Det kvernes også mye nyklekkede levende hanekyllinger i "kompostkvernen", som da er feil bruk av ressurser. Dette kun fordi en oppdrettsblandingsrase for egglegging er forskjellig i fra rasene som brukes til kjøttproduksjon.

 

En god eggleggende ren rase uten kryssningsfrodigheten er gjerne den hvite italieneren. Denne har en lav kroppsvekt, dvs. at den flyr mye bedre enn en kjøttproduserende rase. Du kan få til en god kryssningsfrodighet for eggleggingsegenskaper på en kjøttproduserende rase også etter noen generasjoner med selektiv utvelgelse, men det gjøres ikke i praksis, pga. det blir veldig kostbare fôrutgifter å mate disse dyrene i forhold til en god egglegger med lav kroppsvekt.

 

Hvorfor de har gått for en blanding med red rhode island kan man spørre seg om. Fordi dette er en svært tung hønerase, som er mye nærmere en kjøttproduserende rase. Da hadde det vært mer fornuftig å velge en blanding av f.eks. hvit italiener og heller krysset det med en rase som likner i kroppsbyggning, for å oppnå samme kryssningsfrodigheten. En får rett og slett spørre de som sitter med genbankmateriale for dette, da det de selger nok er det rådende som velges.

 

Å ha en blanding av hvit italiener og red rhode island gir en litt for tung eggleggerrase i mitt hode 

 

I eggleggingssammenheng så brukes gjerne mye blandingen av hvit italiener og red rhode island, dette pga. kryssningsfrodigheten dette gir. Innen kjøttproduksjon så kan det egentlig benyttes en rekke forskjellige store muskelproduserende raser eller blandingsraser. Det er mye å velge i der. Også for innen egglegging, men det er enklere å forholde seg til en blandingsrase som de har god erfaring med, enn å velge et mangfold. Derfor ser alle individer i en flokk eggleggere eller kyllingkjøttoppdrett kliss like ut.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Hønseraser

 

En hvit italiener eggleggende høne veier omtrent 2,5 kg:

 

 

 

According to the British standard, fully grown Leghorn cocks weigh 3.4 kg (7.5 lb), hens 2.5 kg; cockerels weigh 2.7–2.95 kg and pullets 2–2.25 kg; for bantams the maximum weight is 1020 g for cocks and 910 g for hens.

 

 

Til sammenlikning så veier en red rhode island høne omtrent 2,9 kg. Det er 400 gram mer å holde i fôret det enn for italieneren. Multipliserer du dette med 2000 verpehøner så utgjør det kanskje 200 gram pr, blandingshøne om en deler de 400 gram på 2. Du skal da i dette regnestykket altså vedlikeholde summen på 400 kg husdyr (vektforskjell) med ekstra fôr daglig over kanskje 1,5 år, eller noe sånn.

 

 

 

Rhode Island Reds have red-orange eyes, reddish-brown beaks, and yellow feet and legs, often with a bit of reddish hue on the toes and sides of the shanks. Chicks are a light red to tan color. The roosters usually weigh in at about 8.7 pounds (3.9 kg), the hens average slightly less at 6.5 pounds (2.9 kg).

 

 

Samme med en oppdrettslaks, er jo verdt omtrent null for dem. Det er mengdebeskyttelse de går for i oppdrettsnæringen, og derfor ser en gjerne overdreven bruk av blant annet medisiner.

 

En "utverpet" verpehøne er kanskje verdt noe sånn som kr 5 pr. stykk eller lavere i slaktepris. Hønene legger egg i mye lengre tid enn den tiden de brukes til verping før de så velges å drepes. Men det er et finregnskap på dette med at eggleggingsproduktiviteten synker litt med alderen. Verpehønene brukes da kun i en kortere periode av sin beste eggleggingsytelse, og de blir derfor ikke veldig gamle, på tross av at en høne kan leve i mange mange flere år. Den kommer dessuten til å fortsette å legge en god del egg til, lenge etter den velges å slaktes. Det er rent profittmotivert alt.

 

 

 

If a hen lives to ten, we would expect her to lay about 20% of the eggs she laid in her first year of life. Top egg laying breeds like Leghorns can produce 300 eggs in their first year, so even by year ten a Leghorn might produce as many as 60 eggs a year.

 

Det er rett og slett utrolig, hvordan de har tøyd grensene. 300 egg i sitt første høytytende år på hvit italiener. En vill fugl ville kanskje ha lagt et kull kyllinger i antall egg, og prøvd på ny dersom mislykket pga. rovdyrangrep eller annet. Tenk å måtte skvise dette egget ut nesten hver dag. Årsaken til at det er så mørkt inne i et eggproduserende hønehus, er fordi i naturen så takler hønene omtrent å omgås i en flokk på maksimalt 25 individer, før de mister styringen på hvem som er hvem. Over 25 individer så øker hakkingen mellom individene. Tenk deg så at du plasserer 3 høner på i et trangt buravlukke, hvor du omtrent ikke klarer å snu deg rundt.

 

Men de kan ikke slå  av lyset, fordi den regulerer eggleggingen. Siden det ikke er lysintensiteten i seg selv som er aller viktigst her for egglegging, så demper de det såpass at det er rimelig dunkel belysning. Den viktigste faktoren er å ha et nøye innstillet tidstyringssystem for slike anlegg. For dersom det blir avtagende antall lystimer pr. døgn så stopper eggleggingen opp.

 

Dette er også rent profittmotivert. Det koster strøm å belyse et husdyrrom. Det er overhode ingen omtanke for dyrevelferden. Stanken av ammoniakkgasser er uutholdelig for mange mennesker i et slikt husdyrlokale, og det må også hønene utholde i sitt korte fæle liv.

 

Dette er et alt for vanlig syn inne i de trang burene. Denne har fått fri, noe som aldri vil skje i et produksjonsanlegg. Viser dette bildet utelukkende for at man skal se fjærskadene fra hakkingen.

 

 

 

Slik skal høner se ut som har det bra:

 

 

Jeg garanterer for at begge bildene over denne setningen er av samme hønerase, hvit italiener.

 

Bildene ovenfor er jo fornøyelige nok, med unntak av den skadete hønen som har fått det bra på foto. Det er slik som dette de egentlig lever:

 

 

Slik ser en burhøne av blandingsrasen hvit italiener og red rhode island ut.

 

Alt i buret er laget av rent galvanisert stål. Den nettingen du ser i fronten som eggene ruller ut på, er tilsvarende netting som hønene må stå med føttene sine på 24 timer i døgnet til de slaktes. Rett og slett grusomt inhuman behandling.

 

Man finner også oppblomstring av ekstreme mengder midd i fjær og avføring i slike anlegg. Støvet er ikke sunt å puste inn for de som arbeider der. Derfor har de også forsøkt å finne metoder for å få støvet til å legge seg, istedetfor å sveve i luften. Men det er jo en nesten umulig oppgave. Det er fullt med støv i slike anlegg. Man bør bruke pustemaske.

 

Men slik skal de se ut i naturen:

 

 

 

Midd i en fjærdrakt på en levende høne:

 

 

 

 

Lus:

 

 

Svært uhygiensk forhold.

Endret 1. januar 2018 av G

[DirekteDemokrati]

Spiser ikke mye kylling igrunn, et kjøtt som har behov for mye hjelp for og få god smak. Eller så er det bare en grå masse.

Av fugl spiser jeg hovedsaklig And men det blir nok mest svin og okse. Unngår gjerne kalkun og med mindre det er snakk om hel steking, men jeg tar heller en And anyday

 

Syntes det er trist med hvordan dyrene behandles, har hjorte oppdrett i nærheten, de ser ut til og ha det fint. Skal prøve og kjøpe mer lokal mat, men er ikke alltid enkelt når jeg ofte er utenfor Norge i jobben og kjøper gjerne med meg alt jeg har behov for fra utland.

 

Betaler gjerne en slant mer for et stykke kjøtt av et dyr jeg vet har det bra, kontra det billigste der dyret ikke har sett dagslys.

 

Planen er og begynne og jakte i år og, se hvordan det er.

Endret 1. januar 2018 av DirekteDemokrati