Induksjon i fysikk og (generalisert) kunnskap generelt

[Noxhaven]

Kan vi oppsummere teksten din til noe slik Sindre?

 

En ting er hva tingen er, tingen er ikke hva den ikke er.

Ting med bevissthet kan til variert grad undersøke ting for å oppnå en forståelse av hva tingen er.

[Skatteflyktning]

Bra. Du sa du hadde lest deg gjennom de første kapitlene i boka til David Harriman - The Logical Leap.

Ferdig for mange uker siden.

 

Hvor tenker du han trår feil, hva mener du er utfordringen med induksjon?

Jeg husker ikke i farten å ha sett noe direkte feil, det er mer ett inntrykk av at det mangler endel.

[Sindre Rudshaug]

 

Er det ikke bedre at vi gjør oss ferdig med en ting av gangen? Du skrev "først og fremst"?

 

Hvorfor diskutere noe derivert før vi diskuterer fundamentet? Hvis vi aldri enes om aksiomene, vil vi åpenbart aldri enes om det som kommer senere.

Når vi tross alt har en dialog gående på flere ting så er det naturlig å fullføre den. Spesielt et par av emnene vi har diskutert (f.eks. kunnskap/matematikk) burde det være ganske enkelt å bli ferdige med.

 

Da skal jeg også kommentere det med matte før vi går videre med identitet

[Sindre Rudshaug]

 

Bra. Du sa du hadde lest deg gjennom de første kapitlene i boka til David Harriman - The Logical Leap.

Ferdig for mange uker siden.

 

Hvor tenker du han trår feil, hva mener du er utfordringen med induksjon?

Jeg husker ikke i farten å ha sett noe direkte feil, det er mer ett inntrykk av at det mangler endel.

 

Hyggelig å høre at han har tenkt rett. Hva tenker du mangler, bevisføring eller noe annet?

[Sindre Rudshaug]

Kan vi oppsummere teksten din til noe slik Sindre?

 

En ting er hva tingen er, tingen er ikke hva den ikke er.

Ting med bevissthet kan til variert grad undersøke ting for å oppnå en forståelse av hva tingen er.

Formuleringen av identitet handler vel litt om å påvise magi som absurd, slik man påviser åpenbaringer og intuisjon som absurd gjennom å etablere sansedata som eneste link til virkeligheten. Formuleringen din er ikke så verst, selv om den er upresis.

[Sindre Rudshaug]

 

Er det ikke bedre at vi gjør oss ferdig med en ting av gangen? Du skrev "først og fremst"?

 

Hvorfor diskutere noe derivert før vi diskuterer fundamentet? Hvis vi aldri enes om aksiomene, vil vi åpenbart aldri enes om det som kommer senere.

Når vi tross alt har en dialog gående på flere ting så er det naturlig å fullføre den. Spesielt et par av emnene vi har diskutert (f.eks. kunnskap/matematikk) burde det være ganske enkelt å bli ferdige med.

 

“Er matematiske resultat kunnskap, og hvis ja, hvordan er dette noe vi danner oss fra sansene våre?»

 

Privat eiendomsrett kommer ikke direkte fra sansene, selv om de er objektive. De hviler på grunnleggende fenomen fra sansene + logikk.

 

The right to life is the source of all rights—and the right to property is their only implementation. Without property rights, no other rights are possible. Since man has to sustain his life by his own effort, the man who has no right to the product of his effort has no means to sustain his life. The man who produces while others dispose of his product, is a slave.

 

The source of property rights is the law of causality. All property and all forms of wealth are produced by man’s mind and labor. As you cannot have effects without causes, so you cannot have wealth without its source: without intelligence. You cannot force intelligence to work: those who’re able to think, will not work under compulsion; those who will, won’t produce much more than the price of the whip needed to keep them enslaved. You cannot obtain the products of a mind except on the owner’s terms, by trade and by volitional consent. Any other policy of men toward man’s property is the policy of criminals, no matter what their numbers. Criminals are savages who play it short-range and starve when their prey runs out—just as you’re starving today, you who believed that crime could be “practical” if your government decreed that robbery was legal and resistance to robbery illegal.

 

Just as man can’t exist without his body, so no rights can exist without the right to translate one’s rights into reality—to think, to work and to keep the results—which means: the right of property. The modern mystics of muscle who offer you the fraudulent alternative of “human rights” versus “property rights,” as if one could exist without the other, are making a last, grotesque attempt to revive the doctrine of soul versus body. Only a ghost can exist without material property; only a slave can work with no right to the product of his effort. The doctrine that “human rights” are superior to “property rights” simply means that some human beings have the right to make property out of others; since the competent have nothing to gain from the incompetent, it means the right of the incompetent to own their betters and to use them as productive cattle. Whoever regards this as human and right, has no right to the title of “human.”

 

Bear in mind that the right to property is a right to action, like all the others: it is not the right to an object, but to the action and the consequences of producing or earning that object. It is not a guarantee that a man will earn any property, but only a guarantee that he will own it if he earns it. It is the right to gain, to keep, to use and to dispose of material values.

 

Så om matematikk direkte

 

Mathematics is a science of method (the science of measurement, i.e., of establishing quantitative relationships), a cognitive method that enables man to perform an unlimited series of integrations. Mathematics indicates the pattern of the cognitive role of concepts and the psycho-epistemological need they fulfill.

 

With the grasp of the (implicit) concept “unit,” man reaches the conceptual level of cognition which consists of two interrelated fields: the conceptual and the mathematical. The process of concept-formation is, in large part, a mathematical process.

 

A vast part of higher mathematics, from geometry on up, is devoted to the task of discovering methods by which various shapes can be measured—complex methods which consist of reducing the problem to the terms of a simple, primitive method, the only one available to man in this field: linear measurement. (Integral calculus, used to measure the area of circles, is just one example.)

 

In this respect, concept-formation and applied mathematics have a similar task, just as philosophical epistemology and theoretical mathematics have a similar goal: the goal and task of bringing the universe within the range of man’s knowledge—by identifying relationships to perceptual data.

 

“Er matematiske resultat kunnskap, og hvis ja, hvordan er dette noe vi danner oss fra sansene våre?»

 

Den matematiske prosess er en del av den induktive prosess. Begge er redskap for å oppdage og påvise sammenhenger mellom vår kunnskap og virkeligheten – virkelighetsnær kunnskap. Forutsetningen for all kunnskap og alle metoder er sansing – alt kommer fra sansene og kan ikke komme fra noe annet sted. Det er selvsagt en rekursiv prosess, der man hele tiden beveger seg frem og tilbake mellom dit man har kommet idag og der man var før og gradvis bygger opp kunnskapen. Kunnskapen er objektivt oppdagbar, den har alltid vært der selv om vi ikke har oppdaget den ennå.

 

2+2=4 må via noen oppdagelser, feks for et barn. Resultater for enkel matematikk som 2+2=4 kan sanses. Lenge før man lærer om heltall kan barnet lære det vilkårlige uttalte begrepet for 1 og 2 og anvende det for å måle antallet enheter det observerer. Mer avansert matematikk skiller seg ikke fra mer grunnleggende matematikk, annet enn at det ikke kan sanses direkte, akkurat som privat eiendomsrett ikke kan sanses direkte, men må utledes logisk.

 

Matematiske resultat som kommer fra å måle objekter er helt klart kunnskap. Utelating av måling og dermed måling/matematikk som fenomen/begrep er absolutt nødvendig for å danne objektive begreper. «Measurement omission» står helt sentralt i Rands filosofi for korrekt etablering av begreper.

 

«Banach-Tarski paradokset er et matematisk teorem (matematisk resultat) på linje med 2+2=4 (bare litt mer komplekst). At det kalles et paradoks er bare fordi resultatet bryter med vår intuisjon.”

 

Paradoks jeg har lest på nett, feks paradokset om eselet som sulter ihjel foran to identisk store hauger med mat, fordi det ikke kan velge hvilken det skal spise fra - er menneskeskapte selvmotsigelser som aldri kan eksistere i virkeligheten. Et paradoks er en menneskeskapt - ikke virkelig - selvmotsigelse.

 

« (Men siden du ikke har sansen for intuisjon er jo dette uproblematisk for deg.)»

 

Intuisjon er akkurat like subjektivt som følelser og har derfor intet med en objektiv virkelighet å gjøre. At følelser eller intuisjon tilfeldigvis er korrekte underbygger ikke følelser og intuisjon som metoder for å oppdage sann kunnskap om virkeligheten. Det oppdager kunnskap om psykologien.

 

[Skatteflyktning]

 

Hyggelig å høre at han har tenkt rett. Hva tenker du mangler, bevisføring eller noe annet?

Bevisføring er manglende selvsagt, den er alltid manglende innen induksjon ettersom vi ikke helt forstår dette enda.

 

Han har ett overfokus på kvantitative data, noe som grenser til avskrivning a kvalitative data.

 

Videre mangler helt statistics and probabilities.

[Noxhaven]

Hah.. Morsomt.

 

Ps. Gratulerer Imlekk, du er en inspirasjon 

[Imlekk]

Hah.. Morsomt.

 

Ps. Gratulerer Imlekk, du er en inspirasjon

Det varmer! Jeg rødmer her jeg sitter.

 

Inspirert av Imlekk og hans intuitive tilnærming flettet jeg inn og skrev følgende til alternative medier i USA

 

[...]

Bare en kjapp kommentar her på mobilen. Hva i all verdens land og riker er det du legger til grunn når du her uttaler deg om mine epistemologiske preferanser?

[Sindre Rudshaug]

 

Hah.. Morsomt.

 

Ps. Gratulerer Imlekk, du er en inspirasjon

Det varmer! Jeg rødmer her jeg sitter.

 

Inspirert av Imlekk og hans intuitive tilnærming flettet jeg inn og skrev følgende til alternative medier i USA

 

[...]

Bare en kjapp kommentar her på mobilen. Hva i all verdens land og riker er det du legger til grunn når du her uttaler deg om mine epistemologiske preferanser?

 

Det var bare forsøk på en morsom innledning, håper ikke du tok deg nær av den. Du åpner jo for både det ene og det andre av tullefilosofi, så noe av dette mener du kanskje:-)

 

Hvor ble forresten posten min av?

 

"Sindre Rudshaug, den 11 Apr 2018 - 10:41, sa:

Inspirert av Imlekk og hans intuitive tilnærming flettet jeg inn og skrev følgende til alternative medier i USA"

[Sindre Rudshaug]

 

Hyggelig å høre at han har tenkt rett. Hva tenker du mangler, bevisføring eller noe annet?

Bevisføring er manglende selvsagt, den er alltid manglende innen induksjon ettersom vi ikke helt forstår dette enda.

 

Han har ett overfokus på kvantitative data, noe som grenser til avskrivning a kvalitative data.

 

Videre mangler helt statistics and probabilities.

 

Jeg starter med ett spørsmål: Hva ved induksjon er det du hevder vi ikke forstår?

[Skatteflyktning]

Skrittet fra noen til alle.

[Sindre Rudshaug]

Skrittet fra noen til alle.

Så vi forstår ikke/kan ikke påvise at alle flammer alltid brenner alt likt biologisk materiale, feks? Man må stikke alle ti fingre man har inn i hver eneste flamme man kan for å teste om også DENNE flammen brenner HVER ENESTE FINGER  også DENNE gangen? Flammer har ingen identitet som alltid og overalt gjør akkurat det samme med feks fingre? Det er umulig å trekke sanne slutninger fra en til alle? Hva med dette skrittet fra en til alle er det vi ikke forstår?

[Skatteflyktning]

 

 

Skrittet fra noen til alle.

Så vi forstår ikke/kan ikke påvise at alle flammer alltid brenner alt likt biologisk materiale, feks? Man må stikke alle ti fingre man har inn i hver eneste flamme man kan for å teste om også DENNE flammen brenner HVER ENESTE FINGER  også DENNE gangen? Flammer har ingen identitet som alltid og overalt gjør akkurat det samme med feks fingre? Det er umulig å trekke sanne slutninger fra en til alle? Hva med dette skrittet fra en til alle er det vi ikke forstår?

Akkurat HVA som differensierer tilfellene der man KAN gå fra noen til alle, fra de tilfellene man IKKE kan gå fra noen til alle.

[Kasparov]

 

Skrittet fra noen til alle.

Så vi forstår ikke/kan ikke påvise at alle flammer alltid brenner alt likt biologisk materiale, feks? Man må stikke alle ti fingre man har inn i hver eneste flamme man kan for å teste om også DENNE flammen brenner HVER ENESTE FINGER  også DENNE gangen? Flammer har ingen identitet som alltid og overalt gjør akkurat det samme med feks fingre? Det er umulig å trekke sanne slutninger fra en til alle? Hva med dette skrittet fra en til alle er det vi ikke forstår?

 

 

Ja det er umulig å trekke en sikker slutning fra noen til alle. Rand sitt poeng om at det for alle ting gjelder at de er identiske med seg selv (slik jeg forstår det) er irrelevant.

Endret 15. april 2018 av Kasparov

[Skatteflyktning]

Ja det er umulig å trekke en sikker slutning fra noen til alle.

Nei, det er det nok ikke, men man har ikke en fullstendig forståelse av hva som gjør det mulig.

 

Skal vel nevnes at samme gjelder fra noen til ingen.

[Kasparov]

 

Ja det er umulig å trekke en sikker slutning fra noen til alle.

Nei, det er det nok ikke, men man har ikke en fullstendig forståelse av hva som gjør det mulig.

 

Skal vel nevnes at samme gjelder fra noen til ingen.

 

 

[Kasparov]

 

 

Ja det er umulig å trekke en sikker slutning fra noen til alle.

Nei, det er det nok ikke, men man har ikke en fullstendig forståelse av hva som gjør det mulig.

 

Skal vel nevnes at samme gjelder fra noen til ingen.

 

 

 

Jeg er uenig her. At noe har skjedd før/at noe holder for noen tilfeller gjør det ikke sikkert at det alltid vil skje/at det holder for alle. Det gjør det i beste fall sannsynlig. Og jeg er egentlig litt skeptisk til det også på grunn av David Humes induksjonsproblem.

[Imlekk]

Det var bare forsøk på en morsom innledning, håper ikke du tok deg nær av den. Du åpner jo for både det ene og det andre av tullefilosofi, så noe av dette mener du kanskje:-)

 

Hvor ble forresten posten min av?

 

"Sindre Rudshaug, den 11 Apr 2018 - 10:41, sa:

Inspirert av Imlekk og hans intuitive tilnærming flettet jeg inn og skrev følgende til alternative medier i USA"

Ta det med ro, det er fint lite på dette forumet som jeg tar meg veldig nær av. Men det er på sin plass å påpeke at jeg har sagt ytterst lite om min egen posisjon i denne tråden.

 

Jeg vil tro innlegget ditt ble slettet. Det var temmelig off-topic. Hvis du ikke fikk noen direkte beskjed av en moderator så kan du sikkert kontakte en av dem hvis du vil vite hvorfor.

 

 

 

Er det ikke bedre at vi gjør oss ferdig med en ting av gangen? Du skrev "først og fremst"?

 

Hvorfor diskutere noe derivert før vi diskuterer fundamentet? Hvis vi aldri enes om aksiomene, vil vi åpenbart aldri enes om det som kommer senere.

Når vi tross alt har en dialog gående på flere ting så er det naturlig å fullføre den. Spesielt et par av emnene vi har diskutert (f.eks. kunnskap/matematikk) burde det være ganske enkelt å bli ferdige med.

 

“Er matematiske resultat kunnskap, og hvis ja, hvordan er dette noe vi danner oss fra sansene våre?»

 

Privat eiendomsrett kommer ikke direkte fra sansene, selv om de er objektive. De hviler på grunnleggende fenomen fra sansene + logikk.

 

The right to life is the source of all rights—and the right to property is their only implementation. Without property rights, no other rights are possible. Since man has to sustain his life by his own effort, the man who has no right to the product of his effort has no means to sustain his life. The man who produces while others dispose of his product, is a slave.

 

The source of property rights is the law of causality. All property and all forms of wealth are produced by man’s mind and labor. As you cannot have effects without causes, so you cannot have wealth without its source: without intelligence. You cannot force intelligence to work: those who’re able to think, will not work under compulsion; those who will, won’t produce much more than the price of the whip needed to keep them enslaved. You cannot obtain the products of a mind except on the owner’s terms, by trade and by volitional consent. Any other policy of men toward man’s property is the policy of criminals, no matter what their numbers. Criminals are savages who play it short-range and starve when their prey runs out—just as you’re starving today, you who believed that crime could be “practical” if your government decreed that robbery was legal and resistance to robbery illegal.

 

Just as man can’t exist without his body, so no rights can exist without the right to translate one’s rights into reality—to think, to work and to keep the results—which means: the right of property. The modern mystics of muscle who offer you the fraudulent alternative of “human rights” versus “property rights,” as if one could exist without the other, are making a last, grotesque attempt to revive the doctrine of soul versus body. Only a ghost can exist without material property; only a slave can work with no right to the product of his effort. The doctrine that “human rights” are superior to “property rights” simply means that some human beings have the right to make property out of others; since the competent have nothing to gain from the incompetent, it means the right of the incompetent to own their betters and to use them as productive cattle. Whoever regards this as human and right, has no right to the title of “human.”

 

Bear in mind that the right to property is a right to action, like all the others: it is not the right to an object, but to the action and the consequences of producing or earning that object. It is not a guarantee that a man will earn any property, but only a guarantee that he will own it if he earns it. It is the right to gain, to keep, to use and to dispose of material values.

 

Så om matematikk direkte

 

Mathematics is a science of method (the science of measurement, i.e., of establishing quantitative relationships), a cognitive method that enables man to perform an unlimited series of integrations. Mathematics indicates the pattern of the cognitive role of concepts and the psycho-epistemological need they fulfill.

 

With the grasp of the (implicit) concept “unit,” man reaches the conceptual level of cognition which consists of two interrelated fields: the conceptual and the mathematical. The process of concept-formation is, in large part, a mathematical process.

 

A vast part of higher mathematics, from geometry on up, is devoted to the task of discovering methods by which various shapes can be measured—complex methods which consist of reducing the problem to the terms of a simple, primitive method, the only one available to man in this field: linear measurement. (Integral calculus, used to measure the area of circles, is just one example.)

 

In this respect, concept-formation and applied mathematics have a similar task, just as philosophical epistemology and theoretical mathematics have a similar goal: the goal and task of bringing the universe within the range of man’s knowledge—by identifying relationships to perceptual data.

 

“Er matematiske resultat kunnskap, og hvis ja, hvordan er dette noe vi danner oss fra sansene våre?»

 

Den matematiske prosess er en del av den induktive prosess. Begge er redskap for å oppdage og påvise sammenhenger mellom vår kunnskap og virkeligheten – virkelighetsnær kunnskap. Forutsetningen for all kunnskap og alle metoder er sansing – alt kommer fra sansene og kan ikke komme fra noe annet sted. Det er selvsagt en rekursiv prosess, der man hele tiden beveger seg frem og tilbake mellom dit man har kommet idag og der man var før og gradvis bygger opp kunnskapen. Kunnskapen er objektivt oppdagbar, den har alltid vært der selv om vi ikke har oppdaget den ennå.

 

2+2=4 må via noen oppdagelser, feks for et barn. Resultater for enkel matematikk som 2+2=4 kan sanses. Lenge før man lærer om heltall kan barnet lære det vilkårlige uttalte begrepet for 1 og 2 og anvende det for å måle antallet enheter det observerer. Mer avansert matematikk skiller seg ikke fra mer grunnleggende matematikk, annet enn at det ikke kan sanses direkte, akkurat som privat eiendomsrett ikke kan sanses direkte, men må utledes logisk.

 

Matematiske resultat som kommer fra å måle objekter er helt klart kunnskap. Utelating av måling og dermed måling/matematikk som fenomen/begrep er absolutt nødvendig for å danne objektive begreper. «Measurement omission» står helt sentralt i Rands filosofi for korrekt etablering av begreper.

 

«Banach-Tarski paradokset er et matematisk teorem (matematisk resultat) på linje med 2+2=4 (bare litt mer komplekst). At det kalles et paradoks er bare fordi resultatet bryter med vår intuisjon.”

 

Paradoks jeg har lest på nett, feks paradokset om eselet som sulter ihjel foran to identisk store hauger med mat, fordi det ikke kan velge hvilken det skal spise fra - er menneskeskapte selvmotsigelser som aldri kan eksistere i virkeligheten. Et paradoks er en menneskeskapt - ikke virkelig - selvmotsigelse.

 

« (Men siden du ikke har sansen for intuisjon er jo dette uproblematisk for deg.)»

 

Intuisjon er akkurat like subjektivt som følelser og har derfor intet med en objektiv virkelighet å gjøre. At følelser eller intuisjon tilfeldigvis er korrekte underbygger ikke følelser og intuisjon som metoder for å oppdage sann kunnskap om virkeligheten. Det oppdager kunnskap om psykologien.

 

 

Jeg må si at dette var veldig mye tekst, for å ende med å ikke svare på spørsmålet.

 

Inntrykket jeg sitter igjen med av din posisjon er omtrent følgende: Hvis noe kan måles og observeres, og det kan samtidig beskrives matematisk, så er det kunnskap. Hvis ikke, så... kanskje?

 

Blir det riktig at du mener at all matematikk kan reduseres ned til måling og observasjon, eller at all matematikk som er "ekte" kunnskap kan reduseres ned til måling og observasjon?

 

Men hva med de tilfellene hvor man ikke tar dette videre med observasjoner? Det gjelder tross alt de fleste tilfellene av at man utøver matematikk - man starter med aksiomer (slik som disse), og bygger deretter videre. Det virker på meg som om dette åpenbart er tilfeller ervervelse av kunnskap gjennom deduksjon, og som ikke tar utgangspunkt i empiriske observasjoner. Men siden du har bundet deg til at alt av kunnskap må komme fra sansene så må man presse det inn i et eller annet rammeverk hvor dette er tilfellet, selv om det ikke blir spesielt sammenhengende.

 

 

Først og fremst, jeg observerer at du fremdeles ikke forklarer din egen posisjon. Som jeg skrev i forrige innlegg:

 

Først og fremst så savner jeg en detaljert forklaring på disse aksiomene du snakker om - du har skrevet noe om "loven om identitet", uten at det var spesielt presist eller tydelig formulert. Dersom du ønsker intellektuell motstand, som du uttrykte i det første innlegget ditt i tråden, så er det på sin plass å kommunisere din egen posisjon på en fornuftig måte.

 

 

 

 

 

 

"Først og fremst, jeg observerer at du fremdeles ikke forklarer din egen posisjon. Som jeg skrev i forrige innlegg:

 

Først og fremst så savner jeg en detaljert forklaring på disse aksiomene du snakker om - du har skrevet noe om "loven om identitet", uten at det var spesielt presist eller tydelig formulert. Dersom du ønsker intellektuell motstand, som du uttrykte i det første innlegget ditt i tråden, så er det på sin plass å kommunisere din egen posisjon på en fornuftig måte."

 

To exist is to be something, as distinguished from the nothing of non-existence, it is to be an entity of a specific nature made of specific attributes. Centuries ago, the man who was—no matter what his errors—the greatest of your philosophers, has stated the formula defining the concept of existence and the rule of all knowledge: A is A. A thing is itself. You have never grasped the meaning of his statement. I am here to complete it: Existence is Identity, Consciousness is Identification.

 

Whatever you choose to consider, be it an object, an attribute or an action, the law of identity remains the same. A leaf cannot be a stone at the same time, it cannot be all red and all green at the same time, it cannot freeze and burn at the same time. A is A. Or, if you wish it stated in simpler language: You cannot have your cake and eat it, too.

 

A characteristic is an aspect of an existent. It is not a disembodied, Platonic universal. Just as a concept cannot mean existents apart from their identity, so it cannot mean identities apart from that which exists. Existence is Identity.

 

A thing is—what it is; its characteristics constitute its identity. An existent apart from its characteristics, would be an existent apart from its identity, which means: a nothing, a non-existent.

 

They proclaim that there is no law of identity, that nothing exists but change, and blank out the fact that change presupposes the concepts of what changes, from what and to what, that without the law of identity no such concept as “change” is possible.

 

Så tar vi med kausalitet når vi først er igang

 

The law of causality is the law of identity applied to action. All actions are caused by entities. The nature of an action is caused and determined by the nature of the entities that act; a thing cannot act in contradiction to its nature.

 

Har jeg forstått det riktig hvis du mener at omtrent dette er tilfellet:

 

Alt som eksisterer har egenskaper/attributter, og hva noe er er summen av disse egenskapene. Det kan ikke være noe som eksisterer som ikke har noen egenskaper.

 

Deretter er kausalitet tenkt på som at visse egenskaper/attributter gir forutsigbare og regelmessige resultat?

[Sindre Rudshaug]

 

 

Skrittet fra noen til alle.

Så vi forstår ikke/kan ikke påvise at alle flammer alltid brenner alt likt biologisk materiale, feks? Man må stikke alle ti fingre man har inn i hver eneste flamme man kan for å teste om også DENNE flammen brenner HVER ENESTE FINGER  også DENNE gangen? Flammer har ingen identitet som alltid og overalt gjør akkurat det samme med feks fingre? Det er umulig å trekke sanne slutninger fra en til alle? Hva med dette skrittet fra en til alle er det vi ikke forstår?

Akkurat HVA som differensierer tilfellene der man KAN gå fra noen til alle, fra de tilfellene man IKKE kan gå fra noen til alle.

 

«Hva med dette skrittet fra en til alle er det vi ikke forstår?»

 

“Akkurat HVA som differensierer tilfellene der man KAN gå fra noen til alle...»

 

Det blir feil å si «KAN», det er umulig å ikke gå fra en til alle i tilfellet med flammer og identisk biologisk materiale, det er jo hele poenget med induksjon. Hvis man ikke med utgangspunkt i virkeligheten + logikk kan komme med en sann generalisering kan man ikke stole på induksjon. Da er induksjon like usikkert som åpenbaringer og heksedoktori.

 

«... fra de tilfellene man IKKE kan gå fra noen til alle.”

 

Jeg kan ikke tro at slike tilfeller kan eksistere. Men kom gjerne med et eksempel, enklere å kikke på det da.