Induksjon i fysikk og (generalisert) kunnskap generelt

[Sindre Rudshaug]

@Nox: Det er viktig å få utforsket sin intellektuelle masochisme vettu!

 

Jeg er her for å forstå mer av virkeligheten og tillater meg å ikke kaste bort tid på folk som dyrker å være virkelighetsfjerne.

Men du er altså ikke her for å følge opp diskusjonene du forlot for noen måneder siden? Det at du virker mer interessert i å fornærme folk enn å forklare din egen posisjon gjør deg ikke akkurat til en god representant for ditt syn.

 

[...]

For at vi skal slippe sånne unødvendige misforståelser kan jeg prøve å oppsummere hvilket syn på objektiv kunnskap jeg her opererer med:

 

1) Vi kan ha kunnskap om objektivt virkelige fenomener, subjektivt forstått av hver enkelt person, og intersubjektivt forstått i samfunnet

2) Slik kunnskap er alltid begrenset, praktisk talt uendelig begrenset, fordi vi ikke har alle data, vi har ingen måte å vite at vårt tilgjengelige datasett er representativt, vi har ingen måte å vite om viktige data er usynlige for oss, og vi i tillegg har vi vanligvis en haug med mer eller mindre ubevisste typer confirmation bias og fordommer og grunnleggende mentale begrensninger

3) Det er alltid en reell mulighet for at noe som VIRKER som objektiv kunnskap for oss, egentlig er et unntakstilfelle innenfor en utvidet kontekst, uten at vi hverken vet det eller har noen grunn til å mistenke det.

4) Denne begrensede subjektive og intersubjektive kunnskapen, om en liten del av den objektive virkeligheten, er enormt verdifull og viktig for oss fordi den er grunnlaget for all teknologi og intelligent sivilisasjon.

5) Vi har altså subjektiv, intersubjektiv, begrenset og relativt misvisende kunnskap, om reelle objektive fenomener i den virkelige verden, og denne kunnskapen er enormt verdifull.

Jeg tror jeg kan stille meg bak disse punktene i stor grad, med noen kommentarer,

 

2) Kunnskapen er begrenset, men jeg vil ikke si "uendelig" begrenset. Jeg vil heller si at vi ikke vet hvor mye vi ikke vet. Det er også slik at vi kan kompensere i stor grad for bias, da vi vet ganske godt hvordan de fungerer, og den vitenskapelige metode på mange måter kompenserer for bias.

 

3) Det er en mulighet - på samme vis som det er en mulighet at den eksterne virkeligheten ikke eksisterer. Men jeg tror vi er litt uenige hvor mye dette skal vektlegges, basert på våre tidligere diskusjoner.

 

4) Vi vet ikke hvor stor del av virkeligheten som vi har kunnskap om, så det gir ikke grunnlag for å si at vi vet om en liten eller stor del av virkeligheten. Med mindre du mener vi ikke kan generalisere vår kunnskap til resten av det observerbare universet?

 

5) Tror ikke ordet "misvisende" er berettiget.

 

Det ser ut som dere fint klarer å diskutere temaet uten meg:-) Så kan dere ha deres "kunnskap":-), mens jeg leter etter min. Folk som ikke bruker eksistens, bevissthet og identitet som aksiomer i forståelsen av virkeligheten vil aldri kunne forstå virkeligheten. Ser jeg et spørsmål eller et innspill som kan være interessant i forståelsen av virkeligheten, så svarer jeg det når jeg kommer dit, men spørsmål eller ideer som ikke har med virkeligheten å gjøre, men noe annet, forbeholder jeg meg retten til ikke å kaste bort min verdifulle tid på. Så får noen heller bli fornærmet for at jeg ikke har lyst å diskutere troen deres på et eller annet.

[Imlekk]

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.

 

Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

[Sindre Rudshaug]

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.

 

Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

Det er ikke noe poeng å starte diskusjonen om rett matematikk langt inne i et regnestykke som startet på feil premisser. Jeg både forklarer og ønsker spørsmål til aksiomene eksistens, bevissthet og identitet. Og induksjon sett i lys av dette. Hvis religiøse eller andre som avviser virkeligheten ønsker å diskutere med sine premisser, basert på for eksempel bevissthet som skaperen av eksistensen, så er jeg fullstendig uinteressert. Feberfantasiene deres kan dere diskutere med andre virkelighetsfjerne. Jeg mener ikke virkelighetsfjern som særlig nedvurderende, akkurat som jeg ikke mener religiøs som særlig nedvurderende, jeg simpelthen poengterer at å avvise eksistensen som det primære ER å være virkelighetsfjern, altså eksistensfjern. Fjern fra eksistensen, fjern fra virkeligheten. mange er stolte av at de avviser virkeligheten og støtter ideen om at bevissthten skaper virkeligheten. Fortsett gjerne med det, men ikke i dialog med meg.

 

Såhh - er det noen virkelighetsnære individer her?

Endret 23. mars 2018 av Sindre Rudshaug

[Sindre Rudshaug]

Tror Aristotles var ute ett par tusen år tidligere.

Takk for poengteringen.

 

Rand nevner sin "gjeld" til Aristoteles, selv om han både var nokså rasjonell på enkelte punkter og noe irrasjonell på andre. Så da var det to:-)

Endret 23. mars 2018 av Sindre Rudshaug

[fokkeslasken]

 

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.

 

Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

Det er ikke noe poeng å starte diskusjonen om rett matematikk langt inne i et regnestykke som startet på feil premisser. Jeg både forklarer og ønsker spørsmål til aksiomene eksistens, bevissthet og identitet. Og induksjon sett i lys av dette. Hvis religiøse eller andre som avviser virkeligheten ønsker å diskutere med sine premisser, basert på for eksempel bevissthet som skaperen av eksistensen, så er jeg fullstendig uinteressert. Feberfantasiene deres kan dere diskutere med andre virkelighetsfjerne. Jeg mener ikke virkelighetsfjern som særlig nedvurderende, akkurat som jeg ikke mener religiøs som særlig nedvurderende, jeg simpelthen poengterer at å avvise eksistensen som det primære ER å være virkelighetsfjern, altså eksistensfjern. Fjern fra eksistensen, fjern fra virkeligheten. mange er stolte av at de avviser virkeligheten og støtter ideen om at bevissthten skaper virkeligheten. Fortsett gjerne med det, men ikke i dialog med meg.

 

Såhh - er det noen virkelighetsnære individer her?

 

Nå var vel poenget noen forsøkte å få frem at vår oppfattelse av virkeligheten ikke er verken absolutt eller perfekt. Altså at vi oppfatter virkeligheten på vår måte, og derfra behandler vi dette videre. Og da i ytterste konsekvens er det muligheter for av videre induksjon av og til kan bli feil. Gjenkjenner man ikke sin egen evne til å ta feil, da har man heller ingen evne til å rette det til noe mer korrekt.

Så premisset du vil jobbe fra er at vår oppfattelse av virkeligheten er korrekt/perfekt/absolutt?

[Imlekk]

 

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

Det er ikke noe poeng å starte diskusjonen om rett matematikk langt inne i et regnestykke som startet på feil premisser. Jeg både forklarer og ønsker spørsmål til aksiomene eksistens, bevissthet og identitet. Og induksjon sett i lys av dette. Hvis religiøse eller andre som avviser virkeligheten ønsker å diskutere med sine premisser, basert på for eksempel bevissthet som skaperen av eksistensen, så er jeg fullstendig uinteressert. Feberfantasiene deres kan dere diskutere med andre virkelighetsfjerne. Jeg mener ikke virkelighetsfjern som særlig nedvurderende, akkurat som jeg ikke mener religiøs som særlig nedvurderende, jeg simpelthen poengterer at å avvise eksistensen som det primære ER å være virkelighetsfjern, altså eksistensfjern. Fjern fra eksistensen, fjern fra virkeligheten. mange er stolte av at de avviser virkeligheten og støtter ideen om at bevissthten skaper virkeligheten. Fortsett gjerne med det, men ikke i dialog med meg.Såhh - er det noen virkelighetsnære individer her?

Hvis du genuint ønsker å diskutere ditt syn her så kan du begynne med å følge opp diskusjonene du forlot for noen måneder siden. (Som jeg har oppfordret deg til noen ganger nå.) Her er ett av disse, hvor jeg vil påstå at det er tydelig at du må forklare din posisjon bedre:

 

(...)

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

Endret 23. mars 2018 av Imlekk

[Skatteflyktning]

 

Takk for poengteringen.

 

Rand nevner sin "gjeld" til Aristoteles, selv om han både var nokså rasjonell på enkelte punkter og noe irrasjonell på andre. Så da var det to:-)

Der er en utrolig lang rekke imellom også, noen hundre vil jeg tro, og Ayn Rand kom ikke med noe nytt innen induksjon såvidt jeg har sett, så akkurat hvorfor du mener hun bør inkluderes i en diskusjon om induksjon er noe merkverdig. Endret 23. mars 2018 av Skatteflyktning

[Kasparov]

https://plato.stanford.edu/entries/ayn-rand/ Her en artikkel om Ayn Rand av en anerkjent kilde når det gjelder filosofi. Som dere ser står det om hennes metafysikk og epistemologi i punkt 1.3

Endret 23. mars 2018 av Kasparov

[Sindre Rudshaug]

https://plato.stanford.edu/entries/ayn-rand/ Her en artikkel om Ayn Rand av en anerkjent kilde når det gjelder filosofi. Som dere ser står det om hennes metafysikk og epistemologi i punkt 1.3

Takk, man kan visst lese om Rands tenkning mange steder:-)

[Sindre Rudshaug]

 

Takk for poengteringen.

 

Rand nevner sin "gjeld" til Aristoteles, selv om han både var nokså rasjonell på enkelte punkter og noe irrasjonell på andre. Så da var det to:-)

Der er en utrolig lang rekke imellom også, noen hundre vil jeg tro, og Ayn Rand kom ikke med noe nytt innen induksjon såvidt jeg har sett, så akkurat hvorfor du mener hun bør inkluderes i en diskusjon om induksjon er noe merkverdig.

 

“Der er en utrolig lang rekke imellom også, noen hundre vil jeg tro,...»

 

En lang rekke av filosofer som starter sin søken i virkeligheten – i aksiomer som ikke kan benektes: Eksistensen, bevisstheten og identitet? Kan du nevne 10 av de, for jeg tror bare det er Aristoteles og Rand - altså to stykker.

 

«og Ayn Rand kom ikke med noe nytt innen induksjon såvidt jeg har sett, så akkurat hvorfor du mener hun bør inkluderes i en diskusjon om induksjon er noe merkverdig.»

 

Slik jeg ser det la Rand grunnlaget for sann/virkelighetsnær/objektiv kunnskap, hvilende i sann metafysikk til rette slik at man kan utlede sanne generaliseringer fra sann kunnskap. Hvis man et eller annet sted på veien sniker inn litt eventyr, så blir det som med et mattestykke med feil i seg – man ender med en følgefeil og vil aldri noensinne kunne få korrekt svar. Du har hengt deg litt opp i at jeg blander inn Rand, vi kunne ha latt henne hvile, men fordi sanne generaliseringer må hvile på en sann metafysikk og sann kunnskap, nytter det ikke å la spørsmålet om hva slags/hvem sin metafysikk og kunnskapsteori stå ubesvart. Fordi det sikkert hersker uenighet her om Rand er den filosofen som best har lagt grunnlaget for all tenkning, er det litt poengløst å bevege seg videre til induksjon før første spørsmål er avklart.

 

Si: «Jeg er her for å forstå mer av virkeligheten og tillater meg å ikke kaste bort tid på folk som dyrker å være virkelighetsfjerne.»

 

Sk: “Det å tilbe Ayn Rand fremstår da som litt virkelighetsfjernt.»»

 

Hvorfor?

 

Svarer du ikke på hvorfor er du og jeg ferdig prata.

[Sindre Rudshaug]

 

 

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.

 

Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

Det er ikke noe poeng å starte diskusjonen om rett matematikk langt inne i et regnestykke som startet på feil premisser. Jeg både forklarer og ønsker spørsmål til aksiomene eksistens, bevissthet og identitet. Og induksjon sett i lys av dette. Hvis religiøse eller andre som avviser virkeligheten ønsker å diskutere med sine premisser, basert på for eksempel bevissthet som skaperen av eksistensen, så er jeg fullstendig uinteressert. Feberfantasiene deres kan dere diskutere med andre virkelighetsfjerne. Jeg mener ikke virkelighetsfjern som særlig nedvurderende, akkurat som jeg ikke mener religiøs som særlig nedvurderende, jeg simpelthen poengterer at å avvise eksistensen som det primære ER å være virkelighetsfjern, altså eksistensfjern. Fjern fra eksistensen, fjern fra virkeligheten. mange er stolte av at de avviser virkeligheten og støtter ideen om at bevissthten skaper virkeligheten. Fortsett gjerne med det, men ikke i dialog med meg.

 

Såhh - er det noen virkelighetsnære individer her?

 

Nå var vel poenget noen forsøkte å få frem at vår oppfattelse av virkeligheten ikke er verken absolutt eller perfekt. Altså at vi oppfatter virkeligheten på vår måte, og derfra behandler vi dette videre. Og da i ytterste konsekvens er det muligheter for av videre induksjon av og til kan bli feil. Gjenkjenner man ikke sin egen evne til å ta feil, da har man heller ingen evne til å rette det til noe mer korrekt.

Så premisset du vil jobbe fra er at vår oppfattelse av virkeligheten er korrekt/perfekt/absolutt?

 

Takk for presiseringen. Jeg liker tonen din:-)

 

Sansene våre kan aldri ta feil – de er vår eneste direkte kontakt med virkeligheten. Tolkningen av sanseopplevelsene kan bli feil. Et eksempel jeg har hørt er  dette med togskinner som ser ut som de møtes i horisonten. Rusler man langs togskinnene observerer man med sitt perfekte sanseverktøy at man tolket sanseinntrykkene feil. Man observerer at de aldri møtes. Sansene kan korrigere det kognitive og det kognitive kan utvikles.

 

Så, ja, premisset jeg ønsker å jobbe utifra er at sansedata aldri kan være feil, men at tolkningen av dem kan være feil. Fra sansedata til konsept går kunnskap om virkeligheten veien om det kognitive og kan der bli påvirket i rett eller gal retning. Feilkilden ligger i vår tolkning av sanne observasjoner. Etter at enkeltstående fenomen som feks at en kule som dyttes ruller kan vi vha induksjon komme frem til generaliseringer rundt dette. Men nå er vi over i induksjon og vi bør avklare alt om kommer først før vi går videre. Alt er en rekursiv prosess, der man hele tiden beveger seg frem og tilbake via stadig ny kunnskap og stadig kan bekrefte allerede oppnådd kunnskap.

 

Vær tålmodig med meg, jeg er en novise rundt dette, men jeg er ikke ydmyk, fordi det er så åpenbart at hvis man ikke legger virkeligheten til grunn, så ender man med kunnskap om andre ting enn virkeligheten. Påpek gjerne svikt i Rands tre grunnleggende aksiomer: Eksistens, bevissthet og identitet. Før dette er avklart er det kanskje rart å gå videre?

 

Når det gjelder sansedata, så finnes det selvsagt individer med skadede sanser, der sansene til en blind feks er lite nyttige i å fortelle oss om farger. Avvik vil alltid eksistere, men det hindrer ikke sann kunnskap. Fargen er der selv om den blinde ikke kan se dem. Radiobølger er der selv om ingen i verden kan se dem. Det er mange ulike måter å bygge opp kunnskap på, men alt sammen starter i sansedata, ingen annen metode eksisterer. Hvis ikke kunnskap på en eller annen måte kan nøstes opp tilbake til enkeltstående sansedata så er det ikke sann kunnskap. Da er det eventyr. Akkurat hvordan man har utledet radiobølger vet jeg ikke, men jeg er sikker på at det kan nøstes opp tilbake til sansedata - det er påstanden jeg har lest. Jeg kan ikke forventes å kunne verifisere alle påstander umiddelbart, vi får ta en ting av gangen.

[Sindre Rudshaug]

 

 

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

Det er ikke noe poeng å starte diskusjonen om rett matematikk langt inne i et regnestykke som startet på feil premisser. Jeg både forklarer og ønsker spørsmål til aksiomene eksistens, bevissthet og identitet. Og induksjon sett i lys av dette. Hvis religiøse eller andre som avviser virkeligheten ønsker å diskutere med sine premisser, basert på for eksempel bevissthet som skaperen av eksistensen, så er jeg fullstendig uinteressert. Feberfantasiene deres kan dere diskutere med andre virkelighetsfjerne. Jeg mener ikke virkelighetsfjern som særlig nedvurderende, akkurat som jeg ikke mener religiøs som særlig nedvurderende, jeg simpelthen poengterer at å avvise eksistensen som det primære ER å være virkelighetsfjern, altså eksistensfjern. Fjern fra eksistensen, fjern fra virkeligheten. mange er stolte av at de avviser virkeligheten og støtter ideen om at bevissthten skaper virkeligheten. Fortsett gjerne med det, men ikke i dialog med meg.Såhh - er det noen virkelighetsnære individer her?

Hvis du genuint ønsker å diskutere ditt syn her så kan du begynne med å følge opp diskusjonene du forlot for noen måneder siden. (Som jeg har oppfordret deg til noen ganger nå.) Her er ett av disse, hvor jeg vil påstå at det er tydelig at du må forklare din posisjon bedre:

 

(...)

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Takk for presiseringen og forståelsen. Jeg er ikke så opptatt av å følge opp, bare forstå for min egen del og da må man jo gi noe også. Jeg får lese meg opp på metodisk naturalisme/empirisme. Noen gode linker? Jeg tenker det er lett å finne feilen når man har en sann målestokk å måle mot:-)

[Imlekk]

 

 

 

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

Det er ikke noe poeng å starte diskusjonen om rett matematikk langt inne i et regnestykke som startet på feil premisser. Jeg både forklarer og ønsker spørsmål til aksiomene eksistens, bevissthet og identitet. Og induksjon sett i lys av dette. Hvis religiøse eller andre som avviser virkeligheten ønsker å diskutere med sine premisser, basert på for eksempel bevissthet som skaperen av eksistensen, så er jeg fullstendig uinteressert. Feberfantasiene deres kan dere diskutere med andre virkelighetsfjerne. Jeg mener ikke virkelighetsfjern som særlig nedvurderende, akkurat som jeg ikke mener religiøs som særlig nedvurderende, jeg simpelthen poengterer at å avvise eksistensen som det primære ER å være virkelighetsfjern, altså eksistensfjern. Fjern fra eksistensen, fjern fra virkeligheten. mange er stolte av at de avviser virkeligheten og støtter ideen om at bevissthten skaper virkeligheten. Fortsett gjerne med det, men ikke i dialog med meg.Såhh - er det noen virkelighetsnære individer her?

 

Hvis du genuint ønsker å diskutere ditt syn her så kan du begynne med å følge opp diskusjonene du forlot for noen måneder siden. (Som jeg har oppfordret deg til noen ganger nå.) Her er ett av disse, hvor jeg vil påstå at det er tydelig at du må forklare din posisjon bedre:

 

(...)

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Takk for presiseringen og forståelsen. Jeg er ikke så opptatt av å følge opp, bare forstå for min egen del og da må man jo gi noe også. Jeg får lese meg opp på metodisk naturalisme/empirisme. Noen gode linker? Jeg tenker det er lett å finne feilen når man har en sann målestokk å måle mot:-)

 

- En generell artikkel om naturalisme.

- En sammenligning av rasjonalisme og empirisme.

- Litt på siden, men en kritisk evaluering av objektivismens epistemologi av en naturalistisk filosof.

[Skatteflyktning]

 

“Der er en utrolig lang rekke imellom også, noen hundre vil jeg tro,...»

 

En lang rekke av filosofer som starter sin søken i virkeligheten – i aksiomer som ikke kan benektes: Eksistensen, bevisstheten og identitet? Kan du nevne 10 av de, for jeg tror bare det er Aristoteles og Rand - altså to stykker.

Chrysippus, Porphyry, Empiricus, Avicenna, Averoes, John of Salisbury, Ockham, Arnauld, Newton, Francis Bacon, John Stuart Mill, ...

 

 

«og Ayn Rand kom ikke med noe nytt innen induksjon såvidt jeg har sett, så akkurat hvorfor du mener hun bør inkluderes i en diskusjon om induksjon er noe merkverdig.»

 

Slik jeg ser det la Rand grunnlaget for sann/virkelighetsnær/objektiv kunnskap, hvilende i sann metafysikk til rette slik at man kan utlede sanne generaliseringer fra sann kunnskap. Hvis man et eller annet sted på veien sniker inn litt eventyr, så blir det som med et mattestykke med feil i seg – man ender med en følgefeil og vil aldri noensinne kunne få korrekt svar. Du har hengt deg litt opp i at jeg blander inn Rand, vi kunne ha latt henne hvile, men fordi sanne generaliseringer må hvile på en sann metafysikk og sann kunnskap, nytter det ikke å la spørsmålet om hva slags/hvem sin metafysikk og kunnskapsteori stå ubesvart. Fordi det sikkert hersker uenighet her om Rand er den filosofen som best har lagt grunnlaget for all tenkning, er det litt poengløst å bevege seg videre til induksjon før første spørsmål er avklart.

Ja, jeg har hengt meg litt opp i din introduksjon av Ayn Rand som en relevant faktor i utviklingen av induksjon, ettersom hun ikke tilførte noe nytt til dette tema.

 

Det er litt som å bringe inn Ayn Rand i en diskusjon om oppskrifter på Smalahovud.

 

Og det er fortsatt ikke klart akkurat hva du mener hun tilfører en diskusjon om induksjon.

 

 

 

 

 

 

Si: «Jeg er her for å forstå mer av virkeligheten og tillater meg å ikke kaste bort tid på folk som dyrker å være virkelighetsfjerne.»

 

Sk: “Det å tilbe Ayn Rand fremstår da som litt virkelighetsfjernt.»»

 

Hvorfor?

 

Svarer du ikke på hvorfor er du og jeg ferdig prata.

Fordi Objektivismen fremstår som en virkelighetsfjern politisk-religiøs sekt bygget på selvmotsigelser for resten av oss.

Endret 24. mars 2018 av Skatteflyktning

[Sindre Rudshaug]

 

 

 

 

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

Det er ikke noe poeng å starte diskusjonen om rett matematikk langt inne i et regnestykke som startet på feil premisser. Jeg både forklarer og ønsker spørsmål til aksiomene eksistens, bevissthet og identitet. Og induksjon sett i lys av dette. Hvis religiøse eller andre som avviser virkeligheten ønsker å diskutere med sine premisser, basert på for eksempel bevissthet som skaperen av eksistensen, så er jeg fullstendig uinteressert. Feberfantasiene deres kan dere diskutere med andre virkelighetsfjerne. Jeg mener ikke virkelighetsfjern som særlig nedvurderende, akkurat som jeg ikke mener religiøs som særlig nedvurderende, jeg simpelthen poengterer at å avvise eksistensen som det primære ER å være virkelighetsfjern, altså eksistensfjern. Fjern fra eksistensen, fjern fra virkeligheten. mange er stolte av at de avviser virkeligheten og støtter ideen om at bevissthten skaper virkeligheten. Fortsett gjerne med det, men ikke i dialog med meg.Såhh - er det noen virkelighetsnære individer her?

 

Hvis du genuint ønsker å diskutere ditt syn her så kan du begynne med å følge opp diskusjonene du forlot for noen måneder siden. (Som jeg har oppfordret deg til noen ganger nå.) Her er ett av disse, hvor jeg vil påstå at det er tydelig at du må forklare din posisjon bedre:

 

(...)

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Takk for presiseringen og forståelsen. Jeg er ikke så opptatt av å følge opp, bare forstå for min egen del og da må man jo gi noe også. Jeg får lese meg opp på metodisk naturalisme/empirisme. Noen gode linker? Jeg tenker det er lett å finne feilen når man har en sann målestokk å måle mot:-)

 

- En generell artikkel om naturalisme.

- En sammenligning av rasjonalisme og empirisme.

- Litt på siden, men en kritisk evaluering av objektivismens epistemologi av en naturalistisk filosof.

 

Takk, da skal jeg bruke påsken til å lese litt:-)

[Sindre Rudshaug]

 

 

“Der er en utrolig lang rekke imellom også, noen hundre vil jeg tro,...»

En lang rekke av filosofer som starter sin søken i virkeligheten – i aksiomer som ikke kan benektes: Eksistensen, bevisstheten og identitet? Kan du nevne 10 av de, for jeg tror bare det er Aristoteles og Rand - altså to stykker.

Chrysippus, Porphyry, Empiricus, Avicenna, Averoes, John of Salisbury, Ockham, Arnauld, Newton, Francis Bacon, John Stuart Mill, ...

 

 

«og Ayn Rand kom ikke med noe nytt innen induksjon såvidt jeg har sett, så akkurat hvorfor du mener hun bør inkluderes i en diskusjon om induksjon er noe merkverdig.»

 

Slik jeg ser det la Rand grunnlaget for sann/virkelighetsnær/objektiv kunnskap, hvilende i sann metafysikk til rette slik at man kan utlede sanne generaliseringer fra sann kunnskap. Hvis man et eller annet sted på veien sniker inn litt eventyr, så blir det som med et mattestykke med feil i seg – man ender med en følgefeil og vil aldri noensinne kunne få korrekt svar. Du har hengt deg litt opp i at jeg blander inn Rand, vi kunne ha latt henne hvile, men fordi sanne generaliseringer må hvile på en sann metafysikk og sann kunnskap, nytter det ikke å la spørsmålet om hva slags/hvem sin metafysikk og kunnskapsteori stå ubesvart. Fordi det sikkert hersker uenighet her om Rand er den filosofen som best har lagt grunnlaget for all tenkning, er det litt poengløst å bevege seg videre til induksjon før første spørsmål er avklart.

Ja, jeg har hengt meg litt opp i din introduksjon av Ayn Rand som en relevant faktor i utviklingen av induksjon, ettersom hun ikke tilførte noe nytt til dette tema.

 

Det er litt som å bringe inn Ayn Rand i en diskusjon om oppskrifter på Smalahovud.

 

Og det er fortsatt ikke klart akkurat hva du mener hun tilfører en diskusjon om induksjon.

 

 

 

 

 

 

Si: «Jeg er her for å forstå mer av virkeligheten og tillater meg å ikke kaste bort tid på folk som dyrker å være virkelighetsfjerne.»

 

Sk: “Det å tilbe Ayn Rand fremstår da som litt virkelighetsfjernt.»»

 

Hvorfor?

 

Svarer du ikke på hvorfor er du og jeg ferdig prata.

Fordi Objektivismen fremstår som en virkelighetsfjern politisk-religiøs sekt bygget på selvmotsigelser for resten av oss.

 

Takk for svar. Kunne du peke på en essensiell selvmotsigelse hos Rand? En tenkning med innebygde selvmotsigelser er åpenbart religiøs - det er vi enige om. Kan du påvise en eneste selvmotsigelse som jeg overhodet ikke kan komme meg unna, så er jeg ikke Objektivist lenger. Man må da være virkelighetsnær. Dette blir spennende. Tenk, bare en eneste en av de mange selvmotsigelser, så har du vunnet frem:-) Kjør på! Men, hvis du må snu, ser at du tok feil, må jeg da ta jobben med å snu deg i alle "selvmotsigelsene" eller tar du jobben videre selv? Pass på at du treffer på første, så du slipper masse arbeid:-)

[Skatteflyktning]

Takk for svar. Kunne du peke på en essensiell selvmotsigelse hos Rand?

Objektiivister sier at de forsvarer NAP, men samtidig sier de klart fra at enhver som prøver å utkonkurere dem på deres utvalgte statlige tjenester vil bli møtt med vold.

https://en.wikipedia.org/wiki/Non-aggression_principle

 

En tenkning med innebygde selvmotsigelser er åpenbart religiøs - det er vi enige om.

Ikke nødvendigvis, man kan rett og slett ikke være klar over selvmotsigelsen.

 

 

Kan du påvise en eneste selvmotsigelse som jeg overhodet ikke kan komme meg unna, så er jeg ikke Objektivist lenger.

Man må da være virkelighetsnær. Dette blir spennende. Tenk, bare en eneste en av de mange selvmotsigelser, så har du vunnet frem:-) Kjør på! Men, hvis du må snu, ser at du tok feil, må jeg da ta jobben med å snu deg i alle "selvmotsigelsene" eller tar du jobben videre selv? Pass på at du treffer på første, så du slipper masse arbeid:-)

Jeg tilbyr mine tjenester som høyesterettsdommer i konkurranse med den objektivistiske stats egne høyesterettsdommere. Hva skjer?

[Sindre Rudshaug]

 

 

 

 

 

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

Det er ikke noe poeng å starte diskusjonen om rett matematikk langt inne i et regnestykke som startet på feil premisser. Jeg både forklarer og ønsker spørsmål til aksiomene eksistens, bevissthet og identitet. Og induksjon sett i lys av dette. Hvis religiøse eller andre som avviser virkeligheten ønsker å diskutere med sine premisser, basert på for eksempel bevissthet som skaperen av eksistensen, så er jeg fullstendig uinteressert. Feberfantasiene deres kan dere diskutere med andre virkelighetsfjerne. Jeg mener ikke virkelighetsfjern som særlig nedvurderende, akkurat som jeg ikke mener religiøs som særlig nedvurderende, jeg simpelthen poengterer at å avvise eksistensen som det primære ER å være virkelighetsfjern, altså eksistensfjern. Fjern fra eksistensen, fjern fra virkeligheten. mange er stolte av at de avviser virkeligheten og støtter ideen om at bevissthten skaper virkeligheten. Fortsett gjerne med det, men ikke i dialog med meg.Såhh - er det noen virkelighetsnære individer her?

 

Hvis du genuint ønsker å diskutere ditt syn her så kan du begynne med å følge opp diskusjonene du forlot for noen måneder siden. (Som jeg har oppfordret deg til noen ganger nå.) Her er ett av disse, hvor jeg vil påstå at det er tydelig at du må forklare din posisjon bedre:

 

(...)

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Takk for presiseringen og forståelsen. Jeg er ikke så opptatt av å følge opp, bare forstå for min egen del og da må man jo gi noe også. Jeg får lese meg opp på metodisk naturalisme/empirisme. Noen gode linker? Jeg tenker det er lett å finne feilen når man har en sann målestokk å måle mot:-)

 

- En generell artikkel om naturalisme.

- En sammenligning av rasjonalisme og empirisme.

- Litt på siden, men en kritisk evaluering av objektivismens epistemologi av en naturalistisk filosof.

 

Takk, da skal jeg bruke påsken til å lese litt:-)

 

Det ser ut som vi kan avskrive naturalismen nokså raskt, fordi den ikke er entydig, ikke definerer hva den diskuterer og ikke har definert seg selv. Verken entydig eller presis i en og samme setning:-) Og hva i all verden er «the human spirit»? Er ikke det definert heller?

 

«they would allow that science is a possible route (if not necessarily the only one) to important truths about the “human spirit”.”

 

Det er jo helt patetisk – du gir meg en link om naturalisme og I linken starter man med å si at ingen er enige om hva naturalisme essensielt sett er, diskusjonen går på om vi bør opprettholde elementer innenfor naturalismen??? Vi vet liksom ikke egentlig hva naturalisme er:

 

The primary focus will be on whether these commitments should be upheld, rather than on whether they are definitive of “naturalism”.

 

Jeg antar at dette er standarden for alle “filosofer” som driver med søken etter et eller annet, som stiller spørsmål og leter og peller seg i ræva, men jeg er opptatt av entydige, komplette filosofiske systemer som forholder seg til virkeligheten. Ikke en gjeng såkalte tenkere som ikke vet om det ene eller det andre hører hjemme innenfor eller utenfor filosofien. Og dette var innenfor de første fire små avsnittene?

 

Ferdig med naturalismen. Da leser jeg videre om rasjonalisme og empirisme.

[Sindre Rudshaug]

 

Takk for svar. Kunne du peke på en essensiell selvmotsigelse hos Rand?

Objektiivister sier at de forsvarer NAP, men samtidig sier de klart fra at enhver som prøver å utkonkurere dem på deres utvalgte statlige tjenester vil bli møtt med vold.

https://en.wikipedia.org/wiki/Non-aggression_principle

 

En tenkning med innebygde selvmotsigelser er åpenbart religiøs - det er vi enige om.

Ikke nødvendigvis, man kan rett og slett ikke være klar over selvmotsigelsen.

 

 

Kan du påvise en eneste selvmotsigelse som jeg overhodet ikke kan komme meg unna, så er jeg ikke Objektivist lenger.

Man må da være virkelighetsnær. Dette blir spennende. Tenk, bare en eneste en av de mange selvmotsigelser, så har du vunnet frem:-) Kjør på! Men, hvis du må snu, ser at du tok feil, må jeg da ta jobben med å snu deg i alle "selvmotsigelsene" eller tar du jobben videre selv? Pass på at du treffer på første, så du slipper masse arbeid:-)

Jeg tilbyr mine tjenester som høyesterettsdommer i konkurranse med den objektivistiske stats egne høyesterettsdommere. Hva skjer?

 

Beklager, men Objektivismen finner begrunnelsen sin for avvisning av initiering av vold et annet sted enn NAP.

 

En tenkning med innebygde selvmotsigelser er åpenbart religiøs - det er vi enige om.

"Ikke nødvendigvis, man kan rett og slett ikke være klar over selvmotsigelsen."

 

Objektivt sett er enhver tenkning med innebygde selvmotsigelser religiøse. Det er uinteressant om de forvirrede forstår dette eller ikke.

 

"Jeg tilbyr mine tjenester som høyesterettsdommer i konkurranse med den objektivistiske stats egne høyesterettsdommere. Hva skjer?"

 

Ingenting. Lek høyesterettsdommer så mye du ønsker, så lenge du ikke initierer vold eller lurer noen som tror du har juridisk autoritet. I en Objektivistisk stat har staten monopol på drifting av staten. Objektivismen har konkludert med at anarki=konkurrerende lovverk prinsipielt sett er like uetisk som initiering av vold og begge er derfor forbudt. Man kan leke anarkist innenfor en Objektivistisk stat, så lenge man aksepterer lovene som gjelder. Oppretter man konkurrerende lover som strider mot statens lover blir man stanset. En lov som kriger mot alle andre, fremfor at alle andre kriger mot hverandre. Loven følger av etikken - det er uetisk at hver mann kan ha sitt eget lovverk. Skal du påvise selvmotsigelser i Objektivismen burde du gripe tak i tenkningen dens et eller annet sted mellom de tre aksiomene og politikken, det er nok å ta av - hele tenkningen. Hopp inn akkurat der du mener O svikter logisk.

[Sindre Rudshaug]

 

 

 

 

Eller, for å oversette, så har du ingen genuin interesse av å utfordres eller forklare ditt eget syn.Det er greit nok, bare vit at det setter deg i samme kategori som kreasjonistene i evolusjonstråden.

Det er ikke noe poeng å starte diskusjonen om rett matematikk langt inne i et regnestykke som startet på feil premisser. Jeg både forklarer og ønsker spørsmål til aksiomene eksistens, bevissthet og identitet. Og induksjon sett i lys av dette. Hvis religiøse eller andre som avviser virkeligheten ønsker å diskutere med sine premisser, basert på for eksempel bevissthet som skaperen av eksistensen, så er jeg fullstendig uinteressert. Feberfantasiene deres kan dere diskutere med andre virkelighetsfjerne. Jeg mener ikke virkelighetsfjern som særlig nedvurderende, akkurat som jeg ikke mener religiøs som særlig nedvurderende, jeg simpelthen poengterer at å avvise eksistensen som det primære ER å være virkelighetsfjern, altså eksistensfjern. Fjern fra eksistensen, fjern fra virkeligheten. mange er stolte av at de avviser virkeligheten og støtter ideen om at bevissthten skaper virkeligheten. Fortsett gjerne med det, men ikke i dialog med meg.Såhh - er det noen virkelighetsnære individer her?

 

Hvis du genuint ønsker å diskutere ditt syn her så kan du begynne med å følge opp diskusjonene du forlot for noen måneder siden. (Som jeg har oppfordret deg til noen ganger nå.) Her er ett av disse, hvor jeg vil påstå at det er tydelig at du må forklare din posisjon bedre:

 

(...)

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Edit: Hvis det blir litt mye for deg å følge opp, så er dette kanskje det mest relevante: Hvordan skiller objektivismens epistemologisk seg meningsfylt fra metodisk naturalisme/empirisme og lignende epistemologiske tilnærminger?

 

Takk for presiseringen og forståelsen. Jeg er ikke så opptatt av å følge opp, bare forstå for min egen del og da må man jo gi noe også. Jeg får lese meg opp på metodisk naturalisme/empirisme. Noen gode linker? Jeg tenker det er lett å finne feilen når man har en sann målestokk å måle mot:-)

 

- En generell artikkel om naturalisme.

- En sammenligning av rasjonalisme og empirisme.

- Litt på siden, men en kritisk evaluering av objektivismens epistemologi av en naturalistisk filosof.

 

"Rationalists claim that there are significant ways in which our concepts and knowledge are gained independently of sense experience."

 

Ok, ferdig med rasjonalismen. Sansene er eneste mulighet for data. Alt annet er religion. Åpenbaringer, spekulasjoner, drømmer, dopopplevelser og annet morsomt:-)