Induksjon i fysikk og (generalisert) kunnskap generelt

[Lunaris]

En av homo sapiens sterke sider er jo nettopp våre evne til å danne samfunn og samarbeide. Så hvordan kan vi være så sikre på at hvis alle gjør det som er best for dem så vil det gi den beste summen? Det er jo en av de ledende teoriene til at homo sapiens vant over andre arter, at vi samarbeidet. Vi dannet stammer, kommuniserte med andre stammer, dannet samfunn. Fordi vi innså at det var mer effektivt enn om alle skulle gjør alt selv, alene.

 

Jeg har ingen tro på at det er det beste. Og hvor mange samfunn er bygget opp slik? Hvor mange steder er det slik? 

 

Og mennesker er forskjellige, som betyr at hvis alle gjør hva som er best for seg selv og jobber for seg selv vil noen være bedre enn andre, helt klart. Problemet er at makt, rikdom det akkumulerer. Og i dagens verden der vi ikke dreper adelsmannen og rikdommen splittes så konsentrerer penger seg mer og mer.  Og store forskjeller er en dødsdom for samfunn. Så langsiktig faller alt fra hverandre, som en ser i dagens USA med mye slikt tankegang, og slike forhold.

[Skatteflyktning]

Jeg leser en bok om induksjon i fysikk av David Harriman.

Har nå lest første kapitell.

 

Desverre er den ikke spesielt bra skrevet, men delen som omhandler konsepter fremstår som riktig, om enn svært forenklet og med noen mangler.

 

Videre fremstår det som noe merkelig av Harriman ser ut til å begrense induktiv logikk til "cause and effekt", dog han er ikke den eneste som tror at vitenskap er begrenset til "cause and effekt".

 

Hans forklaring av hvordan konsepter, og generaliseringer bygger på tidligere konsepter og generaliseringer er grei og opplysende, om enn ganske innlysende (tror jeg).

 

For en bedre fremstilling av konseptformasjonen kan jeg anbefale

https://www.amazon.com/Trivium-Liberal-Logic-Grammar-Rhetoric/dp/0967967503/

 

Det er trolig også flere bøker innen lingvistikk som tar opp dette tema, og som jeg vil tro gjør en grundigere jobb enn Harriman og sannsynligvis også bedre enn Nonnen min.

Endret 11. desember 2017 av Skatteflyktning

[Noxhaven]

Jeg tror du misforstår poenget mitt med fangenes dilemma. Det finnes situasjoner hvor samarbeid gir et resultat som er bedre enn hvis ingen legger opp til å samarbeide, men hver av disse vil tjene på at den andre legger opp til samarbeid mens man selv ikke gjør det. Innpakningen med fanger og så videre er irrelevant.

 

Det er også tydelig at mange gjør ting som gir dårlig rykte hos mange andre, men som for andre gir positive utslag. For å ta ett eksempel så vil det å bedrive kvakksalveri ofte gi et velfortjent dårlig rykte hos mange... Men kan allikevel gagne de som bedriver det, f.eks. ved at de tjener seg søkkrike.

 

Et problem ved denne tilnærmingen til å hjelpe blir da at hvis motivasjonen er egeninteresse så vil man veldig ofte ikke ha noen interesse av å handle uselvisk. Hvorfor? Fordi vi ofte ikke vet om noen har gjort noe uselvisk eller ei. For ikke å nevne at det gjør signaleffekten viktigere enn selve handlingen. Det gjør det til et moralsk gode å fremstå bedre enn man er, hvis jeg har forstått det rett.

 

Økonomisk så stemmer nok dette veldig bra, eksemplene du tar opp er jo som tatt ut av det kapitalistiske systemet vi lever i. Minoriteten med midler tar utnytte av majoriteten, slangeolje/kvakksalveri til variert grad er normen, om det er snåsamannen eller et konstruert marked reklamert inn i folket etter hva man skal ha på seg eller hvordan folk skal sminke seg ut ifra glansbildene alle vil være.. det virker være det folk vil ha. Og det hele blir helt ukritisk glorifisert.

 

Men jeg er fortsatt ganske så betatt av tanken rundt egoismen hennes. Gir du penger til veldedighet så tror jeg det er for at du selv skal oppnå en bedre selvfølelse via andres lykke, det er byttet.

Når du gjør noe for fruen så er det fordi du setter pris på ditt forhold til henne, det er byttet.

Når du kildesorterer e.l så er det for å være en del av det som bedrer miljøet for deg, det er byttet.

Alt du gjør, også ting som ikke gir egen økonomisk gevinst eller selv promotering på bekostning av andre leder tilbake til personlige gevinst av en eller annen art. Det hun fremmet var at denne personlige gevinsten er egoismen, den skal være valgfri og man skal heller se på hva som gir enn mest i stede for hva man er pliktig til å gjøre.

[Imlekk]

Jeg er enig med deg i at de tingene er ting som skjer i nåværende samfunn. Det da med flere reguleringer som begrenser reklame, manipulering, og utnytting. For ikke å nevne med gratis utdanning, som både gir noe bedre grunnlag for å ikke bli utnyttet eller manipulert, samt utvider mulighetsrommet til folk flest. Øker friheten deres, om du vil.

 

Jeg kan dog se at det kan virke appellerer med måten å se ting som du sier angående altruisme og lignende. Dog, som nevnt så mener jeg at det svikter på å oppfordre til moralsk gode handlinger.

 

Jeg tror også det svikter når man forsøker å redusere all uselvisk adferd ned til egoisme. Alle eksemplene du nevner en mulige, men det er ikke nødvendig at noen av årsakene er slik du nevner. Jeg ser ikke noe problem med at noen utfører handlinger simpelthen fordi de mener det er det moralsk rette.

 

Fra et evolusjonært perspektiv virker det også rimelig å anta at vi kan ha utvikler evnen til å være genuint altruistisk, for eksempel. Prosessen som ligger bak kan beskrives som fordelaktig for genene, men det følger ikke fra det at resultatet må være egoistisk.

 

Edit: Helvetes autokorrekt.

Endret 11. desember 2017 av Imlekk

[Noxhaven]

 

 

Dog, som nevnt så mener jeg at det svikter på å oppfordre til moralsk gode handlinger.

 

Hmm.. jeg kan si meg fult ut enig i at folk kan velge å ta avstand fra moralske handlinger, men på den andre siden så vet jeg ikke om jeg vil gå så langt å si at det svikter til å oppfordre. Oppfordringen er å skape samt beholde og polere relasjoner til kollegaer, naboer, bekjente, nære venner og familie.. også til resten av samfunnet da deg gagner alle at folk handler på vegne av flere enn seg selv.

 

 

 

Jeg tror også det svikter når man forsøker å redusere all uselvisk adferd ned til egoisme. Alle eksemplene du nevner en mulige, men det er ikke nødvendig at noen av årsakene er slik du nevner. Jeg ser ikke noe problem med at noen utfører handlinger simpelthen fordi de mener det er det moralsk rette.

 

Forsøket går vel mer på å redusere all adferd ned til egoisme, også av uselvisk art.

Jeg tenker i de baner at handlinger du ikke vil at andre skal gjøre mot deg bør heller ikke du gjøre mot andre, fordi din egen trivsel vil bli redusert om folk i samfunnet begynner å handle på gitt måte. Hvordan ville vi levd om alle hadde begått handling X etc. etc.

 

Altså at mennesket og samfunnet former og utvikler den moralske eller etiske standard ut av egoismen. Men det er nok trolig veldig far fetched

 

 

 

Fra et evolusjonært perspektiv virker det også rimelig å anta at vi kan ha utvikler evnen til å være genuint altruistisk, for eksempel. Prosessen som ligger bak kan beskrives som fordelaktig for genene, men det følger ikke fra det at resultatet må være egoistisk.

 

Fra et evolusjonært perspektiv så tenker jeg at om det ikke må, så er det en mulighet at det altruistiske har oppstått med samfunn fra egoismen og Det egoistiske genet™.

 

 

 

Edit: Helvetes autokorrekt. 

 

Its cool.

[Skatteflyktning]

Jeg leser en bok om induksjon i fysikk av David Harriman.

 

Har nå lest andre kapitell om eksperimentell metode.

 

Forsåvidt grei, men har følgende observasjoner:

 

Bruker mye tekst på beskrivelser av Galileo og Newtons eksperimenter og minimalt på Mills og hans beskrivelse av meteoden.

 

Hopper over forskjellen mellom observasjon og eksperimenter.

 

Seksjon "Induction as Inherent in Conceptualization" er svakt begrunnet for ikke å si ubegrunnet.

 

 

 

[Red Frostraven]

Påvis hvorfor virkelighetsnær kunnskap er umulig og hvorfor to dumme hoder tenker bedre enn ett smart hode.

Først og fremst, så er Ayn Rand skjønnlitteratur.

Når skjønnliteratur brukes i et forsøk på å forstå verden eller ligger til grunn for etikk, så er det religion.

 

---

 

Det er lett å leke selvstendig og kunnskapsrik ETTER å ha nytt godt av moderne oppdragelse formet av moderne sekulær etikk, og etter tiårig skolegang hvor du lærer det viktigste menneskeheten i sin helhet har oppdaget de siste 3000 år.

 

Ville du klart å lære gangetabellen helt selv, uten at noen andre ga deg innføring i skrift, tall og matematikk -- om du vokste opp i et hånd-til-munn jegersamfunn uten kunnskapen som finnes i samfunnet i dag..?

Neppe.

 

Ville du vært i stand til å arbeide og fungere i et samfunn uten etikken foreldrene og samfunnet har formet deg til å følge, før du ble farget av "Objektivismen"..?

 

Vi er totalt avhengig av kunnskapen som andre har lært oss for å være på nivået vi er på etter skolegangen vi har nytt godt av.

 

Metodikk slår intelligens.

Tre gjennomsnittlige mennesker er smartere enn ett geni, om de samarbeider om å løse problemer.

Ja.

 

Det var en veldig flott videodokumentar om emnet -- men Google er ikke lengre vennen vår, så vi får bruke andre kilder enn en demonstrasjon av hvordan 3 mennesker som samarbeider har høyere IQ mellom seg enn et geni.

https://www.theguardian.com/commentisfree/2013/feb/03/teamwork-science-transforming-the-world

 

https://teamworxteambuilding.com/teamwork-versus-individual-genius/

 

...

 

Mennesker som kan lære av andre når også lengre enn mennesker som ikke kan lære av andre;

Uten å lære av andre ville man ikke kommet gjennom skolen.

 

Grunner til at mennesker bør passe seg for å tro at deres opplevelser og forståelsen deres av verden er korrekte, uten ytre bekreftelse fra andre mennesker:

 

Dunning-Kruger.

Confirmation bias.

Belief perseverance.

 

 

Jeg sliter med å se hvordan induksjon kan gi NOE sikker kunnskap.

Uten andre typer logikk, så er det som å bygge kjetting uten å lukke ringene.

 

Kan man oppnå noen som helst SIKKER kunnskap om noenting som helst gjennom induksjon alene..?!

[Skatteflyktning]

Jeg sliter med å se hvordan induksjon kan gi NOE sikker kunnskap.

Uten andre typer logikk, så er det som å bygge kjetting uten å lukke ringene.

 

Kan man oppnå noen som helst SIKKER kunnskap om noenting som helst gjennom induksjon alene..?!

HAr du noen bedre alternativer?

[Red Frostraven]

 

Jeg sliter med å se hvordan induksjon kan gi NOE sikker kunnskap.

Uten andre typer logikk, så er det som å bygge kjetting uten å lukke ringene.

 

Kan man oppnå noen som helst SIKKER kunnskap om noenting som helst gjennom induksjon alene..?!

HAr du noen bedre alternativer?

 

 

Å faktisk teste observasjonene med hva enn som trengs for å være sikker på at observasjonen er rett..?

[Skatteflyktning]

 

Å faktisk teste observasjonene med hva enn som trengs for å være sikker på at observasjonen er rett..?

Det inngår. Induksjon er igrunnen kun ett annet ord for vitenskapelig metode.

[Noxhaven]

 

Å faktisk teste observasjonene med hva enn som trengs for å være sikker på at observasjonen er rett..?

Det inngår. Induksjon er igrunnen kun ett annet ord for vitenskapelig metode.

 

 

Yep, det er i bunn og grunn sannsynlighets beregning ut ifra informasjonen som til en hver tid er tilgjengelig for oss. Altså fundamentet bak vitenskapelige hypoteser.. disse testes og tillegges ny informasjon hele tiden for å oppnå et mer presist svar.

 

Induksjon:

Vi har funnet ut at RF sitt hjerte pumper blod.

Vi har funnet ut at alle levende mennesker har et blod pumpende hjerte.

Altså vi kan anta at RF er et menneske.

 

(RF kan være en alien eller en bjørn, men trolig er han et menneske)

Videre kan vi si at vi ikke kjenner til noe annet liv enn mennesker som kan skrive på et tastatur og uttrykke seg slik han gjør, dette styrker hypotesen om at RF er et menneske.

 

Deduksjon:

Hjerte til alle levende mennesker pumper blod.

RF er et levende menneske.

Altså hjertet til RF pumper blod.

[Red Frostraven]

 

Å faktisk teste observasjonene med hva enn som trengs for å være sikker på at observasjonen er rett..?

Det inngår. Induksjon er igrunnen kun ett annet ord for vitenskapelig metode.

 

Halve den vitenskapelige metode.

Den andre består i å teste at påstandene er riktige.

 

Induksjon bygger en lenke -- det å utelukke alle andre muligheter sikrer at lenkene er lukket og at kjettingen bærer vekten av teorien.

 

Og ikke minst;

Det at ANDRE tester det hele er minst like viktig.

 

---

 

Hovedproblemet her er at dette sees i sammenheng med "religionen" Objektivisme.

Endret 12. desember 2017 av Red Frostraven

[Lunaris]

Vitenskapelig så brukes jo induksjon da det vanligvis ikke er noe reelt alternativ. Og du kommer med en hypotese om noe. Men ja selvfølgelig er hypotesen i seg selv ikke veldig sterk. Som er grunnen til at du må utføre det slik at andre kan reprodusere og forsøke og motbevise deg. Og det er denne prosessen der folk prøver å motbevise deg som avgjør om hypotesen er bra eller ikke. Og over tid vil den bli alment akseptert, da ingen klarer å motbevise den. Kanskje blir den likevel motbevist 50 år senere, 200 år senere. Fortsatt ikke etter 400 år.

 

Men ja selvfølgelig må du jo ha andre til, å verifisere resultater. Som du sier så er det så mye feilkilder med mennesker at det en person kommer frem til alene er vanskelig å ta som en sannhet. Ikke fordi personen ikke er til å stole på, men slike aspekter ved menneskes natur som du har påpekt tidligere.

 

Jeg så en som skrev kritikk av induksjon, men likevel sa at induksjon er en nødvendighet. Til tross for at den har svakheter med å finne sannheten. Så en bør ikke bare stole på det, men være skeptisk og teste ut, men å bytte ut er ikke reelt sett mulig.

[Imlekk]

Først og fremst, så er Ayn Rand skjønnlitteratur.

Når skjønnliteratur brukes i et forsøk på å forstå verden eller ligger til grunn for etikk, så er det religion.

 

Det gir da ikke mening. Skjønnlitteratur kan da helt klart brukes som et medium for å formidle kunnskap om verden uten at det av den grunn har særlige likhetstrekk med religion. Kanskje spesielt i forbindelse med etikk.

 

 

Dog, som nevnt så mener jeg at det svikter på å oppfordre til moralsk gode handlinger.

Hmm.. jeg kan si meg fult ut enig i at folk kan velge å ta avstand fra moralske handlinger, men på den andre siden så vet jeg ikke om jeg vil gå så langt å si at det svikter til å oppfordre. Oppfordringen er å skape samt beholde og polere relasjoner til kollegaer, naboer, bekjente, nære venner og familie.. også til resten av samfunnet da deg gagner alle at folk handler på vegne av flere enn seg selv.

Jeg tror også det svikter når man forsøker å redusere all uselvisk adferd ned til egoisme. Alle eksemplene du nevner en mulige, men det er ikke nødvendig at noen av årsakene er slik du nevner. Jeg ser ikke noe problem med at noen utfører handlinger simpelthen fordi de mener det er det moralsk rette.

Forsøket går vel mer på å redusere all adferd ned til egoisme, også av uselvisk art.

Jeg tenker i de baner at handlinger du ikke vil at andre skal gjøre mot deg bør heller ikke du gjøre mot andre, fordi din egen trivsel vil bli redusert om folk i samfunnet begynner å handle på gitt måte. Hvordan ville vi levd om alle hadde begått handling X etc. etc.

 

Altså at mennesket og samfunnet former og utvikler den moralske eller etiske standard ut av egoismen. Men det er nok trolig veldig far fetched

Fra et evolusjonært perspektiv virker det også rimelig å anta at vi kan ha utvikler evnen til å være genuint altruistisk, for eksempel. Prosessen som ligger bak kan beskrives som fordelaktig for genene, men det følger ikke fra det at resultatet må være egoistisk.

Fra et evolusjonært perspektiv så tenker jeg at om det ikke må, så er det en mulighet at det altruistiske har oppstått med samfunn fra egoismen og Det egoistiske genet™.

Edit: Helvetes autokorrekt.

Its cool.

Det er fordelaktig for hele samfunnet at vi samarbeider og har altruistisk adferd. Men objektivismen, som tar utgangspunkt i en selv, vil ikke oppfordre til uselviske handlinger. Situasjoner hvor en selv vil tjene og samfunnet taper er situasjoner hvor en, gitt objektivismen, vil velge en selv. Når man så tenker at omdømme vil oppfordre til gode handlinger så glemmer man at det oppfordrer til å gi inntrykk av gode handlinger - som ikke er det samme som å faktisk gjennomføre gode handlinger.

 

Jeg tror vi bør være tydelige på forskjellen mellom bevisst egoistiske valg og handlinger som til syvende tjener en selv. Når det er snakk om evolusjon må vi også ta høyde for at det som er gode strategier for genene ikke nødvendigvis er gode for individet, og at de generelle strategiene som presses frem gjennom seleksjon på gener kan inkludere genuin altruistisk adferd.

[Skatteflyktning]

Har nå lest tredje og fjerde kapitell:

 

3. The Mathematical Universe

 

Forsåvidt grei, men lider av at den ikke går inn på hvordan man går fra kvalitativt til kvantitativt, som igrunnen er store deler av grunnlaget for fremgamg innen vitenskap

 

4. Newton’s Integration

 

Interessant lesning tildels, spesielt bra observasjoner omkring det som fremstår som dagens standard: Hypotese - bekreftelse i motsettning til konkrete eksempler på hvordan man har gått frem. Også relevante, om enn uklare, fremstillinger på hvordan utvikling av nye konsepter innvirker i prosessen. Løser dog ikke gåten om akkurat hva gravitasjon ER for noe.

 

 

Hovedproblemet her er at dette sees i sammenheng med "religionen" Objektivisme.

Ja, som tidligere påpekt er det helt unødvendig å blande inn objektivismen i dette. Like nyttig som å blande religion inn i en diskusjon om biologi, og med omtrent samme resultatet som vi kan se. Endret 13. desember 2017 av Skatteflyktning

[Kasparov]

David Hume (1711-1776) sitt induksjonsproblem er nok den mest alvorlige kritikken mot induksjon. Det er bare å google. Hume betviler imidlertid ikke at alt har en årsak osv., det eneste han påstår er at vi ikke kan bevise det.

[Skatteflyktning]

David Hume (1711-1776) sitt induksjonsproblem er nok den mest alvorlige kritikken mot induksjon. Det er bare å google. Hume betviler imidlertid ikke at alt har en årsak osv., det eneste han påstår er at vi ikke kan bevise det.

Det er ikke nødvendig at ALT har noen årsak, det er kun nødvendig at NOE har en årsak for at induksjon skal kunne gi resultater.

[Imlekk]

Det er også verdt å definere hva man mener når man sier at noe har en årsak...

[Kasparov]

 

David Hume (1711-1776) sitt induksjonsproblem er nok den mest alvorlige kritikken mot induksjon. Det er bare å google. Hume betviler imidlertid ikke at alt har en årsak osv., det eneste han påstår er at vi ikke kan bevise det.

Det er ikke nødvendig at ALT har noen årsak, det er kun nødvendig at NOE har en årsak for at induksjon skal kunne gi resultater.

 

 

Sant det. Men det gjør ingen forskjell for Humes argumenter.

[Sindre Rudshaug]

To observasjoner til, og ett spørsmål.

Jeg kommer til å sitere mye fra lydboka jeg hører på, fordi det hjelper på forståelsen min å oversette og skrive ned det jeg hører. Jeg gidder ikke forsøple tankene med å forsøke å omskrive det til mine egne ord.

 

«To observasjoner til, og ett spørsmål. For det første, mitt inntrykk er at du har bestemt deg for at objektivisme er det beste eller foretrukne livssynet. Men samtidig så medgir du at du ikke fullt og helt forstår det, da du ønsker å bruke diskusjon for å forbedre ditt syn. Men det er et særs dårlig utgangpunkt for en intellektuelt redelig tilnærming.”

 

Hvem forstår fullt og helt noe som helst? På bakgrunn av en rekke ulike forhold har jeg endt opp med Objektivisme(stor O) som min livsfilosofi og underveis til en dypere forståelse snakker jeg med alle og enhver om Objektivisme, venner og fiender. Fiender kan utdype forståelsen min eller svekke den, uansett om de gir sterke eller svake innspill. Jeg har ennå ikke støtt på sterke bevis mot Objektivismen, tvert imot bare en rekke tullball. Som Red Frostraven hvis sterkeste motbevis så langt er dette: «Du får i beste fall en forståelse av hvordan verden er forventet å oppføre seg, som igjen korrupteres av falske minner og misforståelser du har gjort deg som individ, og informasjonen du tar til deg som bygger på feilaktige konklusjoner.»

 

Han forsøker å diskreditere induktiv metode ved å peke på falske minner og misforståelser. For meg blir det et så elendig forsøk på diskreditering at jeg blir styrket i min overbevisning. Potensialet for falske minner skal ødelegge muligheten for objektiv oppdagelse? Tynnere halmstrå skal du lete lenge etter. En generalisering som ikke kan reduseres til sansedata er en vilkårlig påstand, med utgangspunkt i følelser. Feks Red Frostravens forsøk på diskreditering gjennom å vise til falske minner. Hvis han kunne påvise at falske minner er absolutt, så hadde han hatt en sak. Men han forsøker altså å bruke en korrupt generalisering for å diskreditere muligheten for objektive generaliseringer. Falske minner kan forekomme, akkurat som man på veien til objektivitet kommer innom et utall muligheter for feilkilder, men det er irrelevant, så lenge man holder seg til metoden og enhver kan etterprøve resultatet og få samme resultat. Objektiv betyr virkelighetsnær, ikke virkelighet. Virkelighet og kunnskap er ikke det samme. Kunnskapen peker mer eller mindre mot virkeligheten. Når man har oppdaget og generalisert kunnskap som er objektiv, så finnes det ingen kunnskap som er nærmere virkeligheten. Objektiv kunnskap er simpelthen så nærme man kan komme i sin beskrivelse av virkeligheten. Banalt.

 

«For det andre, så er jeg enig i at de fleste - deriblant liberale - avviser objektivisme. Men en mulighet er at det er på grunn av etikken og politikken, og ikke nødvendigvis på grunn av epistemologiske forskjeller.”

 

Og det er gigantisk intellektuell uredelighet. «Vi avviser virkeligheten, fordi vi ikke liker konsekvensene av den»:-)

 

«Spørsmålet er følgende. Du nevner loven om identitet, en steingammel regel brukt i logikk. Kan du forklare hvordan du mener at den skal anvendes i forbindelse med undersøkelser av en objektiv virkelighet?”

 

Å være er å være noe. Absolutt alt har identitet. Det er det helt grunnleggende. Hvis man er uenig i dette - at A er A, så vil man aldri kunne nå objektiv kunnskap. Uten identitet, ingen kausalitet. Hvis noe skal gjenta seg, så må dette noe ha en identitet, som gjør at det alltid vil oppføre seg på samme måte. Og parallellt er alt i endring og brytes ned, forandrer form og egenskaper under ulike forhold. Det korrumperer ikke loven om identitet og kausalitet.

 

En generalisering er et utsagn om kausalitet. En entitet, under spesielle omstendigheter, oppfører seg på en spesiell måte. Essensen i loven om kausalitet.

Beviset for kausalitet er at fortidige handlinger ikke skjedde vilkårlig eller på mirakuløst vis, men av en årsak – en årsak iboende i den handlende entitetens natur.

 

PS

Standarden for objektivitet

«Menneskets eneste direkte kontakt med virkeligheten er sansedata. Sansedata er derfor standarden for objektivitet – til hvilket alt kognitivt materiale må spores fra.»

Dr Leonard Peikoff i David Harrimans The Logical Leap, kapittel 3, tid:33:32, Audible.

 

PS2

Førstegrads generaliseringen om at en kule ruller når man dytter er sann, selv om den feks ikke kan rulles dersom den ligger på en gressplen og veier 100 tonn. For i det hele tatt å kunne begynne med forbehold, som over, må man ha kunnskapen at kuler ruller. At kuler ruller når man dytter dem kan observeres og er derfor objektiv kunnskap. Så utvider man kunnskapen med at de ikke ruller dersom...

 

En høyere grad generalisering kan bare være sann hvis den kan reduseres til en førstegrads generalisering - feks alle kuleformede objekter ruller hvis de blir utsatt for en horisontal kraft. Ingen kan bevise at en kule ruller når den blir utsatt for en horisontal kraft. Men alle kan observere det. Det krever derfor intet bevis. 34:40. Som ved sansedata, kan ingen senere kunnskap diskreditere generaliseringen at kuler ruller når man dytter dem horisontalt. Viktig å få med konteksten – at all tilgjengelig kunnskap så langt som man har kommet pr idag, er det mest virkelighetsnære. Fremtidig kunnskap vil ikke falsifisere, men simpelthen utvide forståelsen. Såfremt man benytter objektiv metode er det umulig å ende i en løgn.

Sansedata er aksiomer for kunnskap. Førstegrads generalisering er aksiomer for induksjon.

Endret 19. desember 2017 av Sindre Rudshaug