Induksjon i fysikk og (generalisert) kunnskap generelt

[Sindre Rudshaug]

 

 

Skrittet fra noen til alle.

Så vi forstår ikke/kan ikke påvise at alle flammer alltid brenner alt likt biologisk materiale, feks? Man må stikke alle ti fingre man har inn i hver eneste flamme man kan for å teste om også DENNE flammen brenner HVER ENESTE FINGER  også DENNE gangen? Flammer har ingen identitet som alltid og overalt gjør akkurat det samme med feks fingre? Det er umulig å trekke sanne slutninger fra en til alle? Hva med dette skrittet fra en til alle er det vi ikke forstår?

 

 

Ja det er umulig å trekke en sikker slutning fra noen til alle. Rand sitt poeng om at det for alle ting gjelder at de er identiske med seg selv (slik jeg forstår det) er irrelevant.

 

“Ja det er umulig å trekke en sikker slutning fra noen til alle. Rand sitt poeng om at det for alle ting gjelder at de er identiske med seg selv (slik jeg forstår det) er irrelevant.”

 

Kausalitet er identitet i aksjon, kausalitet er bindeleddet fra en til alle. Uten identitet har du ingen kausalitet, så det blir kanskje litt drøyt å påstå at identitet er irrelevant?

 

Jeg hevder det er umulig å ikke trekke sikre slutninger fra en til alle, men at det selvsagt kan eksistere fenomener som vi ikke vet nok om, slik at vi kan si at vi ikke har nok informasjon til å trekke sikre generaliseringer, men at dette da er selvinnlysende, fordi vi ikke forstår et fenomen.

 

Hvis man hevder at det er umulig å trekke en sikker slutning fra en til alle rundt feks testing av flammer på fingre, så hevder du at man faktisk er rasjonell dersom man hver gang man ser en flamme kan bruke all sin fritid på å sjekke at denne flammen alltid vil brenne alle ti fingre. Når man er ferdig med å teste alle ti fingre kan man ikke være sikker på at flammen brenner fingrene neste gang, så man sjekker igjen. Gang på gang. Man gjør akkurat det samme hver gang man kommer over en ny flamme. Årsaken er at man avviser identitet og kausalitet. Man hevder at flammer ikke alltid er flammer og fingre ikke alltid er fingre. Man er med andre ord virkelighetsfjern – en benekter av virkeligheten. Jeg har ingen problemer med at det finnes tullefilosofer og andre religiøse, men som tilhenger av virkeligheten er det ikke interessant for meg å diskutere med mennesker som benekter identitet og kausalitet, som altså benekter virkeligheten. Ideologi er interessant fra et psykologisk perspektiv, men ikke fra et rasjonelt perspektiv.

[Sindre Rudshaug]

“Har jeg forstått det riktig hvis du mener at omtrent dette er tilfellet: Alt som eksisterer har egenskaper/attributter, og hva noe er er summen av disse egenskapene. Det kan ikke være noe som eksisterer som ikke har noen egenskaper. Deretter er kausalitet tenkt på som at visse egenskaper/attributter gir forutsigbare og regelmessige resultat?»

 

Korrekt

 

“Jeg må si at dette var veldig mye tekst, for å ende med å ikke svare på spørsmålet.»

 

Ok. En generell regel som alltid vil gjelde, som ødelegger ideen om matteparadokset ditt. Hvis man starter i virkeligheten og holder seg til virkeligheten via logikk, så ender man i virkeligheten. Hvis man ender i noe man ikke forstår, så har man ENTEN blandet inn magi underveis ELLER ikke klart å løse problemet ennå. Det du skrev videre må jeg tenke mer på.

[Skatteflyktning]

 

Dette epplet er ikke blått, kan du dermed konkludere at ingen eppler er blå?

[Imlekk]

“Har jeg forstått det riktig hvis du mener at omtrent dette er tilfellet: Alt som eksisterer har egenskaper/attributter, og hva noe er er summen av disse egenskapene. Det kan ikke være noe som eksisterer som ikke har noen egenskaper. Deretter er kausalitet tenkt på som at visse egenskaper/attributter gir forutsigbare og regelmessige resultat?»

 

Korrekt

Okay, bra. Blir det også riktig å si at du mener at egenskaper ikke eksisterer uavhengig av de tingene som har disse egenskapene? For eksempel hvis det ikke var noen ting med fargen rød så ville ikke "rødt" ha eksistert?

 

“Jeg må si at dette var veldig mye tekst, for å ende med å ikke svare på spørsmålet.»

 

Ok. En generell regel som alltid vil gjelde, som ødelegger ideen om matteparadokset ditt. Hvis man starter i virkeligheten og holder seg til virkeligheten via logikk, så ender man i virkeligheten. Hvis man ender i noe man ikke forstår, så har man ENTEN blandet inn magi underveis ELLER ikke klart å løse problemet ennå. Det du skrev videre må jeg tenke mer på.

Det er selvfølgelig greit for meg at du bruker litt tid på å tenke på et par av disse tingene.

 

Hva angår dette med paradoks så tror jeg du henger deg litt for mye opp i dette. Grunnen til at jeg ok det opp var at det er et komplekst matematisk resultat, og at det kalles et paradoks har ingenting med saken å gjøre. Det eneste som skal til for at noe kalles et paradoks er at det bryter med intuisjonen vår. Banach-Tarski paradokset (som er beviselig korrekt) er et slikt tilfelle. At vår intuisjon ikke er superpålitelig for veldig abstrakt matematikk anser jeg som relativt uproblematisk, og inntrykket mitt er at du deler denne oppfatning. (Men kanskje av forskjellige årsaker.)

[Kasparov]

 

 

 

Skrittet fra noen til alle.

Så vi forstår ikke/kan ikke påvise at alle flammer alltid brenner alt likt biologisk materiale, feks? Man må stikke alle ti fingre man har inn i hver eneste flamme man kan for å teste om også DENNE flammen brenner HVER ENESTE FINGER  også DENNE gangen? Flammer har ingen identitet som alltid og overalt gjør akkurat det samme med feks fingre? Det er umulig å trekke sanne slutninger fra en til alle? Hva med dette skrittet fra en til alle er det vi ikke forstår?

 

 

Ja det er umulig å trekke en sikker slutning fra noen til alle. Rand sitt poeng om at det for alle ting gjelder at de er identiske med seg selv (slik jeg forstår det) er irrelevant.

 

“Ja det er umulig å trekke en sikker slutning fra noen til alle. Rand sitt poeng om at det for alle ting gjelder at de er identiske med seg selv (slik jeg forstår det) er irrelevant.”

 

Kausalitet er identitet i aksjon, kausalitet er bindeleddet fra en til alle. Uten identitet har du ingen kausalitet, så det blir kanskje litt drøyt å påstå at identitet er irrelevant?

 

Jeg hevder det er umulig å ikke trekke sikre slutninger fra en til alle, men at det selvsagt kan eksistere fenomener som vi ikke vet nok om, slik at vi kan si at vi ikke har nok informasjon til å trekke sikre generaliseringer, men at dette da er selvinnlysende, fordi vi ikke forstår et fenomen.

 

Hvis man hevder at det er umulig å trekke en sikker slutning fra en til alle rundt feks testing av flammer på fingre, så hevder du at man faktisk er rasjonell dersom man hver gang man ser en flamme kan bruke all sin fritid på å sjekke at denne flammen alltid vil brenne alle ti fingre. Når man er ferdig med å teste alle ti fingre kan man ikke være sikker på at flammen brenner fingrene neste gang, så man sjekker igjen. Gang på gang. Man gjør akkurat det samme hver gang man kommer over en ny flamme. Årsaken er at man avviser identitet og kausalitet. Man hevder at flammer ikke alltid er flammer og fingre ikke alltid er fingre. Man er med andre ord virkelighetsfjern – en benekter av virkeligheten. Jeg har ingen problemer med at det finnes tullefilosofer og andre religiøse, men som tilhenger av virkeligheten er det ikke interessant for meg å diskutere med mennesker som benekter identitet og kausalitet, som altså benekter virkeligheten. Ideologi er interessant fra et psykologisk perspektiv, men ikke fra et rasjonelt perspektiv.

 

 

 

Selvsagt må man forutsette at ting flest har en årsak, og at (god) induksjon gir pålitelige konklusjoner hvis man skal leve i verden. Det betyr ikke at de tingene er sikre. Jeg ser fortsatt ikke hva identitet har med saken å gjøre. Hvorfor er kausalitet bindeleddet fra en til alle? 

Endret 16. april 2018 av Kasparov

[Sindre Rudshaug]

Jeg tar meg litt sommerferie fra tenkning og fortsetter når det blir kaldt igjen.

 

Takk så langt

 

Mvh Sindre