Min Kamp 1 - Knausgårds takling av døden

[Luke_1]

Skal skrive særemne i Norsk om hvordan Knausgård takler og handler når faren sin dør. Sliter litt med å forstå hvordan han egentlig tar det, med tanke på følelser og hvor vanskelig han tar det. Er det noen som kan komme med innspill med referanser fra boken der det kommer tydelig frem hva han føler og mener?

[mwy]

Kanskje han takler det slik som han taklet avisartikkelen om vikingene. I stedet for å skrive om vikingene skrev han et langt essay om hvor tykke folk var i lance aux meadows (der ingstad fant vikinggraver på new foundland) Dette fikk han på trykk i new york times eller var det new yorker. Ihvertfall var det ti ganger så langt som det de ba om, og handlet om noe helt annet enn det han ble forespurt å skrive om.  

[Crixtobal]

Lettelse over at han er borte, frustrasjon fordi det er så mye å rydde og vaske etterpå og inspirasjon fordi dette skal han skrive bok om.

[Vaniman]

Skriv heller om noe annet enn Knausgård, det er mitt råd. Maken til gørrkjedelig og gammeldags forfatter skal man lete lenge etter! Et siste tungt pust fra modernistene som syntes at den industrielle revolusjonen var så forferdelig at de måtte bryte alle klassiske regler innen de ulike kunstartene og ellers deppe noe forferdelig over alle mulige ting i livet. Slike som Faulkner, Strindberg, Joyce og andre selvopptatte tullinger. Takket være modernistene, og sosialistiske politikere som har vært rundhåndet med subsidier, står vi nå uten samtidskunst, har stygge bygninger, alt for mye kjedelig litteratur og et teater som ligger nede med brygget rygg.

Knausgård er representant for en periode i litteraturen som heldigvis er forbi. Nå er det den gode fortellingen som gjelder.

[Atib Azzad]

Om du leser bok to, skriver han (mot slutten) om prosessen da han skriver om farens død.

Ambivalens preger vel Knausgårds forhold til det meste.
Det kommer jo frem at han liker faren ganske dårlig, samtidig kjenner han seg igjen i ham, samt at hans mening (gjennom barndommen ser ut til å ha betydd mye (fks. da faren forsvarte ham etter en foreldresamtale på skolen.)
Uten at Knausgård sier det selv, kan man kanskje anta at forholdet til faren har gitt ham en del av det negative tanke- og handlingsmønsteret som går igjen?
Jeg tror ikke du trenger å være redd for noen 'fasit' når det kommer til 'min kamp', bare les og tenk.

 

Hvorfor må man føye seg etter dine nykker vainman? Om han skriver om Knausgård er vel det ett valg han har tatt, hva du måtte mene om den 'gode fortellingen' eller 'modernismen' er lite relevant.
 

Endret 24. januar 2018 av Atib Azzad

[Vaniman]

Om du leser bok to, skriver han (mot slutten) om prosessen da han skriver om farens død.

Ambivalens preger vel Knausgårds forhold til det meste.

Det kommer jo frem at han liker faren ganske dårlig, samtidig kjenner han seg igjen i ham, samt at hans mening (gjennom barndommen ser ut til å ha betydd mye (fks. da faren forsvarte ham etter en foreldresamtale på skolen.)

Uten at Knausgård sier det selv, kan man kanskje anta at forholdet til faren har gitt ham en del av det negative tanke- og handlingsmønsteret som går igjen?

Jeg tror ikke du trenger å være redd for noen 'fasit' når det kommer til 'min kamp', bare les og tenk.

 

Hvorfor må man føye seg etter dine nykker vainman? Om han skriver om Knausgård er vel det ett valg han har tatt, hva du måtte mene om den 'gode fortellingen' eller 'modernismen' er lite relevant.

 

Hva har man å gjøre på et diskusjonsnettsted, hvis man ikke tåler å høre folks meninger?

Knausgård og en del andre forfattere er gørrkjedelige og gammeldagse, noe jeg er rimelig sikker på at de fleste vil være enige i, hvis de leser bøkene. Derfor mener jeg at det er et dårlig valg å skrive en oppgave om Knausgård. Slik litteratur stammer fra en verden uten TV, Internett, iPader, iPhoner, populærmusikk og Hollywood-filmer. Altså en verden hvor konkurransen var lavere og forfattere lettere ble hørt.

Trådstarter gjør vel med rådet som han selv ønsker.

[Atib Azzad]

Nei sant nok, du må få si hva du vil, men det var strengt talt ikke hva han spurte om.

 

'De fleste er enige' i den påstanden? Ok. Derfor VG, P2, Nordisk råd, morgenbladet, foreningen !les, norsk kritikerlag, lesesenteret i stavanger, den norske forleggerforening og utdanningsforbundet med fler; Hyller boken med priser?
Disse er selvfølgelig kjøpt av venstresiden, Lo, eller bare straight up kulturmarxister, så jeg skjønner de ikke gjelder i din bok.

Ett opplag i Norge på 458.000 er vel også en indikator på hvor 'gørrkjedelig' alle mener den er.

 

Selv om slik litteratur skulle stamme fra denne verdenen du påstår, er den jo skrevet idag, hvor konkurransen (antar jeg, ifølge deg) er høyere, og likevel ha blitt hørt.

Hvordan er det forresten TV, Internett, iPader, iPhoner, populærmusikk og Hollywood-filmer, gjør litteratur bedre?

[Vaniman]

"Verden vil bedras", som det heter. Noen ganger tar det tid før folk ser at keiseren ikke har klær på. Det kan noen ganger kunsten være et eksempel på. Men kanskje man må stå på utsiden av miljøene for å se det.

Når det gjelder disse prisene, er de ikke verdt noen ting, slik som jeg ser det.

[Atib Azzad]

Jaja..

Vil du svare på dette også?
Hvordan er det TV, Internett, iPader, iPhoner, populærmusikk og Hollywood-filmer, gjør litteratur bedre?

[Vaniman]

Jaja..

Vil du svare på dette også?Hvordan er det TV, Internett, iPader, iPhoner, populærmusikk og Hollywood-filmer, gjør litteratur bedre?

Konkurranse fører til høyere nivå i litteratur og kunst, på samme måte som i økonomi og sport. Men kunstartene er også i innbyrdes konkurranse seg imellom, og i en konkurranse vil det alltid være vinnere og tapere. Slik som litteraturen utkonkurrerte arkitekturen som den viktigste og mest populære kunstarten da trykkekunsten ble oppfunnet, slik blir litteraturen i dag utkonkurrert av film og musikk. Skal en kunstart hevde seg, så må den gi folket det folket vil ha.

[raytrails]

Skal skrive særemne i Norsk om hvordan Knausgård takler og handler når faren sin dør. Sliter litt med å forstå hvordan han egentlig tar det, med tanke på følelser og hvor vanskelig han tar det. Er det noen som kan komme med innspill med referanser fra boken der det kommer tydelig frem hva han føler og mener?

 

 

Det høres ut som om du skal skrive særemne om en bok som du selv ikke har lest?

[Atib Azzad]

Den flotteste billedkunsten kan jo sies å ha bli skapt i en tid da kirken hadde monopol som eneste arbeidsgiver til kunsten.
Om 'folket' er den beste til å skulle definere hva som er 'god' kunst, antar jeg er noe vi ikke vil være enige om, samme med markedsliberalismen som løsning.
Om konkurranse i det hele tatt er en modell vi bør ta med oss videre er jeg skeptisk til.
Men vi er vel to veldig uenige typer.