Trives som singel etter endt forhold?

[AnonymDiskusjon]

Hei! Noen her som har frykten for å bli alene? Jeg kom nylig ut av et forhold og jeg føler ikke at jeg klarer å nyte singellivet. Ikke at jeg jager etter noen nye, men siden jeg har vært i forhold siden ung alder så er jeg så vant til det, og sliter litt med å helt "slappe av" uten å måtte jage etter damer. Jeg er 25 år og skulle ønske jeg kunne settet meg ned en lørdag og sett film alene, bare meg og trives. Men jeg forbinder lykke rundt det å ha en partner, og det stresser meg helt enormt. Jeg klarer ikke helt tenke realistisk på det å være lykkelig uten å måtte ha kjæreste. 

Anonymous poster hash: ba67e...82e

[Flaxkikkert]

Fokuser heller på alle de fantastiske mulighetene dette gir deg til å utvikle deg som menneske og person, alt det nye du kan lære og tilegne deg av kunnskap og nye skills. Og ikke sett deg i situasjoner som nærer opp under alenefølelsen - som for eksempel se en koselig film alene. Drit i å se film (se i såfall en gammel voldsklassiker eller noe sånt). Kom deg ut. Ikke nødvendigvis jakt etter damer på byen, men utforsk nye hobbymuligheter, utfordre deg selv i ett eller annet.

 

Lær noe nytt, bryt mønsteret! Kjøp deg terrengsykkel, begynn med Crossfit eller et eller annet du ikke har gjort før. Meld deg inn i turistforeningen, gå på fjellturer. Meld deg på kajakkurs. Begynn med toppturer.

 

Herrefred, jeg skulle ønske jeg var i din situasjon rett som det er. Ta det fra en 45+ familiefar, du vet ikke hva singlelykke er før du har vært gift i 20 år, selv om det er hyggelig det også for all del. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om å ligge rundt, men friheten til gjøre hva man vil og ta i bruk alle mulighetene som finnes rundt deg.

 

En positiv bieffekt er også at du sannsynligvis vil finne at du fremstår som veldig attraktiv fordi du ikke nødvendigvis på død og liv er ute etter å finne en ny partner med en gang - men heller snur det til å være en kandidat mange vil være med.

 

Lykke til! :-)

Endret 9. desember 2017 av Flaxkikkert

[Slagen mann]

Fokuser heller på alle de fantastiske mulighetene dette gir deg til å utvikle deg som menneske og person, alt det nye du kan lære og tilegne deg av kunnskap og nye skills. Og ikke sett deg i situasjoner som nærer opp under alenefølelsen - som for eksempel se en koselig film alene. Drit i å se film (se i såfall en gammel voldsklassiker eller noe sånt). Kom deg ut. Ikke nødvendigvis jakt etter damer på byen, men utforsk nye hobbymuligheter, utfordre deg selv i ett eller annet.

 

Lær noe nytt, bryt mønsteret! Kjøp deg terrengsykkel, begynn med Crossfit eller et eller annet du ikke har gjort før. Meld deg inn i turistforeningen, gå på fjellturer. Meld deg på kajakkurs. Begynn med toppturer.

 

Herrefred, jeg skulle ønske jeg var i din situasjon rett som det er. Ta det fra en 45+ familiefar, du vet ikke hva singlelykke er før du har vært gift i 20 år, selv om det er hyggelig det også for all del. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om å ligge rundt, men friheten til gjøre hva man vil og ta i bruk alle mulighetene som finnes rundt deg.

 

En positiv bieffekt er også at du sannsynligvis vil finne at du fremstår som veldig attraktiv fordi du ikke nødvendigvis på død og liv er ute etter å finne en ny partner med en gang - men heller snur det til å være en kandidat mange vil være med.

 

Lykke til! :-)

+1. 

 

Hilsen gift familiefar på 26 :-)

[AnonymDiskusjon]

Gjør det noe at du er redd for å være alene da? De aller fleste trives ikke som singek selv om mange gjør sitt beste for å overbevise seg selv om at livet som singel er ok. Men det handler sjeldent om at det er ultimat for noen som helst, bare at en i blant ikke har noe annet valg og tvinges til å gjøre det beste ut av noe man ikke nødvendigvis liker eller ønsker for seg selv.

 

Ville prøvd å ikke stresse siden det enste som kanskje er verre enn å være singel er å være med feil person fordi en ikke vil være alene. Men å ha som mål å finne en ny kjæreste på sikt virker ytterst normalt og det samme med redsel for å være alene. Det er de fleste redd for, enten de er singel eller i forhold. 

Anonymous poster hash: a87c0...b18

[AnonymDiskusjon]

Jeg har også nettopp blitt forlatt etter fire års samboerskap. Det kom brått. Jeg trives heller ikke alene, men håper at jeg med litt tid hvertfall ikke gruer meg til å stå opp hver dag og får til rutiner jeg liker og klisjéen "mening i hverdagen"..

 

Jeg har ingen planer om å fortsette å være singel resten av livet, men skjønner jo nå at jeg ikke kan finne en erstatning bare sånn *knips* fordi jeg ikke er klar. Men...senere en gang, når det føles greit. Akkurat nå føles alt dritt uansett, og jeg tror hovedproblemet er at han ikke er hos meg lengre. 

Anonymous poster hash: e97b1...c75

[AnonymDiskusjon]

Fokuser heller på alle de fantastiske mulighetene dette gir deg til å utvikle deg som menneske og person, alt det nye du kan lære og tilegne deg av kunnskap og nye skills. Og ikke sett deg i situasjoner som nærer opp under alenefølelsen - som for eksempel se en koselig film alene. Drit i å se film (se i såfall en gammel voldsklassiker eller noe sånt). Kom deg ut. Ikke nødvendigvis jakt etter damer på byen, men utforsk nye hobbymuligheter, utfordre deg selv i ett eller annet.

 

Lær noe nytt, bryt mønsteret! Kjøp deg terrengsykkel, begynn med Crossfit eller et eller annet du ikke har gjort før. Meld deg inn i turistforeningen, gå på fjellturer. Meld deg på kajakkurs. Begynn med toppturer.

 

Herrefred, jeg skulle ønske jeg var i din situasjon rett som det er. Ta det fra en 45+ familiefar, du vet ikke hva singlelykke er før du har vært gift i 20 år, selv om det er hyggelig det også for all del. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om å ligge rundt, men friheten til gjøre hva man vil og ta i bruk alle mulighetene som finnes rundt deg.

 

En positiv bieffekt er også at du sannsynligvis vil finne at du fremstår som veldig attraktiv fordi du ikke nødvendigvis på død og liv er ute etter å finne en ny partner med en gang - men heller snur det til å være en kandidat mange vil være med.

 

Lykke til! :-)

TS: Tusen takk for gode ord Jeg fanger ofte meg selv i å grave meg litt ned og fokusere på hva jeg burde gjort som førte til bruddet osv, men skjønner at jeg ikke har noe annet valg enn å tenke videre. Skal ta til meg dette. 

 

Anonymous poster hash: ba67e...82e

[AnonymDiskusjon]

Jeg stortrives alene. Jeg koser meg med filmer og serier og blitt ganske asosial. Har perioder hvor jeg dater litt, men det går over etter et par mnd og jeg bryter ut av det. Har vært singel i snart 5 år og akkurat nå er det det beste for meg.

 

Første året etter et forhold på 10 år var vanskelig og jeg klarte ikke anse meg selv som singel. Så fant jeg ut at jeg måtte leve litt og gikk inn i et forhold som varte nesten et år før jeg brøt ut av det og fant ut at jeg trives best alene.

 

Anonymous poster hash: 6920e...534

[ChiaroScuro]

 

Hei! Noen her som har frykten for å bli alene? Jeg kom nylig ut av et forhold og jeg føler ikke at jeg klarer å nyte singellivet. Ikke at jeg jager etter noen nye, men siden jeg har vært i forhold siden ung alder så er jeg så vant til det, og sliter litt med å helt "slappe av" uten å måtte jage etter damer. Jeg er 25 år og skulle ønske jeg kunne settet meg ned en lørdag og sett film alene, bare meg og trives. Men jeg forbinder lykke rundt det å ha en partner, og det stresser meg helt enormt. Jeg klarer ikke helt tenke realistisk på det å være lykkelig uten å måtte ha kjæreste. 

 

Anonymous poster hash: ba67e...82e

 

Ja, jeg! Jeg er 70 og har vært gift i nesten 40 år.  Tør ikke tenke tanken engang!

[Kikert]

Har vært singel i 6-7 år nå og jeg trives veldig godt. Har et par teite bikkjer som får juling et par ganger om dagen og bortsett fra det så gjør jeg mitt.

[AnonymDiskusjon]

Har vært singel i 6-7 år nå og jeg trives veldig godt. Har et par teite bikkjer som får juling et par ganger om dagen og bortsett fra det så gjør jeg mitt.

TS: Har du hatt muligheten til å gå inn i et forhold? Og har du da sagt nei?

 

Jeg føler liksom at jeg ser på det å være i et forhold som trygghet og lykke. Etter jeg har vært i forhold nå så sliter jeg med å være helt glad på egenhånd og føler at jeg aldri helt kommer dit. Underbevisstheten min "leter" etter en potensiell dame og en av mine største frykter er å ikke finne en og gifte meg med og få barn med. 

 

Samtidig tenker jeg på at jeg burde ha jobbet mer for å beholdt exen. Men jeg tror i bunn og grunn at det egentlig ligger i å ha en kjæreste, ikke nødvendigvis henne. 

 

Anonymous poster hash: ba67e...82e

[AnonymDiskusjon]

Har du noen hobbyer? Er selv i et forhold (dog med mye avstand, så mye alenetid da jeg ellers ca har null venner,,,,,, men tror det på ett vis kan skyldes at jeg har nok å styre med (tar dobbel mengde sp dette semesteret + jeg jobber en del + konkurrerer innen toppidrett (+browser alt for mye på dette forumet) ) - har ikke tid, så ville uansett blitt bortprioritert, fått 'dårlig samvittighet' for å enten velge bort tid med de (eller ja, folk forsvinner uansett når man alltid kommer med "nei" e.l.,,, er mitt inntrykk i hvert fall), eller for å velge bort arbeid jeg må gjøre for å tilbringe tid med de, men manglende vennskapsforhold kan kanskje ikke sammenliknes med det å være singel,,,). Men uansett, er mer redd for å miste alenetiden, feks ved å få barn (siden du nevner dette som et ønske). Kjæresten min har også nevnt ønske om barn om fremtiden (noe jeg har uttrykt at ikke er aktuelt for meg, blir møtt med om at det er for tidlig å avgjøre noe slikt,,), så blir nok 'alene' etterhvert jeg også.

 

Poenget er vel; fyll opp tiden din. Begynn med noe du tenker kan være gøy/interessant, hvis du ikke allerede har noen tidskrevende hobbyer. Gjerne noe "givende". Les bøker. Det er flere bøker enn du noen gang vil ha tid til å lese. Meld deg som frivillig. Gjør dypdykk i ting du finner interessant. Begynn med en sport, dra på turer, begynn å ta bilder, begynn å skrive... Meld deg på ting - kanskje du finner noen gjennom det?

Anonymous poster hash: 4b222...574

[Taurean]

Få ned alt på papir så du slipper å tenke på det.

[Kikert]

Har vært singel i 6-7 år nå og jeg trives veldig godt. Har et par teite bikkjer som får juling et par ganger om dagen og bortsett fra det så gjør jeg mitt.

TS: Har du hatt muligheten til å gå inn i et forhold? Og har du da sagt nei?

 

Anonymous poster hash: ba67e...82e

 

Ja, et par ganger og jeg har sagt nei. Var ganske så ålreite damer også, men etter en liten stund med roting så orket jeg ikke "presset", har blitt altfor glad i å være alene.

 

Blir egentlig litt teit å prøve å gi et fornuftig svar da det er så stor forskjell på hva folk trenger og ønsker av forhold. Noen vil ha forhold der man er sammen 24/7, noen vil ha mer alenetid og noen, som meg, liker seg best alene og det holder med sporadisk kontakt med venner. Alle tre og alt i mellom er helt greit