Usaklig/Ulovlig oppsigelse?

[AnonymDiskusjon]

Jeg ble oppsagt av jobben pga samarbeidsproblemer. Dvs. jeg ble i et møte med arbeidsgiverrepresentanter gitt valget mellom å bli sagt opp, eller jeg kunne selv si opp og bli innvilget 14 dagers betalt permisjon fra jobben. 14 dager var oppsigelsestiden, i og med at dette var i en 6-måneders prøveperiode.

I møtet ble det henvist til flere møter jeg og min nærmeste overordnet, der jeg ble konfrontert med disse samarbeidsproblemene og gitt advarsler om at jeg måtte skjerpe meg, ellers så ville jeg få sparken. Disse møtene fant sted, men jeg så på møtene som "veilednings- og oppfølgingsmøter" med meg som nytilsatt, og referat fra møtene fantes heller ikke. Jeg ble iallefall ikke gitt noen advarsel om oppsigelse. "Stå på videre! Dette vil gå seg til!", var beskjeden jeg fikk fra min nærmeste sjef.
Det ble ikke tatt referat fra disse møtene.

På oppsigelsesmøte var jeg så langt nede psykisk at jeg bare takket ja til valget å si opp selv med 14 dagers lønn. Jeg var også i et økonomisk uføre slik at 14 dager lønn hadde mye å si. 

Hva synes dere om dette? 

Anonymous poster hash: 04a66...044

[Dapp47]

Jeg har ikke noe å si på selve tråden din, men husk at når du sier opp selv havner du i en karantene når det kommer til dagpenger ifra Nav. De 14 dagene kan fort ha kostet mer enn de smakte. 

[newman221]

I prøvetiden er det altså saklig grunn til oppsigelse, dersom det er mangler ved arbeidstakers:

1. tilpasning til arbeidet (for eksempel hvordan man innordner seg på arbeidsplassen, og de rutiner mv som gjelder)
2. faglige dyktighet (om arbeidstaker virkelig har eller klarer å anvende de faglige kvalifikasjoner som er nødvendige for stillingen)
3. pålitelighet (for eksempel punktlighet med tanke på oppmøtetid, og generell etterrettelighet)

Fra juridiskabc.no

Endret 7. desember 2017 av newman221

[Twinflower]

Har man ikke uansett rett til å stå 14 dager i jobben med lønn ved oppsigelse i prøveperioden ?

[AnonymDiskusjon]

På svarene jeg har fått, takk for dem, kan jeg se at jeg ikke har uttrykt meg tydelig nok. Som overskriften sier, lurer jeg på om dette er en usaklig/ulovlig oppsigelse. 

Den oppsigelsen kom som lyn fra klar himmel, selv om samarbeidsproblemer kan være et argument med rot i virkeligheten. Er det ikke noen lov som sier noe om jeg iallefall burde fått noen advarsler, en sjangse til etc?

Anonymous poster hash: 04a66...044

[Salvesen.]

Her er vell problemet at du har sagt opp frivillig. 

[ilpostino]

ettersom sjefen din tydeligvis har tatt opp samarbeidsproblemer med deg tidligere - hvorfor har du ikke gjort noe for å rette deg etter tilbakemeldingen du har fått?

[AnonymDiskusjon]

"ettersom sjefen din tydeligvis har tatt opp samarbeidsproblemer med deg tidligere - hvorfor har du ikke gjort noe for å rette deg etter tilbakemeldingen du har fått?"

 

Hvorfor lurer du på det?

Anonymous poster hash: 04a66...044

[aklla]

Sa du ikke opp selv da?

Du kan neppe klage på usakelig oppsigelse om du selv har sluttet..

Endret 7. desember 2017 av aklla

[AnonymDiskusjon]

Sa du ikke opp selv da?

Du kan neppe klagr på usakelig oppsigelse om du selv har sluttet..

 

Jeg fikk et valg jeg måtte ta der og da på møtet. Som sagt så var jeg svært nedkjørt psykisk, og følte meg presset til å ta valget om å si opp selv. Dette var det "beste" valget. Jeg kom til møtet uten å vite hvilken type møte det var, jeg ble innkalt muntlig. I slike saker har jeg vel også rett på å ha tillitsvalgt med meg, eller? Jeg følte meg overkjørt av to sjefer høyt på strå, og i en presset situasjon sa jeg opp selv. Derfor mener jeg at dette ikke var et reelt valg for meg.

 

Anonymous poster hash: 04a66...044

[Salvesen.]

 

Sa du ikke opp selv da?

Du kan neppe klagr på usakelig oppsigelse om du selv har sluttet..

 

Jeg fikk et valg jeg måtte ta der og da på møtet. Som sagt så var jeg svært nedkjørt psykisk, og følte meg presset til å ta valget om å si opp selv. Dette var det "beste" valget. Jeg kom til møtet uten å vite hvilken type møte det var, jeg ble innkalt muntlig. I slike saker har jeg vel også rett på å ha tillitsvalgt med meg, eller? Jeg følte meg overkjørt av to sjefer høyt på strå, og i en presset situasjon sa jeg opp selv. Derfor mener jeg at dette ikke var et reelt valg for meg.

 

Anonymous poster hash: 04a66...044

 

 

Hadde du blitt oppsagt hadde de brutt en hel del "krav" men når det i bunn og grunn er du som sier opp selv på grunn av en samtale så er det ikke mye å hente. Skjønner at du føler deg lurt, men det er dessverre ikke så mye å gjøre, det er ikke ulovlig å oppfordre folk til å si opp. 

[AnonymDiskusjon]

 

 

Sa du ikke opp selv da?

Du kan neppe klagr på usakelig oppsigelse om du selv har sluttet..

 

Jeg fikk et valg jeg måtte ta der og da på møtet. Som sagt så var jeg svært nedkjørt psykisk, og følte meg presset til å ta valget om å si opp selv. Dette var det "beste" valget. Jeg kom til møtet uten å vite hvilken type møte det var, jeg ble innkalt muntlig. I slike saker har jeg vel også rett på å ha tillitsvalgt med meg, eller? Jeg følte meg overkjørt av to sjefer høyt på strå, og i en presset situasjon sa jeg opp selv. Derfor mener jeg at dette ikke var et reelt valg for meg.

 

Anonymous poster hash: 04a66...044

 

 

Hadde du blitt oppsagt hadde de brutt en hel del "krav" men når det i bunn og grunn er du som sier opp selv på grunn av en samtale så er det ikke mye å hente. Skjønner at du føler deg lurt, men det er dessverre ikke så mye å gjøre, det er ikke ulovlig å oppfordre folk til å si opp. 

 

 

Den ser jeg. Men jeg sier jo ikke opp "pga av en samtale". Dette var et lite vennlig møte med to sjefer høyt på en strå, og en utslitt arbeidstager uten representant til stede. Jeg mener at jeg der og da ikke var i stand til å ta et reelt valg. Men det måtte jeg. 

 

Anonymous poster hash: 04a66...044

[aklla]

Du kan jo ta det opp med tilitsvalgt nå, mulig de kan få kanselert din oppsigelse, så er det bare å vente på at sjefene sier deg opp, så ta saken om oppsigelsen.

Vet ikke om det er lett eller mulig, men du kan uansett ta en prat med tilitsvalgt nå..

Endret 7. desember 2017 av aklla

[fo2re]

Hadde jobben resultatkrav som du følger at du klarte og ellers gjorde en bra jobb ?

Uvanlig at en bedrift velger å sparke ansatte som fungerer.

[ilpostino]

Jeg ble oppsagt av jobben pga samarbeidsproblemer. Dvs. jeg ble i et møte med arbeidsgiverrepresentanter gitt valget mellom å bli sagt opp, eller jeg kunne selv si opp og bli innvilget 14 dagers betalt permisjon fra jobben. 14 dager var oppsigelsestiden, i og med at dette var i en 6-måneders prøveperiode.

I møtet ble det henvist til flere møter jeg og min nærmeste overordnet, der jeg ble konfrontert med disse samarbeidsproblemene og gitt advarsler om at jeg måtte skjerpe meg, ellers så ville jeg få sparken. Disse møtene fant sted, men jeg så på møtene som "veilednings- og oppfølgingsmøter" med meg som nytilsatt, og referat fra møtene fantes heller ikke. Jeg ble iallefall ikke gitt noen advarsel om oppsigelse. "Stå på videre! Dette vil gå seg til!", var beskjeden jeg fikk fra min nærmeste sjef.

 

Det ble ikke tatt referat fra disse møtene.

På oppsigelsesmøte var jeg så langt nede psykisk at jeg bare takket ja til valget å si opp selv med 14 dagers lønn. Jeg var også i et økonomisk uføre slik at 14 dager lønn hadde mye å si. 

Hva synes dere om dette?

 

 

Hadde jobben resultatkrav som du følger at du klarte og ellers gjorde en bra jobb ?

 

Min utheving av førsteposten til TS. 

 

 

Hvorfor lurer du på det?

Hvis folk du jobber med opplever deg som problematisk å samarbeide med og dette er tatt opp med deg flere ganger kan dette være grunn nok til å si deg opp under prøvetiden.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg ble oppsagt av jobben pga samarbeidsproblemer. Dvs. jeg ble i et møte med arbeidsgiverrepresentanter gitt valget mellom å bli sagt opp, eller jeg kunne selv si opp og bli innvilget 14 dagers betalt permisjon fra jobben. 14 dager var oppsigelsestiden, i og med at dette var i en 6-måneders prøveperiode.

I møtet ble det henvist til flere møter jeg og min nærmeste overordnet, der jeg ble konfrontert med disse samarbeidsproblemene og gitt advarsler om at jeg måtte skjerpe meg, ellers så ville jeg få sparken. Disse møtene fant sted, men jeg så på møtene som "veilednings- og oppfølgingsmøter" med meg som nytilsatt, og referat fra møtene fantes heller ikke. Jeg ble iallefall ikke gitt noen advarsel om oppsigelse. "Stå på videre! Dette vil gå seg til!", var beskjeden jeg fikk fra min nærmeste sjef.

 

Det ble ikke tatt referat fra disse møtene.

På oppsigelsesmøte var jeg så langt nede psykisk at jeg bare takket ja til valget å si opp selv med 14 dagers lønn. Jeg var også i et økonomisk uføre slik at 14 dager lønn hadde mye å si. 

Hva synes dere om dette?

 

 

Hadde jobben resultatkrav som du følger at du klarte og ellers gjorde en bra jobb ?

 

Min utheving av førsteposten til TS. 

 

 

Hvorfor lurer du på det?

Hvis folk du jobber med opplever deg som problematisk å samarbeide med og dette er tatt opp med deg flere ganger kan dette være grunn nok til å si deg opp under prøvetiden.

 

 

Du uthever en setning som er en påstand fra sjefene jeg hadde møte med. Og jeg utdyper også dette i påfølgende setning. Jeg skjønner heller ikke hvorfor du er så opptatt av å diskutere om jeg er problematisk å samarbeide med. Jeg trodde dette var et forum som fokuserte på jussen. Men jeg har tydeligvis misforstått.

 

Anonymous poster hash: 04a66...044

[Windoge]

Du burde involvert tillitsvalgt, eventuelt noen fra en fagorganisasjon. Men det er lett å si i etterpåklokskapens navn.

[fo2re]

Juss er en ting, en annen ting er at folk får sparken hvis de ikke gjør en bra jobb, til og med i staten skjer dette en sjelden gang, men mer vanlig i privat sektor som ikke får penger dalende ned i sky.

[AnonymDiskusjon]

Ut i fra svarene jeg har fått her, trekker jeg den konklusjon at dette forumet ikke fokuserer på jussen, slik som faktisk navnet tilsier, men heller på synsing. Så da setter jeg saken som løst.

Anonymous poster hash: 04a66...044

[Taurean]

Jeg skal svare ut fra dine interesser, Skjønner ikke hvorfor folk er så aggressive mot deg her. Ingen ønsker å havne i en sånn situasjon.

 

Når det kommer til ren juss, så er brukeren Krikkert så langt jeg har forstått den éneste med kompetanse til å gi deg faglige svar. Jeg ville ventet og håpet at han svarte om jeg var deg.

 

 

Bare for å gi deg mine to cents:

 

Har vært i noenlunde lignende situasjon. Det er sånn de uskrevne spillereglene i arbeidslivet dessvere er i dagens samfunn, og siden vi ikke lærer noe om forhandling eller slike ting i skolen, så blir vi (i hvert fall de fleste av oss) som sauer til ulvene når vi skal ut i arbeidslivet.

 

Jeg kan ikke svare på om det finnes noen rettslig måte for deg å bevise om dette er gjort på en ulovlig eller urettmessig måte. Men jeg kan stille deg spørsmålet; Hvis du vant denne saken, ville du jobbet der igjen? Ville du orket å møtt de sjefene hver dag? Når lederskapet har vist seg å være lite tilfredsstillende (eller direkte pill råttent) så kan du mer eller mindre garantére at de i hvert fall ikke vil endre seg med tiden. Men skjønner jo at det er fristende å utforske mulighetene. Jeg gjorde det samme, spurte en advokatvakt om mine muligheter. Han sa jeg burde roe ned og ikke bruke så mye energi på det, "gå noen turer" ^^ Han hadde nok rett, i hvert fall i mitt tilfelle. Kanskje ditt er annerledes.

 

I mitt tilfelle, så valgte jeg å helle fokusére på min egne personlige utvikling, og se videre. Du innrømmer ærlig selv at du var langt nede psykisk, at du ikke hadde selvtillit til å slåss for deg selv. Har du vært til fastlegen din med det her? Psykisk helse er like viktig som fysisk helse. Kanskje det er flere ting som burde vært tatt tak i? Så kan du gradvis begynne å nærme deg arbeidslivet igjen når du begynner å bli 100%! Hvis dette er tilfelle, så klart. Jeg bare spekulérer.

 

Hvis du bare møter kyniske arbeidsgivere og ikke er 100% klar, hvordan vil du ende opp til slutt? Du vil bli fullstendig utbrent og bitter, det vil bare ta lenger tid til du er 100%. Men det kan jo fort hende at du finner en -bra- arbeidsplass! Det blir litt som gambling, da. NAV vil garantért pushe deg til å jobbe, derfor oppfordrer jeg deg til å gå til fastlegen først som sist! Du -må- ha noen kompetente fagpersoner som backer deg opp, i møte med NAV, sånn som det er i dag. Ellers får du aldri fred.

 

Du kan jo også ta det her som en lærende erfaring til neste arbeidsplass. Hvis noen begynner å bullshitte på den måten igjen, så må du si noe sånt som "Det her er bare tull, kom med bevis, jeg gjør jobben min mér enn bra nok og oppfører meg bra, tråkker ingen på tærne. Kom med bevis!"

 

Et annet tips jeg vil komme med, er å laste ned en app som heter Voicerecorder, sett mobilen på flymodus, og sett på den appen når du har viktige samtaler med sjefer og lignende. Da har du samtalebevis. Øv deg på å bruke den først, den er svært nyttig.