Vise naboen medfølelse?

[ShakurTupac]

Hei!

Jeg har nå nylig flyttet inn i en ny leilighet med moren min, og huseierne som er også naboene våre er en av de hyggeligste folkene jeg har møtt. For noen dager siden møtte jeg på de før jeg skulle kjøre avgårde til jobb. Vi slo an en liten prat hvor da jeg fikk høre at datteren deres har vært I en bilulykke noen uker tidligere, også nå er hun på rehabilitering. Jeg ble skikkelig lei meg når jeg hørte dette men fikk ikke snakket med dem så mye, siden både de og jeg hadde dårlig tid. Jeg tenker jo at detter er noe som er veldig tungt å oppleve for de som foreldre. Nå sitter jeg og tenker på hva jeg kan gjøre for å vise litt medfølelse? 

[Taurean]

Slike situasjoner er litt av grunnen til at jeg liker å holde ting for meg selv når det gjelder naboer. Det kan skape mye usikkerhet rundt det psykososiale når man deler for følelsesmessig informasjon.

 

Det beste tror jeg er å ikke gjør så mye med det, men se det som et tillitstegn fra deres side at de ville dele det med deg. Bare vær generelt hyggelig og litt ekstra respektfull når dere treffes, men ikke gjør så mye ut av det fra gang til gang.

 

Hvis du spør om det går bedre med datteren, eller om du sier du -håper- det går bedre, så kan det jo hende det -ikke- går bedre. Da kan du bli tvunget til å bry deg mer enn du kanskje har ressurser og, ikke vondt ment, men lyst til. Det er jo ikke en slektning, de har jo sikkert sine slektninger som tar vare på dem. Det blir mange grenser å krysse som mange føler kanskje ikke er nødvendig å krysse.

 

Så blir dette fort også en slags rød tråd, som man psykologisk sett føler man -må- ta opp -hver- gang man treffes. Det kan bli slitsomt for begge parter. Men det spørs på personlighetene og andre omstendigheter. Hvis dere kommer godt overens, og særlig over tid, så kan det jo bli naturlig å nevne det. Hvis dere løser problemer bra sammen og det er en naturlig harmoni, da går det an.

 

Men hvis hverdagen går sin gang, og dere ikke treffes så mye, og det ikke er så mye dynamikk, så tenker jeg det kanskje er best å bare være vanlig vennlig og respektfull, og i hvert fall ikke være en last på dem, med tanke på naboforhold og lignende.

 

Så igjen, enda et poeng er; Hvis man deler for mange slike emosjonelle ting, så kan det føre til at man -føler- man burde hjelpe dem. Kanskje måke oppkjørselen deres, klippe plenen og hekken, for å hjelpe dem litt. Nå sier jeg ikke at det ikke er en dårlig ting! Derfor må man vite om -hele- deres psykodynamiske forhold, innen familien deres og hele pakka! Vil du ha nok energi, vilje, kunnskap og ressurser til å bli en ny "livsvenn" til naboen?

 

Det er derfor jeg skrev "aldri si aldri", for det er jo ingenting som er bedre enn å være på godfot med naboen! Det kan bringe mange fordeler med seg, på veldig mange måter (vedlikehold av hus, billigere avtaler, pass av hus og dyr ved ferier osv). Jeg vil bare at du skal være sikker på hva det -kan- bli til, hvis du begynner å spørre om hvordan det går med datteren hver eeeneste gang dere treffes ^^

 

Det blir alltid komplekst og komplisert når man deler slike intime og emosjonelle detaljer med mennesker som bor nærme. Man føler man ikke kan gå forbi uten å få hele historien oppdatert. Det kan bli litt mye for enkelte. Det spørs bare hvordan du vil ha det.

[Gjest Slettet-376f9]

Smil. Spør hvordan det går. Vær hyggelig. Lytt før du snakker. Se an om de vil prate med deg, men ikke press deg på. 

[Axefjord]

Som Tom over sier, spør hvordan det går og om du kan gjøre noe, og lytt til dem når dem forteller. Det er ofte en lettelse for dem å fortelle om det, de får ut litt frustrasjon. 

 

Man trenger ikke overdramatisere sånt, slik som taurean gjør. Det å fortelle om noe er terapi i seg selv, og naboskapet blir også bedre av det. Det skal ikke mer til.

[Notatblokk]

Som Tom over sier, spør hvordan det går og om du kan gjøre noe, og lytt til dem når dem forteller. Det er ofte en lettelse for dem å fortelle om det, de får ut litt frustrasjon. 

 

Man trenger ikke overdramatisere sånt, slik som taurean gjør. Det å fortelle om noe er terapi i seg selv, og naboskapet blir også bedre av det. Det skal ikke mer til.

 

Dette! 

[Taurean]

Som Tom over sier, spør hvordan det går og om du kan gjøre noe, og lytt til dem når dem forteller. Det er ofte en lettelse for dem å fortelle om det, de får ut litt frustrasjon. 

 

Man trenger ikke overdramatisere sånt, slik som taurean gjør. Det å fortelle om noe er terapi i seg selv, og naboskapet blir også bedre av det. Det skal ikke mer til.

Jeg overdramatisérer ikke! Vil du være en terapeut for alle naboene dine? Så blir dette forventningen din for de neste 20 årene dere skal bo ved siden av hverandre? Hva med de dagene du er drittsliten, fullt av stress, 100 oppgaver foran deg, så setter naboen i gang med dette pratet igjen?

 

Man må tenke fremover. Bærekraftighet. Hvis han vil snakke om slike ting, så bør han gå til en profesjonell psykolog.

Endret 6. desember 2017 av Taurean

[Notatblokk]

Hvis naboen vil snakke med naboen om at datteren deres har vært i ulykke bør de går til psykolog?? Veldig uenig. Syns ikke det er noe galt i å være på talefot med naboen eller kunne slå av en prat... det kan også være nyttig i fremtiden, i motsetning til kun en belastning som du fremstiller det. Han skal sikkert ikke bo med dem i 20 år og blir slave på heltid!

[Gjest Slettet-376f9]

@Taurean: Ikke overdriv, nå. Ikke problematiser naboskap. Naboer er til for å slå av en prat og være hyggelige mot hverandre. Så mye kan jeg si, uten å måtte argumentere for det..

[Taurean]

Jeg dekket alle mulige tilfeller i posten min, også de positive. Ikke min skyld at folk misforstår.

[Gloria]

Hva med de dagene du er drittsliten, fullt av stress, 100 oppgaver foran deg, så setter naboen i gang med dette pratet igjen?

 

Man må tenke fremover. Bærekraftighet. Hvis han vil snakke om slike ting, så bør han gå til en profesjonell psykolog.

Vel, da sier du at du er drittsliten, full av stress og har 100 oppgaver foran deg. Hvis du viser slik omtenksomhet ovenfor andre, må det være lov å forvente det samme tilbake.

[Pliscin]

I følge denne tråden så lønner det seg ikke å være hyggelige mot sine naboer. De spiller bare et kynisk spill der de forventer å høste falsk medlidenhet, rabatter og særavtaler med sympati som valuta. Ved å bryte tausheten går man inn i et bindende personlig forhold med deling av privatliv, psykologtjenester og en ustoppelig evigvarende samtale om sine dypeste følelser hver enste dag. Der man som menneske blir redusert til en klagemur uten evne til å bryte konversasjon i frykt for at deres bundne livslange sosiale forpliktelser blir satt på spill. Man har alt å tape, intet å vinne. For all del ikke gjør denne monumentale tabben folkens!

[Poor Leno]

Jeg tenker at det ikke er noe fasitsvar her. Det kommer an på hvilket forhold du ønsker å ha til dine naboer. On du ønsker en god, tett og fortrolig relasjon der naboen er din venn - send en blomst, spør pent om de trenger hjelp og vær flink til å lytte.

 

Om du heller ønsker et mer perifert naboskap der ditt er ditt og deres er deres - hold dem på avstand ved å være hyggelig men kort.

 

Dette avhenger både av hvem du er og hvordan du er som person og hvem naboen din er.

 

Personlig har jeg tettere kontakt med noen naboer og mindre kontakt med andre.

[Theo343]

Vær hyggelig og høffelig men vær klar over at alt personlig du deler med en nabo vil kunne brukes mot deg den dagen dere ikke blir enig i en nabosak om bygging, hekk/gjerde, snømåking osv. Vær varsom med å dele personlige detaljer som kan inkluderes i en "drittpakke" som enkelte naboer kan ha tendens til å starte med når de en dag ikke får viljen sin.

Sørg for et godt naboskap, men samtidig ha et sundt forhold til privatliv.

Endret 14. desember 2017 av Theo343

[nacario]

De har vist deg en tillitserklæring ved å fortelle dette til deg. Samtidig er dere nye for hverandre, de er utleiere, og da er det en viss avstand som er naturlig å holde, hvertfall i oppstart. Det går helt fint å spørre dem om hvordan det går ved neste treff i gangen eller ved inngang. Men dette visste du allerede!