Kjærlighetssorg for andre gang?

[AnonymDiskusjon]

Hei, mann 25 år her... Var i et 5 års langt forhold og ble dumpa pga følelsene hennes og var helt knust. Klarte å bygge meg selv opp etterhvert og kom vel ganske godt over det etter 6 måneder. 1 år senere møter jeg ny dame, tenkte at dette var drømmedama og var så sinnsykt takknemlig. Hun var døds vakker og virkelig fra øverste hylle. Men vi krangla litt, og etter 1.5 år så gjør hun det slutt pga hun mener at jeg har vært så opp og ned i humøret og at vi har krangla for mye. Jeg prøvde alt for at vi skulle fortsette og jobbe for forholdet, men det var ikke nok.

 

Nå sitter jeg her, igjen. Og tenker bare "Hvordan i all verden har jeg klart å havne her igjen?" Hva er galt med meg? Hvorfor klarte jeg ikke bare å ikke bli så irritert på ting, eller la ting være? Vondt er det, og jeg som trodde at hvis det skjedde igjen så var det null stress... Har mistet litt håpet nå. Noen som har opplevd samme eller har noen gode tanker? Trengte bare å dele det her, føler meg ganske tom. Klandrer meg selv for ting jeg burde ha gjort annerledes. Og at jeg burde sett hvor heldig jeg var. Men neida, her er jeg igjen...

Mvh Henrik. Er midt i økonomieksamen også, så det gjør det ikke noe lettere...

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4

[Disorder]

Det kjæreste jeg hadde fikk i dag nok av meg også. Vi hadde ikke vært sammen i nærheten så lenge som dere to, men greia er den samme som med deg; jeg var for kranglete.

Alt er min skyld pga mine psykiske problemer (ocd, grubling og generelle tvangstanker) som slet henne ut. Jeg har helt selv ødelagt noe bra og jeg sitter igjen med en tomhet og forakt for meg fordi jeg har vært så umulig og slem ovenfor en person som ikke har vist annet enn kjærlighet. Dette er den andre gangen det har skjedd meg.

 

Jeg hadde faktisk sittet og holdt rundt henne akkurat nå hadde jeg bare hørt på henne når hun sa "nok er nok nå", men jeg klarte ikke...

 

Du har ihvertfall holdt ut i over 1 år i begge tilfellene, så høres ikke ut som du i utgangspunktet gjør noe galt, men heller at forholdet gikk dunken naturlig. Så ikke vær så hard mot deg selv.

Endret 5. desember 2017 av Disorder

[AnonymDiskusjon]

Det kjæreste jeg hadde fikk i dag nok av meg også. Vi hadde ikke vært sammen i nærheten så lenge som dere to, men greia er den samme som med deg; jeg var for kranglete.

Alt er min skyld pga mine psykiske problemer (ocd, grubling og generelle tvangstanker) som slet henne ut. Jeg har helt selv ødelagt noe bra og jeg sitter igjen med en tomhet og forakt for meg fordi jeg har vært så umulig og slem ovenfor en person som ikke har vist annet enn kjærlighet. Dette er den andre gangen det har skjedd meg.

 

Jeg hadde faktisk sittet og holdt rundt henne akkurat nå hadde jeg bare hørt på henne når hun sa "nok er nok nå", men jeg klarte ikke...

 

Du har ihvertfall holdt ut i over 1 år i begge tilfellene, så høres ikke ut som du i utgangspunktet gjør noe galt, men heller at forholdet gikk dunken naturlig. Så ikke vær så hard mot deg selv.

TS: Takk for svar. Ja det er kjedelig når sånt skjer. Også andre gangen og, da føler man enda mer frustrasjon og. Det siste du sier der var litt godt å høre, da jeg er fært til å være litt hard mot meg selv og skylde all kranglingen osv på meg selv. Jeg husker bare etter første bruddet at jeg sa til meg selv "En dag kommer drømmedama" og det er litt vanskeligere å si nå, ettersom jeg trodde det skjedde sist gang. Men man får jo ikke gjort noe med det nå, gjort er gjort. 

 

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4

[Disorder]

1 ting er å ikke ha funnet helt den rette, så man må lete mer. En annen ting er å måtte bryte et forhold som egentlig er fyllt med gjensidig kjærlighet på grunn av at den ene parten ikke klarer å være i et forhold.

Tror du fint finner ei jente som passer deg bedre en dag

Endret 6. desember 2017 av Disorder

[henrikwl]

Hva er galt med meg?

 

 

Ingenting er galt med deg. Forhold tar slutt. Det er helt normalt. Livsvarige forhold er eksepsjonelle unntak.

 

Hvis du føler du sitter igjen med lærdom som kan gjøre deg til en bedre versjon av deg selv, flott. Jobb med det. Lær deg å like deg selv og trives i ditt eget selskap. Ikke se tilbake på dine tidligere forhold som "bortkastet tid" – det var tid du brukte på gode opplevelser med et menneske som betød veldig mye for deg. Og nyt neste forhold så lenge det varer.

[AnonymDiskusjon]

 

Hva er galt med meg?

 

 

Ingenting er galt med deg. Forhold tar slutt. Det er helt normalt. Livsvarige forhold er eksepsjonelle unntak.

 

Hvis du føler du sitter igjen med lærdom som kan gjøre deg til en bedre versjon av deg selv, flott. Jobb med det. Lær deg å like deg selv og trives i ditt eget selskap. Ikke se tilbake på dine tidligere forhold som "bortkastet tid" – det var tid du brukte på gode opplevelser med et menneske som betød veldig mye for deg. Og nyt neste forhold så lenge det varer.

 

TS: Takk. Hjelper å høre at andre har gått igjennom det samme også. Jeg sliter med at jeg tenker og angrer for mye på ting jeg burde latt være eller ikke blitt så kranglete. Men ja jeg sitter med igjen med lærdom som jeg kan ta med til eventuelt neste forhold. Problemet er at jeg tenker at jeg aldri vil finne en så pen og bra jente som jeg hadde, og litt frykten av å være alene. Skulle ønske jeg kunne bare klart å ta vare på henne. Men prøver å tvinge meg selv til å tenke at hvis personen gjør det slutt, så er det ikke meningen at det skulle bli oss resten av livet heller. Mange har jo tilogmed barn i bilde osv... Så er vel bedre at det skjedde nå enn senere, selv om det gjør så vondt nå

 

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4

[Disorder]

 

 

Hva er galt med meg?

 

 

Ingenting er galt med deg. Forhold tar slutt. Det er helt normalt. Livsvarige forhold er eksepsjonelle unntak.

 

Hvis du føler du sitter igjen med lærdom som kan gjøre deg til en bedre versjon av deg selv, flott. Jobb med det. Lær deg å like deg selv og trives i ditt eget selskap. Ikke se tilbake på dine tidligere forhold som "bortkastet tid" – det var tid du brukte på gode opplevelser med et menneske som betød veldig mye for deg. Og nyt neste forhold så lenge det varer.

 

TS: Takk. Hjelper å høre at andre har gått igjennom det samme også. Jeg sliter med at jeg tenker og angrer for mye på ting jeg burde latt være eller ikke blitt så kranglete. Men ja jeg sitter med igjen med lærdom som jeg kan ta med til eventuelt neste forhold. Problemet er at jeg tenker at jeg aldri vil finne en så pen og bra jente som jeg hadde, og litt frykten av å være alene. Skulle ønske jeg kunne bare klart å ta vare på henne. Men prøver å tvinge meg selv til å tenke at hvis personen gjør det slutt, så er det ikke meningen at det skulle bli oss resten av livet heller. Mange har jo tilogmed barn i bilde osv... Så er vel bedre at det skjedde nå enn senere, selv om det gjør så vondt nå

 

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4

 

Du er ikke alene! Det er som å lese om meg selv. Skulle virkelig ønske jeg gjorde ting annerledes selv. Jeg tok ikke vare på det jeg er så glad i og det sliter på meg. Og det er bare min egen feil.

 

MEN! Det er alltid andre der ute som vil være med deg og elske deg en ny dag. Da er det bare viktig at du har lært av dine tidligere forhold.

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Hva er galt med meg?

 

 

Ingenting er galt med deg. Forhold tar slutt. Det er helt normalt. Livsvarige forhold er eksepsjonelle unntak.

 

Hvis du føler du sitter igjen med lærdom som kan gjøre deg til en bedre versjon av deg selv, flott. Jobb med det. Lær deg å like deg selv og trives i ditt eget selskap. Ikke se tilbake på dine tidligere forhold som "bortkastet tid" – det var tid du brukte på gode opplevelser med et menneske som betød veldig mye for deg. Og nyt neste forhold så lenge det varer.

 

TS: Takk. Hjelper å høre at andre har gått igjennom det samme også. Jeg sliter med at jeg tenker og angrer for mye på ting jeg burde latt være eller ikke blitt så kranglete. Men ja jeg sitter med igjen med lærdom som jeg kan ta med til eventuelt neste forhold. Problemet er at jeg tenker at jeg aldri vil finne en så pen og bra jente som jeg hadde, og litt frykten av å være alene. Skulle ønske jeg kunne bare klart å ta vare på henne. Men prøver å tvinge meg selv til å tenke at hvis personen gjør det slutt, så er det ikke meningen at det skulle bli oss resten av livet heller. Mange har jo tilogmed barn i bilde osv... Så er vel bedre at det skjedde nå enn senere, selv om det gjør så vondt nå

 

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4

 

Du er ikke alene! Det er som å lese om meg selv. Skulle virkelig ønske jeg gjorde ting annerledes selv. Jeg tok ikke vare på det jeg er så glad i og det sliter på meg. Og det er bare min egen feil.

 

MEN! Det er alltid andre der ute som vil være med deg og elske deg en ny dag. Da er det bare viktig at du har lært av dine tidligere forhold.

 

 

TS: Ja må vel bare tenke at en dag så kommer det en igjen, og da vil ikke den tomheten og vondheten være der og alt det gode og tryggheten med å ha en partner vil komme igjen. Og da har man lært av tidligere forhold. Tror jeg sliter litt med realiteten av at det kommer en ny, fordi man ville jo ikke i utgangspunktet "lære" av hun jeg var sammen med nå, men heller bli der. Jeg er også veldig fokusert på utseende hennes, men det har jo ikke noe å si i lengden uansett...

 

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4

[Disorder]

Hvis bruddet skjedde nylig er det vanlig å ha liten til null tro på at noen andre finnes.

Er det mest fordi hun var pen som gjør dette vondt? Vet med meg selv at det er varmen og personen jeg savner etter et brudd. Utseende tenker jeg ikke på.

[AnonymDiskusjon]

Hvis bruddet skjedde nylig er det vanlig å ha liten til null tro på at noen andre finnes.

Er det mest fordi hun var pen som gjør dette vondt? Vet med meg selv at det er varmen og personen jeg savner etter et brudd. Utseende tenker jeg ikke på.

 

TS: Ja vi snakker et par uker... Nei er ikke det, men man ser på jo personen som verdens fineste etter man blir dumpa.. Ja det er den tryggheten og savnet etter personen. Jeg er en person som blir veldig påvirka av forhold og. Sliter litt med å ha beina planta på jorda. Føler jeg trenger en realitetssjekk inniblandt. Får inntrykk av at andre klarer å tenke at livet går videre, men lærer av exen og finner ny. Mens jeg vil egentlig bare tilbake og tanken på å møte noen nye er bare trist. 

 

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4

[Disorder]

Føler veldig mye av det samme. Jeg blir helt "oppslukt" av forholdet mitt og får først tanker om hva som var bra og dårlig eventuelt etter forholdet tar slutt. Skulle ønske jeg tok ting mer seriøst når jeg faktisk var i forholdet og hadde mulighet til å fikse.

 

Noen klarer bedre enn andre å være litt mer kynisk i forhold til brudd og heller tenke at "sånn gikk det, jeg ser fremover", men jeg er som deg og tenker tilbake og angrer/savner. Tror ikke det er feil å ville ha noen tilbake (tror heller ikke på at "Det er slutt for en grunn og da må man gå videre) Noen ganger kan et brudd skje pga teite omestendigheter som er vanskelig å fange opp midt oppi alt sammen, men som man heller reflekterer over etterpå.

 

Med mindre det er mangel på følelser som er grunnen, tror jeg at man alltid kan fikse ting til en viss grad, men da må begge ville det for at det skal funke.

Jeg ødela for meg og eksen, men begge er veldig glade i hverandre. Hun ville bare ikke ha mer av maset mitt.

[AnonymDiskusjon]

Føler veldig mye av det samme. Jeg blir helt "oppslukt" av forholdet mitt og får først tanker om hva som var bra og dårlig eventuelt etter forholdet tar slutt. Skulle ønske jeg tok ting mer seriøst når jeg faktisk var i forholdet og hadde mulighet til å fikse.

 

Noen klarer bedre enn andre å være litt mer kynisk i forhold til brudd og heller tenke at "sånn gikk det, jeg ser fremover", men jeg er som deg og tenker tilbake og angrer/savner. Tror ikke det er feil å ville ha noen tilbake (tror heller ikke på at "Det er slutt for en grunn og da må man gå videre) Noen ganger kan et brudd skje pga teite omestendigheter som er vanskelig å fange opp midt oppi alt sammen, men som man heller reflekterer over etterpå.

 

Med mindre det er mangel på følelser som er grunnen, tror jeg at man alltid kan fikse ting til en viss grad, men da må begge ville det for at det skal funke.

Jeg ødela for meg og eksen, men begge er veldig glade i hverandre. Hun ville bare ikke ha mer av maset mitt.

TS: Jeg tror også at hvis man tenker for mye på hva hvis, og angrer så er det vanskeligere å komme seg videre. Det som hjelper meg å tenke noen ganger er "Siden vi kranglet så mye, og jeg var irritert og kranglete om ting der og da, så var det riktig der og da - og når man krangler så mye så tidlig i et forhold, så er det ikke et sunt forhold". Heller reflektere hvorfor det ikke gikk, og akseptere.

 

 

Siden det er blitt slutt, og hun ikke vil ha noe mer med deg å gjøre - så er det jo ikke noe man får gjort. Du kan ikke tvinge en person til å ville ha deg tilbake, eller tvinge frem følelser. Gjort er gjort, er jo egentlig ikke vits å se tilbake. Men heller hva hjelper å gjøre nå? Jeg sier dette fordi jeg prøver å tvinge meg selv til å overtale meg selv om at livet går videre, og det gjør jeg og. Selv om man ikke tror det. 

 

 

Jeg tenker også at ja - hvis følelser ikke er grunnen så kan man fikse det. Men hvis personen ikke VIL prøve å fikse det - så er vel ikke følelsene sterke nok eller at hun ikke bryr seg nok? Du vil jo være sammen med en person som elsker deg så mye at de vil gjøre alt for å fikse det. Man gir ikke opp så fort tenker jeg. Situasjonen nå er kjip, men jeg får jo ikke personen tilbake. Hun vil ikke mer. Uavhengig av hva jeg gjort, så må jeg jo bare se videre. Men jeg savner jo alt. 

 

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4

[Skandinav]

Hva er galt med meg? (1)

Hvorfor klarte jeg ikke bare å ikke bli så irritert på ting, eller la ting være? (2)

Noen som har opplevd samme eller har noen gode tanker? (3)

 

1. Du er ikke tilstrekkelig emosjonelt reflektert til å ha et forhold med et annet emosjonelt reflektert menneske.

 

2. Se 1.

 

3. De fleste som har vært i et forhold som gikk i dørken, har vel i grove trekk opplevd det samme. Utfordringen nå, er å lære av sine opplevelser. Det gjøres best gjennom å reflektere over hva som har skjedd, gjerne sammen med et annet menneske som kan tilføre en realitetsorientering.

 

Er du en av dem som ikke lærer og gang på gang driter deg ut, eller er du en av dem som modnes og går videre?

[Atib Azzad]

1. Du er ikke tilstrekkelig emosjonelt reflektert til å ha et forhold med et annet emosjonelt reflektert menneske.

 

2. Se 1.

 

3. De fleste som har vært i et forhold som gikk i dørken, har vel i grove trekk opplevd det samme. Utfordringen nå, er å lære av sine opplevelser. Det gjøres best gjennom å reflektere over hva som har skjedd, gjerne sammen med et annet menneske som kan tilføre en realitetsorientering.

 

Er du en av dem som ikke lærer og gang på gang driter deg ut, eller er du en av dem som modnes og går videre?

Dette.

 

Du er ikke noe sted 'igjen'.

Men bra om du plukker opp fellestrekk i begge bruddene.

Det eneste du kan gjøre er å lære av livet ditt, men vær bevisst på at du reiser igjennom det, du vender ikke tilbake, forhold er ikke like, du er ikke den du vár.

Det er ikke nødvendigvis noe galt med deg, det er ikke nødvendigvis noe riktig med forholdet du hadde heller.

 

Be patient toward all that is unsolved in your heart and try to love the questions themselves, like locked rooms and like books that are now written in a very foreign tongue. Do not now seek the answers, which cannot be given you because you would not be able to live them. And the point is, to live everything. Live the questions now. Perhaps you will then gradually, without noticing it, live along some distant day into the answer.

Rainer Maria Rilke

[AnonymDiskusjon]

 

Hva er galt med meg? (1)

Hvorfor klarte jeg ikke bare å ikke bli så irritert på ting, eller la ting være? (2)

Noen som har opplevd samme eller har noen gode tanker? (3)

 

1. Du er ikke tilstrekkelig emosjonelt reflektert til å ha et forhold med et annet emosjonelt reflektert menneske.

 

2. Se 1.

 

3. De fleste som har vært i et forhold som gikk i dørken, har vel i grove trekk opplevd det samme. Utfordringen nå, er å lære av sine opplevelser. Det gjøres best gjennom å reflektere over hva som har skjedd, gjerne sammen med et annet menneske som kan tilføre en realitetsorientering.

 

Er du en av dem som ikke lærer og gang på gang driter deg ut, eller er du en av dem som modnes og går videre?

 

TS: Altså at jeg ikke var nok emosjonelt involvert med henne? Det kan være, da jeg ikke følte at jeg var 100% forelsket i henne. Eller meg personlig? Kanskje jeg trenger å jobbe med det og meg selv for å bli tilskrekkelig emosjonelt reflektert. 

 

Jeg vet selv at jeg lærte av første exen min og tok lærdom av mine feil. Og det vet jeg at jeg har klart. Det var noen få av de samme trekkene, men ikke hovedsakelig grunnen til at det ble slutt. 

 

Største problemet mitt er at jeg klandrer meg selv og tenker tilbake på hva jeg burde ha gjort enn å jobbe videre og tenke på eventuelt neste forhold. Men noen ganger stusser jeg på om det er HENNE jeg savner så mye, eller om det er selve det å ha et forhold jeg savner. Fordi jeg er 25 og alle av de få guttekompisene jeg har har dame... Så jeg føler meg litt ensom på den biten. Og jeg har litt frykt for at jeg aldri treffer en igjen som er bra og vil elske meg like mye tilbake som jeg elsker henne. 

 

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4

[AnonymDiskusjon]

 

1. Du er ikke tilstrekkelig emosjonelt reflektert til å ha et forhold med et annet emosjonelt reflektert menneske.

 

2. Se 1.

 

3. De fleste som har vært i et forhold som gikk i dørken, har vel i grove trekk opplevd det samme. Utfordringen nå, er å lære av sine opplevelser. Det gjøres best gjennom å reflektere over hva som har skjedd, gjerne sammen med et annet menneske som kan tilføre en realitetsorientering.

 

Er du en av dem som ikke lærer og gang på gang driter deg ut, eller er du en av dem som modnes og går videre?

Dette.

 

Du er ikke noe sted 'igjen'.

Men bra om du plukker opp fellestrekk i begge bruddene.

Det eneste du kan gjøre er å lære av livet ditt, men vær bevisst på at du reiser igjennom det, du vender ikke tilbake, forhold er ikke like, du er ikke den du vár.

Det er ikke nødvendigvis noe galt med deg, det er ikke nødvendigvis noe riktig med forholdet du hadde heller.

 

Be patient toward all that is unsolved in your heart and try to love the questions themselves, like locked rooms and like books that are now written in a very foreign tongue. Do not now seek the answers, which cannot be given you because you would not be able to live them. And the point is, to live everything. Live the questions now. Perhaps you will then gradually, without noticing it, live along some distant day into the answer.

Rainer Maria Rilke

 

 

TS: Ser veldig få fellestrekk av feil i bruddene. Men jeg vet at jeg lærer av mine feil og det er jeg bestemt på videre. Jeg vet at et eventuelt neste forhold så vil jeg være en mye mye bedre versjon av meg selv. MEN - jeg har litt frykt for å være singel. Jeg vet ikke - men det er jo så mange single. Jeg tenker bare at det er sykt vanskelig å finne en singel og bra dame i 25 års alderen. Jeg er litt fært til å tenke negativt. Men jeg vil jo nå få vekk denne smerten som er. Sliter med å være realistisk og tenke fremover. Takk for gode ord. 

 

Anonymous poster hash: 4f7e9...9e4