Uådighetserklæring, forbud mot pantsettelse

[Otac]

Vi planlegger å overta et gårdsbruk. Forrige eier overtok gården på odel for ca 20 år siden, men det ble laget en avtale som ga to andre søsken eller deres barn om rett til utskilt tomt. Det ble også tinglyst en urådighet som gjelder forbud mot pantsettelse av gården over et visst beløp. Begge disse avtalene ble tinglyst sammen med nytt skjøte.

Nå er et av søsknene død, det er en arving(barn) som er myndig. Vi ønsker å belåne eiendommen for å bygge ut driften på gården samt føre opp ny bolig. Vi har fått samtykke til å belåne eiendommen av gjenlevende søsken, men arving etter avdøde nekter å godta pantsettelse. I kjøpekontrakten og skjøtet er det notert med navn hvem som må samtykke til pantsettelse, denne arvingen som nekter er sånn sett ikke nevnt på noe vis. Trenger vi signatur fra arving etter avdøde søsken for å pantsette eiendommen?

Denne urådigheten er pr. i dag urimelig å hindrer videre drift på gården om arvinger og skal kunne nekte pantsettelser. Er det mulig å få slettet denne urådigheten selv om enkelte nekter å gå med på dette?

[krikkert]

Det er ikke alle rettigheter som kan arves. Noen typer rettigheter (noen ganger kalt strengt personlige rettigheter) kan man ikke arve - det gjelder for eksempel advokatbevillinger, odelsposisjoner, mv.

 

Det man derfor må se på først her er om urådigheten er en slik rettighet. Her må man se på hva som opprinnelig ble avtalt, og eventuelt tinglyse bortfallsbevis.

 

Hvis rettigheten er arvelig så kan arvingen nekte uten at man kan gjøre noe med det. Er nektelsen etter sin art helt urimelig kan man gå til sak og kreve at urådighetsklausulen skal falle bort, men det skal svært mye til hvis det "bare" er en 20 år gammel urådighetsklausul.

 

En annen sak er at urådighetsklausulen vil foreldes om 10 år med mindre den tinglyses på nytt, jf. tinglysingsloven § 28.

[Otac]

Hei og takk for svar! Utfordringen er å tolke kontrakten etterpå og det synes å være forskjellige oppfatninger blant familien av innholdet og betydningen av avtalen.

Jeg ser at urådigheten kan knyttes mot rett til utskilt tomt forutsatt det blir gitt tillatelse til fradeling av tomter. Dette er et jordbruksområde hvor dette er lite sannsynlig i nær fremtid, om det noen gang vil bli mulig. At arvinger i evig tid skal kunne nekte pantsettelse av et gårdsbruk fordi de kanskje får en tomt er etter mitt skjønn urimelig. Å drifte gården fremover vil bli en umulighet uten å vinne i lotto.

 

Det andre at en har utvidet odelsloven § 57 til å gjelde utover 10 år.

Eiendommen ble kjøpt rimelig og jeg tolker derfor urådighet til å evt. gjelde for perioden odelsloven er utvidet for. For å evt. sikre de andre arvingene et overskudd ved et eventuelt videresalg innenfor denne tidsperioden.

 

Jeg tolker derfor at urådigheten skal knyttes opp mot utvidelse odelsloven sine bestemmelser og sikre eventuelt ha rettighetshaverne sitt samtykke til videresalg.  Blir dette en fornuftig tolkning, og vil arving etter avdød søsken da ha en rettighet til å nekte pantsettelse?

[krikkert]

Men for å vinne frem i en rettssak er det ikke relevant å peke på at det er urimelig at arvingene til evig tid kan nekte, spørsmålet er om det er urimelig akkurat nå.

 

Avtaletolkningen din er ikke mulig å kommentere uten videre. Hvis de riktige faktiske omstendighetene foreligger er det en fornuftig tolkning, men hvis avtalepartene bygget på andre forutsetninger vil den ikke være det.