Ungman Fra Oslo Skrevet 4. desember 2017 Del Skrevet 4. desember 2017 Jeg er en ung mann på 24 år som bor I oslo jeg er opprinelig ikke fra norge men er oppvokst her I nordge og jeg har Slitt med livet mitt ganske lenge nå I flere måter jeg har har mange beksjente men ingen ordentilge venner jeg sitter hjemme I de meste går ikke på skole ikke jobb ikke egen leilighet jeg har til og med blitt nesten utsatt for tvangekteskap I hjemmelandet I sommer og var der I 4 månder og jeg klarte til slutt og kontakte en ambassde og fikk nødpass til og komme hjem igjen men jeg føler meg så og si fortapt nå jeg har ingen glede av noen ting I livet lenger jeg har mista mange venner også og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg er veldig trist ofte og hqr veldig dårlige tanker om meg selv og heller har jeg ikke kjæreste. Jeg har lyst til og komme meg vekk fra dette problemet men jeg føler at det er ingen som bryr seg om meg idehelle tatt jeg har vanskeligheter med og holde samtaler med folk og jeg sliter rett og slett med svart dårlig selvtilitt og mye skam håper set er noen ute der som kan gi bra tips. Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 4. desember 2017 Del Skrevet 4. desember 2017 Hva føler du mangler med dine bekjente for at de skal bli dine venner? Kan det hende at det bare mangler litt initiativ fra din side? Eller er det bare laber kjemi? Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 4. desember 2017 Del Skrevet 4. desember 2017 Hold stø kurs. Du får alt ut av livet som du ønsker å få ut av livet. Derfor må du bestemme deg for hva du vil -ha- ut av livet. Skriv ned alt du tenker og begynn å forme hva du tenker om livet. Da vil målene bli klarere, det blir lettere å navigére. Personlig utvikling starter innenfra. For at du skal like andre mennesker, må du like deg selv først. Det kan være en vanskelig prosess når man har vært igjennom mye dritt i livet, men det er aldri umulig. Etter min erfaring er dét å skrive ned tanker, erfaringer, mål og livsfilosofi den éneste måten å hjelpe seg selv ut av en depresjon på. Man må gjøre det selv, da blir det bærekraftig. Det blir lettere å snakke med andre når man har fått sortért ut tankene. Det må bare ta den tiden det tar. Viktig å huske på også, at alle mennesker står nesten likt. Det er bare 24 timer i døgnet for alle. Bruk dette til din fordél. Ikke la tiden løpe fra deg, men finn ut hva du vil, og gå for det! Lenke til kommentar
nacario Skrevet 6. desember 2017 Del Skrevet 6. desember 2017 Som nevnt er du ung med mange muligheter fremfor deg i et langt liv. Denne fremtiden er det veldig mange som ikke får mulighet til å oppleve i denne urettferdige verden, og det er lett å ikke se dette når man er nedstemt og har fokuset på det triste. Kan ikke gi deg svar på hvordan komme seg ut, men målet ditt må være å se frem til noe du ønsker å oppnå med ditt liv, noe å streve etter som blir givende. Dette kan være en utdanning eller jobb, som vil gi deg et fokus og avledning gjennom trygghet og rutiner. Hvis dette er for tungt å jobbe mot nå så finn med det første en aktivitet som kan få deg igang. Det er alltid en og flere der ute som har det mye værre enn deg, bruk livet nå som du har en mulighet, ingen andre vil ta denne kampen. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 6. desember 2017 Del Skrevet 6. desember 2017 Men hva om man ikke har noe man ønsker å oppnå med livet? Hva om livet er en dårlig film som man aldri ba om å få se på, og som man bare venter på skal ta slutt? Da hjelper det lite med dårlige floskler om "positiv tenkning". TS: dra til legen. Har man brukket beinet, drar man til legen. Hoster du blod, drar du til legen. Er hverdagen så svart at man nesten ikke kommer seg opp av senga, drar man til legen. Det er veldig mange som tror at det å være deprimert og det å være nedfor er det samme. Det er det ikke, noe mer enn det å ha brukket beinet kan sammenlignes med det å dunke skinneleggen. Dra til legen. Anonymous poster hash: 538da...31f Lenke til kommentar
Notatblokk Skrevet 6. desember 2017 Del Skrevet 6. desember 2017 Høres ut som du har en del ting du trenger å snakke om, å nesten bli tvangsgiftet må jo være en forferdelig opplevelse i seg selv. Har du kontakt med NAV? Kanskje det finnes noen gratis helsetjenester i området ditt hvor du kan ta kontakt og få noen å prate med? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå