Føler meg ikke bra nok - livet er så tungt

[AnonymDiskusjon]

Jeg har veldig lyst på jobb, men får det ikke til. Føler jeg ikke er bra nok. Jeg har en ekstrastilling, men blir bare tilkalt hvis det er krise. Jeg får ikke fast 100% stilling, og jeg får det garantert ikke i denne jobben da det er to andre som har ekstrastilling som blir prioritert foran meg.

 

Jeg lærer tregt, og glemmer fort ting som burde sitte. Føler at andre lærer mye fortere enn meg. Når jeg jobber må jeg ofte spørre kolleger om hjelp hvis en kunde spør etter en spesiell vare, fordi jeg fort glemmer hvor de forskjellige varene er. Jeg er lei av å fortelle kunder at jeg jobber her sjeldent, men at jeg skal høre med en kollega. De andre tilkallingsvikarene jobber ikke veldig ofte i butikken de heller, men de har mye bedre kontroll og husker mye mer enn det jeg gjør.

 

Jeg går på NAV, da dette ikke er noe å leve av. Har vært i noen praksisplasser, men det ender aldri opp i fast jobb. Alle bedriftene jeg har vært hos har kun ville hatt meg der i praksis. Jobber 7 og en halv time hver dag for 350 kroner. Jeg vet at jeg er heldig som har muligheten til å jobbe, men jeg er lei av å jobbe for luselønn når jeg jobber minst like mye som de andre ansatte.

 

Er også lei presset fra sjefer og kunder som klager på alt. Jeg var heldig og fikk jobb i kundeservice, men jeg var helt utmatta etter jobb fordi kunder kjeftet og var direkte uhøflige i tonen sin selv om jeg var så høflig og behjelpelig som jeg kunne. Endte med at jeg sa opp etter noen måneder, da jeg gruet meg til jobb hele tiden.

 

Jeg er lei av å måtte tenke penger hele tiden. Kjedelig å ikke kunne kjøpe f.eks klær uten å måtte sjekke bankkontoen først. Noen ganger vil jeg bare forsvinne, men samtidig vil jeg leve et fint liv med en jobb jeg trives i.

 

Jeg gruer meg til jul, for da må jeg bruke mer penger enn det jeg egentlig har. Føler meg så utrolig deprimert om dagen, og jeg føler at jeg aldri får fast jobb. Livet er et stor press, og jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette her.

 

 

Anonymous poster hash: 92e90...3c8

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Jeg er forresten 24 år, og de fleste jeg har gått i klasse med har full jobb, hus, barn... Jeg ønsker å stifte familie, men ikke før jeg har fast jobb. Noen tenker sikkert at jeg "bare" er 24 år og har god tid, men det går så utrolig fort til jeg blir 30, og jeg vil at alt skal være i boks før den tid. 

Anonymous poster hash: 92e90...3c8

[Locrin]

Først av alt. Julen en kjip periode når man ikke har råd til julegaver. Det som er helt greit her er å sende en melding til de man tror man får gave av og si at i år har du det desverre så stramt at du ikke har råd til julegaver. Det kan være litt pinlig, men hvis man så vidt har råd til klær burde man ikke skakkkjøre sin egen økonomi bare på grunn av kjøpepress. Hvis du fortsatt vil gi noe så bak masse pepperkaker og putt det i en fin boks med en sløyfe på og skriv et fint kort. Da har du masse billige gaver til mindre enn 100 kroner per pakke. Eller bare skriv et kort med en koselig hilsen. Personlig kjøper jeg gave til de jeg vil kjøpe gave til og rynker ikke på nesa om jeg ikke får noe tilbake.

 

Det høres ut som om du ikke trives i kundservice. Det er helt greit, det er ganske ræv å jobbe med folk. Spesiellt hvis man jobber i en utsatt stilling med kunder som tror det er greit å kjefte på andre bare fordi de hater sitt eget liv og ser deg som et enkelt mål.

 

Tipset mitt er to ting. Meld deg opp hos vikarbyråer og søk jobber på egenhånd. Hos vikarbyråer får man ofte jobbe i forskjellige stillinger over kortere perioder slik at man ikke rekker å gå lei så lett. Hvis du søker på jobber har du litt mer kontroll på hvor du ender opp. Det kan være kjipt å være jobbsøker med avslag etter avslag på søknader, men til slutt får man ofte napp et sted.

 

 

Jeg har søkt jobber her og der i ca 1 år fordi jeg er lei av nåværende jobb og selv om jeg har et bedre utgangspunkt enn deg tok det lang tid før jeg fikk napp. Til gjengjeld fikk jeg napp hos en bedrift jeg er veldig gira på å begynne å jobbe for. Grunnen til at jeg fikk den stillingen er at jeg på fritiden har puslet mye med tekniske ting og hobbyprogrammert. Jeg visste ikke at programmering kunne være noe for meg før jeg var 25. Trodde jeg var for dum. 

 

Når jeg var 24 var jeg singel, leide en liten crappy leilihget og hadde en jobb i kundeservice jeg tidvis hatet. 

Nå er jeg 29, med leilighet, dame og på nyåret begynner jeg i en stilling som tekniker hvor jeg bikker 400k i året. Jeg har ingen utdanning utover videregående.

 

 

Livet kan være vanvittig kjipt av og til. Hadde ikke trodd jeg skulle vært så glad i livet som jeg er nå for 4 år siden. Hvis jeg skulle sagt noe til mitt tidligere selv måtte det vært noe ala:

 

Fuck verden, fuck hva alle andre synes. Ingen har tro på deg hvis du ikke har tro på deg selv, så fix that shit. Du er bra, du fortjener bedre. Dette er midlertidlig. 

Endret 3. desember 2017 av Locrin

[BMWCoupeFtw]

Noe man ikke lærte på skolen (i hvertfall ikke jeg) er at livet er mye motgang.

Det nytter ikke å legge seg ned og syntes synd på seg selv. Du er ikke den eneste som opplever dette.

På en annen side er det også viktig å bare slappe av, være ærlig med seg selv å lær av disse følelsene/erfaringene. 

"Livet er et lære, du skal alltid lære" - Paradise Mayoo

Endret 3. desember 2017 av BMWcoupeftw

[LabWeiler]

Du trenger ikke bruke mange kronene på julegaver; eksempel gå en tur i skogen og finn en mengde kongler. Tørk dem godt, drypp stearin på dem og pakk i cellofan med en rød sløyfe - voila hjemmelaget opptenningsbriketter til peis og turbål.

 

Livet går opp og ned. Begynte med telefonsalg av skrapelodd for veldedighet og vært innom både kundeservice på telefon og andre jobber hvor en begynner å lure på livet og om folk har folkeskikk. Har jobbet i samme firma i snart 17 år, jeg inviterte meg selv på jobb intervju etter en telefonsamtale med daglig leder - og har ikke angret på å være innpåsliten klegg i den fasen. Begynte på gulvet da jeg var på din alder og er nå ett helt annet sted i bedriften.

 

Kos med misnøyen er enkelt men farlig. Sett deg noen mål for dagen, uka og måneden. Skriv opp det du er god til, jobb med det du føler er vanskelig og ikke minst ta ett par telefoner til firma for å høre om deltidsjobb eller hvilke muligheter som er tilgjengelig.

 

Mange stillinger lyses aldri ut, ring og send mail. Eller møt opp personlig. Kan være tøft i begynnelsen men begynn ett sted og jobb deg metodisk gjennom uka.

 

Lykke til.

[Likvandrer]

Da kan du trøste deg med at du ikke er alene om dette. Jeg blir bare litt mer deppa med tanken på at jeg har rundet 30, uten jobb men prøver så godt jeg kan. Er på en praksis plass nå på min 3 mnd, stiller hver dag pliktoppfyllende som jeg er, jobber alltid litt ekstra fordi det passer bedre med kollektiv transport tiden min. Gjør like mye som mine kollegaer som tar ut full lønn. Nå har dem lagt ut en annonse på stillingen min, venter nå på en ny uke skal starte, og jeg blir kalt inn på teppet at perioden min er over hos dem. Begynner å bli en rutine dette nå, og jeg er mektig lei av livet selv. Men god jul! Det ordner seg alltid for snille mennesker.