Gå til innhold

En elektriker som kan ta en titt på dette?


Eriksendrul

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Nå trenger man ikke være elektrikker å svare på dette, kanskje uryddig, men ville vært mere beskymret hvis du hadde 2000 watt varmeovn på slikt, eneste grunnen å være beskymret er hvis ledningen er litt svidd eller varme.

 

Sies 16 amp kurs bør man være mere forsiktig da man kan trekke opp til 20 amp mener jeg derfor kan det være dumt å ha 2x 2000 watt varmeovn på en slik ledning, er ganske lattelig alt kabeler bør tåle 20 amp eller mere over tid. For det kan være farlig at kabelene smelter og ender med kortsluttning. Siden 16 amp blir 3680 W.

 

Men tror dette trekker maks 1000 watt og 10 amp 2300 watt burde være mere nok.

Endret av LMH1
Lenke til kommentar

Nå trenger man ikke være elektrikker å svare på dette, kanskje uryddig, men ville vært mere beskymret hvis du hadde 2000 watt varmeovn på slikt, eneste grunnen å være beskymret er hvis ledningen er litt svidd eller varme.

 

Sies 16 amp kurs bør man være mere forsiktig da man kan trekke opp til 20 amp mener jeg derfor kan det være dumt å ha 2x 2000 watt varmeovn på en slik ledning, er ganske lattelig alt kabeler bør tåle 20 amp eller mere over tid. For det kan være farlig at kabelene smelter og ender med kortsluttning. Siden 16 amp blir 3680 W.

 

Men tror dette trekker maks 1000 watt og 10 amp 2300 watt burde være mere nok.

 

Kan informere om at en 16A kurs (sammen med 10, 13, 15 osv) kan føre 113% (18 A) i minst én time før vernet ryker. 

Samtidig vil en ledning på gulvet ha mye bedre muligheter til å kvitte seg med varme enn en ledning som ligger i et trekkerør i en isolert vegg.

 

En 1.5mm2 kabel lagt på gulvet vil tåle kontinuerlig 19,5 A før den når 70 grader. 

En 2.5mm2 kabel tåler 27 A.

 

Problemet oppstår når man begynner med jallapadder med 1 mm2 og elendige klemmer i kontakten.

Lenke til kommentar

Det burde vært lagt opp flere stikk og adaptrene/forgreinere montert slik at det forenkler vask og for å forhindre at folk f.eks snubler i det.

 

Enig. Snublefaren er vel større enn overopphetingsfaren med de klysene der. Den "spolen" (ledningsbundelen som er surret rundt en av laderne oppe i venstre hjørnet ved et /bak et pultbein) er vel ikke ideellt.

 

@Eriksendrul:

Ellers er det vel på grensen mange forgreningskontakter i bruk. Tre på det verste kanskje ut i fra foto. Ledningene ligger relativt luftig, selv om det aldri er helt ideelt å ha det slik som på foto. Å ha en oppkveilet skjøteledning kan også være ille, fordi det da blir en spole av det, som igjen kan produsere en del varme. Så skjøteledninger bør være den lengden du behøver sånn omtrentlig. Er skjøten lengre enn nødvendig, så bør du sørge for å rulle ut og fordele rundt lengden på kabelen så godt som du har rom til det. Men rull det ut. Jo lengre en skjøteledning er, jo større motstand danner den også. Uten å kunne reglene for hvilken motstand det danner, så er det alltid jo kortere jo bedre som grunnregel. Det er f.eks. derfor kablene i fra et batteri på en bil og fram til startmotoren er ganske tjukke og korte, fordi det behøves mye strøm for å gi til startmotoren der og da.

 

Strømmen kryper dessuten alltid utenpå lederne, i overflaten av metallet. Fra 2FY og 2KJ undervisning på skolen, så bør en ha fått med seg at metaller danner en elektronsjø av frie elektroner. Den sjøen ligger på overflaten. Derfor ser også metall blankt ut ble vi fortalt.

 

På en kabel som skal overføre Hi-Fi lyd, så er det jo ikke primært mengde strøm som er vesentlig, men lave motstander. Derfor så prøver de seg vel både med forskjellig form på ledere, men også å få delt det opp for å øke overflaten. For om du må overføre elektronene på en og samme ledning, så må du opp i ganske romslig tverrsnitt for å øke overflaten. På høyspentmaster så er ikke kablene særlig tjukke, men der kjører de spenningen opp noe sinnsykt for å kompensere. De ligger jo dessuten i friluft som gir god lufting. Forskjellen på veksel og likestrøm har jeg ikke helt greie på der. I nyere tid har vi jo lest her på sidene, at Tesla "tok feil" (AC), og at Edison "hadde rett" (DC). Det burde røske litt i den allmenne oppfatningen. Høyspentmastene fører jo vekselstrøm (AC) i våre dager. Hvilke grep de må gjøre for å lykkes med likesstrøm (DC) som erstatter, der må jeg melde pass. Strømmen i våre hus og kontorbygg er som regel vekselstrøm, men med LED-generasjonen vi er inne i, så kan det også kanskje bli en god miks.

 

Jeg er ikke elektriker, og det behøver man jo ikke å være for å se "galskapen".

 

Å ha sånne "EL-padder" som kobles på hverandre er ikke nødvendigvis så skummelt i seg selv, men det øker jo antall mulige laster dramatisk. Så dersom du hadde koblet last på hver eneste uttak, så ville du kanskje til slutt sprengt sikringen.

 

Dessuten så vil hver stikk som viderekobler kontakten kunne gå varm fordi kontakten ikke er like god videreførsel som en kabel vil klare. Så jo flere slike "EL-padder" du viderekobler, jo verre blir det. Det er mye bedre å bruke riktig lengde skjøteledning om det var skjøteledning du i utgangspunktet behøvde.

 

Du må bruke litt skjønn og regler om en annen. Det foto du viser var ikke skjønt å se på (smaken er som baken)!

 

 

Du bør dessuten gå over utstyret og se om det er merket med 10A eller 16A. P=U*I, forteller da at 10A * 240V = 2400 Watt før den dingsen er overbelastet. 16A*240V = 3840 Watt. Det der er maksbelastninger på utstyr som ikke produserer reaktiv effekt. Det er aldri lurt å kjøre maksbelastning på utstyr over tid heller.

 

Maks belastning på veggstikk i Norge er 16A, men noen ganger så kan ledningene i veggen/på veggen være dimensjonert for en 10A sikring. Noen eldre hus kan ha 13A sikring eller 16A sikring. 15A sikring som twinflower nevner, det har jeg aldri sett selv, men så er jeg heller ikke elektriker da.

 

Skal du over på større amper enn 16A så må alt av ledning, koblinger stå i stil og mye av utstyret ser straks veldig forskjellig ut.

Endret av G
Lenke til kommentar

Det burde vært lagt opp flere stikk og adaptrene/forgreinere montert slik at det forenkler vask og for å forhindre at folk f.eks snubler i det.

 

Ja, tenk alle de sparkene dette over tid får av elevene. Plutselig sitter du med strekkavlastere som ikke gjør jobben sin lengre, og du har en potensiellt dårlig kontakt som gir varmgang.

 

Det ideelle hadde vel vært å source noe som kan binde ledninger og ladetransformatorene opp under pulten. Om ikke pultene flyttes på veldig ofte, som jo da ville vært en utfordring. Da må vaskekone, lærer som ønsker å lage hestesko av dem ha en måte å få koblet pultene i fra på. Det blir kanskje ikke så ålreit å lage hestesko av pulter som har masse løse ledninger hengene på seg?

 

Rettelse:

Det ideelle i dette tilfellet hadde vært å hentet strøm i fra stikk i taket, også måtte koblingen der oppe vært sikret i mot at stikk ikke kobler seg ut pga. tyngdekraften. Et spredenett i taket altså. Så sant du ikke har elever som har superevner som levitasjon, eller kravler rundt oppunder taket som edderkopper  :wee:

Endret av G
Lenke til kommentar

Ok, tok å utbroderte litt vel utover. Men ikke sikkert jeg har helt feil på det meste av det jeg sa da  :wee:

For å ta deg bokstavelig, så kan jeg ikke huske at vi hadde en slik avtale heller  :dribble:

 

Edit: flottings Twinflower (svar på innlegg #15 nedenfor her)

Endret av G
Lenke til kommentar

 

Det burde vært lagt opp flere stikk og adaptrene/forgreinere montert slik at det forenkler vask og for å forhindre at folk f.eks snubler i det.

 

 

Enig. Snublefaren er vel større enn overopphetingsfaren med de klysene der. Den "spolen" (ledningsbundelen som er surret rundt en av laderne oppe i venstre hjørnet ved et /bak et pultbein) er vel ikke ideellt.

 

@Eriksendrul:

Ellers er det vel på grensen mange forgreningskontakter i bruk. Tre på det verste kanskje ut i fra foto. Ledningene ligger relativt luftig, selv om det aldri er helt ideelt å ha det slik som på foto. Å ha en oppkveilet skjøteledning kan også være ille, fordi det da blir en spole av det, som igjen kan produsere en del varme. Så skjøteledninger bør være den lengden du behøver sånn omtrentlig. Er skjøten lengre enn nødvendig, så bør du sørge for å rulle ut og fordele rundt lengden på kabelen så godt som du har rom til det. Men rull det ut. Jo lengre en skjøteledning er, jo større motstand danner den også. Uten å kunne reglene for hvilken motstand det danner, så er det alltid jo kortere jo bedre som grunnregel. Det er f.eks. derfor kablene i fra et batteri på en bil og fram til startmotoren er ganske tjukke og korte, fordi det behøves mye strøm for å gi til startmotoren der og da.

 

Strømmen kryper dessuten alltid utenpå lederne, i overflaten av metallet. Fra 2FY og 2KJ undervisning på skolen, så bør en ha fått med seg at metaller danner en elektronsjø av frie elektroner. Den sjøen ligger på overflaten. Derfor ser også metall blankt ut ble vi fortalt.

 

På en kabel som skal overføre Hi-Fi lyd, så er det jo ikke primært mengde strøm som er vesentlig, men lave motstander. Derfor så prøver de seg vel både med forskjellig form på ledere, men også å få delt det opp for å øke overflaten. For om du må overføre elektronene på en og samme ledning, så må du opp i ganske romslig tverrsnitt for å øke overflaten. På høyspentmaster så er ikke kablene særlig tjukke, men der kjører de spenningen opp noe sinnsykt for å kompensere. De ligger jo dessuten i friluft som gir god lufting. Forskjellen på veksel og likestrøm har jeg ikke helt greie på der. I nyere tid har vi jo lest her på sidene, at Tesla "tok feil" (AC), og at Edison "hadde rett" (DC). Det burde røske litt i den allmenne oppfatningen. Høyspentmastene fører jo vekselstrøm (AC) i våre dager. Hvilke grep de må gjøre for å lykkes med likesstrøm (DC) som erstatter, der må jeg melde pass. Strømmen i våre hus og kontorbygg er som regel vekselstrøm, men med LED-generasjonen vi er inne i, så kan det også kanskje bli en god miks.

 

Jeg er ikke elektriker, og det behøver man jo ikke å være for å se "galskapen".

 

Å ha sånne "EL-padder" som kobles på hverandre er ikke nødvendigvis så skummelt i seg selv, men det øker jo antall mulige laster dramatisk. Så dersom du hadde koblet last på hver eneste uttak, så ville du kanskje til slutt sprengt sikringen.

 

Dessuten så vil hver stikk som viderekobler kontakten kunne gå varm fordi kontakten ikke er like god videreførsel som en kabel vil klare. Så jo flere slike "EL-padder" du viderekobler, jo verre blir det. Det er mye bedre å bruke riktig lengde skjøteledning om det var skjøteledning du i utgangspunktet behøvde.

 

Du må bruke litt skjønn og regler om en annen. Det foto du viser var ikke skjønt å se på (smaken er som baken)!

 

 

Du bør dessuten gå over utstyret og se om det er merket med 10A eller 16A. P=U*I, forteller da at 10A * 240V = 2400 Watt før den dingsen er overbelastet. 16A*240V = 3840 Watt. Det der er maksbelastninger på utstyr som ikke produserer reaktiv effekt. Det er aldri lurt å kjøre maksbelastning på utstyr over tid heller.

 

Maks belastning på veggstikk i Norge er 16A, men noen ganger så kan ledningene i veggen/på veggen være dimensjonert for en 10A sikring. Noen eldre hus kan ha 13A sikring eller 16A sikring. 15A sikring som twinflower nevner, det har jeg aldri sett selv, men så er jeg heller ikke elektriker da.

 

Skal du over på større amper enn 16A så må alt av ledning, koblinger stå i stil og mye av utstyret ser straks veldig forskjellig ut.

Aller først. En kabelkveil er ikke noe problem med mindre den er veldig stor og samtidig høyt belastet. Det er viktig å få med seg forskjellen på en spole og en kabelkveil fordi førstnenvte består av én leder surret rundt et magnetisk materiale (med unntak av luftspole som er surret rundt.. luft). Når man har én leder så er der et magnetisk felt. Når man har en kabel så er det magnetiske feltet så godt som opphevet.

Problemet med en kabelkveil er at den kan bli varm som følge av at kabelen er omringet og ikke får sluppet løs varme til luften. Det er blant annet derfor støvsugerprodusenter ber deg trekke ut hele ledningen når man benytter støvsugeren.

 

 

Neste. Det du sier om at elektroner går i overflaten av lederene er noe som heter skin-effekten. Denne er frekvensavhengig og er neglisjerbar ved nettfrekvensen (50 hz). Når man kommer oppi et par titusner av hertz så er det noe man kan begynne å vurdere å gjøre noe med. Typisk ved å etablere flere parallelle og isolerte ledere med lavere tverrsnitt per kordel.

 

Man øker ikke tverrsnittet for å øke overflaten, man senker tverrsnittet og legger til flere ledere.

 

Til sist så kan du bare droppe hifi-snakket. Den kulturen er så full av misinformasjon at du bare kan ta for gitt at alt du har lært er pølsevev og svada.

Bruk ohms lov. Den gjelder ved høye frekvenser også.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...