Robotene tar over åkeren

[3QZILALL]

Norsk landbruk er høyteknologisk allerede. Noen håper at robotene kommer så fort som mulig.

Robotene tar over åkeren

[2LK70DN1]

At den teknologiske utviklingen innenfor landbruket skyter fart er helt fantastisk! Det betyr bedre, mer miljøvennlig, sunnere, billigere og mer kortreist mat. Det betyr også at norsk landbruk blir mer konkurransedyktig og levedyktig, og at bøndene får.en bedre hverdag. Det som er viktig nå er å stoppe gjengroingen, slik at vi ikke mister for mye landbruksareal som i dag er ulønnsomt, men som kan bli lønnsomt i fremtiden når graden av automatisering øker.

[Carpe Dam]

Det blir vel som vanlig, bøndene leverer billigere mat mens storkapitalen tar all fortjenesten.

[Simen1]

At den teknologiske utviklingen innenfor landbruket skyter fart er helt fantastisk! Det betyr bedre, mer miljøvennlig, sunnere, billigere og mer kortreist mat. Det betyr også at norsk landbruk blir mer konkurransedyktig og levedyktig, og at bøndene får.en bedre hverdag. Det som er viktig nå er å stoppe gjengroingen, slik at vi ikke mister for mye landbruksareal som i dag er ulønnsomt, men som kan bli lønnsomt i fremtiden når graden av automatisering øker.

Det utheve: Hvorfor mener du det? De samme tekniske nyvinningene vil jo gjelde alle andre land også. Teknologien er ikke begrenset til Norge.

 

Det er viktig å øke den naturlige karbonbindingen. Du vet de levende klimafabrikkene som fanger CO2 rett ut av lufta og lagrer det som fast karbon i mange tiår, noen ganger over hundre år.

 

Norge produserer mat nok til å mette 12 millioner mennesker, men landbruket står dessverre for bare en liten del av det. Vi er over 200% selvforsynt med mat, men bare rundt 40% selvforsynt med landbruksmat. Klimaet vårt er ikke godt egnet for landbruk. La oss heller satse på den matproduksjonen vi er har naturlige forutsetninger for å gjøre bra. Ikke at vi bare skal spise sjømat, men det er et fantastisk byttemiddel som har fungert i hundrevis av år, slik at vi bytter bort det vi er gode på å produsere mot mat som andre land produserer langt bedre enn oss. Klippfisk til Portugal, tomater og oliven i retur. Voila - bacalao, vinn-vinn for begge land. Bare for å dra frem ett av et utall eksempler fra kokeboka.

[aanundo]

"En traktor han helst skulle sett var en robot, en robot som er lettere, mer effektiv og kan jobbe døgnet rundt."

 

Ja, hva som er nytt kan en lure på, men kanskje det å bruke GPS er nytt.

En video fra 1980 viser en traktor som pløyer etter reflektorer satt opp i hvert hjørne av åkeren.

Bruk av laser på denne måten skulle en tro ble like nøyaktig som GPS, men det ble ikke noe stort gjennombrudd.

Denne type automatikk er nok i bruk en eller annen plass i verden, uten at det har fått mediaoppmerksomhet.

Samme videoen har også et legeteam som samler inn opplysninger fra bøker og spesialister om forskjellige sykdommer.

Data blir kontrollert og lagret i en database, slik at folk kan gå inn med sykdommene sine og finne ut hva som feiler før en tar kontakt med lege.

Heller ikke dette har fått noe stort gjennombrudd.

En 3. bruk var en rullestol som ble styrt av talen til brukeren, men også dette ble med forsøkene i 1980.

[Fri diskusjon og kunnskap]

At den teknologiske utviklingen innenfor landbruket skyter fart er helt fantastisk! Det betyr bedre, mer miljøvennlig, sunnere, billigere og mer kortreist mat. Det betyr også at norsk landbruk blir mer konkurransedyktig og levedyktig, og at bøndene får.en bedre hverdag. Det som er viktig nå er å stoppe gjengroingen, slik at vi ikke mister for mye landbruksareal som i dag er ulønnsomt, men som kan bli lønnsomt i fremtiden når graden av automatisering øker.

 

Helt fantastisk. Og for store kornprodusenter, både her hjemme og i andre flatere/større land, må vel dette kunne fjerne  fysisk menneske-involvert såing og høsting helt?

[Taurean]

Fint, da slipper vi flere nyhetsartikler om bitre bønder som klager på at "dagens" ungdom som ikke gidder å plukke jordbær til 5 kr/timen og er for late.

[2LK70DN1]

 

At den teknologiske utviklingen innenfor landbruket skyter fart er helt fantastisk! Det betyr bedre, mer miljøvennlig, sunnere, billigere og mer kortreist mat. Det betyr også at norsk landbruk blir mer konkurransedyktig og levedyktig, og at bøndene får.en bedre hverdag. Det som er viktig nå er å stoppe gjengroingen, slik at vi ikke mister for mye landbruksareal som i dag er ulønnsomt, men som kan bli lønnsomt i fremtiden når graden av automatisering øker.

Det utheve: Hvorfor mener du det? De samme tekniske nyvinningene vil jo gjelde alle andre land også. Teknologien er ikke begrenset til Norge.

 

Det er viktig å øke den naturlige karbonbindingen. Du vet de levende klimafabrikkene som fanger CO2 rett ut av lufta og lagrer det som fast karbon i mange tiår, noen ganger over hundre år.

 

Norge produserer mat nok til å mette 12 millioner mennesker, men landbruket står dessverre for bare en liten del av det. Vi er over 200% selvforsynt med mat, men bare rundt 40% selvforsynt med landbruksmat. Klimaet vårt er ikke godt egnet for landbruk. La oss heller satse på den matproduksjonen vi er har naturlige forutsetninger for å gjøre bra. Ikke at vi bare skal spise sjømat, men det er et fantastisk byttemiddel som har fungert i hundrevis av år, slik at vi bytter bort det vi er gode på å produsere mot mat som andre land produserer langt bedre enn oss. Klippfisk til Portugal, tomater og oliven i retur. Voila - bacalao, vinn-vinn for begge land. Bare for å dra frem ett av et utall eksempler fra kokeboka.

Jo rikere et land er, jo større nytte vil det ha av automatisering. Dette skyldes selvsagt at høye lønnskostnader gjør det mer lønnsomt å satse på automasjon. Takket være vårt høye lønnsnivå i Norge, vil vi ha mer igjen for å effektivisere produksjonen enn de aller fleste andre land. Om få år gidder trolig ikke øst-europeerne å komme til Norge, og da vil det trolig bli skrikende mangel på arbeidskraft. Derfor er det ekstremt viktig at vi satser på automatisering.

 

Å overlate til andre land å produsere maten vår er en livsfarlig strategi. Det er ikke mange år siden Russland innførte eksportforbud på korn fordi avlingene var små. Mat er strategisk viktig!

[Carpe Dam]

En video fra 1980 viser en traktor som pløyer etter reflektorer satt opp i hvert hjørne av åkeren.

Bruk av laser på denne måten skulle en tro ble like nøyaktig som GPS, men det ble ikke noe stort gjennombrudd.

Denne type automatikk er nok i bruk en eller annen plass i verden, uten at det har fått mediaoppmerksomhet.

 

Slik laserposisjonering kan fint gi millimerterpresisjon, selv over flere hundre meter, gitt at oppsettet er riktig. Jeg tipper at mangelen på utbredelse henger sammen med datidens relativt høye kostnader for automatisering, jeg har jobbet litt med relaterte instrumenter (landmålingsutstyr) fra den tiden og det er tungvinte greier. Enklere enn å gjøre alt med penn, papir og metermål, men det krevde vel så mye kunnskap å bruke.

Det er i stor kontrast til dagens maskinstyringssystemer, der det som trengs for å bruke det i en slik setting som dette kan læres på et par timer. Selv maskinførere nær pensjonsalder kan med litt tålmodighet lære å bruke de relativt mer kompliserte systemene på en gravemaskin. En GPS-løsning som i artikkelen har den store fordelen at man slipper å lage og vedlikeholde referansepunkter.

Så lenge området er kartlagt så vil det bare være å trille ned på jordet, velge riktig arbeidsfil og man er i gang.

 

Gitt at NATO eller Russland ikke leker elektronisk krig da, naturligvis. Da kan det fort bli litt trasig å bruke GPS.

[Simen1]

Jo rikere et land er, jo større nytte vil det ha av automatisering. Dette skyldes selvsagt at høye lønnskostnader gjør det mer lønnsomt å satse på automasjon. Takket være vårt høye lønnsnivå i Norge, vil vi ha mer igjen for å effektivisere produksjonen enn de aller fleste andre land. Om få år gidder trolig ikke øst-europeerne å komme til Norge, og da vil det trolig bli skrikende mangel på arbeidskraft. Derfor er det ekstremt viktig at vi satser på automatisering.

ok, vi blir mer konkurransedyktig enn før, men vi vil fortsatt være langt mindre konkurransedyktig enn land som høster avlingene både to og tre ganger i løpet av året og som ikke trenger å bygge kostbare drivhus for å få agurkene til å gro og atpåtil må bruke massevis av energi på å varme og belyse disse.

 

Å overlate til andre land å produsere maten vår er en livsfarlig strategi. Det er ikke mange år siden Russland innførte eksportforbud på korn fordi avlingene var små. Mat er strategisk viktig!

Leste du ikke innlegget? Prøv på nytt: Norge produserer mat nok til å mette 12 millioner mennesker, men landbruket står dessverre for bare en liten del av det. Vi er over 200% selvforsynt med mat, men bare rundt 40% selvforsynt med landbruksmat. Klimaet vårt er ikke godt egnet for landbruk. La oss heller satse på den matproduksjonen vi er har naturlige forutsetninger for å gjøre bra. Ikke at vi bare skal spise sjømat, men det er et fantastisk byttemiddel som har fungert i hundrevis av år, slik at vi bytter bort det vi er gode på å produsere mot mat som andre land produserer langt bedre enn oss. Klippfisk til Portugal, tomater og oliven i retur. Voila - bacalao, vinn-vinn for begge land. Bare for å dra frem ett av et utall eksempler fra kokeboka.

[frohmage]

Så bra! Da kan jo bøndene gjete sauene sine i steden.

[-Birger-]

 

Jo rikere et land er, jo større nytte vil det ha av automatisering. Dette skyldes selvsagt at høye lønnskostnader gjør det mer lønnsomt å satse på automasjon. Takket være vårt høye lønnsnivå i Norge, vil vi ha mer igjen for å effektivisere produksjonen enn de aller fleste andre land. Om få år gidder trolig ikke øst-europeerne å komme til Norge, og da vil det trolig bli skrikende mangel på arbeidskraft. Derfor er det ekstremt viktig at vi satser på automatisering.

ok, vi blir mer konkurransedyktig enn før, men vi vil fortsatt være langt mindre konkurransedyktig enn land som høster avlingene både to og tre ganger i løpet av året og som ikke trenger å bygge kostbare drivhus for å få agurkene til å gro og atpåtil må bruke massevis av energi på å varme og belyse disse.

 

Å overlate til andre land å produsere maten vår er en livsfarlig strategi. Det er ikke mange år siden Russland innførte eksportforbud på korn fordi avlingene var små. Mat er strategisk viktig!

Leste du ikke innlegget? Prøv på nytt: Norge produserer mat nok til å mette 12 millioner mennesker, men landbruket står dessverre for bare en liten del av det. Vi er over 200% selvforsynt med mat, men bare rundt 40% selvforsynt med landbruksmat. Klimaet vårt er ikke godt egnet for landbruk. La oss heller satse på den matproduksjonen vi er har naturlige forutsetninger for å gjøre bra. Ikke at vi bare skal spise sjømat, men det er et fantastisk byttemiddel som har fungert i hundrevis av år, slik at vi bytter bort det vi er gode på å produsere mot mat som andre land produserer langt bedre enn oss. Klippfisk til Portugal, tomater og oliven i retur. Voila - bacalao, vinn-vinn for begge land. Bare for å dra frem ett av et utall eksempler fra kokeboka.

Leste du innlegget Simen?

 

Det hjelper ikke å kun produsere fisk i en situasjon hvor det er mangel på mat, også hos våre vennlige handelspartnere. Derfor er det strategisk viktig å være selvforsynt med et sunt kosthold. (Som med fordel kunne inneholdt mere fisk). Det kan komme situasjoner hvor vi ikke KAN bytte. Det er det strategiske elementet.

 

Og vi lever ikke i middelalderen lenger så det finnes smarte saker som drivhus. Noen av de moderne utgavene av disse har ikke glassvegger og tak. De er helt innelukkede, sterile matfabrikker som ikke en gang trenger noen form for sprøyting.

[Simen1]

Mat kan byttes mot mat, til begges fordel. Enklere enn det går det ikke an å presentere handel. Handel har vært bedrevet i tusenvis av år fordi det fungerer til begge parters fordel. Også i tider med generell matmangel og når et land har vært i krig med et annet land. Da handler man rett og slett med andre land i stedet for. Ja, det kan endre priser og tilgjengelighet på råvarer som fiendelandet er god til å produsere, men da har andre land andre varer. Priser påvirker matvanene våre i både krig og fred.

 

Påstår du nå at det er mindre miljøfiendtlig å bygge drivhus, varme og lyse opp disse, enn det er å dyrke samme varer i naturlig sollys og solvarme?

[Dovreekspressen]

Flott med produksjon av sjømat for de som bor langs kysten, men det er fattig trøst for en bonde på Hedmarken. Enda verre for den som bor over svenskegrensa.

Gjeting av sau er modent for automatisering, og det skjer i økende grad. Innen kort tid vil alle beitedyr være online i sanntid, eller tilnærmet sanntid. Hvis enhver sau kunne rapportere videre alt den vet om alle andre sauer den har møtt på, så ville det bli langt enklere å holde oppsyn. Strategiske punkter i terrenget kunne videresende info. Saltsteiner, grustak, viltåkre m.m. Rovdyr, skader og sykdom vil fremdeles være et problem, men hvis avvikende oppførsel kan oppdages raskt, så er det mulig å redde situasjonen. Eller skjønne problemstillinger bedre for i neste omgang endre ulike faktorer.  

[Simen1]

Flott med produksjon av sjømat for de som bor langs kysten, men det er fattig trøst for en bonde på Hedmarken.

Feil, en fin ting med handel er at det fungerer både over internasjonalt og nasjonalt. Vil bonden på hedmarken ha fiskepinner til middag så er det fult mulig takket være handel. Bonden selger verdiene han skaper og kjøper fiskepinner eller annen sjømat for pengene.

[Dovreekspressen]

Hvis hedmarksbonden skal ha noe å kjøpe fiskepinner for, så må vi nesten satse på det han  driver med også. Potet, korn osv. Forøvrig er fiskepinner ganske treffende for hva flatbygdinger forstår med sjømat. Fiskepinner er til og med ganske godt, i hvert fall bedre enn kartongtorsk og seibiff.

[Simen1]

Hvis hedmarksbonden skal ha noe å kjøpe fiskepinner for, så må han nesten satse på det han driver med også. Det er ikke fiskernes eller skattebetalernes oppgave å kjøpe fiskepinner til bøndene. Det må de klare selv eller finne seg andre måter å skaffe seg byttemidler på.

[G]

At den teknologiske utviklingen innenfor landbruket skyter fart er helt fantastisk! Det betyr bedre, mer miljøvennlig, sunnere, billigere og mer kortreist mat. Det betyr også at norsk landbruk blir mer konkurransedyktig og levedyktig, og at bøndene får.en bedre hverdag. Det som er viktig nå er å stoppe gjengroingen, slik at vi ikke mister for mye landbruksareal som i dag er ulønnsomt, men som kan bli lønnsomt i fremtiden når graden av automatisering øker.

 

Det blir vel snart ikke noe igjen av landbruket i Rogaland, dersom nedbøren vedvarer likt som år 2017 framover? Ihvertfall ikke for særlig mye mer enn gressproduksjon, og knappt nok det kanskje? Gresset skal jo innhøstes også. Våte jorder, vått gress eller andre typer våte avlinger, og umulig å finne noen tørre dager som innhøstingsvindu. Jordbær kan en vel helt glemme snart. Var vel i 2015 eller var det i 2016 at mye av jordbæren fikk muggskader så det holdt.

 

Jeg klarer ikke å huske et ordentlig, flere dagers varig tørre dager vindu. Det kan ha vært et eller to, men jeg klarer ikke å huske når. Er helt sjukt unormalt dette. Er til å bli værdeprimert av uten å være bonde også, dette her 

 

Selv om Rogaland ikke normalt har regnskogsstatus (at det må regne hver eneste dag, året rundt), så er vi utrolig nære i år 2017. Regnet behøver ikke å dryppe i særlig mange minutter for å få regnskogsstatus, bare det skjer hver eneste dag så..

 

Eneste framtid jeg ser for meg for Rogaland, er å kle hele Nord-Jæren inn i drivhus 

(for å sette det på spissen)

Endret 27. november 2017 av G

[miicard]

 

At den teknologiske utviklingen innenfor landbruket skyter fart er helt fantastisk! Det betyr bedre, mer miljøvennlig, sunnere, billigere og mer kortreist mat. Det betyr også at norsk landbruk blir mer konkurransedyktig og levedyktig, og at bøndene får.en bedre hverdag. Det som er viktig nå er å stoppe gjengroingen, slik at vi ikke mister for mye landbruksareal som i dag er ulønnsomt, men som kan bli lønnsomt i fremtiden når graden av automatisering øker.

Det utheve: Hvorfor mener du det? De samme tekniske nyvinningene vil jo gjelde alle andre land også. Teknologien er ikke begrenset til Norge.

 

Det er viktig å øke den naturlige karbonbindingen. Du vet de levende klimafabrikkene som fanger CO2 rett ut av lufta og lagrer det som fast karbon i mange tiår, noen ganger over hundre år.

 

Norge produserer mat nok til å mette 12 millioner mennesker, men landbruket står dessverre for bare en liten del av det. Vi er over 200% selvforsynt med mat, men bare rundt 40% selvforsynt med landbruksmat. Klimaet vårt er ikke godt egnet for landbruk. La oss heller satse på den matproduksjonen vi er har naturlige forutsetninger for å gjøre bra. Ikke at vi bare skal spise sjømat, men det er et fantastisk byttemiddel som har fungert i hundrevis av år, slik at vi bytter bort det vi er gode på å produsere mot mat som andre land produserer langt bedre enn oss. Klippfisk til Portugal, tomater og oliven i retur. Voila - bacalao, vinn-vinn for begge land. Bare for å dra frem ett av et utall eksempler fra kokeboka.

Hva baserer du dine tall på 200% selvforsynìng på? Tas det høyde for at en stor andel av fôr til oppdrettsnæringen og landbruket er importert?

[ATWindsor]

 

 

Jo rikere et land er, jo større nytte vil det ha av automatisering. Dette skyldes selvsagt at høye lønnskostnader gjør det mer lønnsomt å satse på automasjon. Takket være vårt høye lønnsnivå i Norge, vil vi ha mer igjen for å effektivisere produksjonen enn de aller fleste andre land. Om få år gidder trolig ikke øst-europeerne å komme til Norge, og da vil det trolig bli skrikende mangel på arbeidskraft. Derfor er det ekstremt viktig at vi satser på automatisering.

ok, vi blir mer konkurransedyktig enn før, men vi vil fortsatt være langt mindre konkurransedyktig enn land som høster avlingene både to og tre ganger i løpet av året og som ikke trenger å bygge kostbare drivhus for å få agurkene til å gro og atpåtil må bruke massevis av energi på å varme og belyse disse.

Å overlate til andre land å produsere maten vår er en livsfarlig strategi. Det er ikke mange år siden Russland innførte eksportforbud på korn fordi avlingene var små. Mat er strategisk viktig!

Leste du ikke innlegget? Prøv på nytt: Norge produserer mat nok til å mette 12 millioner mennesker, men landbruket står dessverre for bare en liten del av det. Vi er over 200% selvforsynt med mat, men bare rundt 40% selvforsynt med landbruksmat. Klimaet vårt er ikke godt egnet for landbruk. La oss heller satse på den matproduksjonen vi er har naturlige forutsetninger for å gjøre bra. Ikke at vi bare skal spise sjømat, men det er et fantastisk byttemiddel som har fungert i hundrevis av år, slik at vi bytter bort det vi er gode på å produsere mot mat som andre land produserer langt bedre enn oss. Klippfisk til Portugal, tomater og oliven i retur. Voila - bacalao, vinn-vinn for begge land. Bare for å dra frem ett av et utall eksempler fra kokeboka.

Leste du innlegget Simen?

 

Det hjelper ikke å kun produsere fisk i en situasjon hvor det er mangel på mat, også hos våre vennlige handelspartnere. Derfor er det strategisk viktig å være selvforsynt med et sunt kosthold. (Som med fordel kunne inneholdt mere fisk). Det kan komme situasjoner hvor vi ikke KAN bytte. Det er det strategiske elementet.

 

Og vi lever ikke i middelalderen lenger så det finnes smarte saker som drivhus. Noen av de moderne utgavene av disse har ikke glassvegger og tak. De er helt innelukkede, sterile matfabrikker som ikke en gang trenger noen form for sprøyting.

Mener du man ikke kan ha et sunt kosthold med 50% fisk? AtW