Splitter nytt vannkraftverk måtte gå på halv maskin i halvannet år

[Roald Ramsdal]

Flere kraftverk «fyrer for kråka»<span>.</span>

Splitter nytt vannkraftverk måtte gå på halv maskin i halvannet år

[Robin Jo]

Et godt argument for å legge opp for hydrogen produksjon for å ta ut maks kapasitet? Nå sitter ikke jeg på tallene for det gjennomsnittlige små kraftverk, og dette er jo en ekstrem ytterkant. Men det burde vel være grunn nok til å regne på lønnsomheten i å kjøpe et elektrolyse anlegg.

[Sturle S]

Om eg hadde fått plass til nokre kubikkmeter inni det kraftverket, kunne eg brukt krafta på ein svært lønsam måte utan at ho måtte gå ut på nettet i det heile. Tenkjer eg tek ein telefon til Småkraftforeningen...

[Sturle S]

Et godt argument for å legge opp for hydrogen produksjon for å ta ut maks kapasitet? Nå sitter ikke jeg på tallene for det gjennomsnittlige små kraftverk, og dette er jo en ekstrem ytterkant. Men det burde vel være grunn nok til å regne på lønnsomheten i å kjøpe et elektrolyse anlegg.

Kostar det mindre enn ein trafo? Reknar med du treng ein like kraftig trafo + likerettar til det elektrolyseanlegget. I tillegg får du eit nytt distribusjonsproblem.

[Robin Jo]

 

Et godt argument for å legge opp for hydrogen produksjon for å ta ut maks kapasitet? Nå sitter ikke jeg på tallene for det gjennomsnittlige små kraftverk, og dette er jo en ekstrem ytterkant. Men det burde vel være grunn nok til å regne på lønnsomheten i å kjøpe et elektrolyse anlegg.

Kostar det mindre enn ein trafo? Reknar med du treng ein like kraftig trafo + likerettar til det elektrolyseanlegget. I tillegg får du eit nytt distribusjonsproblem.

Nei, ville tro det sikkert koster mer. Men nå virker det ikke som at Statnett greide å sette opp en trafo og oppgradere nettet uansett hva prisen var. Distribusjonsproblemet ville vel vært løst med en lastebil med et trykktank batteri.

[sverreb]

Nei, ville tro det sikkert koster mer. Men nå virker det ikke som at Statnett greide å sette opp en trafo og oppgradere nettet uansett hva prisen var. Distribusjonsproblemet ville vel vært løst med en lastebil med et trykktank batteri.

Å frakte hydrogen pr. lastebil virker ikke som noen veldig god løsning. Den volumetriske energitettheten til komprimert hydrogen er ikke særlig høy med drøyt 9MJ/l. Sammenlign med diesel på 35 MJ/l. Gitt at du bare kan lage lastebiler så store blir det veldig mye transport.

 

Omlasting av komprimerte gassser er jo heller ikke så gunstig siden man må rekomprimere hver gang. D.v.s. at man i praksis må bruke containertanker som reduserer volumet ytterligere.

Endret 24. november 2017 av sverreb

[victorosbourne]

Husk å slå av lysene om nettene så sparer vi strøm. Ett av de fornuftige tiltakene NRK kom med under Earth Day. Vi sparer masse regndråper og vi blir veldig mlljøvennlig.

[Benny Flaggstang]

 

Nei, ville tro det sikkert koster mer. Men nå virker det ikke som at Statnett greide å sette opp en trafo og oppgradere nettet uansett hva prisen var. Distribusjonsproblemet ville vel vært løst med en lastebil med et trykktank batteri.

Å frakte hydrogen pr. lastebil virker ikke som noen veldig god løsning. Den volumetriske energitettheten til komprimert hydrogen er ikke særlig høy med drøyt 9MJ/l. Sammenlign med diesel på 35 MJ/l. Gitt at du bare kan lage lastebiler så store blir det veldig mye transport.

 

Omlasting av komprimerte gassser er jo heller ikke så gunstig siden man må rekomprimere hver gang. D.v.s. at man i praksis må bruke containertanker som reduserer volumet ytterligere.

Med tanke på regler for transport av gass under trykk på vei så vil det nok være langt frem i tid før man snakker om tankbiler for hydrogen. Det blir nok lastebiler med små tanker i overskuelig fremtid. https://www.tu.no/artikler/234724

[Robin Jo]

 

Nei, ville tro det sikkert koster mer. Men nå virker det ikke som at Statnett greide å sette opp en trafo og oppgradere nettet uansett hva prisen var. Distribusjonsproblemet ville vel vært løst med en lastebil med et trykktank batteri.

Å frakte hydrogen pr. lastebil virker ikke som noen veldig god løsning. Den volumetriske energitettheten til komprimert hydrogen er ikke særlig høy med drøyt 9MJ/l. Sammenlign med diesel på 35 MJ/l. Gitt at du bare kan lage lastebiler så store blir det veldig mye transport.

 

Omlasting av komprimerte gassser er jo heller ikke så gunstig siden man må rekomprimere hver gang. D.v.s. at man i praksis må bruke containertanker som reduserer volumet ytterligere.

Hva slags bedre alternativer finnes i markedet i dag? Lagring av energi på batterier ville bare utsatt problemet så lenge nettet ikke har kapasitet. Magasinering av vann ville jo også kun fungert som en buffer. Dette er jo snakk om energi som går tapt, så regner med at alt som ikke går i minus vil være en bedring. Og ettersom det er flere småkraftverk som "fyrer for kråka" burde det jo sees etter løsninger som kan brukes universelt og ikke kun i enkelt saker.

[Sturle S]

Hva slags bedre alternativer finnes i markedet i dag?

 

Bruk av krafta der ho vert produsert. Ingen nettleige, og det er kraft som elles ikkje ville hatt nokon verdi: http://e24.no/boers-og-finans/bitcoin/bitcoin-utvinning-bruker-naa-mer-stroem-enn-hele-irland/24195196

[Ketill Jacobsen]

 

Hva slags bedre alternativer finnes i markedet i dag?

 

Bruk av krafta der ho vert produsert. Ingen nettleige, og det er kraft som elles ikkje ville hatt nokon verdi: http://e24.no/boers-og-finans/bitcoin/bitcoin-utvinning-bruker-naa-mer-stroem-enn-hele-irland/24195196

Denne informasjonen understreker enda mer vanviddet knyttet til Bitcoin og liknende "valutaer" (les hyperspekulative finansinnovasjoner).

[missi]

Det er jo viktigere å bygge utenlandskabler for å styrke dansk og tysk industri i stede for å ta vare på norsk industri og norske innbyggere. Sånn går det når nettleia ikke går til det den burde.

[Sturle S]

Det er jo viktigere å bygge utenlandskabler for å styrke dansk og tysk industri i stede for å ta vare på norsk industri og norske innbyggere. Sånn går det når nettleia ikke går til det den burde.

Utan utlandskablane hadde vi knapt hatt kraftkrevjande industri, og kraftprodusentane hadde òg slite. Noreg har stort kraftoverskot i våte år, som vi har hatt mange av i det siste, og kraftunderskot i tørre år. Industrien treng stabile leveransar av kraft til nokon lunde stabile låge prisar. Utlandskablane genererer dessutan eit stort overskot, som går til å redusere nettleiga.

[missi]

 

Det er jo viktigere å bygge utenlandskabler for å styrke dansk og tysk industri i stede for å ta vare på norsk industri og norske innbyggere. Sånn går det når nettleia ikke går til det den burde.

Utan utlandskablane hadde vi knapt hatt kraftkrevjande industri, og kraftprodusentane hadde òg slite. Noreg har stort kraftoverskot i våte år, som vi har hatt mange av i det siste, og kraftunderskot i tørre år. Industrien treng stabile leveransar av kraft til nokon lunde stabile låge prisar. Utlandskablane genererer dessutan eit stort overskot, som går til å redusere nettleiga.

Tull! Det finnes ikke et eneste år der vi har trengt utenlandskablene.

[Sturle S]

 

 

Det er jo viktigere å bygge utenlandskabler for å styrke dansk og tysk industri i stede for å ta vare på norsk industri og norske innbyggere. Sånn går det når nettleia ikke går til det den burde.

Utan utlandskablane hadde vi knapt hatt kraftkrevjande industri, og kraftprodusentane hadde òg slite. Noreg har stort kraftoverskot i våte år, som vi har hatt mange av i det siste, og kraftunderskot i tørre år. Industrien treng stabile leveransar av kraft til nokon lunde stabile låge prisar. Utlandskablane genererer dessutan eit stort overskot, som går til å redusere nettleiga.

Tull! Det finnes ikke et eneste år der vi har trengt utenlandskablene.

I 8 av åra sidan 2000 har Noreg hatt underskot på kraft. Jadå, vi kunne redda oss i land ved å slå av industri og sendt arbeidarane på ekstra ferie, eller rasjonert med straumen på annan måte.

 

I mange av dei andre åra har vi hatt stort overskot. Jadå,. vi kunne berre lete vatnet renne forbi turbinane, og nekta tilkopling for nye kraftverk, som her, men då slit vi berre endå meir i tørre år.

 

Norsk økonomi og norsk industri har best av at vi kan ha litt fleksibilitet. Nabolanda våre har det verre. I Danmark betaler dei folk for å bruke straum når vinden bles for kraftig, og det inkluderer Statnett når dei kjøper straumen for å selje han i Noreg. Danmark betaler òg svært god pris for straumen når det ikkje bles, og det inkluderer den straumen som Statnett då kjøper for norske prisar i Noreg og sel til danske prisar i Danmark. Utlandskablane er positive på alle måtar. Industrien er avhengig av dei, vi tener pengar på dei og kraftprodusentane hadde knapt overlevt våte år utan.

[missi]

 

 

 

Det er jo viktigere å bygge utenlandskabler for å styrke dansk og tysk industri i stede for å ta vare på norsk industri og norske innbyggere. Sånn går det når nettleia ikke går til det den burde.

Utan utlandskablane hadde vi knapt hatt kraftkrevjande industri, og kraftprodusentane hadde òg slite. Noreg har stort kraftoverskot i våte år, som vi har hatt mange av i det siste, og kraftunderskot i tørre år. Industrien treng stabile leveransar av kraft til nokon lunde stabile låge prisar. Utlandskablane genererer dessutan eit stort overskot, som går til å redusere nettleiga.

Tull! Det finnes ikke et eneste år der vi har trengt utenlandskablene.

I 8 av åra sidan 2000 har Noreg hatt underskot på kraft. Jadå, vi kunne redda oss i land ved å slå av industri og sendt arbeidarane på ekstra ferie, eller rasjonert med straumen på annan måte.

 

I mange av dei andre åra har vi hatt stort overskot. Jadå,. vi kunne berre lete vatnet renne forbi turbinane, og nekta tilkopling for nye kraftverk, som her, men då slit vi berre endå meir i tørre år.

 

Norsk økonomi og norsk industri har best av at vi kan ha litt fleksibilitet. Nabolanda våre har det verre. I Danmark betaler dei folk for å bruke straum når vinden bles for kraftig, og det inkluderer Statnett når dei kjøper straumen for å selje han i Noreg. Danmark betaler òg svært god pris for straumen når det ikkje bles, og det inkluderer den straumen som Statnett då kjøper for norske prisar i Noreg og sel til danske prisar i Danmark. Utlandskablane er positive på alle måtar. Industrien er avhengig av dei, vi tener pengar på dei og kraftprodusentane hadde knapt overlevt våte år utan.

Nei, vi har ikke hatt underskudd på kraft. Vi har bare valgt å ikke produsere så mye vi kan fra egne reserver. Våre magasiner hadde aldri gått tomme siden 2000 selv om vi hadde fjernet alle utenlandskabler. Eneste som har noe igjen for dette er EinarAas og dansk/tysk industri. Endret 25. november 2017 av missi

[Sturle S]

Nei, vi har ikke hatt underskudd på kraft. Vi har bare valgt å ikke produsere så mye vi kan fra egne reserver. Våre magasiner hadde aldri gått tomme siden 2000 selv om vi hadde fjernet alle utenlandskabler.

Jau, det hadde dei. Spesielt i Midt-Noreg i 2010. Nei, alle magasina hadde ikkje vore tomme, men vi hadde ikkje hatt nok effekt-reserve att. Det held ikkje med all verdas vatn i norke få magasin. Vi må kunne produsere nok effekt i tillegg. Om vinteren er effekt-toppane sopass høge og hyppige, at dei store effekt-pridusentane hadde gått tomme om vi ikkje kunne ty til import for å dekkje grunnlast utanom toppane.

 

Eneste som har noe igjen for dette er EinarAas og dansk/tysk industri

Det er ein helt latterleg påstand. Tyskland eksporterer kraft årleg tilsvarande halve den totale norske kraftproduksjonen. Den norske krafteksporten har ingen innverknad på kraftprisane i Tyskland.

 

Den fyrste store norske utbygginga av kraftkrevjande industri på alvorleg mange år skjer på Karmøy, med direktelinjer til der kraftkablane til Tyskland, Nederland og Sotrebritannia kjem inn. Kvifor det, trur du? Det er fordi det er der dei er sikra tilgong på kraft til eikvar tid til stabile låge prisar.

[Simen1]

Et godt argument for å legge opp for hydrogen produksjon for å ta ut maks kapasitet? Nå sitter ikke jeg på tallene for det gjennomsnittlige små kraftverk, og dette er jo en ekstrem ytterkant. Men det burde vel være grunn nok til å regne på lønnsomheten i å kjøpe et elektrolyse anlegg.

Artig tanke. Særlig om vi substituerer inn aluminium som elektrolyseprodukt. Synd å ødelegge med litt kjedelige fakta. Elektrolyseanlegg er ikke gratis, de kan ikke stoppes og startes vilkårlig og økonomien skalerer godt med størrelsen så småskala nå og da-produksjon er direkte ulønnsomt.

 

Men det er et viktig poeng at kraftselskapene har stor, kanskje for stor, makt over hvem som får solgt kraften sin.