Gå til innhold

Tesla har bygget verdens største litium-ionbatteri


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Haters in 3-2... Hei vent, The Usual Suspects er allerede her.

 

Enkelte liker rett og slett ikke folk som får utrettet noe. Spesielt ikke når det truer industrien som betaler dem.

 

Virker det ? Strømpris 2,-kr pr. kwh plus 5,- kr pr. dag. Det virker ikke økonomisk rentabelt. Kanske Simpsons episode med Monorail ringer nogle bjælder.

Hvor har du prisen fra? Dette er vel ment som en løsning mot kortvarige strømbrudd/ustabilitet i nettet.

Endret av hekomo
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Haters in 3-2... Hei vent, The Usual Suspects er allerede her.

 

Enkelte liker rett og slett ikke folk som får utrettet noe. Spesielt ikke når det truer industrien som betaler dem.

 

 

Virker det ? Strømpris 2,-kr pr. kwh plus 5,- kr pr. dag. Det virker ikke økonomisk rentabelt. Kanske Simpsons episode med Monorail ringer nogle bjælder.

Hvor har du prisen fra? Dette er vel ment som en løsning mot kortvarige strømbrudd/ustabilitet i nettet.

Her er det levert en vare til en kunde til avtalt pris, godt profesjonelle begge aktører.

 

Relegion, fotball, PC/apple og bil er relegion. Gjør som med snus og øl forby reklame og positiv omtale av det.

A til B bilen som kommer kan gjøre 10 gangeren utslipsmessig og delvis økonomisk. Og den private blir mer privat, hobby og rekreasjonsmessig. Pengene må brukes og dette 10 års skiftet er og blir brutalt. Dog "man on the moon" hadde eit kjappere forløp og var mer avansert.

Lenke til kommentar

Hvor har du prisen fra? Dette er vel ment som en løsning mot kortvarige strømbrudd/ustabilitet i nettet.

Lurte også på hvor de tallene kom fra.

 

Hovedfunksjonen er vel å erstatte gasskraft-peakere som kjører bare noen timer i løpet av året på de varmeste dagene. Bare der er batteriet lønnsomt. Peakere er ekstremt dyre per kWh. Men jeg antar de også vil benytte batteriet til andre ting også:

 

- Spenningsregulering

- Buffring av vindkraft for jevne leveranser til nettet

- Å flytte etterspørsel fra on-peak til off-peak (altså lade opp på natten og lade ut på dagen)

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Virker det ? Strømpris 2,-kr pr. kwh plus 5,- kr pr. dag. Det virker ikke økonomisk rentabelt. Kanske Simpsons episode med Monorail ringer nogle bjælder.

Dette er nok et gimmick på linje med flyve-biler.  For å prøve å styre fokuset . Tesla har nok lært mye av Apple.

Her har du helt rett. Teknisk er ikke dette noen utfording. Utfordringen er å få det til å gå opp økonomisk. Mollusken har ikke nevnt med et kløyva ord hvordan økonomien i dette skal gå opp. Svaret er enkelt, den går ikke opp. Han har kjøpt seg billig PR, med å koble noen utrangerte bilbatterier til strømnettet. Og fanbasen sluker det rått.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Hvor har du prisen fra? Dette er vel ment som en løsning mot kortvarige strømbrudd/ustabilitet i nettet.

Lurte også på hvor de tallene kom fra.

 

Hovedfunksjonen er vel å erstatte gasskraft-peakere som kjører bare noen timer i løpet av året på de varmeste dagene. Bare der er batteriet lønnsomt. Peakere er ekstremt dyre per kWh. Men jeg antar de også vil benytte batteriet til andre ting også:

 

- Spenningsregulering

- Buffring av vindkraft for jevne leveranser til nettet

- Å flytte etterspørsel fra on-peak til off-peak (altså lade opp på natten og lade ut på dagen)

Bare for å nevne det, så har batterier ingenting å bidra med, med tanke på spenningsregulering.

Spenningsregulering gjøres med styring av balanse i reaktiv effektflyt, samt trinning av trafoer for å kompensere for aktive tap i nettet.

Dette skjer i omformere og produksjonsledd.

Så omformeren i vindmølleparken kan bidra med spenningsregulering, men den ville stått der uansett, batteri eller ei. Så bare for å legge ting riktig i vektskåla, så har ikke det noe med batteriet å gjøre.

 

"Buffring av vindkraft for jevne leveranser til nettet".

Intet betydelig bidrag. Batteriet er for lite til å bidra med noe mer enn svært kortvarige mellomlager. Noe som uttrykkes godt av balansen mellom lagringskapasitet, og effektuttak på batteriet. Det er kan levere dimensjonert effekt i ca 1 time, så er det tomt. Det er tidshorisonten som mellomlageret kan gi betydningsfulle bidrag.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Bare for å nevne det, så har batterier ingenting å bidra med, med tanke på spenningsregulering.

Spenningsregulering gjøres med styring av balanse i reaktiv effektflyt, samt trinning av trafoer for å kompensere for aktive tap i nettet.

Dette skjer i omformere og produksjonsledd.

Så omformeren i vindmølleparken kan bidra med spenningsregulering, men den ville stått der uansett, batteri eller ei. Så bare for å legge ting riktig i vektskåla, så har ikke det noe med batteriet å gjøre.

Batteriene (pluss 100 MW med vekselrettere) vil benyttes til å levere strøm til nettet når belastningen på nettet er stort og spenningen faller. Og kan da benyttes til å tappe nettet for strøm om spenningen øker over ett gitt nivå. Om man leverer til nettet eller henter strøm fra nettet vil kunne endre seg mange ganger i sekundet.

 

Men dette er helt klart ikke en enorm fordel med dette batteriet, det er bare noe som kommer med på kjøpet uavhengig av om man trenger det eller ikke. Det er bedre å gjøre dette med mindre batterier i hver husstand (f.eks med Powerwall). Da får man regulert spenningen nærest mulig lasten, noe som gir best virkning.

 

"Buffring av vindkraft for jevne leveranser til nettet".

Intet betydelig bidrag. Batteriet er for lite til å bidra med noe mer enn svært kortvarige mellomlager. Noe som uttrykkes godt av balansen mellom lagringskapasitet, og effektuttak på batteriet. Det er kan levere dimensjonert effekt i ca 1 time, så er det tomt. Det er tidshorisonten som mellomlageret kan gi betydningsfulle bidrag.

Ja, hele poenget er å unngå raske endringer i leveransene. Om vindparken produserer ved full effekt, og så plutselig blir det vindstille, så kan dette føre til ustabilitet og strømbrudd. Battteriet vil sørge for at endringene ikke skjer på kort tid, slik at andre kraftprodusenter kan tilpasse seg. 1 time hjelper mye.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Her har du helt rett. Teknisk er ikke dette noen utfording. Utfordringen er å få det til å gå opp økonomisk. Mollusken har ikke nevnt med et kløyva ord hvordan økonomien i dette skal gå opp. Svaret er enkelt, den går ikke opp. Han har kjøpt seg billig PR, med å koble noen utrangerte bilbatterier til strømnettet. Og fanbasen sluker det rått.

Ville satt meg litt bedre inn i hva dette er. For det første er Tesla bare en underleverandør, de får betalt for installasjonen og trenger egentlig ikke bry seg med hvordan økonomien går opp. Det er kundens problem.

 

For det andre er ikke dette utrangerte bilbatterier. Dette er helt nye batterier med helt annen kjemi. Disse batteriene er designet for 5000+ dype sykluser over 10-20 år, mens batteriene man finner i bilene liker best grunne sykluser, og har ikke i nærheten av samme levetid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Bare for å nevne det, så har batterier ingenting å bidra med, med tanke på spenningsregulering.

Spenningsregulering gjøres med styring av balanse i reaktiv effektflyt, samt trinning av trafoer for å kompensere for aktive tap i nettet.

Dette skjer i omformere og produksjonsledd.

Så omformeren i vindmølleparken kan bidra med spenningsregulering, men den ville stått der uansett, batteri eller ei. Så bare for å legge ting riktig i vektskåla, så har ikke det noe med batteriet å gjøre.

Batteriene (pluss 100 MW med vekselrettere) vil benyttes til å levere strøm til nettet når belastningen på nettet er stort og spenningen faller. Og kan da benyttes til å tappe nettet for strøm om spenningen øker over ett gitt nivå. Om man leverer til nettet eller henter strøm fra nettet vil kunne endre seg mange ganger i sekundet.

 

Men dette er helt klart ikke en enorm fordel med dette batteriet, det er bare noe som kommer med på kjøpet uavhengig av om man trenger det eller ikke. Det er bedre å gjøre dette med mindre batterier i hver husstand (f.eks med Powerwall). Da får man regulert spenningen nærest mulig lasten, noe som gir best virkning.

 

"Buffring av vindkraft for jevne leveranser til nettet".

Intet betydelig bidrag. Batteriet er for lite til å bidra med noe mer enn svært kortvarige mellomlager. Noe som uttrykkes godt av balansen mellom lagringskapasitet, og effektuttak på batteriet. Det er kan levere dimensjonert effekt i ca 1 time, så er det tomt. Det er tidshorisonten som mellomlageret kan gi betydningsfulle bidrag.

Ja, hele poenget er å unngå raske endringer i leveransene. Om vindparken produserer ved full effekt, og så plutselig blir det vindstille, så kan dette føre til ustabilitet og strømbrudd. Battteriet vil sørge for at endringene ikke skjer på kort tid, slik at andre kraftprodusenter kan tilpasse seg. 1 time hjelper mye.

 

 

"Batteriene (pluss 100 MW med vekselrettere) vil benyttes til å levere strøm til nettet når belastningen på nettet er stort og spenningen faller."

Det er ingen direkte sammenheng mellom spenningen i nettet, og belastning (aktiv effekt).

Aktiv effekt reguleres etter frekvensen i nettet, er det underskudd av produksjon, så vil frekvensen i nettet falle etterhvert som turtallet på de store synkrongeneratorene faller.

Spenningen henger sammen med reaktiv belastning, og er hovedsaklig styrt av magnetiseringen på de store synkrongeneratorene, og er så godt som helt uavhengig av aktiv belastning.

 

Resten av tankerekka om spenningsregulering bygger på manglede forståelse av akkurat denne sammenhengen, og er derfor meningsløst å diskutere, før du setter deg inn i denne sammenhengen.

 

Du har rett i at batteriet kan ta svært kortsiktige lastvariasjonen fra vindmøllene, der er vi enige.

Men da har vi også for lengst lagt til siden sånt prat som å lade batteriene om natta, for så å selge strømmen igjen på dagtid med høyere pris. Det er de for små til, til å klare å yte betydningsfulle bidrag.

Og da må vi i samme åndedrag stille spørsmål ved nytteverdien til batteriene i det heletatt. Hvis deres eneste bruksområde er å bidra med regulerstyrke til nettet, så må man nesten spørre om nettet trenger regulerstyrke. Jeg vet ikke hva tilfellet er i australia, men her på berget så er det overskuddsvare.

Lenke til kommentar

 

Her har du helt rett. Teknisk er ikke dette noen utfording. Utfordringen er å få det til å gå opp økonomisk. Mollusken har ikke nevnt med et kløyva ord hvordan økonomien i dette skal gå opp. Svaret er enkelt, den går ikke opp. Han har kjøpt seg billig PR, med å koble noen utrangerte bilbatterier til strømnettet. Og fanbasen sluker det rått.

Ville satt meg litt bedre inn i hva dette er. For det første er Tesla bare en underleverandør, de får betalt for installasjonen og trenger egentlig ikke bry seg med hvordan økonomien går opp. Det er kundens problem.

 

For det andre er ikke dette utrangerte bilbatterier. Dette er helt nye batterier med helt annen kjemi. Disse batteriene er designet for 5000+ dype sykluser over 10-20 år, mens batteriene man finner i bilene liker best grunne sykluser, og har ikke i nærheten av samme levetid.

 

 

Prosjektet gir selvsagt mye større mening for deg når du driter i det økonomiske aspektet, der er vi helt enige ^^

Jeg tenker nå helst på samfunnets økonomi, mindre på Molluskens privatøkonomi (han har nok likevel), så jeg kan ikke støtte dette prosjektet all den tid det ikke gir noe økonomisk bidrag.

Jeg har ingen plan om å sette meg bedre inn i noe som helst, jeg er elektroingeniør av yrke, og har blitt gammel nok til å være sirompa. Jeg vet best til det motsatte er bevist, med andre ord :)

Endret av BippeStankelbein
Lenke til kommentar

Haters in 3-2... Hei vent, The Usual Suspects er allerede her.

 

Enkelte liker rett og slett ikke folk som får utrettet noe. Spesielt ikke når det truer industrien som betaler dem.

 

 

Virker det ? Strømpris 2,-kr pr. kwh plus 5,- kr pr. dag. Det virker ikke økonomisk rentabelt. Kanske Simpsons episode med Monorail ringer nogle bjælder.

Hvor har du prisen fra? Dette er vel ment som en løsning mot kortvarige strømbrudd/ustabilitet i nettet.

De som skjønner minst av dette er de som er mest skeptiske.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

"Batteriene (pluss 100 MW med vekselrettere) vil benyttes til å levere strøm til nettet når belastningen på nettet er stort og spenningen faller."

Det er ingen direkte sammenheng mellom spenningen i nettet, og belastning (aktiv effekt).

Aktiv effekt reguleres etter frekvensen i nettet, er det underskudd av produksjon, så vil frekvensen i nettet falle etterhvert som turtallet på de store synkrongeneratorene faller.

Spenningen henger sammen med reaktiv belastning, og er hovedsaklig styrt av magnetiseringen på de store synkrongeneratorene, og er så godt som helt uavhengig av aktiv belastning.

Må innrømme det ikke gir meg veldig mye å høre om hvordan nettet tradisjonelt har blitt stabilisert.

 

Resten av tankerekka om spenningsregulering bygger på manglede forståelse av akkurat denne sammenhengen, og er derfor meningsløst å diskutere, før du setter deg inn i denne sammenhengen.

Anbefaler deg å lese litt om hvilke modier batterier kan operere. Se f.eks her: http://energystorage.org/energy-storage/energy-storage-benefits/benefit-categories/grid-operations-benefits

 

Det jeg snakket om ligger under "Voltage Support", men jeg blandet det riktignok litt sammen med "Frequency Regulation". Begge deler er fordeler med å spre batterier utover i nettet. 

Men da har vi også for lengst lagt til siden sånt prat som å lade batteriene om natta, for så å selge strømmen igjen på dagtid med høyere pris. Det er de for små til, til å klare å yte betydningsfulle bidrag.

Hovedoppgaven er ikke å lade opp på natten og lade ut på dagen, men det er en av måtene man får økonomi inn i prosjektet. Man vil operere i forskjellige modier utifra behovet. På de varmeste dagene på sommeren er hovedoppgaven "Frequency-Responsive Spinning Reserve". Resten av året vil hovedoppgaven være å jevne ut vindkraftproduksjonen og å lade opp på dagen/ut på natten. Alt kan kombineres med å stabilisere spenning og frekvens, da dette ikke krever mye energi, bare en del effekt.

Og da må vi i samme åndedrag stille spørsmål ved nytteverdien til batteriene i det heletatt. Hvis deres eneste bruksområde er å bidra med regulerstyrke til nettet, så må man nesten spørre om nettet trenger regulerstyrke. Jeg vet ikke hva tilfellet er i australia, men her på berget så er det overskuddsvare.

Grunnen til at batteriet er satt opp i Sør-Australia er fordi det er vanlig med "brownouts" og "load shedding" der.

 

Norge er ekstremt priviligert når det gjelder reguleringsmuligheter. Vi er kanskje det mest priviligerte landet i verden på området. Slike batterier har dermed liten relevanse her til lands. Det det passser best til er off-grid og å kunne utsette eller unngå helt å måtte oppgradere strømnettet. Det kan også være nyttig i en husstand om man f.eks er lengst unna trafoen og mottar 210V på inntaket, eller sliter med overharmoniske. Og så klart nødstrøm.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Prosjektet gir selvsagt mye større mening for deg når du driter i det økonomiske aspektet, der er vi helt enige ^^

Jeg tenker nå helst på samfunnets økonomi, mindre på Molluskens privatøkonomi (han har nok likevel), så jeg kan ikke støtte dette prosjektet all den tid det ikke gir noe økonomisk bidrag.

Jeg har ingen plan om å sette meg bedre inn i noe som helst, jeg er elektroingeniør av yrke, og har blitt gammel nok til å være sirompa. Jeg vet best til det motsatte er bevist, med andre ord :)

Jeg har null tvil om at dette prosjektet vil være lønnsomt, selv om det ikke er viktig for Tesla. En naturgass peaker på 100 MW kan fint koste 100 millioner USD. Dette batteriet koster ca 33 millioner USD. Bare der er prosjektet lønnsomt.

 

I tillegg har du de andre fordelene med utjevning av vindkraft, stabilisering av spenning og frekvens, og lading på natten/ utlading på dagen.

 

Man kan forøvrig tjene rundt 15 cents/kWh på å lade på natten og lade ut på dagen. Med 129 MWh og 5000 sykluser utgjøre dette 97 millioner USD. Der er altså batteriet betalt for tre ganger, litt enkelt regnet.

 

(Dette batteriet blir nok garantert bare ett i rekken av største batterier i Australia. Tesla planlegger å skalere opp til noe sånt som 75 GWh med stasjonær lagring per år. Da må de sette opp nesten 600 slike batterier per år.)

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...