Nå skal vindmøllene få egne batterier

[aanundo]

 

Det er helt sant, med mindre vi ønsker å bli "Europas Batteri". Kan vi selge strømmen for 2-3 gangen det vi har kjøpt den for blir det fort god butikk i å pumpe litt også.

Og ikke mange land som baserer seg tilnærmet 100% på vannkraft, så tenkte egentlig mer generelt i verden.

I så fall bør vel fokus være på å bygge flere overføringskabler og flere turbiner (for høyere toppeffekt) i tillegg til vannpumpene.

 

Vindkraft virker ikke å være noe vi bør dille så mye med.

 

Men ja enig i at et pumpekraftverk er et greit energilager der det er geografi for det om man ikke ellers har magasinert vannkraft.

 

 

"Vindkraft virker ikke å være noe vi bør dille så mye med."

 

Ja, Norge egner seg godt til Nord Europas batteri, og vi kan selge avtalefestet balansekraft til høyere pris en prisen på Nord Pool.

Problemet er at vi bruker det meste av vannkraften selv, og da er det ikke OK å garantere energi til Danmark, England og Tyskland.

Skal vi tjene penger som batteri må vi ta vinden og bølgene langs kysten i bruk, slik at vi har nok energi selv.

[Sturle S]

 

Å lagre 10 tonn hydrogen er ikkje trivielt. Hydrogen er kanskje lett, men det er ikkje vekta som er problemet. Det er volumet, og evt trykket. Og då ser eg vekk frå den håplaust dårlege verknadsgrada, som gjer at det sannsynlegvis løner seg å kaste overskotsproduksjonen heilt, framfor å kaste mesteparten på ein veldig mykje dyrare måte.

 

Det ville òg vere ein håplaust dårleg idé å brenne opp so mykje verdifull straum, all den tid Sverige, som er eit av dei tre landa kabelen går til, både har eigne vasskraftverk med god magasinkapasitet og godt nett til Noreg.

 

Det finst ei handfull forskningsprosjekt ute i verda for mellomlagring av straum i form av hydrogen. Dei syner at det er ei dyr løsying med elendig verknadsgrad. Mellomlagring på batteri er derimot for lengst kommersialisert, med fleire tusen anlegg i drift over heile verda. Det er ei mykje billigare løysing med ei verknadsgrad som gjer at det kan løne seg.

Jeg tror dette er en måte å tjene mer penger på for eierne av vindturbinparkene, og derfor brukte jeg 12 timer som den mest sannsynlige tiden(forklart i et tidligere innlegg).

 

For eit batteri som skal byggjast inn i kvar enkelt vindturbin (i fylgje artikkelen)!?

 

Men det rimar jo ikkje med idéen din om å kaste vekk mesteparten av energien. Du må ha ekstrem prisskilnad frå høg til låg pris for at det skal løne seg, og du dreg fram eit prosjekt med kabel til tre ulike land. Det vil seie at dei til eikvar tid kan selje straumen der han er dyrast, av Danmark, Sverige og Tyskland.

 

Skal det vere meir å tene, må du ta vare på krafta, ikkje kaste vekk mesteparten.

 

 

Ja det går en del energi bort ved elektrolyse og komprimering, som er forklaringen slik du antyder.

Og i brenselcella. Og alt det der kostar å vedlikehalde, og du må ha enorme dimensjonar over det. Det er ikkje vekta som er problemet med å lagre ti tonn hydrogen, som vil gje under halvparten av kapasiteten til batterilageret du føreslo, det er volumet og eksplosjonsfaren.

 

 

Som sagt er det prisen som bestemmer, og jeg har fortsatt mer tro på hydrogen enn batteri når det er snakk om lagring i MWh.

Kanskje hydrogen vert billigare ein gong i framtida, med store teknologiske framsteg, men det tvilar eg på . Batteri vert òg stadig betre og billigare.

 

EWE Gasspeicher skal byggje eit 700 MWh batteri for lagring av vindkraft i Tyskland. Dei seier ikkje noko om prisen, men du skal ikkje køyre mange syklusar før kva som helst vert billigare enn hydrogenlagring: https://www.ewe-gasspeicher.de/home/b4p

Endret 22. november 2017 av Sturle S

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Tja, skal man drive med slik galskap som det er å lese i dette komentarfeltet må det vertfall organiseres.

 

OZO varmtvannsberedere kan lagre energi topper, det har en kostnad på under 0 kr/kWt.

Automålerne som nu rulles ut virker motsatt og er dyrere. Organisert ideoti og CO2 utslippsøkende.

 

Denne snutten som det er vist til i en annen komentar (1P4XZQB7) er svert lærerik, for ikke å si avgjørende å lære seg innholdet av:

Endret 22. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[sverreb]

Skal vi tjene penger som batteri må vi ta vinden og bølgene langs kysten i bruk, slik at vi har nok energi selv.

Eller fokusere på forretningsideen og bygge det som er strengt nødvendig: Overføringskapasitet (kraftoverføring), Effekttilgang (I.e. fler vannturbiner) og lagring (pumper).

 

Overføringskapasiteten går begge veier så man lagrer billig strøm fra kontinentet når de overproduserer fra vindturbinene sine.

 

Å ha ekstra mye energiproduksjon på egen jord vil neppe hjelpe lønnsomheten, så vindturbinene kan andre ta seg av. Vi har vannkraft som er bedre, så vi kan fokusere på den.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

Skal vi tjene penger som batteri må vi ta vinden og bølgene langs kysten i bruk, slik at vi har nok energi selv.

Eller fokusere på forretningsideen og bygge det som er strengt nødvendig: Overføringskapasitet (kraftoverføring), Effekttilgang (I.e. fler vannturbiner) og lagring (pumper).

 

Overføringskapasiteten går begge veier så man lagrer billig strøm fra kontinentet når de overproduserer fra vindturbinene sine.

 

Å ha ekstra mye energiproduksjon på egen jord vil neppe hjelpe lønnsomheten, så vindturbinene kan andre ta seg av. Vi har vannkraft som er bedre, så vi kan fokusere på den.

Kan vere høvlig med en analyse fra Riksrevisjonen. Såg en artikkel om at Dei greide å kjøre balanse kraften i minus..., lukten av svindel er som å stikke nesen inn i steikjeovnen for å finne ut om kjeksene hevet med hornsalt er ferdige.

Beløpene og settingen er store nok, så kva skjer.

Endret 22. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Trond Strøm]

Jeg tror dette er en måte å tjene mer penger på for eierne av vindturbinparkene, og derfor brukte jeg 12 timer som den mest sannsynlige tiden(forklart i et tidligere innlegg).

 

 

Ja det går en del energi bort ved elektrolyse og komprimering, som er forklaringen slik du antyder.

Som sagt er det prisen som bestemmer, og jeg har fortsatt mer tro på hydrogen enn batteri når det er snakk om lagring i MWh. 

 

 

Dersom jeg forstår deg riktig snakker du her om at man sannsynligvis trenger forskjellig teknologi til å lagre effekt(MW)  og energi(MWh). 

 

Når man ser på effektlagring er batterier relativt gode/billige da de kan levere mye effekt over kort tid til en relativt billig pris.  Vindturbin/batteri kombinasjonen  i denne artikkelen er et godt eksempel på et slikt bruksområde.  Batterier blir brukt til dette formålet kommersielt i dag flere steder i verden.

 

Energilagring som vi i dag i Norge/Norden bruker vannmagasiner til er mye vanskeligere å erstatte med batterier. Dersom man ikke har vannmagasiner tilgjengelig er trykkluft og eller varmelagring begge bedre alternativer til Hydrogen i dag for lagring av større mengder energi over lang tid. På forskningstadiet har vi Redox Flow batterier og saltbatterier som har potensiale til å bli billige nok på energilagring til å kunne være interessante 

[Proton1]

Sturle S:

Eg veit ikkje kvifor du meiner du treng mindre lagringskapasitet ved bruk av hydrogen enn med batteri (500 MWh med di utrekning), men du tenkjer kanskje på det du sit att med pga den dårlege verknadsgrada til elektrolysen?

Norsk Hydro Electrolysers produserer og selger Alkaline Elektrolysører med en virkningsgrad på 80% (i fht HHV) og litt avhengig av belastning. Dette er ikke en dårlig virkningsgrad slik du hevder. Du overser også den intense forskningsaktiviteten rundt i verden på utvikling av forskjellige metoder å produsere og lagre hydrogen. Noen av disse prosjektene har klart potensiale til å snu opp ned på mye av det du hevder. Omtrent halvparten av verdens energiforbruk går til å drive våre transportmidler - det alt vesentlige drevet med olje. Mye av lett landtransport kan best drives med batterier, men hvor store energimengder er nødvendig er hydrogen en klar kandidat som oljeerstatter.

[Sturle S]

Sturle S:

Eg veit ikkje kvifor du meiner du treng mindre lagringskapasitet ved bruk av hydrogen enn med batteri (500 MWh med di utrekning), men du tenkjer kanskje på det du sit att med pga den dårlege verknadsgrada til elektrolysen?

Norsk Hydro Electrolysers produserer og selger Alkaline Elektrolysører med en virkningsgrad på 80% (i fht HHV) og litt avhengig av belastning.

Kva kostar det men nok slike til å ta 100MW, og brenselceller på tilsvarande effekt i tillegg, og sjølvsagt utstyr for komprimering og kjøling, tankar osb?

 

For batteri har det vorte hyllevare. Tesla leverer i Australia på under 100 dagar, som lova. 129 MWh, 100 MW: https://www.tesla.com/en_AU/blog/tesla-powerpack-enable-large-scale-sustainable-energy-south-australia?redirect=no

 

Dette er ikke en dårlig virkningsgrad slik du hevder.

Jau, sjølv det er elendig verknadsgrad. Hydrogenet skal komprimerast, som brukar energi, og ut gjennom ei brenselcelle med verknadsgrad på 60%. Då sit du att med eit dyrt system som kastar godt over halvparten av energien du putta inn og pengane du skulle tent i kvar einaste syklus! Då har eg sett vekk frå tapa som er like for batteri og hydrogen (likeretting/vekselretting osb).

 

Det er i teorien. Utsira-prosjektet, som aanunso meiner var ein suksess, var òg levert av Hydro. Dei klarde ei total verknadsgrad på 18%. 82% av energien tapt! Då må du ha heilt veldig stor prisskilnad på straumen for at det skal løne seg, og sit dermed med eit veldig dyrt system som nesten aldri kan brukast med forteneste.

 

Du overser også den intense forskningsaktiviteten rundt i verden på utvikling av forskjellige metoder å produsere og lagre hydrogen. Noen av disse prosjektene har klart potensiale til å snu opp ned på mye av det du hevder.

Då skal eg røpe noko for deg, som du kanskje ikkje visste: Dei forskar minst like intenst på batteri! Batteri vert berre betre og billigare.

 

Omtrent halvparten av verdens energiforbruk går til å drive våre transportmidler - det alt vesentlige drevet med olje. Mye av lett landtransport kan best drives med batterier, men hvor store energimengder er nødvendig er hydrogen en klar kandidat som oljeerstatter.

Eg har høyrt den påstanden mange gonger, men batteri ser ut til å springe forbi på alle frontar. Den fyrste batteriferja i landet går fire gongar lengre frå kai til kai enn den fyrste hydrogenferja som skal komme, mange år etter batteriferja.

[UMF9FR2A]

Jeg sitter her på sørvestlandet og hører på vinden utenfor. Der er på langt nær konstant. Bør ikke bruken av batteri gjøre det mulig å jevne ut effektvariasjoner med et tidsperspektiv på 5-60 sekunder og derfor gi bedre utnyttelse?????

[aanundo]

Jeg sitter her på sørvestlandet og hører på vinden utenfor. Der er på langt nær konstant. Bør ikke bruken av batteri gjøre det mulig å jevne ut effektvariasjoner med et tidsperspektiv på 5-60 sekunder og derfor gi bedre utnyttelse?????

3 vinger på flere tonn vil nok fungere som svinghjulet på gamle motorer med 1 sylinder, så vindkast som varer mindre enn 1 minutt er trolig ikke noe problem.

[Proton1]

Då skal eg røpe noko for deg, som du kanskje ikkje visste: Dei forskar minst like intenst på batteri! Batteri vert berre betre og billigare.

 

Det er jeg godt klar over, og det er fint. Det er liten tvil om at batteri/eldrift av lett landtransport er enkelt, pålitelig, billig og miljøriktig. Men de fleste prosesser har fysiske begrensninger som det er vanskelig/umulig å komme forbi - for Li-batterier er en slik begrensning i energitetthet oppgitt til 0,18 KWh/kg. Eksempel: et stort, moderne fly med 400 passasjerer brenner 100,000 liter jet-A på en 10-timers tur - det tilsvarer 1,4 mill KWh. Om flyet skulle drives med batteri ville det veie 7000 tonn. Håper du ikke vil påstå at gapet kan lukkes med høyere virkningsgrad av et elfly.

[Sturle S]

Då skal eg røpe noko for deg, som du kanskje ikkje visste: Dei forskar minst like intenst på batteri! Batteri vert berre betre og billigare.

 

Det er jeg godt klar over, og det er fint. Det er liten tvil om at batteri/eldrift av lett landtransport er enkelt, pålitelig, billig og miljøriktig. Men de fleste prosesser har fysiske begrensninger som det er vanskelig/umulig å komme forbi - for Li-batterier er en slik begrensning i energitetthet oppgitt til 0,18 KWh/kg. Eksempel: et stort, moderne fly med 400 passasjerer brenner 100,000 liter jet-A på en 10-timers tur - det tilsvarer 1,4 mill KWh. Om flyet skulle drives med batteri ville det veie 7000 tonn. Håper du ikke vil påstå at gapet kan lukkes med høyere virkningsgrad av et elfly.

 

Litium-luft-batteri har ein teoretisk maksimal kapasitet på 40,1 MJ/kg. Jet-A1 inneheld 42,8 MJ/kg. Eg må dessverre skuffe deg: Det gapet kan godt lukkast med høgare verknadsgrad av eit elfly, og det er eg heilt overtydd om at kjem til å skje innan 50 år. I mellomtida kjem batterifly til ete stadig meir av marknaden for kortare distansar og lange turar med mellomlandingar, til lange direktefly berre er eit obskurt fenomen for folk med alt for mykje pengar.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

«– Kom med båten, så skal vi komme med hydrogen til en konkurransedyktig pris «

Med "konkurransedyktig" meiner dei ca same kostnad som diesel. Med andre ord nok eit prov på at hydrogen ikkje kan konkurrere med straum på pris.

 

Nei, men strøm kan ikke overføres til skip raskt nok , og holder ikke langt nok.  Derfor trenger vi både batteri og Hydrogen. De utfyller hverandre.

[Proton1]

Sturle S:

Litium-luft-batteri har ein teoretisk maksimal kapasitet på 40,1 MJ/kg. Jet-A1 inneheld 42,8 MJ/kg. Eg må dessverre skuffe deg: Det gapet kan godt lukkast med høgare verknadsgrad av eit elfly, og det er eg heilt overtydd om at kjem til å skje innan 50 år.

 

Nå finnes der kloke hoder på nettet som mener at med en "well optimized design" av Li-luft batterier, og 30 års utvikling, så vil kanskje en energitetthet på 3 KWh/kg kunne nåes - imponerende for et batteri, men ikke godt nok til å drive et stort fly. Nå må du heller ikke overse det faktum at flytende drivstoff brennes opp underveis så flyet blir lettere før det lander, med et batteri som oksyderer går det motsatt vei. I nevnte fly vil et 3 KWh/kg batteri fremdeles veie 500 tonn ved avgang. Og skal du spille på virkningsgrad så snakker du propell, og begrenset marsjfart. Jeg tror flytende drivstoff, gjerne biodrivstoff, vil drive våre store fly til flytende hydrogen en dag tar over.