Nå skal vindmøllene få egne batterier

[Redaksjonen.]

Stort potensial.

Nå skal vindmøllene få egne batterier

[Ohoozaeri-a]

Kan vi ikke bare kalle dem vindturbiner fra nå av, isteden for å gå frem og tilbake?

 

- Språklig tomahawk fra nøttlending

 

Sitat,

"Vindmøller" kan bli utstyrt med egne batterier i framtiden. (Vestas Wind Systems)

BATTERIER I "VINDTURBINER" - KK WIND SOLUTIONS

Nå skal "vindmøllene" få egne batterier

[ozone]

Enig. En "mølle" maler korn til mel. I gamle dager drevet av fossen med et skovlhjul, noen ganger med vind; "vindmølle".

 

Et kraftverk lager elektrisk strøm, enten ved hjelp av en dampturbin, vannturbin, eller en vindturbin.

[aanundo]

Ved å regne litt på dette finner jeg ut at de nye vindturbinene på 10 MW lader et batteri på 133 kWh i løpet av 10 min.

Med andre ord et relativt stort batteri kan bidra svært lite dersom vinden er borte.

Har mer tro på systemet Hydro testet ut på Utsira, ved å bruke elektrolyse og lagre hydrogen.

Alternativet til 133 kWh batteri blir da 4 kg hydrogen, dersom vi tar med redusert virkningsgrad.

[5V115MSQ]

Ved å regne litt på dette finner jeg ut at de nye vindturbinene på 10 MW lader et batteri på 133 kWh i løpet av 10 min.

Med andre ord et relativt stort batteri kan bidra svært lite dersom vinden er borte.

Har mer tro på systemet Hydro testet ut på Utsira, ved å bruke elektrolyse og lagre hydrogen.

Alternativet til 133 kWh batteri blir da 4 kg hydrogen, dersom vi tar med redusert virkningsgrad.

 

Tror jeg er enig i at hydrogen gir mer mening enn batterier for storskala stasjonær energilagring, men har enda mer tro på pumpekraftverk, pga total virkningsgrad:

Pumpekraftverk har typisk 80 % "round-trip efficiencies" - ikke så langt unna batterier.

http://energystorage.org/energy-storage/technologies/pumped-hydroelectric-storage

Hydrogen har typisk 30-40% "round-trip efficiencies"

http://energystorage.org/energy-storage/technologies/hydrogen-energy-storage

 

Hydrogen har fordel at det er mer kompakt, men så er heller ikke det så vesentlig for stasjonær energilagring. Vi bør i hvert fall bygge ut de vannkraftverkene vi har til pumpekraftverk før vi evt. lagrer energi i form av hydrogen.

[Griffel]

Utsagnet "Forskerne har allerede funnet ut at det bare er nødvendig å lagre åtte prosent av vindmølleparkens kapasitet for å fjerne nesten 90 prosent av variasjonen i energiproduksjonen." gir ingen mening før en angir et tidsrom. Er det 8% av time kapasiteten som menes, eller er det 8% av døgn, uke, mnd eller år

[sverreb]

Hydrogen har fordel at det er mer kompakt, men så er heller ikke det så vesentlig for stasjonær energilagring. Vi bør i hvert fall bygge ut de vannkraftverkene vi har til pumpekraftverk før vi evt. lagrer energi i form av hydrogen.

I Norge kan vi gjøre det enda enklere. Istedet for å pumpe vann opp kan vi bare produsere mindre i vannkraftverkene. Det er en grunn til at vi ikke har noe videre pumpet kraft i norge, med en kraftforsyning som er dominert av vannkraft er reguleringen allrede utmerket.

 

Batterier er en løsning for utjevning der der man mangler annen regulerbar kraft.

[Sturle S]

Ved å regne litt på dette finner jeg ut at de nye vindturbinene på 10 MW lader et batteri på 133 kWh i løpet av 10 min.

Med andre ord et relativt stort batteri kan bidra svært lite dersom vinden er borte.

 

Gå for ein gongs skuld ut av huset og kjenn på vinden. Slår han seg på og av som ein brytar? Orkan, stille, orkan, stille?

 

Desse vindturbinane er kopla til eit straumnett. Nettet har avgrensa kapasitet. Når turbinane produserer meir enn dei kan levere, i eit vindkast, kan den overskytande energien, nokre få prosent av produksjonen, lagrast i batteriet. Mellom kasta kan dei supplere straum frå batteriet. På den måten kan dei optimalisere produksjonen, dvs leveransen til nettet, kontinuerleg etter lokalt forbruk og kapasiteten i nettet.

 

Har mer tro på systemet Hydro testet ut på Utsira, ved å bruke elektrolyse og lagre hydrogen. Alternativet til 133 kWh batteri blir da 4 kg hydrogen, dersom vi tar med redusert virkningsgrad.

Det hadde berre 18% verknadsgrad. Dei kasta vekk 82% av energien. Poenget med batteria er å redusere variansen og sikre stabil leveranse til nettet, ikkje kaste vekk mest mogeleg straum. Hydrogen kan ikkje fylle den same rolla.

[5V115MSQ]

 

Hydrogen har fordel at det er mer kompakt, men så er heller ikke det så vesentlig for stasjonær energilagring. Vi bør i hvert fall bygge ut de vannkraftverkene vi har til pumpekraftverk før vi evt. lagrer energi i form av hydrogen.

I Norge kan vi gjøre det enda enklere. Istedet for å pumpe vann opp kan vi bare produsere mindre i vannkraftverkene. Det er en grunn til at vi ikke har noe videre pumpet kraft i norge, med en kraftforsyning som er dominert av vannkraft er reguleringen allrede utmerket.

 

Batterier er en løsning for utjevning der der man mangler annen regulerbar kraft.

Det er helt sant, med mindre vi ønsker å bli "Europas Batteri". Kan vi selge strømmen for 2-3 gangen det vi har kjøpt den for blir det fort god butikk i å pumpe litt også.

Og ikke mange land som baserer seg tilnærmet 100% på vannkraft, så tenkte egentlig mer generelt i verden.

[oyveggen]

Med en mast som formodentlig er hul, og en generator som allerede er på plass, kunne man ikke da vurdert å lagre energien som trykkluft? (spør bare av nysgjerrighet - jeg er analfabet på det tekniske her)

[Øyvind Lunde]

Ved å regne litt på dette finner jeg ut at de nye vindturbinene på 10 MW lader et batteri på 133 kWh i løpet av 10 min.

Med andre ord et relativt stort batteri kan bidra svært lite dersom vinden er borte.

Har mer tro på systemet Hydro testet ut på Utsira, ved å bruke elektrolyse og lagre hydrogen.

Alternativet til 133 kWh batteri blir da 4 kg hydrogen, dersom vi tar med redusert virkningsgrad.

 

Da blir du i hvertfall kvitt mye energi. ;-) Også er det strengt tatt et fett hvir overskuddet lagres om det ikke lagres av kapasitetshensyn i nettet rundt ? 100 kWh eller fler MWh kan lagres hvorsom helst i nettet. I praksis øker batterikapasiteten i "nettet" betydelig i takt med solgte elbiler. Stort potensialet her V2G kommer for fullt og om ikek alle elbiler leverer tilbake strøm kan de i hvert fall lade på overskudd og ikek når det er et underskudd. Langt på vei en løsning det også

[aanundo]

 

Ved å regne litt på dette finner jeg ut at de nye vindturbinene på 10 MW lader et batteri på 133 kWh i løpet av 10 min.

Med andre ord et relativt stort batteri kan bidra svært lite dersom vinden er borte.

Gå for ein gongs skuld ut av huset og kjenn på vinden. Slår han seg på og av som ein brytar? Orkan, stille, orkan, stille?

 

Desse vindturbinane er kopla til eit straumnett. Nettet har avgrensa kapasitet. Når turbinane produserer meir enn dei kan levere, i eit vindkast, kan den overskytande energien, nokre få prosent av produksjonen, lagrast i batteriet. Mellom kasta kan dei supplere straum frå batteriet. På den måten kan dei optimalisere produksjonen, dvs leveransen til nettet, kontinuerleg etter lokalt forbruk og kapasiteten i nettet.

 

Har mer tro på systemet Hydro testet ut på Utsira, ved å bruke elektrolyse og lagre hydrogen. Alternativet til 133 kWh batteri blir da 4 kg hydrogen, dersom vi tar med redusert virkningsgrad.

Det hadde berre 18% verknadsgrad. Dei kasta vekk 82% av energien. Poenget med batteria er å redusere variansen og sikre stabil leveranse til nettet, ikkje kaste vekk mest mogeleg straum. Hydrogen kan ikkje fylle den same rolla.

 

 

"Gå for ein gongs skuld ut av huset og kjenn på vinden. Slår han seg på og av som ein brytar? Orkan, stille, orkan, stille?"

 

Egentlig bør de som ønsker debatt på dette nivået ikke få svar, men samtidig er det respektløst å ikke svare.

Vindmølleparkene blir plassert på steder med minst mulig vindkast, og derfor er havet en god plass.

Vinden på havet er ganske stabil på timebasis, og når en bruker 8 % går jeg ut fra at det er den delen av produksjonen som skal brukes til å lade batterier, eventuelt produsere hydrogen.

Lavtrykkene bruker ofte 1 dag på å passere, så det er ganske store energimengder batteriet skal lagre.

Den lagrede energien selges når vinden stilner for å øke inntjeningen.

Slik har jeg forstått problemstillingen.

Lite sannsynlig at det er snakk om lagring av typen vi får når det er vindkast, da generatorer er låst til nettet når de først produserer.

[1P4XZQB7]

Tror jeg er enig i at hydrogen gir mer mening enn batterier for storskala stasjonær energilagring, men har enda mer tro på pumpekraftverk, pga total virkningsgrad: Pumpekraftverk har typisk 80 % "round-trip efficiencies" - ikke så langt unna batterier.

http://energystorage.org/energy-storage/technologies/pumped-hydroelectric-storage

Hydrogen har typisk 30-40% "round-trip efficiencies"

http://energystorage.org/energy-storage/technologies/hydrogen-energy-storage

 

Det var noen heller optimistiske tall, spesielt for tilfellet Hydrogen.

 

Jeg har nevnt MIT prof. Donald Sadoway sine bbbillige storskala saltsmeltebatteri før her på forumet:

 

 

Selskapet Cambri er etablert for å kommersialisere disse batteriene og har nå såvidt begynt levere. Disse batteriene har en sykeleffektivitet tilsvarende pumpekraftverk men samtidig nær ubegrenset levetid. (Kjemien, ikke inverterelektronikken.) 

 

• http://www.ambri.com

 

• Sadoway sin opprinnelig presentasjon:

 

 

• Sadoway sin TED talk

 

• Artikkel om teknologien og fremdriften til Cambri

Endret 22. november 2017 av 1P4XZQB7

[Sturle S]

Vindmølleparkene blir plassert på steder med minst mulig vindkast, og derfor er havet en god plass.

1. Dei aller fleste vindturbinar står på land.

2. Vinden varierer til havs òg.

 

Land er ein god plass for plassering av vindturbinar av andre grunnar, m.a. fordi det er billigare.

 

Vinden på havet er ganske stabil på timebasis, og når en bruker 8 % går jeg ut fra at det er den delen av produksjonen som skal brukes til å lade batterier, eventuelt produsere hydrogen.

Det står ingenting om at det er snakk om vindturbinar på havet, og biletet syner ein vindpark på land. Spesielt på havet vil det aldri vere snakk om å kaste vekk ein so stor del av produksjonen. For det fyrste er det billigare å overdimensjonere kabelen til land, der lagring er billigare, og for det andre investerer du ikkje masse pengar i noko hydrogendillemikk langt ute på havet for å brenne av overflødig produksjon, når du har heile havet som kjølemedium for ein motstand som kan gjere same nytte. Poenget her er å mellomlagre variabel produksjon, slik at ein kan levere straum stabilt til netttet. Då kan ein til dømes sleppe å ha ein fossil kraftstasjon med roterande reserve til å stabilisere nettet.

 

Lavtrykkene bruker ofte 1 dag på å passere, så det er ganske store energimengder batteriet skal lagre.

Det held i massevis å lagre nokre minutt. Det står tydeleg i artikkelen at målet er å redusere variasjonen. Sesonglagring er det ikkje snakk om, og til det vil hydrogen vere spesielt meiningslaust. Danmark har minst 4 GW med kablar til land som kan tilby sesonglagring med over 80% verknadsgrad. Når eit lågtrykk passerer vil vindstyrken variere mykje. Frå låg til høg til nesten null i midten av lågtrykket, til høg til låg. Perioden med nesten vindstille er kort, og kort nok til at sjølv eit lite batteri kan sikre konstant leveranse av straum til nettet.

 

Den lagrede energien selges når vinden stilner for å øke inntjeningen.

Slik har jeg forstått problemstillingen.

Det stemmer. Når produksjonstoppane er høgare enn det nettet toler, må vindturbinar tverrstillast og slutte å produsere. Mellom toppane kan det godt vere ledig kapasitet. Med litt batteri, kan ein halde produksjon attende i korte periodar med for høg produksjon, slik at det ikkje er naudsynt å tverrstille turbinen. Turbinen kan i staden levere maksimalt av det nettet toler, og mellomlagre overskotet til seinare når det er mindre vind eller nettet tillet det. Her kjem dei avanserte algoritmane inn. Dersom du ventar at vinden tek slutt, vil du gjerne lagre straumen i batteriet til det stilnar heilt. Dersom du ventar at vinden skal ta seg opp att, vil du gjerne levere det nettet toler når vinden stilnar litt, fordi du veit det kjem meir overskot som må lagrast dagen etter.

 

Lite sannsynlig at det er snakk om lagring av typen vi får når det er vindkast, da generatorer er låst til nettet når de først produserer.

Dei fleste nye vindturbinar er ikkje låst til nettet. Dei produserer med variabel frekvens, regulert slik at verknadsgrada er optimal. Denne vert so likeretta (og her høver det fint med eit batteri) og vekselretta att for levering til nettet.

[aanundo]

 

Vindmølleparkene blir plassert på steder med minst mulig vindkast, og derfor er havet en god plass.

1. Dei aller fleste vindturbinar står på land.

2. Vinden varierer til havs òg.

 

Land er ein god plass for plassering av vindturbinar av andre grunnar, m.a. fordi det er billigare.

 

Vinden på havet er ganske stabil på timebasis, og når en bruker 8 % går jeg ut fra at det er den delen av produksjonen som skal brukes til å lade batterier, eventuelt produsere hydrogen.

Det står ingenting om at det er snakk om vindturbinar på havet, og biletet syner ein vindpark på land. Spesielt på havet vil det aldri vere snakk om å kaste vekk ein so stor del av produksjonen. For det fyrste er det billigare å overdimensjonere kabelen til land, der lagring er billigare, og for det andre investerer du ikkje masse pengar i noko hydrogendillemikk langt ute på havet for å brenne av overflødig produksjon, når du har heile havet som kjølemedium for ein motstand som kan gjere same nytte. Poenget her er å mellomlagre variabel produksjon, slik at ein kan levere straum stabilt til netttet. Då kan ein til dømes sleppe å ha ein fossil kraftstasjon med roterande reserve til å stabilisere nettet.

 

Lavtrykkene bruker ofte 1 dag på å passere, så det er ganske store energimengder batteriet skal lagre.

Det held i massevis å lagre nokre minutt. Det står tydeleg i artikkelen at målet er å redusere variasjonen. Sesonglagring er det ikkje snakk om, og til det vil hydrogen vere spesielt meiningslaust. Danmark har minst 4 GW med kablar til land som kan tilby sesonglagring med over 80% verknadsgrad. Når eit lågtrykk passerer vil vindstyrken variere mykje. Frå låg til høg til nesten null i midten av lågtrykket, til høg til låg. Perioden med nesten vindstille er kort, og kort nok til at sjølv eit lite batteri kan sikre konstant leveranse av straum til nettet.

 

Den lagrede energien selges når vinden stilner for å øke inntjeningen.

Slik har jeg forstått problemstillingen.

Det stemmer. Når produksjonstoppane er høgare enn det nettet toler, må vindturbinar tverrstillast og slutte å produsere. Mellom toppane kan det godt vere ledig kapasitet. Med litt batteri, kan ein halde produksjon attende i korte periodar med for høg produksjon, slik at det ikkje er naudsynt å tverrstille turbinen. Turbinen kan i staden levere maksimalt av det nettet toler, og mellomlagre overskotet til seinare når det er mindre vind eller nettet tillet det. Her kjem dei avanserte algoritmane inn. Dersom du ventar at vinden tek slutt, vil du gjerne lagre straumen i batteriet til det stilnar heilt. Dersom du ventar at vinden skal ta seg opp att, vil du gjerne levere det nettet toler når vinden stilnar litt, fordi du veit det kjem meir overskot som må lagrast dagen etter.

 

Lite sannsynlig at det er snakk om lagring av typen vi får når det er vindkast, da generatorer er låst til nettet når de først produserer.

Dei fleste nye vindturbinar er ikkje låst til nettet. Dei produserer med variabel frekvens, regulert slik at verknadsgrada er optimal. Denne vert so likeretta (og her høver det fint med eit batteri) og vekselretta att for levering til nettet.

 

Ja, vi har kanskje forstått artikkelen forskjellig, så får tiden vise hvem som har rett.

Dersom en bruker 8% av energien i en vindturbinpark i et batterilager, kan produksjonen jevnes ut og parken kan levere energi i 90% av tiden.

Dette finner jeg logisk da en vindturbinpark selvsagt ønsker å levere energien når prisen er høyest, som selvsagt er når ikke alle andre leverer.

Jeg regnet på den nye vindturbinparken som skal bygge på Krigeres Flak, hvor produksjonsprisen er 45 øre/kWh.

Den skal levere 600 MW ved full last, og 8% til batterier vil si 5000 batterier på 100 kWh hver.

Det er prisen på lagringen som bestemmer hva som velges og trolig er det billigere med elektrolyse hvor det er snakk om å lagre 10 tonn hydrogen.

Batterier eller elektrolyseanlegg blir nok plassert på land selv om vindturbinene står på havet.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Ved å regne litt på dette finner jeg ut at de nye vindturbinene på 10 MW lader et batteri på 133 kWh i løpet av 10 min.

Med andre ord et relativt stort batteri kan bidra svært lite dersom vinden er borte.

Har mer tro på systemet Hydro testet ut på Utsira, ved å bruke elektrolyse og lagre hydrogen.

Alternativet til 133 kWh batteri blir da 4 kg hydrogen, dersom vi tar med redusert virkningsgrad.

 

«– Kom med båten, så skal vi komme med hydrogen til en konkurransedyktig pris «

https://e24.no/energi/fornybar-energi/her-vil-de-lage-hydrogen-fra-vind/24190239

Endret 22. november 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[Sturle S]

Ja, vi har kanskje forstått artikkelen forskjellig, så får tiden vise hvem som har rett.

Dersom en bruker 8% av energien i en vindturbinpark i et batterilager, kan produksjonen jevnes ut og parken kan levere energi i 90% av tiden.

Dette finner jeg logisk da en vindturbinpark selvsagt ønsker å levere energien når prisen er høyest, som selvsagt er når ikke alle andre leverer.

Jeg regnet på den nye vindturbinparken som skal bygge på Krigeres Flak, hvor produksjonsprisen er 45 øre/kWh.

Den skal levere 600 MW ved full last, og 8% til batterier vil si 5000 batterier på 100 kWh hver.

Korleis i all verda kokte du saman det talet?

 

8% av 600 MW er 48 MW. Dersom du skal lagre det i ein heil time (artikkelen seier ingenting om kor lenge produksjonen skal buffrast, men stort meir enn ein time totalt er det neppe snakk om), vert det 480 batteri på 100 kWh kvar.

 

Det er prisen på lagringen som bestemmer hva som velges og trolig er det billigere med elektrolyse hvor det er snakk om å lagre 10 tonn hydrogen.

Batterier eller elektrolyseanlegg blir nok plassert på land selv om vindturbinene står på havet.

10 tonn hydrogen tilsvarer omlag 198 MWh, om brenselcella har 60% verknadsgrad. Eg veit ikkje kvifor du meiner du treng mindre lagringskapasitet ved bruk av hydrogen enn med batteri (500 MWh med di utrekning), men du tenkjer kanskje på det du sit att med pga den dårlege verknadsgrada til elektrolysen?

 

Å lagre 10 tonn hydrogen er ikkje trivielt. Hydrogen er kanskje lett, men det er ikkje vekta som er problemet. Det er volumet, og evt trykket. Og då ser eg vekk frå den håplaust dårlege verknadsgrada, som gjer at det sannsynlegvis løner seg å kaste overskotsproduksjonen heilt, framfor å kaste mesteparten på ein veldig mykje dyrare måte.

 

Det ville òg vere ein håplaust dårleg idé å brenne opp so mykje verdifull straum, all den tid Sverige, som er eit av dei tre landa kabelen går til, både har eigne vasskraftverk med god magasinkapasitet og godt nett til Noreg.

 

Det finst ei handfull forskningsprosjekt ute i verda for mellomlagring av straum i form av hydrogen. Dei syner at det er ei dyr løsying med elendig verknadsgrad. Mellomlagring på batteri er derimot for lengst kommersialisert, med fleire tusen anlegg i drift over heile verda. Det er ei mykje billigare løysing med ei verknadsgrad som gjer at det kan løne seg.

[Sturle S]

«– Kom med båten, så skal vi komme med hydrogen til en konkurransedyktig pris «

 

Med "konkurransedyktig" meiner dei ca same kostnad som diesel. Med andre ord nok eit prov på at hydrogen ikkje kan konkurrere med straum på pris.

[aanundo]

 

Ja, vi har kanskje forstått artikkelen forskjellig, så får tiden vise hvem som har rett.

Dersom en bruker 8% av energien i en vindturbinpark i et batterilager, kan produksjonen jevnes ut og parken kan levere energi i 90% av tiden.

Dette finner jeg logisk da en vindturbinpark selvsagt ønsker å levere energien når prisen er høyest, som selvsagt er når ikke alle andre leverer.

Jeg regnet på den nye vindturbinparken som skal bygge på Krigeres Flak, hvor produksjonsprisen er 45 øre/kWh.

Den skal levere 600 MW ved full last, og 8% til batterier vil si 5000 batterier på 100 kWh hver.

Korleis i all verda kokte du saman det talet?

 

8% av 600 MW er 48 MW. Dersom du skal lagre det i ein heil time (artikkelen seier ingenting om kor lenge produksjonen skal buffrast, men stort meir enn ein time totalt er det neppe snakk om), vert det 480 batteri på 100 kWh kvar.

 

Det er prisen på lagringen som bestemmer hva som velges og trolig er det billigere med elektrolyse hvor det er snakk om å lagre 10 tonn hydrogen.

Batterier eller elektrolyseanlegg blir nok plassert på land selv om vindturbinene står på havet.

10 tonn hydrogen tilsvarer omlag 198 MWh, om brenselcella har 60% verknadsgrad. Eg veit ikkje kvifor du meiner du treng mindre lagringskapasitet ved bruk av hydrogen enn med batteri (500 MWh med di utrekning), men du tenkjer kanskje på det du sit att med pga den dårlege verknadsgrada til elektrolysen?

 

Å lagre 10 tonn hydrogen er ikkje trivielt. Hydrogen er kanskje lett, men det er ikkje vekta som er problemet. Det er volumet, og evt trykket. Og då ser eg vekk frå den håplaust dårlege verknadsgrada, som gjer at det sannsynlegvis løner seg å kaste overskotsproduksjonen heilt, framfor å kaste mesteparten på ein veldig mykje dyrare måte.

 

Det ville òg vere ein håplaust dårleg idé å brenne opp so mykje verdifull straum, all den tid Sverige, som er eit av dei tre landa kabelen går til, både har eigne vasskraftverk med god magasinkapasitet og godt nett til Noreg.

 

Det finst ei handfull forskningsprosjekt ute i verda for mellomlagring av straum i form av hydrogen. Dei syner at det er ei dyr løsying med elendig verknadsgrad. Mellomlagring på batteri er derimot for lengst kommersialisert, med fleire tusen anlegg i drift over heile verda. Det er ei mykje billigare løysing med ei verknadsgrad som gjer at det kan løne seg.

 

Jeg tror dette er en måte å tjene mer penger på for eierne av vindturbinparkene, og derfor brukte jeg 12 timer som den mest sannsynlige tiden(forklart i et tidligere innlegg).

Ja det går en del energi bort ved elektrolyse og komprimering, som er forklaringen slik du antyder.

Som sagt er det prisen som bestemmer, og jeg har fortsatt mer tro på hydrogen enn batteri når det er snakk om lagring i MWh. 

[sverreb]

Det er helt sant, med mindre vi ønsker å bli "Europas Batteri". Kan vi selge strømmen for 2-3 gangen det vi har kjøpt den for blir det fort god butikk i å pumpe litt også.

Og ikke mange land som baserer seg tilnærmet 100% på vannkraft, så tenkte egentlig mer generelt i verden.

I så fall bør vel fokus være på å bygge flere overføringskabler og flere turbiner (for høyere toppeffekt) i tillegg til vannpumpene.

 

Vindkraft virker ikke å være noe vi bør dille så mye med.

 

Men ja enig i at et pumpekraftverk er et greit energilager der det er geografi for det om man ikke ellers har magasinert vannkraft.