Teslas lastebil har 800 kilometer rekkevidde

[EremittPåTur]

 

Hva skjer med produksjonen av strøm for å lade alle disse nye bilene tror du? Finnes ikke nok strøm til det, da kommer nye kullkraftverk, å ett kullkraftvek her og ett der, går vinninga fort opp i svinningga eller hva det nå heter =(

 

Dette er et gammelt poeng, som du snart bør ha lest nok tilsvar til i x-antall publikasjoner, til å se at bør legges bort.

 

1. Vi er nettoeksportører av elkraft over året som helhet

2. Selv en elbil fyrt utelukkende på skitten polsk kullkraft kommer bedre ut enn en bensinbil (25% effektivitet på bensin vs 95% effektivitet på el, gamle kullkraftverk muligens nede i 50% effektivitet).

3. Fornybarkraft er nå konkurransedyktig uten subsider i mange land, og prisene fortsetter å falle. Mer lønnsomt enn nye kull- og kjernekraftverk.

 

Så nei, vinninga går ikke opp i spinninga, og det dukker ikke opp masse nye kullkraftverk i Europa for tiden pga norske elbiler.

 

Nå har ikke jeg akkurat troen på dette med at de popper opp kullkraft men det er ett lite poeng at vi dekker knappe 10 prosent av den norske bilparken med elbiler i dag. Langt mindre er tilsvarende tall for de fleste andre land. Det blir da like forb. dumt å si at den ekstra strømmen som vi trenger for å lade en 100% elifisert bilpark henter vi fra nedlagte raffinerier. Ikke ditt poeng det altså men andre har klart å lire av seg slike påstander.

 

Ja til elbil, men også ja til ett realistisk syn på både forsyningssikkerhet og miljøaspekter rundt elbilen for fremtiden.

[Espen Hugaas Andersen]

Dekket er vel en fantasts ordvalg. Det er vel en snaut 130000+++ fossil stasjoner i europa pr i dag mot i underkant 1100 superchargers pr i dag. Det gir begrepet "nesten helt dekket" en litt flau klang. Skulle du kjøre lastebil/nyttetransport og måtte planlegge utifra hvor disse ligger så går du baklengs inn i fremtiden. Flere kommer selvsakt for all del, men det ikke hva jeg kaller dekket. At du på en ferietur finner det passelig bra med stasjoner er nå så sin sak men det daglige liv i europa er ikke sentrert rundt deg og din tesla selv om ditt liv er det.

Bensinstasjonene betjener noen hundre millioner fossilbiler. Superladerne betjener under 50.000 Teslaer, og da bare på langtur. Som regel dekkes over 80% av kjøringen med lading hjemme og på jobb. Det blir dermed en ganske irrelevant sammenligning.

 

Men så klart, det kunne gjerne vært flere superladere, slik at man hadde større valgfrihet for hvor å stoppe. Men nå handler det hovedsaklig om å øke komforten for bilistene, mens de absolutte behovene er allerede dekket opp.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

En litt annen angrepsvinkel å beregne CO2 belastning på. Her en påstand om at 2-4 mrd i årlig kostnad vil fjerne utsleppet til 2 mill biler.

https://www.tu.no/artikler/statoil-frir-til-eu-for-a-finansiert-co2-rensing/411932

 

Om vi nu sier 2000 pr bil i året. Betal så 2000 pr år og De har i prinsippet en 0 utsleps bil, gitt alt annet likt. Joda, her er en feikilde, vi må plusse på litt som investering og kostnaden i seg selv. Da får vi ca 5 000 å måtte betale i året.

 

Videre, vi seier utslipp er linert med varens kostnad. Da må man se bort fra rene konsultære tjenester, tomtepriser før utbyggingskostnader, skatter, avgifter og kapitalkostnader.

Det man da sier er at produksjonskostnaden er liner med utslepp av CO2, for den enkelte vare.

En fosilbil vil da ha et CO2 avtykk tilsvarendes pris før avgift + alt drivstoff og vedlikehold før avgifter + 5 000 i året.

Tilsvarendes vil en EV ha et CO2 avtrykk lik pris før avgift + strøm og vedlikehold korigert for avgift og subsidier.

 

Vil tro dette er det nermeste det er praktisk mulig å komme, og vil gjelde alle varetyper. Her er jo en feilkilde, men den er liten, + 2000 i året eller så for den skitne strømmen (vektkomponent må sis å følge pris)

Endret 19. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Bjørn Eng]

Hr Musk unnlot å legge frem særlig med data på denne lastebilen sin. Ikke en lyd om batteri, vekt på batteri eller pris på batteri. Hvorfor? Fordi det er her de ubehagelige tallene fremkommer.

Påstanden om at den vil ha 20% lavere kostnader enn en dieseltruck gjenstår å bevise.

En ubehagelig digresjon for Teslamenigheten er jo at Nikola sin truck har et estimert forbruk på under halvparten av en dieseltruck. I tillegg så kommer det faktum at den ikke må slepe på 8-10 tonn med batterier.

 

Så lykke til med aksjeplasseringen deres gutter :-)

 

http://driving.ca/tesla/auto-news/news/motor-mouth-the-inconvenient-truth-about-teslas-truck

[Bjørn Eng]

 

"Nikola ga opp hydrogen, av opplagte grunnar, og satsa på naturgass i staden"

 

Og ellers har du det bra? Sett deg LITT inn i ting før du uttaler deg da :-)

[missi]

 

Dekket er vel en fantasts ordvalg. Det er vel en snaut 130000+++ fossil stasjoner i europa pr i dag mot i underkant 1100 superchargers pr i dag. Det gir begrepet "nesten helt dekket" en litt flau klang. Skulle du kjøre lastebil/nyttetransport og måtte planlegge utifra hvor disse ligger så går du baklengs inn i fremtiden. Flere kommer selvsakt for all del, men det ikke hva jeg kaller dekket. At du på en ferietur finner det passelig bra med stasjoner er nå så sin sak men det daglige liv i europa er ikke sentrert rundt deg og din tesla selv om ditt liv er det.

Bensinstasjonene betjener noen hundre millioner fossilbiler. Superladerne betjener under 50.000 Teslaer, og da bare på langtur. Som regel dekkes over 80% av kjøringen med lading hjemme og på jobb. Det blir dermed en ganske irrelevant sammenligning.

 

Men så klart, det kunne gjerne vært flere superladere, slik at man hadde større valgfrihet for hvor å stoppe. Men nå handler det hovedsaklig om å øke komforten for bilistene, mens de absolutte behovene er allerede dekket opp.

For ikke å snakke om at elbil lades som oftest hjemme. Hvor mange har bensinpumper hjemme?

[Simen1]

Hr Musk unnlot å legge frem særlig med data på denne lastebilen sin. Ikke en lyd om batteri, vekt på batteri eller pris på batteri. Hvorfor? Fordi det er her de ubehagelige tallene fremkommer.

Påstanden om at den vil ha 20% lavere kostnader enn en dieseltruck gjenstår å bevise.

En ubehagelig digresjon for Teslamenigheten er jo at Nikola sin truck har et estimert forbruk på under halvparten av en dieseltruck. I tillegg så kommer det faktum at den ikke må slepe på 8-10 tonn med batterier.

Leste du forutsetningene for kostnadsberegningen?

Bruker Nikola One under halvparten så mye diesel som en dieseltruck? Hva er det du prater om?

Hvor har du batterivekten fra?

[Halvor Sølvberg- the MOV]

"Nikola ga opp hydrogen, av opplagte grunnar, og satsa på naturgass i staden"

 

Og ellers har du det bra? Sett deg LITT inn i ting før du uttaler deg da :-)

 

Naturgass og turbin-elektrisk-hybrid vart muligens forlatt grunnet pris eller mangel på brukte fra helikopter, eller andre ulemper og problemer.

Men man får vel se om der kommer noe og hva det blir. Mykje kan bli endret i løpet av 2 år og enda mer med de sedvanlige utsettelser....

 

Selv mener eg at spillvarme fra rekkeviddeforlenger er noe vertfall mindre biler har god bruk for. Mulig også godt nyttbart ved absorbasjons kjøle anlegg.

Er vel snart 20 år siden eg hørte gjete om små komplette hydrogen produksjon og brenselselle anlegg til å drive vinsjene på seglbåter, men prisen var for høg for min gammle holk av en bobil. Fikk jo 300 000 liter bensin til agregatet og hørselvern med på kjøpet for samme prisen.

 

Nei, gutter..., kjøp Dere en mellomklasse bil om dere har serfikat til det. 5 takluker og plass til piano, ekstra vaskemaskin, en 3'de dobbeltseng og en båt i bagasjerommet, samstundes.! Eller en buddy.

 

Noen taller: Er der kø ved dieselpumpene, kjør 500 km å fyll på neste, eller sett på en klesvask, eller ta et raskt kn.*^ll

Endret 19. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

 

Dekket er vel en fantasts ordvalg. Det er vel en snaut 130000+++ fossil stasjoner i europa pr i dag mot i underkant 1100 superchargers pr i dag. Det gir begrepet "nesten helt dekket" en litt flau klang. Skulle du kjøre lastebil/nyttetransport og måtte planlegge utifra hvor disse ligger så går du baklengs inn i fremtiden. Flere kommer selvsakt for all del, men det ikke hva jeg kaller dekket. At du på en ferietur finner det passelig bra med stasjoner er nå så sin sak men det daglige liv i europa er ikke sentrert rundt deg og din tesla selv om ditt liv er det.

Bensinstasjonene betjener noen hundre millioner fossilbiler. Superladerne betjener under 50.000 Teslaer, og da bare på langtur. Som regel dekkes over 80% av kjøringen med lading hjemme og på jobb. Det blir dermed en ganske irrelevant sammenligning.

 

Men så klart, det kunne gjerne vært flere superladere, slik at man hadde større valgfrihet for hvor å stoppe. Men nå handler det hovedsaklig om å øke komforten for bilistene, mens de absolutte behovene er allerede dekket opp.

 

Jeg er helt enig og vil bare følge opp med noen flere tall:

 

Antall personbiler per 1000 innbygger i Europa: 500

Antall innbyggere i Europa: 740 millioner

Antall personbiler i Europa: 370 millioner

Andel personbiler som må fylle bensin/diesel: 99% og 0% av disse kan fylle hjemme

Antall bensinstasjoner i Europa: 115729 (2016)

Antall bensin/diesel-drevne personbiler per bensinstasjon i Europa: 3165

 

Antall Teslaer i Europa: ca 50000 (pr juli 2017)

Andel av kjøringen som fylles på superladere: ca 20%, dvs tilsvarende 10 000 biler med 100% fylling på superladere.

Antall superlader-steder i Europa: 613 (med i snitt 7,2 ladestolper per sted)

Antall Teslaer med 100% superlading (10 000 stk) per superlader: 16,3

 

Med andre ord er det 194 ganger flere fossilbiler som må dele på bensinstasjonene enn det er Teslaer som må dele på superladere. Nå vet jeg ikke om bensinstasjoner i gjennomsnitt har flere eller færre enn 7,2 pumper per stasjon, men tipper at det ikke er så veldig langt unna sannheten. Hvis vi videre antar at Teslaene i gjennomsnitt bruker 30 minutter per superlading og fossilbiler i gjennomsnitt 3 minutter, så bør det i teorien være 19,4 ganger mer kø på bensinstasjonene enn det er på superladerne. Jeg må få legge til jeg rent subjektivt ser at det er sjeldnere kø på superladerne enn på bensinstasjoner, selv om 19,4 ganger mer ikke høres helt riktig ut. En komponent til er at fossilfyllere ofte fyller f.eks 3 minutter og så bruker ytterligere 5 minutter i butikken/på do etc, mens Teslaeierne gjør unna den type ting mens bilen fyller seg selv.

[uname -i]

Antall bensin/diesel-drevne personbiler per bensinstasjon i Europa: 3165

Med andre ord, hvis det fantes kun én elbil og én ladestasjon i Europa så ville fyllenettverket for elbiler være 3165 ganger bedre enn for fossilbiler.

[Simen1]

Antall bensin/diesel-drevne personbiler per bensinstasjon i Europa: 3165

Med andre ord, hvis det fantes kun én elbil og én ladestasjon i Europa så ville fyllenettverket for elbiler være 3165 ganger bedre enn for fossilbiler.

Nei, tettheten er allerede ganske god og det har allerede vært påpekt.

 

Det tallet der viser noe helt annet: Trengselsfaktoren på slike stasjoner. En inidikasjon på kømengde. Jeg legger spesielt merke til at køene ofte er 5-10 biler på mine nærmeste bensinstasjoner søndag kveld når prisen er lavest. La meg presisere: hver eneste søndag kveld. Det største antall Teslaer jeg har sett vente på superlader er 1. Den ventet 2-3 minutter. Mulig mine begrensede personlige erfaringer med superladere gir et feil bilde av virkeligheten, men inntrykket er at trengselen er langt større på bensinstasjoner enn på superladere.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

Antall bensin/diesel-drevne personbiler per bensinstasjon i Europa: 3165

Med andre ord, hvis det fantes kun én elbil og én ladestasjon i Europa så ville fyllenettverket for elbiler være 3165 ganger bedre enn for fossilbiler.

Apropo trengsel. Kunne tengt meg en Tesla, er det bare å gå inn på internett å bestille en med det siste av utstyr. Eller må eg innom en sertifiser forhandler, og tar det mer en 5 minutter så eg får tjangsen til å gå på do. Endret 19. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[uname -i]

Det tallet der viser noe helt annet: Trengselsfaktoren på slike stasjoner. En inidikasjon på kømengde.

Rart med det er at jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har måttet vente så mye som et minutt i kø for å fylle bensin. Jeg har heller ikke sett NAF eller andre organisasjoner etterlyse bedre dekning og tilgjengelighet for bensinstasjoner.

 

For lading er derimot dekning og kø et så reelt problem at Elbilforeningen påkaller myndighetene(hvem ellers) for å få nettverket bygget ut.

[Espen Hugaas Andersen]

 

Det tallet der viser noe helt annet: Trengselsfaktoren på slike stasjoner. En inidikasjon på kømengde.

Rart med det er at jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har måttet vente så mye som et minutt i kø for å fylle bensin. Jeg har heller ikke sett NAF eller andre organisasjoner etterlyse bedre dekning og tilgjengelighet for bensinstasjoner.

 

For lading er derimot dekning og kø et så reelt problem at Elbilforeningen påkaller myndighetene(hvem ellers) for å få nettverket bygget ut.

Har vel ventet ca en gang på å superlade, og da i ett minutt. Dette var på Solli Supercharger, som er underdimensjonert, og vil avlastes med en fem ganger større superladestasjon på Rygge før jul.

 

Og det stemmer at elbilforeningen ønsker at myndighetene hjelper til med å bygge ut hurtigladenettverket, men da er det ikke snakk om superladere til Tesla. Det er snakk om CHAdeMO og CCS. Alle elbilene som ikke er Tesla sliter med ladekø og variabel pålitelighet på laderne.

 

I tillegg må det nevnes at det er kun Tesla som bygger ladenettverket sitt helt uten subsider.

Endret 19. november 2017 av Espen Hugaas Andersen

[Espen Hugaas Andersen]

Hr Musk unnlot å legge frem særlig med data på denne lastebilen sin. Ikke en lyd om batteri, vekt på batteri eller pris på batteri. Hvorfor? Fordi det er her de ubehagelige tallene fremkommer.

Påstanden om at den vil ha 20% lavere kostnader enn en dieseltruck gjenstår å bevise.

En ubehagelig digresjon for Teslamenigheten er jo at Nikola sin truck har et estimert forbruk på under halvparten av en dieseltruck. I tillegg så kommer det faktum at den ikke må slepe på 8-10 tonn med batterier.

 

Så lykke til med aksjeplasseringen deres gutter :-)

 

http://driving.ca/tesla/auto-news/news/motor-mouth-the-inconvenient-truth-about-teslas-truck

Nikola Motors er trolig konk før de får levert en trekkvogn. Dermed kan de jo finne på så mange fantasitall de bare orker.

 

Forøvrig så har Nikola ett batteri på ca 300 kWh og trolig ca 1,8 tonn. Mens Tesla har ett batteri på ca 1000 kWh og trolig ca 4,5 tonn. Tesla er ledende på batteriteknologi.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

Hr Musk unnlot å legge frem særlig med data på denne lastebilen sin. Ikke en lyd om batteri, vekt på batteri eller pris på batteri. Hvorfor? Fordi det er her de ubehagelige tallene fremkommer.

Påstanden om at den vil ha 20% lavere kostnader enn en dieseltruck gjenstår å bevise.

En ubehagelig digresjon for Teslamenigheten er jo at Nikola sin truck har et estimert forbruk på under halvparten av en dieseltruck. I tillegg så kommer det faktum at den ikke må slepe på 8-10 tonn med batterier.

 

Så lykke til med aksjeplasseringen deres gutter :-)

 

http://driving.ca/tesla/auto-news/news/motor-mouth-the-inconvenient-truth-about-teslas-truck

Nikola Motors er trolig konk før de får levert en trekkvogn. Dermed kan de jo finne på så mange fantasitall de bare orker.

 

Forøvrig så har Nikola ett batteri på ca 300 kWh og trolig ca 1,8 tonn. Mens Tesla har ett batteri på ca 1000 kWh og trolig ca 4,5 tonn. Tesla er ledende på batteriteknologi.

Er De sikker på at Dei har deise batterier ?

Slik Ca meiner eg, siden det ikke er 2019 ennu.

Endret 19. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Snowleopard]

 

Når kommer Tesla-bussen? (eller går det an å hekte på en passasjervogn til semien?)

 

De stinkende ikke-ladbare hybridbussene som støyer og forpester i Tromsø, og ikke kommer seg fram på annet enn tørt sommerføre trenger sårt erstatninger. Selv med en halvveis fungerende autopilot vil nok også utforkjøringer og andre ulykker reduseres sammenlignet med de sjåførene som kjører rundt i halvsvime her i dag og i hvert fall ikke kan trafikkreglene.

Kan tenke meg at en buss ikke trenger å være like kraftig som en trekkvogn på et vogntog. Og så vil de vel se at dette går veien før de lanserer flere varianter, også innen buss og lettere lastebiler.

 

Så venter vi vel på pick-ups og varebiler også.

Særlig lokalbusser bør ha god aksellerasjon fordi de aksellererer og bremser opp "hele tiden". God aks vil fort spare flere minutter på en halvtimes rute. Semien skal også komme i en vulgær pickup-utgave. Sikkert noe for rednecks. Varebiler hadde derimot vært mer nyttig og er kanskje det største hullet i sortimentet. Jeg tipper det blir neste lansering. Deretter buss.

 

 

En lastebilsjåfør som har tom bil ville nok likt å kunne ha så bra aks, selv om dt nok er andre praktiske årsaker til at det neppe brukes i praksis. Dog vil et vogntog gjerne være treg, selv med sikret last, men de fleste vil nok sette pris på at det er praktiske hensyn som begrenser akselerasjonen enn ytelsene til vogntogene.

 

Det viktigste er likevel klatreevnen med last. Vil nok bli færre farlige situasjoner i trafikken og bedre flyt når disse bilene faktisk klarer å holde fartsgrensene til eventuelt fartssperren slår inn. Færre vil ha behov eller føle behov for å måtte komme seg foran disse før bakkene kommer.

 

Det er dog begrenset hvor fort en buss trenger eller bør akselerere, med tanke på at det ofte er passasjerer som står eller er på vei til å sette seg, mens bussen starter kjøringen. For kraftige akselerasjoner hadde kostet for mye i forhold til å dekke skader på de som ikke sitter vent rett vei i bussen, de som står (forsøker...) og de som blir skadet i det de som står, faller på dem.

 

;-)

 

Men nå tenkte jeg faktisk mer på vekten den trenger å forflytte, i tillegg til at selve bussen nok vil være noe lettere i seg selv.

 

Anta kun voksne passasjerer, så har man 80 passasjerer (30 stående) med snitt på 80 kg per passasjer, vil gi en total passasjervekt på 6400 kg. Legg på 25 kg per passasjer for flybussen, så får du 2000 kg til, altså totalt 8400 med vekt. Gitt at man får lov å stå så trangt i en flybuss.

 

Da har jeg sannsynligvis tatt alt for hardt i, i og med at Unibuss sier opptil 50 passasjerer på dems turbusser, men de har også ledd-bussene i Oslo, og der er kapasiteten opp til 110, der man må beregne mindre bagasje per passasjer i snitt. Så da har vi 8800 kg for passasjerene, og la oss si 10 kg i snitt på bagasje, så er vi på 880 kg til, totalt 9680 kg. 

 

Med en snittvekt på 80, så er jeg selv der noe høyt, men kunne vært guttegjengen på tur, så tar det som forutsetning.

 

http://unibusstur.no/vare-busser/

[Simen1]

Tror ikke G-krefter ville vært noe problem i en buss. De 5 sekundene til 100 km/t er tross alt bare trekkvogna, uten passasjervogn. Bygger man på, eller hekter på en passasjervogn så vil nok den i tom tilstand aksellerere til 100 på rundt 7-8 sekunder. Det er ikke mer G-krefter enn man normalt opplever i en buss som tar en knapp sving.

 

At det fortsatt er lov til å stå usikret i en buss etter at kravet om setebelte har kommet er for meg uforståelig. Det kan neppe være lenge til det blir forbudt.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Tror ikke G-krefter ville vært noe problem i en buss. De 5 sekundene til 100 km/t er tross alt bare trekkvogna, uten passasjervogn. Bygger man på, eller hekter på en passasjervogn så vil nok den i tom tilstand aksellerere til 100 på rundt 7-8 sekunder. Det er ikke mer G-krefter enn man normalt opplever i en buss som tar en knapp sving.

 

At det fortsatt er lov til å stå usikret i en buss etter at kravet om setebelte har kommet er for meg uforståelig. Det kan neppe være lenge til det blir forbudt.

 

Ser for meg at det da må bli forbudt å sykle uten veltebur og magebelte først. Der vil jo ulykkesfrekvensen bli skyhøg i duskregn og på vinterstid om MDG får det som dei vil.

Er foresten ein av den høgest betalende turist man har, + at alt kjøpes og kastes.

https://youtu.be/CfAeJVWPMuE

 

3G er nok ikke problem for noen i en stropp, om man trer den på som ved en skistav og holder rundt. Det meste av slakken må også tas bort. Er jo bare bytrafikk som kan praktisere dette, og en tante gir man plass til så hu sitter på.

 

10 sekunder 1 gang som busssjåfør og De blir bedt om å bytte jobb, på minuttet.

Endret 20. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Sturle S]

 

Det tallet der viser noe helt annet: Trengselsfaktoren på slike stasjoner. En inidikasjon på kømengde.

Rart med det er at jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har måttet vente så mye som et minutt i kø for å fylle bensin. Jeg har heller ikke sett NAF eller andre organisasjoner etterlyse bedre dekning og tilgjengelighet for bensinstasjoner.

Det stemmer det. Mange bensinstasjonar slit på grunn av det synkande bensinsalet, og spesielt i distrikta vert det stadig færre av dei. Dei som er att er glade for å endeleg få ein kunde. På ei anna side har alle forstått at bransjen ikkje har noka framtid, so når bensinstasjonen vert nedlagt vil folk heller ha ein hurtigladar.

 

Bensinsalet i oktober 2017 var berre 2/3 av salet i oktober i 2010. Sjølvsagt vert det ikkje kø, for det er stor overkapasitet. Det var ikkje mykje kø på dei siste videoutleigesjappene heller.

 

For lading er derimot dekning og kø et så reelt problem at Elbilforeningen påkaller myndighetene(hvem ellers) for å få nettverket bygget ut.

Det er heller ikkje so rart, når nesten halvparten av nybilsalet er ladbare bilar. Eg har ikkje opplevd store køproblem sjølv, men det er nok reelt for bilar med små batteri som må hurtiglade oftare på langtur.