Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 (endret) Flott, elektrisk transport på veier og i sjø kommer. Til glede for alle som vil ha ned luft og lydforurensning. Transport står for 23% av verdensomspennende CO2-utslipp. For å redusere disse utslippene med 95% er den eneste løsningen massiv elektrifisering av alle transportmidler. Dette vil også resultere i en drastisk forbedring av luftkvaliteten, ved å fjerne utslipp av nitrogenoksid og fine partikler som utledes spesielt av dieselbiler. I dette henseende er batteridrevne kjøretøyer og hydrogenkjøretøy komplementære. Men for at hele verden vil bruke elektrisk motorisering, må den være praktisk å bruke for folk som reiser, samtidig som de øker "nullutslipp", "sjåførkomfort" og "fleksibilitet i bruk". Hydrogenbrenselcellen er en nøkkelteknologi for å oppnå dette. Det er heldigvis flere (enn de som står omtalt i artikkelen) som har kommet med alternativer til diesel. Blandt annet Toyota og NIKOLA. https://e24.no/bil/nel-asa/analytiker-om-nel-avtale-helt-fantastisk/24188434 Du forstår kva De skriv, 1/4 part kommer fra transport.Dette gjør transport til en liten faktor.... Dog er det betimlig å spørge om fordelingen. Endret 17. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV Lenke til kommentar
missi Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Helvete, hvordan skal MDG nå argumentere for bilhatet sitt? Neppe noe problem. Skal en tro MDGs program, og MDGs faktiske politikk, så er MDGs bilhat et fantasiprodukt hos dem som hater MDG.Pål Jensen MDG vil jo bilen til livs alle steder folk bor litt nær hverandre. Og argumentet er at bilen gir dårlig luft. Samme for langtransport. Hater veier og vil bare ha jernbane. Utslippsfri langtransport og fleksibiliteten til vei passer jo ikke for bilhatepartiet MDG. Så hvordan skal MDG argumentere for bilhatet sitt nå? 1 Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Du forstår kva De skriv, 1/4 part kommer fra transport. Dette gjør transport til en liten faktor.... Dog er det betimlig å spørge om fordelingen. 23% er transport og 41% er strøm- og varmeproduksjon. Løser man disse to utfordringene kommer man langt. Solceller og batterier kan løse det meste innenfor disse to sektorene. 3 Lenke til kommentar
Erling Røssaak Nilsen Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Flott, elektrisk transport på veier og i sjø kommer. Til glede for alle som vil ha ned luft og lydforurensning. Transport står for 23% av verdensomspennende CO2-utslipp. For å redusere disse utslippene med 95% er den eneste løsningen massiv elektrifisering av alle transportmidler. Dette vil også resultere i en drastisk forbedring av luftkvaliteten, ved å fjerne utslipp av nitrogenoksid og fine partikler som utledes spesielt av dieselbiler. So langt er eg samd. I dette henseende er batteridrevne kjøretøyer og hydrogenkjøretøy komplementære. Men for at hele verden vil bruke elektrisk motorisering, må den være praktisk å bruke for folk som reiser, samtidig som de øker "nullutslipp", "sjåførkomfort" og "fleksibilitet i bruk". Hydrogenbrenselcellen er en nøkkelteknologi for å oppnå dette.Hydrogen løyser ikkje CO2-problemet. Du får like store CO2-utslepp om bilen køyrer på hydrogen, du berre flyttar utsleppa og brukar tre til fire gonger meir energi enn om bilen går på batteri. Tre til fire gonger meir energi tyder det same i kostnad, pluss litt til fordi infrasturkturen er dyrare. Hydrogen er fordyrande, eksplosivt og vanskeleg å handtere. Hydrogen løyser absolutt ingen problem. Hydrogen er kort og godt MEININGSLAUST å bruke som drivstoff for noko som helst som skal gå på vegen. Straum finst over heile verda, og vert produsert på den måten som er mest effektiv lokalt. Stadig meir av straumen kjem frå fornybare kjelder. Hydrogen går motsett veg. Var det i 1994 den siste elektrolyse-baserte hydrogenfabrikken til Yara vart nedlagt, og dei gjekk heilt over til olje som råstoff for hydrogenproduksjonen, med store CO2-utslepp som resultat? Det er heldigvis flere (enn de som står omtalt i artikkelen) som har kommet med alternativer til diesel. Blandt annet Toyota og NIKOLA. Nikola ga opp hydrogen, av opplagte grunnar, og satsa på naturgass i staden. Hydrogenlastebilen til Toyota har ei rekkjevidde på berre 320 km, og brukar tre til fire gonger meir energi enn trekkvogna til Tesla. Jeg tror du må lese deg mer opp på hydrogen.. Det har skjedd litt siden sist du leste om det.. En annen ting er at på steder med svak og sårbar El infrastruktur vil hydrogen være genialt. Det vil også være bra som mellomlagring for El i perioder med overproduksjon. 5 Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 (endret) Du forstår kva De skriv, 1/4 part kommer fra transport. Dette gjør transport til en liten faktor.... Dog er det betimlig å spørge om fordelingen. 23% er transport og 41% er strøm- og varmeproduksjon. Løser man disse to utfordringene kommer man langt. Solceller og batterier kan løse det meste innenfor disse to sektorene. Har De litt tru på at " molten salt battery" er en måte å jevne ut sakene på. Økonomisk ? Joda eg er en kranglefant, meiner sågar at heite batterier (650 C) gir spillvarme. Vi har 1000 ting å gjøre, å ikke gjøre. Tilbakeføring av demninger som i US er neppe vegen å gå. Men joda vi kan oljefyre vårt strømbehov om Statoil får Beluna til å stenge vår vannkraft Som Indianer presidenten sa: hiv flyktningene ut. Det maktet han ikke. Endret 17. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV Lenke til kommentar
Frank Drebin Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Jeg tror du må lese deg mer opp på hydrogen.. Det har skjedd litt siden sist du leste om det.. Hva er det som har skjedd da som gjør at man ikke bruker 3-4 ganger så mye energi med en hydrogenbil som en elbil? Bedre effektivitet i brenselscellen? Bedre effektivitet i elektrolyseprosessen? 4 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Jeg tror du må lese deg mer opp på hydrogen.. Det har skjedd litt siden sist du leste om det..Kva er det som har skjedd sidan i dag tidleg? En annen ting er at på steder med svak og sårbar El infrastruktur vil hydrogen være genialt. Det vil også være bra som mellomlagring for El i perioder med overproduksjon.Nei, hydrogen er heilt ubrukeleg til det føremålet. Hydro/Statoil hadde eit slikt prosjekt på Utsira. Dei fekk att 18% av energien dei putta inn. Batteri er enormt mykje betre og billigare på alle måtar. No finst det mange hundre prosjekt i verda, der dei lagrar store mengder fornybar energi i batteri for å stabilisere kraftforsyninga, og berre ei handfull slike prosjekt for hydrogen. Hydrogen er dyrare, har mykje dårlegare verknadsgrad, er mindre robust, dyrare i drift og vanskelegare på alle måtar. 5 Lenke til kommentar
uname -i Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Ville ikke det mest hensiktsmessige i møte med en konservativ bransje være å hybridifisere tungtransporten? En 30% reduksjon er lett oppnåelig med regenerativ bremsing og en elektrisk drivlinje som hjelper på den termiske effektiviteten ved pådrag. Gjennom populerte strøk kan man også kjøre helelektrisk. En hybridifisering betinger heller ikke massive investeringer i lademuligheter og transportselskapene slipper å snu opp ned på alt for å ta en hybridløsning i bruk. Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Ville ikke det mest hensiktsmessige i møte med en konservativ bransje være å hybridifisere tungtransporten? En 30% reduksjon er lett oppnåelig med regenerativ bremsing og en elektrisk drivlinje som hjelper på den termiske effektiviteten ved pådrag. Gjennom populerte strøk kan man også kjøre helelektrisk.Eg har aldri sett poenget med hybrisisering. Du får høgare kostnadar og eit halvgodt køyrety utan den store gevinsten. En hybridifisering betinger heller ikke massive investeringer i lademuligheter og transportselskapene slipper å snu opp ned på alt for å ta en hybridløsning i bruk. Snu opp ned på alt? Å sleppe å fylle diesel, eller lade medan sjåføren kviler, er ikkje å snu om på alt i mi bok. Tesla byggjer ut ladarar. Dei sel straumen frå megaladarane til godt over normal straumpris, so dei tener nok pengar. Med 800km rekkjevidde treng ein ikkje all verdas mange ladarar heller. 3 Lenke til kommentar
uname -i Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Ville ikke det mest hensiktsmessige i møte med en konservativ bransje være å hybridifisere tungtransporten? En 30% reduksjon er lett oppnåelig med regenerativ bremsing og en elektrisk drivlinje som hjelper på den termiske effektiviteten ved pådrag. Gjennom populerte strøk kan man også kjøre helelektrisk.Eg har aldri sett poenget med hybrisisering. Du får høgare kostnadar og eit halvgodt køyrety utan den store gevinsten. Vel, det blir litt vanskelig å diskutere med deg hvis du ikke har satt deg inn i hva hybridifisering betyr. Men kort fortalt så vil en liten investering i noe som er dyrt(batterier) føre til signifikant redusert drivstofforbruk. Vanlige ladehybrider vil fort gi mer enn 50% redusert drivstofforbruk. For langtransport noe mindre. Og alle disse megawatt ladestajonene dine eksisterer ikke og transportselskaper har en lei tendens til å forholde seg til realiteter framfor fri fantasi. 1 Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 (endret) Du forstår kva De skriv, 1/4 part kommer fra transport. Dette gjør transport til en liten faktor.... Dog er det betimlig å spørge om fordelingen. 23% er transport og 41% er strøm- og varmeproduksjon. Løser man disse to utfordringene kommer man langt. Solceller og batterier kan løse det meste innenfor disse to sektorene. 77% er resten — 41% til strøm og varme produksjon, hva i all verden går de resterendes 36% av CO2 utsleppet til ?Mykje av stål og aluminiumproduksjon, asfalt, vegbygging med vegvedlikehold hører til transport, likeså all bilbygging, fly, skip og jernbane. Deling til plank bruker strøm, likeså klipping av spiker, men mykje av det går til parkeringsplasser og til å bygge fabrikker til transportsektoren. Mykje embalasje hører også til transport funksjonen. Endret 19. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Ville ikke det mest hensiktsmessige i møte med en konservativ bransje være å hybridifisere tungtransporten? En 30% reduksjon er lett oppnåelig med regenerativ bremsing og en elektrisk drivlinje som hjelper på den termiske effektiviteten ved pådrag. Gjennom populerte strøk kan man også kjøre helelektrisk.Eg har aldri sett poenget med hybrisisering. Du får høgare kostnadar og eit halvgodt køyrety utan den store gevinsten.Vel, det blir litt vanskelig å diskutere med deg hvis du ikke har satt deg inn i hva hybridifisering betyr. Men kort fortalt så vil en liten investering i noe som er dyrt(batterier) føre til signifikant redusert drivstofforbruk. Vanlige ladehybrider vil fort gi mer enn 50% redusert drivstofforbruk. For langtransport noe mindre.Då kan du jo like godt kaste ut dieselmotor, gir, clutch og mykje anna som er dyrt i same slengen, og spare mykje meir ved å setje inn eit større batteri. Det er der berre for at verkstadane skal tene pengar på service og reservedelar. Og alle disse megawatt ladestajonene dine eksisterer ikke og transportselskaper har en lei tendens til å forholde seg til realiteter framfor fri fantasi.Vondt i baken i dag? Det fanst heller ikkje superladarar før bilane som kunne bruke dei vart levert, men dei vart bygd ut i rekordfart etter at dei fyrste Model S var levert. Dette har Tesla demonstrert at dei kan. Transportselskapa kan stille seg i kø no, og vere blant dei fyrste som får fordelane av billigare drift, eller dei kan stille seg i kø når konkurrentane underbyr dei på alle oppdrag. Det er ein stor risiko å ta. Tesla Semi kan nok lade på andre måtar òg. Dersom dei kan bruke eksisterande superladarar, finst det allereie mange som kan gje over 100 km rekkjevidde pr time. Det held i massevis til å oppretthalde normalt køyre- og kviletidsmønster med ein sjåfør, men han må nok kople frå hengaren for å lade ved dei fleste eksisterande superladarar. 2 Lenke til kommentar
Zeph Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Ellers er det jo et imponerende kjøretøy. Håper det slår gjennom. Fraværet av støy er alene en stor gevinst. Eneste ankepunktet jeg har er mangelen på passasjersete. Etter det eg minnest så er det dekk og friksjon som står for den største andelen støy. Det blir sjølvsagt betre utan dieselmotor. Lenke til kommentar
EremittPåTur Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Eneste ankepunktet jeg har er mangelen på passasjersete. Står langt oppe i artikkelen at den har et passasjersete bak sjåføren, så da er det ingen ankepunkter lengre ? Tesla-hatarane klarer heilt sikkert å finne noko. Kva med at det ikkje er kopphaldar på venstre side? Bilen er dårleg tilpassa keivhendte! Ingen kjem til å kjøpe han. Må verte ein fiasko. Dessutan krevst det to ladepauser for å komme frå Kristiansand til Kirkenes. Kven har tid til det? Nei, alt dette viser berre at batteri er heilt ueigna til tungtransport. Tesla hatarararar eller hydrogen hatarararar eller atomkraft hatarararar og so vidarararar går vel ut på eit feitt skulle eg tru, men alle elskar Mary. Fint at elbilelskararane har funnet seg ein bås dei trivs saman i Lenke til kommentar
uname -i Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Vel, det blir litt vanskelig å diskutere med deg hvis du ikke har satt deg inn i hva hybridifisering betyr. Men kort fortalt så vil en liten investering i noe som er dyrt(batterier) føre til signifikant redusert drivstofforbruk. Vanlige ladehybrider vil fort gi mer enn 50% redusert drivstofforbruk. For langtransport noe mindre.Då kan du jo like godt kaste ut dieselmotor, gir, clutch og mykje anna som er dyrt i same slengen, og spare mykje meir ved å setje inn eit større batteri. Det er der berre for at verkstadane skal tene pengar på service og reservedelar. Du, jeg gidder ikke å innlate meg på en diskusjon om hvorvidt all verdens tungtransport er basert på en konspirasjon eller ikke. Transportselskapa kan stille seg i kø no, og vere blant dei fyrste som får fordelane av billigare drift, eller dei kan stille seg i kø når konkurrentane underbyr dei på alle oppdrag. Det er ein stor risiko å ta. Tja, jeg eier ikke noe transportselskap så jeg må bare spekulere i om jeg ville gått all-in på denne ideen om det var tilfelle. Det er en besparelse på 20% å hente om man baserer seg på Tesla-matematikk og en strømpris på rundt 50 øre/kWh. Jeg ville tatt de tallene med en klype salt. I tillegg må man basere seg på at disse megastasjonene faktisk blir utbygd der jeg som transportør trenger dem. Og at disse trekkvognene blir levert på den tid og den kvalitet som er forespeilet. Med tanke på Teslas track record på dette området så ville jeg funnet det tryggere å gå for det som beviselig funker og heller avventet situasjonen. Lite penger å spare på en semitrailer i grøftekanten. 1 Lenke til kommentar
Martin O. Nygård Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 De trengte vel 1 million miles for å komme ned på en kostnad per mile som var fordelaktig for Teslaen. Det blir lenge å vente før man får tjent innutlegget, Mens man kjører i ensom majestet får kjøperne håpe på dieselforbud i mange norske byer, og hevet pensjonsalder. Og man vil vel trenge motorer på tilhengeren også, for å unnga saksing ved hjelp av motrorbremsing. Det er jo normalt tilhengerbremsen man drar litt i for å rette. Lurer på om amerikanerne kaller ut berging etter steinsprutskade. Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 De trengte vel 1 million miles for å komme ned på en kostnad per mile som var fordelaktig for Teslaen. Det blir lenge å vente før man får tjent innutlegget, Mens man kjører i ensom majestet får kjøperne håpe på dieselforbud i mange norske byer, og hevet pensjonsalder.Besparelsen skulle komme fra dag en. Slik jeg skjønner det la de sammen finansieringskostnadene, forsikring, vedlikehold og strøm for Teslaen og finansieringskostnadene, forsikring, vedlikehold og diesel for dieseltrekkvognen, og Tesla kom best ut. Det betyr at når Teslas lastebil er nedbetalt så vil økonomien bare bli bedre. Lenke til kommentar
Roger Hansen Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 500 miles med et forbruk på 2 miles per kilometer krever et batteri på 1000 KWh. Det er ikke billig. Skulle gjerne visst hvor mye det slår ut på produksjonskostnad, og ikke minst vekten. Ellers er det jo et imponerende kjøretøy. Håper det slår gjennom. Fraværet av støy er alene en stor gevinst. Eneste ankepunktet jeg har er mangelen på passasjersete. Trenger man strengt tatt passasjersete da? Lenke til kommentar
fo2re Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 Mange hatere her som alltid, og hvor mange her er egentlig tungtransportsjåfør, eller har overhodet vært inne i førerhuset på en stor trekkvogn ? 2 ? Jeg kan i det minste skryte på meg det siste, siden har jobbet i bransjen.Klarer de å få til et ladenettverk her som visst under lanseringen, under feks lossing og pålagte pauser så har dette virkelige noe for seg. 2 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 17. november 2017 Del Skrevet 17. november 2017 (endret) Vel, det blir litt vanskelig å diskutere med deg hvis du ikke har satt deg inn i hva hybridifisering betyr. Men kort fortalt så vil en liten investering i noe som er dyrt(batterier) føre til signifikant redusert drivstofforbruk. Vanlige ladehybrider vil fort gi mer enn 50% redusert drivstofforbruk. For langtransport noe mindre.Då kan du jo like godt kaste ut dieselmotor, gir, clutch og mykje anna som er dyrt i same slengen, og spare mykje meir ved å setje inn eit større batteri. Det er der berre for at verkstadane skal tene pengar på service og reservedelar. Du, jeg gidder ikke å innlate meg på en diskusjon om hvorvidt all verdens tungtransport er basert på en konspirasjon eller ikke. Du har vondt bak i dag. Det er veldig nær null av dagens tungtransport som er basert på hybrid-elektriske semitrailerar eller vogntog. Transportselskapa kan stille seg i kø no, og vere blant dei fyrste som får fordelane av billigare drift, eller dei kan stille seg i kø når konkurrentane underbyr dei på alle oppdrag. Det er ein stor risiko å ta. Det er en besparelse på 20% å hente om man baserer seg på Tesla-matematikk og en strømpris på rundt 50 øre/kWh. Jeg ville tatt de tallene med en klype salt. Basert på USAnske diesel-prisar òg vel og merke. Ein norsk transportør vil spare meir. I tillegg må man basere seg på at disse megastasjonene faktisk blir utbygd der jeg som transportør trenger dem. Og at disse trekkvognene blir levert på den tid og den kvalitet som er forespeilet. Med tanke på Teslas track record på dette området så ville jeg funnet det tryggere å gå for det som beviselig funker og heller avventet situasjonen. Lite penger å spare på en semitrailer i grøftekanten. Noko seier meg at du ikkje eig ein Tesla. Tesla har etter mi meining funne gode plasseringar for dei fleste superladarane dei har bygd til no, og mange av dei ligg på stader som er typiske pauseplassar for tungtransport òg. Med ei rekkjevidde på 800 km treng du ikkje veldig mange av dei heller. Det er som sagt nok med to ladepauser for å komme seg frå Kristiansand til Kirkenes. Døgnkvilen kan dei ta ved ein mykje tregare ladar. Eg har til gode å sjå ein Tesla som står i grøftekanten utan å komme seg vidare. Om dei er litt trege med leveringa, er det ikkje anna enn ei utsetting av innsparingane. Endret 17. november 2017 av Sturle S 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå