Teslas lastebil har 800 kilometer rekkevidde

[uname -i]

 

Rart med det er at jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har måttet vente så mye som et minutt i kø for å fylle bensin.

Det stemmer det. Mange bensinstasjonar slit på grunn av det synkande bensinsalet, og spesielt i distrikta vert det stadig færre av dei. Dei som er att er glade for å endeleg få ein kunde. P

 

Simen1 derimot, mener det er masse kø. Kan dere elbil-entusiaster endelig bli enig om hvor mye køståing jeg må lide meg gjennom for å få fylt bensin? Bensin populært og masse kø? Eller bensin upopulært og lite kø? Høres ut som dere sliter med et dilemma her.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Er ca 15 år siden eg hadde en bil som stort sett gikk på strøm. Hurtiglade tja ca med 40 amper. Kunne tengt meg en hurtigladeknapp i undabakkane, men bilen var ikke bygd for dette (1985 modell)

Nød prosedyrer og høg redundans var til stede. Td ventiljustering fra stovedelen.

Endret 20. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Sturle S]

Simen1 derimot, mener det er masse kø. Kan dere elbil-entusiaster endelig bli enig om hvor mye køståing jeg må lide meg gjennom for å få fylt bensin? Bensin populært og masse kø? Eller bensin upopulært og lite kø? Høres ut som dere sliter med et dilemma her.

Spørs kvar i landet du er og når i veka du fyller tanken. Her er det vanleg med kø måndag morgon, før dei set opp prisen i 12-tida. Det var det i alle fall då eg hadde eksosbil. I byområda der elbilane har teke over, reknar eg ikkje med det er eit problem lenger. Dei som har eksosbil no i ein by med bomring, er folk som har råd til å ikkje bry seg om bensinprisar.

 

På hurtigladarane er det uvanleg med kø på vekedagane, fordi folk flest ladar heime og få køyrer på langtur midt i veka. I dei store utfartshelgene derimot, spesielt i påska når alle skal til eller frå påskefjellet, då kan det vere kø der òg.

[Carpe Dam]

Jeg tviler på det er noen steder elbilandelen er stor nok til at "billigrushet" etter bensin/diesel søndag kveld og mandag morgen har blitt betydelig mindre. Men det er nok bare et spørsmål om tid.

[H71L0EY7]

Så vidt jeg husker skal den ha en ladekurs på 2000 amp hvilket vil si den ikke kan lades noe andre steder enn i disse ladestasjonene.

[Espen Hugaas Andersen]

Så vidt jeg husker skal den ha en ladekurs på 2000 amp hvilket vil si den ikke kan lades noe andre steder enn i disse ladestasjonene.

Du snakker om lastebilen?

 

Det er ikke sagt noe om hvordan ladesystemet blir, utover at den kan lade 0-80% på 30 minutter. Med rundt 1 MWh batteri betyr det minst 1,6 MW lading. Trolig i området 2-2,5 MW, når man tar hensyn til at ladingen starter raskt og så faller etter man når 50%.

 

Lestebilen vil nesten garantert også ha en ombordlader som også kan bidra meningsfullt. Jeg vil forvente noe sånt som 50 kW. I Norge ville det vært 400V 63A trefase, eller ca 43 kW. I USA er jeg usikker på hva de ville gått for, da de har litt annerledes strømnett.

 

Med 50 kW ombordlader ville 0-100% unnagøres på ca 20 timer, altså om man parkerer over natten i 10 timer, så får man 400 km rekkevidde.

[uname -i]

Lurer på hvordan man skal klare å komme ned på 7 cent kWh med disse stasjonene. En stasjon med 6 ladere a 1.6 MW vil koste en hel masse og selv om man har tilknyttet 100 mål med solcellepaneler så må man om natten eller når det regner enten ha et lokalt buffer med dyre batterier eller knytte seg til en strømleverandør som kan levere 10 MW til denne prisen.

[Espen Hugaas Andersen]

Lurer på hvordan man skal klare å komme ned på 7 cent kWh med disse stasjonene. En stasjon med 6 ladere a 1.6 MW vil koste en hel masse og selv om man har tilknyttet 100 mål med solcellepaneler så må man om natten eller når det regner enten ha et lokalt buffer med dyre batterier eller knytte seg til en strømleverandør som kan levere 10 MW til denne prisen.

Mine utregninger viser at det er oppnåelig, men bare såvidt. Jeg tenker meg at en installasjon blir sånn ca slik:

 

- 8 MW ladestasjon med fire uttak, ~1 mill USD

- 20 MWh batterier (Tesla Powerpack), ~4 mill USD

- 12 MW solceller (Solarcity installasjon), ~8 mill USD

- 4 MW nettilkobling, ~500k USD

 

Dette er altså ca 13,5 millioner USD for en slik ladestasjon. Den vil ha kapasitet til å utføre 195 ladinger (0-80%) per dag, der 75 er med solkraft og 120 er med nettstrøm. Men etterspørselen kommer hovedsaklig i arbeidstiden (når solen skinner), slik at jeg forventer rundt 100 ladinger per dag og altså 75% solkraft. Skulle det komme noen fridager der det er veldig liten etterspørsel kan solkraften selges til nettet. Og på dager med mye etterspørsel benytter man muligheten på natten til å lade opp batteriene med billig off-peak strøm.

 

Inntektene for en slik stasjon vil være i området 5600 USD per dag, mens utgiftene til strøm fra nettet vil være på 2000 USD (antatt 10 cent/kWh, inkludert effektavgift). Det betyr at man har 3600 USD per dag for å dekke installasjonen. Etter mine utregninger går den da i null etter 15 år, med 5% rente, alt etter det er ren profitt. Levetiden på solcellepanelene kan være 20-30 år, mens batteriene må trolig byttes hver 10-20 år. Totalt sett ser det ikke veldig galt ut, men det vil ikke være en gullgruve heller.

 

Med 1000 slike stasjoner vil man kunne utføre 100.000 ladinger per dag. Antar vi to ladinger per dag per Semi og 90% lading på Megaladerne vil 1000 slike stasjoner være nok til 50.000 Semi som hver kjører 519.000 km/år. Da må Semiene byttes ut hvert ~4. år, og 1000 stasjoner er altså nok til å kunne selge 50.000 / 4 = 12.500 Semi per år.

[uname -i]

 

Lurer på hvordan man skal klare å komme ned på 7 cent kWh med disse stasjonene. En stasjon med 6 ladere a 1.6 MW vil koste en hel masse og selv om man har tilknyttet 100 mål med solcellepaneler så må man om natten eller når det regner enten ha et lokalt buffer med dyre batterier eller knytte seg til en strømleverandør som kan levere 10 MW til denne prisen.

Den vil ha kapasitet til å utføre 195 ladinger (0-80%) per dag, der 75 er med solkraft og 120 er med nettstrøm. Men etterspørselen kommer hovedsaklig i arbeidstiden (når solen skinner), slik at jeg forventer rundt 100 ladinger per dag og altså 75% solkraft. S

 

Du antar en utnyttelse på 50% som langt fra høres realistisk ut. Som for bensinstasjoner så vil man ha store perioder med veldig lav trafikk og noen perioder med høy. For tungtransport er tid i kø penger tapt og jeg vil anta at man må dimensjonere disse stasjonene med tanke på det. Selv en utnyttelsesgrad på 20% vil være i overkant optimistisk.

[Espen Hugaas Andersen]

Du antar en utnyttelse på 50% som langt fra høres realistisk ut. Som for bensinstasjoner så vil man ha store perioder med veldig lav trafikk og noen perioder med høy. For tungtransport er tid i kø penger tapt og jeg vil anta at man må dimensjonere disse stasjonene med tanke på det. Selv en utnyttelsesgrad på 20% vil være i overkant optimistisk.

Det er veldig mye transport som kjøres med veldig faste mønster. Tesla vil trolig bygge ut ladenettverket i takt med de spesifikke kundenes behov. Det er f.eks snakk om at Walmart kan kjøpe Tesla Semi. Da kan man forvente at Tesla bygger Megaladere langs den ruten som Walmart vil benytte lastebilene på.

 

Men jeg har nok estimert litt dårlig på antall ladere. Man bør nok doble antallet, slik at man har 16 MW lading fordelt på åtte plasser. Da kan man f.eks dekke opp en topp på 16 lastebiler på en time, altså nærmere 13 MW i snitt. Om solen ikke skinner når denne toppen kommer så vil man da måtte tappe batteriene med 9 MWh.

 

Belastningen på laderne ville falle til ca 26%, mens belastningen på hele installasjonen fortsatt ville være rundt 51%. Dette er mulig når man har batterier.

[Simen1]

Lurer på hvordan man skal klare å komme ned på 7 cent kWh med disse stasjonene. En stasjon med 6 ladere a 1.6 MW vil koste en hel masse og selv om man har tilknyttet 100 mål med solcellepaneler så må man om natten eller når det regner enten ha et lokalt buffer med dyre batterier eller knytte seg til en strømleverandør som kan levere 10 MW til denne prisen.

De fleste norske Tesla-eiere superlader for 0,00 kr per kWh i hele bilens levetid. Bruken av hurtigladere er bakt inn i bilprisen. Etter hvert fant de ut at det ble for lukurativt eller lett utnyttbart og innførte tak på gratis lading per år for biler levert etter 1. januar 2017.

 

7 cent per kWh er antagelig en ny variant av prisingen. Subsidiert av bilprisen men ikke så mye at de går med dundrende tap om det blir utnyttet mye.

 

De har jobbet mye med drag-koeffisienten og da regner jeg med de klarer å oppnå den rekkevidden med 800 kWh batteri.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

 

Lurer på hvordan man skal klare å komme ned på 7 cent kWh med disse stasjonene. En stasjon med 6 ladere a 1.6 MW vil koste en hel masse og selv om man har tilknyttet 100 mål med solcellepaneler så må man om natten eller når det regner enten ha et lokalt buffer med dyre batterier eller knytte seg til en strømleverandør som kan levere 10 MW til denne prisen.

Den vil ha kapasitet til å utføre 195 ladinger (0-80%) per dag, der 75 er med solkraft og 120 er med nettstrøm. Men etterspørselen kommer hovedsaklig i arbeidstiden (når solen skinner), slik at jeg forventer rundt 100 ladinger per dag og altså 75% solkraft. S

Du antar en utnyttelse på 50% som langt fra høres realistisk ut. Som for bensinstasjoner så vil man ha store perioder med veldig lav trafikk og noen perioder med høy. For tungtransport er tid i kø penger tapt og jeg vil anta at man må dimensjonere disse stasjonene med tanke på det. Selv en utnyttelsesgrad på 20% vil være i overkant optimistisk.

Er ikke bare tallene som er litt omtrentlige, i en retning.

 

Nu er dei startet med EL-bil ekspropriering, fordi EL-biler er så meget bedre.

https://www.nrk.no/sorlandet/_-ulovlig-a-privatisere-offentlig-vei-1.13791753

 

Dette er en svært god pris for en semi, men 2/5 av lasset vil mangle i forhold til en trailer.

Om man gjør et enkelt anslag, ca 2500,- i diesel spart før batteriet er tomt.

https://www.cnbc.com/2017/11/24/tesla-says-electric-trucks-will-start-at-150000--cheaper-than-expected.html

 

Skulle likt å sett hvem som har lagt inn bestillinger på + 20.

Endret 25. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

Det med parkering er jo forståelig. Ikke spesielt bra å måtte dra skjøteledninger langt nedover gata for å kunne lade hjemme. Jeg skjønner at de ikke kan kreve sin parkering, men det må da gå an å sette opp en lapp om at og hvorfor de ønsker å parkere akkurat der. Litt folkeskikk fra fossilbilistene så ordner det seg. Synes Kristiansand kommune er litt vel firkantede og urimelige.

 

Bare 60% av lastevekta til en lignende fossiltrailer? Det høres urealistisk ut, hvordan har CNBC kommet fram til det tallet? De viser jo temmelig høy skepsis til Tesla-semien generelt så det høres bare ut som en pessimistisk gjetning.

[uname -i]

 

Lurer på hvordan man skal klare å komme ned på 7 cent kWh med disse stasjonene. En stasjon med 6 ladere a 1.6 MW vil koste en hel masse og selv om man har tilknyttet 100 mål med solcellepaneler så må man om natten eller når det regner enten ha et lokalt buffer med dyre batterier eller knytte seg til en strømleverandør som kan levere 10 MW til denne prisen.

De fleste norske Tesla-eiere superlader for 0,00 kr per kWh i hele bilens levetid. Bruken av hurtigladere er bakt inn i bilprisen. Etter hvert fant de ut at det ble for lukurativt eller lett utnyttbart og innførte tak på gratis lading per år for biler levert etter 1. januar 2017.

 

Ja, kanskje subsidiert strøm er inkludert i prisen på trekkvogna. Prisen på den billigste ser nå ut til å bli $150 000. En ti(?) tonns trekkvogn med 6 ganger batterikapasiteten til litt mer enn hva en fullspekket Model X koster. Utviklet, testet og produksjonskapasitet bygget på bare 18 måneder.

 

Litt av en røverhistorie.

[Simen1]

 Hvor?

[Espen Hugaas Andersen]

Ja, kanskje subsidiert strøm er inkludert i prisen på trekkvogna. Prisen på den billigste ser nå ut til å bli $150 000. En ti(?) tonns trekkvogn med 6 ganger batterikapasiteten til litt mer enn hva en fullspekket Model X koster. Utviklet, testet og produksjonskapasitet bygget på bare 18 måneder.

 

Litt av en røverhistorie.

- Strøm er ikke inkludert. Megaladerne skal koste 7 cents per kWh.

- Utviklingen har gått over ca 2 år allerede, og er vel sånn ca ferdig. 14-26 måneder fra lastebilen er ferdig utviklet til den går i serieproduksjon er ikke helt urealistisk.

- Jeg er enig i at prisen er ganske lav. Jeg sliter litt med å se at Tesla kan tjene penger på Semiene til 150k USD. Som investor vil jeg si at forhåpentligvis blir de dyrere ut til kunde. (Men jeg utelukker ikke at Tesla kan ha klart å kutte kostnadene såpass mye frem til 2019.)

[Espen Hugaas Andersen]

Bare 60% av lastevekta til en lignende fossiltrailer? Det høres urealistisk ut, hvordan har CNBC kommet fram til det tallet? De viser jo temmelig høy skepsis til Tesla-semien generelt så det høres bare ut som en pessimistisk gjetning.

Da er det kjent at Tesla har målsetning om samme nyttelast som en diesel trekkvogn:

 

https://www.youtube.com/watch?v=JZTCgTtfOG4

[H71L0EY7]

 

Flott, elektrisk transport på veier og i sjø kommer. Til glede for  alle som vil ha ned luft og lydforurensning.

Transport står for 23% av verdensomspennende CO2-utslipp. For å redusere disse utslippene med 95% er den eneste løsningen massiv elektrifisering av alle transportmidler. Dette vil også resultere i en drastisk forbedring av luftkvaliteten, ved å fjerne utslipp av nitrogenoksid og fine partikler som utledes spesielt av dieselbiler.

 

So langt er eg samd.

 

I dette henseende er batteridrevne kjøretøyer og hydrogenkjøretøy komplementære. Men for at  hele verden vil bruke elektrisk motorisering, må den være praktisk å bruke for folk som reiser, samtidig som de øker "nullutslipp", "sjåførkomfort" og "fleksibilitet i bruk". Hydrogenbrenselcellen er en nøkkelteknologi for å oppnå dette.

Hydrogen løyser ikkje CO2-problemet. Du får like store CO2-utslepp om bilen køyrer på hydrogen, du berre flyttar utsleppa og brukar tre til fire gonger meir energi enn om bilen går på batteri. Tre til fire gonger meir energi tyder det same i kostnad, pluss litt til fordi infrasturkturen er dyrare.

 

Hydrogen er fordyrande, eksplosivt og vanskeleg å handtere. Hydrogen løyser absolutt ingen problem. Hydrogen er kort og godt MEININGSLAUST å bruke som drivstoff for noko som helst som skal gå på vegen.

 

Straum finst over heile verda, og vert produsert på den måten som er mest effektiv lokalt. Stadig meir av straumen kjem frå fornybare kjelder. Hydrogen går motsett veg. Var det i 1994 den siste elektrolyse-baserte hydrogenfabrikken til Yara vart nedlagt, og dei gjekk heilt over til olje som råstoff for hydrogenproduksjonen, med store CO2-utslepp som resultat?

 

Det er heldigvis flere  (enn de som står omtalt i artikkelen) som har kommet med alternativer til diesel.

 

Blandt annet Toyota og NIKOLA.

Nikola ga opp hydrogen, av opplagte grunnar, og satsa på naturgass i staden.

 

Hydrogenlastebilen til Toyota har ei rekkjevidde på berre 320 km, og brukar tre til fire gonger meir energi enn trekkvogna til Tesla.

Nikola har nettopp lansert sin hydrogen lastebil. Til info.

[Gjest Slettet-P0LhtEd81A]

Teoretisk konsept? Artig produkt. Men ..

Maksvekten i Norge er 50 tonn (ikke 32). Så det blir lite effektivt. (Sverige 55, og Finland 75 tonn).

Hvor mange aksler har trekkvogna?

Hva veier bilen (uten tralle)?

Blir artig å se de første. Den kan sikkert kjøre isolasjonsmateriale etc.

[Simen1]

Noen transporter er vektbegrenset, andre er volumbegrenset, andre igjen har mulighet til å balansere volum mot vekt. Tesla sikter seg tydeligvis inn på de volumbegrensede og det er ingenting galt i det. I tillegg vil de ha sine fordeler i byer med bomringer som differensierer utslippsbiler mot nullutslippsbiler. De vil også ha fordeler der det kreves stillegående kjøretøy eller spesielt ren luft. F.eks kan disse bilene kjøre inne i store lagerhaller uten at det forpester luften der inne. Muligens kjekt f.eks på møbellager, matvarelager osv.

 

Trekkvogna har 3 aksler i følge det første bildet i artikkelen.

 

Trekkvognas vekt er ikke avslørt ennå. Onde tunger gjetter på opp mot 10 tonn.