- Urealistisk å planlegge for en framtid uten renessanse for kjernekraft eller gass

[Redaksjonen.]

- Urealistisk å planlegge for en framtid uten renessanse for kjernekraft eller gass

[Fri diskusjon og kunnskap]

Nå har vi alternativer for oljeforbrenning når det gjelder energi ; vind, vann, bio og sol.

Men ikke for asfalt til veidekke og  til en del (velferds)produkter.

Så får vi bruke olje til dette og ikke til oppvarming og transport.

Samtidig  kan vi benytte den digitale utviklingen vi har hatt  til å forandre en del av vårt levesett.  Mange av arbeidsplassene, som forbruker energi  til (kun) transport fram & tilbake og ellers tullball for å serve et økonomisk system og vårt arbeidsliv som har gått ut på dato, kan legges ned uten at det går utover vår faktiske/praktiske velferd.

[5V115MSQ]

Danskene klarer allerede 40-50% vindkraft, og etter hvert som nettet blir smartere, regioner knyttes sammen, batterier blir billigere, pumpekraftverk blir vanligere så tror jeg ikke vi trenger mye gasskraft eller kjernekraft fremover.

[TU-leser]

Danskene klarer allerede 40-50% vindkraft, og etter hvert som nettet blir smartere, regioner knyttes sammen, batterier blir billigere, pumpekraftverk blir vanligere så tror jeg ikke vi trenger mye gasskraft eller kjernekraft fremover.

Vindkraft er fint det når det blåser, men bare vind passer så dårlig til medmenneskes bruks mønster. At energi lagrings "batterier" muligheter er og vill være essensiell, men da må den ha høyre energitetthet og livssyklus. Og ser ikke help hvor Danskene skal ha het pumpekraftverk hen. For be blir tap av å sende den energien til norge eller annet kupert land, Superledere er ikke helt der enda at det helper.

At gasskraft er tøys er jeg helt enig med.

 

Men at kjernekraft(ikke HTRs,BWRs,PWRs,FNRs,ADS type reaktorer ) Vill få en viktig framtid her helt KLART når den. Det er 1 000 000 energi potensial i kjernekraften en det er i kjemiske bininger. 800 kg av Th232 = 1GWe-år i en LFTR type reaktor. Og thorium er mer vanlig enn Tin i vanlig jordsmål. 

http://energyfromthorium.com/cubic-meter/

 

http://www.daretothink.org/numbers-not-adjectives/how-long-will-our-supplies-of-uranium-and-thorium-last/

Endret 16. november 2017 av TU-leser

[5V115MSQ]

 

Danskene klarer allerede 40-50% vindkraft, og etter hvert som nettet blir smartere, regioner knyttes sammen, batterier blir billigere, pumpekraftverk blir vanligere så tror jeg ikke vi trenger mye gasskraft eller kjernekraft fremover.

Vindkraft er fint det når det blåser, men bare vind passer så dårlig til medmenneskes bruks mønster.

http://energyfromthorium.com/cubic-meter/

 

http://www.daretothink.org/numbers-not-adjectives/how-long-will-our-supplies-of-uranium-and-thorium-last/

Vi må nok endre bruksmønster også en del i fremtiden. Men det vil i hovedsak smartere produkter sørge for. Varmtvannsberedere som varmer vann når strøm er billig, elbiler som lades når strøm er billig og fabrikker som stenger ned når strøm er dyrt vil hjelpe svært mye.

 

Hvis folk har en app de kan sjekke live strømpris på enkelt kan man også gjøre små endringer i hverdagen for, for eksempel. fyre med ved en dag det er dyr strøm. De mest økonomisk anlagte vil også sikkert droppe varm middag på de dyreste dagene for eksempel. Markedet vil regulere dette bra tror jeg.

 

Thorium hadde vært fint, men foreløpig er det på forskningsstadiet, og inntil det blir noe konkret der får vi bruke den teknologien vi har. At staten skal sponse en storstilt thorium-forskning har jeg liten tro på - ref. månelandingen. Kommersielle aktører har all mulighet til å forske på Thorium.

[Excal]

Jeg klarer ikke se at argumentasjonen i artikkelen henger helt på greip.

Det er mye som er basert på gamle forutsetninger. F.eks. at vi ikke kan styre strømforbruket. Det kan vi til en viss grad gjøre i dag, og det vil være billigere og enklere å gjøre det i fremtiden. Både oppvarming, varmtvann og elbillading kan styres etter når det er tilgjengelig strøm. Og det finnes allerede løsninger som Sunamp som kan lagre varme fra når billig energi er tilgjenglig og bruke varmen når som helst:

Kan vi styre forbruket er ikke behovet for kapasitet til enhver tid være like stort. Og blir forskjellen mellom billig og dyr strøm stor nok vil folk tilpasse forbruk evnt installere batterier. Da vil problemet med overproduksjon også blir mindre siden forbrukerne har kapasitet til å absorbere mye billig strøm som kan brukes senere.

Og lagring vs produksjonstallene er jo helt forskjellige skalaer og kan ikke sammenlignes direkte. 40.000 TWh produksjon er jo PER ÅR og 40 TWh i lagring kan hentes ut i løpet av kort tid. La oss si at vi kan bruk denne kapasiteten hver andre dag. Det blir 7300 TWh per år. Da var det plutselig ikke en bagatell lengre.

 

Eller er det noe jeg har misforstått helt?

[Sverre Alvik]

Flott at vårt Energy Transition Outlook skaper engasjement. Det er vi helt avhengige av. Vi vil komme med en årlig utgivelse av våre framskrivninger, og da vurderer vi all tilbakemelding vi får fra eksperter og andre interesserte.

 

Som ansvarlig prosjektleder fra DNV GL, ønsker jeg også å komme med en viktig presisering. Vårt formål har vært å forstå energiomveltningene og rapportere disse. Vi tar ikke utgangspunkt i at Parismålene skal bli oppfylt. Vi konkluderer tydelig i rapporten at vi til tross for de store og dramatiske endringene vi ser for oss i energisystemet, ikke ligger an til å nå Parismålene. Kun ekstraordinære tiltak – utover det vi regner med kommer til å skje – vil gi oss den framtiden vi ønsker oss.

[Saklighet]

Artikkelforfatterne skriver at dagens batteriteknologi er "underlagt klart fysiske begrensninger" og at "det trengs revolusjonerende ny teknologi" for å møte lagringsbehovet som oppstår ved en 100% overgang til sol- og vindkraft.

Det er, med respekt å melde, bare vås. Teknologien for lagre strøm er her allerede, og har i grunnen vært det svært lenge. Vi har jo allerede batterier som driver ferger og busser. Og installasjoner av større batteriparker rundt sol- og vindkraftverk er allerede i drift flere steder i verden.

Det som er korrekt er at batterilagring i stor skala enn så lenge ikke er økonomisk forsvarlig annet i spesielle nisjer. Men også dette er en situasjon som er i ferd med å forvitre samtidig med at prisene per lagret kWh synker. Artikkelforfatterne synes å mene at det er teknisk umulig å produsere tilstrekkelig batterikapasitet innen den tidshorisonten på 30 år som DNV-analysen omfatter. Hva denne umuligheten går ut på, sier artikkelforfatterne ingenting om.

Innlegget bærer videre sterkt preg av at det er til kjernekraften (og da spesielt Thorium) vi må henvende oss for å klare en omstilling bort fra fossile energikilder. Mon det.

Det siste tiåret har vi hatt hendelser på kjernekraftfronten som gjør det til politisk Harakiri å planlegge ny kjernekraft. Teknokratene kan forsøke å hamre inn ufarligheten rundt Thorium så lenge de vil. Men de gjør det for døve ører. Folk flest har forlengst mistet tilliten til kjernekraft og ideen er da også stein død politisk. Ytterligere spiker i kista har kjernekraften fått fra nyere skandaleprosjektene i Europa (Flamanville og Olkiluoto). Disse har hatt tids- og kostnadsoverskridelsene som må være virkeliggjøringen av enhver investors verste mareritt.

Thoriumkraft har vist seg å stille i samme kategori som andre teknisk glimrende (men praktisk/politisk håpløse) energiprosjekter som fusjonskraft og "hydrogensamfunnet". Disse blir forfektet som nærliggende Soria Moria-slott, men har gjentatte ganger vist seg å være pengeslukende skuebrød og vedvarende fjerne hildringer fra teknokrater som stirrer særdeles hardt på egen navle.

De siste årene har ny sol- og vindkraft gjort alle dystre kostnads-spådommer til skamme. Ny sol- og vindkraft er forlengst blitt den desidert billigste kraften flere steder i verden. Nylig krøp MWh-anbudene for ny solkraft under 20USD, langt under det halve av alle fossile alternativer. Ny kjernekraft regnes nå for å ligge på rundt 100USD/MWh.

Med så billig (og ekstremt hurtig etablerbar) kraft som sol og vind er det vanskelig å se hva som kan hindre disse i å bli dominerende i løpet av noen tiår. Denne rimelige energien vil selvsagt trekke etter seg behovet for oppgraderinger av distribusjonsnettene og også investeringer i lagring. Dette vil selvsagt by på praktiske og økonomiske utfordringer. Men å påstå at det er en umulig oppgave er mildt sagt bakstreversk. Og dessuten vrøvl.