Hasj på gutterommet

[Diskusjonist]

Det er ikke så mye du kan gjøre. Vil han røyke hasj så røyker han hasj, uansett hva du eller noen andre sier om saken. Men du kan jo sette grenser og ikke la han røyke inne på rommet eller i nærheten av deg og ungene. Hasj er ikke det verste han kunne holdt på med. 

Jeg røyker selv hasj i stort sett hver dag og sier ikke at det er helt ufarlig og harmløst, men det kommer neppe å lede til hans undergang. Farligheten av hasj er betydelig overdreven. Det hadde vært mye verre dersom han helte i seg litervis av øl og shottet sprit om kveldene.

Endret 14. januar 2018 av Diskusjonist

[AnonymDiskusjon]

Forklar enkelt å greit at hvis han gjør det for å være kul, så burde han tenke seg om 2 ganger, og hvilke konsekvenser det kan gi senere i livet med tanke på jobb, samliv osv

 

Job done..resten er opp til gutten din

 

Anonymous poster hash: e00f9...c14

[€uropa]

Vi er en familie på seks. Vi har tre barn sammen og hun har en fra tidligere som nå er 19. Jeg har vært stefar for han i 17 år.

Min stesønn og jeg har stort sett hatt et bra forhold, men ofte hører han ikke på meg. Dette har ble verre da han fylte 18 og han mente at han kunne gjøre hva han ville fordi han var voksen.

Jeg har nok vært strengere mot ham enn de andre, men dette henger sammen med at han ikke hører på meg.

Jeg har nå for tredje gang funnet hasj på rommet hans og jeg ønsker han egentlig ut så lenge han holder på med dette. Jeg vil ikke ha hasj i huset mitt. Vi har andre barn her også.

Han har lovet å slutte, etter forrige funn for et halvt år siden. Han ble tatt av politiet for bruk da han var 16.

Problemet er at samboeren min beskytter ham for hun vil at han skal bo her, og blir dritsur på meg for å snoke i hans saker.

Hun vil ikke at jeg skal ta opp noe direkte med ham, for da blir det surt. Og så ringer han til mammaen sin, og da blir jo jeg plutselig den kriminelle.

Hva skal jeg gjøre? Uansett om jeg tar det opp med ham eller moren, så blir jeg den skyldige slemme stefaren. Fordi jeg alltid visstnok skal ta ham for noe.. Fristende å ringe politiet, men da kan jeg bare pakke kofferten min med en gang. Jeg er låst i mitt eget hus og han er fredet av moren. Trenger litt råd og tanker rundt dette.

 

Anonymous poster hash: ef062...e66

(Min utheving.)

 

Som flere andre her har vært inne på, kan det tenkes at atferden hans henger sammen med tilnærmingen din? Og at samboeren din har litt rett?

 

Du har kanskje en jobb der du på et eller annet nivå må samarbeide med andre for å oppnå resultater. Hvordan snakker du med kollegene dine? Hvordan hadde du som 19-åring, eller som voksen for den del, reagert hvis en annen person rotet i sakene dine og var streng med deg?

 

Hvis du hadde blitt irritert, satt deg på bakbena og fått mindre lyst til å gjøre som denne personen sier, er du nok som stesønnen din og de fleste av oss andre. Prøv heller å snakk med ham som en voksen og ikke tråkke over grensene hans. Hvis du oppfattes som "den skyldige slemme stefaren", er det i hvert fall rom for å prøve noe annet. Du har allerede fått flere gode tips. For eksempel i innlegg #10.

 

Istedenfor å forvente at han skal slutte med hasj, kan du heller be ham la være å røyke hjemme. Det er et kompromiss som kan være lettere for ham å gå med på. Hvis du til gjengjeld slutter å lete etter hasj på rommet hans, får du ikke hindret ham i å oppbevare den der. Men du trenger vel ikke å gå inn på rommet hans for å kjenne lukten hvis han likevel røyker hjemme.

[AnonymDiskusjon]

Fakta er: man er mer glad i egne barn enn andres. Dette gjelder også stebarn. Hvis et av dine barn røyker hadj i fremtiden, vil du kaste de ut og overlate de til seg selv uten noe annet enn det de står og går i? Jeg har 3 barn hvor et sv de er en del eldre enn de andre. Et barn med store sosiale vansker. Henger med feil folk. Er i et dårlig miljø. Hun er 17 år og jeg har vært i dialog med barnevernet ang henne de siste to årene. Deres anbefaling er å velge kamper. 50% av Norges befolkning har en eller annen gang forsøkt ulovlige rusmidler. Min datter har ikke vært der... enda.. jeg har tatt henne i å røyke flere ganger. Jeg har ikke blitt sint. Hun snuser per nå, men jeg kan ikke bli sint. Hver gang jeg kjefter på henne, så skyver hun meg unna.

 

Argumentet om at han ikke hører på deg: hvilke ungdommer tripper pent ved siden av foreldrene sine og gjør alt de ber om?

 

Du er strengere med stebarnet enn med egne barn. Hva gjør du de gangene dine barn ikke hører? Man har ofte en illusjon om at egne barn alltid hører og andres ikke gjør det.

 

Jeg er oppvokst med en stefar som overkjørte min mor. Han likte ikke at jeg røyket, likte ikke at jeg drakk. Han bestemte at jeg var dårlig innflytelse og kastet meg på dør da jeg var 16. Jeg ble plassert i fosterhjem. Mamma gikk bak ryggen hans og hjalp meg å kontakte barnevernet. Jeg er nå voksen og jeg er alene med 3 barn. Fortsatt kritiserer han meg og er ute etter å finne alle små feil jeg gjør. Det lyser av han at jeg ikke er god nok for han og ikke er like viktig som de andre. Jeg spør min mor om barnevakt for å kunne gå på foreldremøte. Da er det eneste jeg vil ha fra henne barnevakt og penger. Jeg har bedt om penger en gang fordi min eksmann stakk av med alle pengene vi hadde.

 

Uansett: vær litt varsom og tenk «hva ville jeg gjort om dette var mitt barn» og behandle alle likt, så likt som mulig

 

Anonymous poster hash: 12245...977

[AnonymDiskusjon]

Han likte ikke at jeg røyket, likte ikke at jeg drakk. Han bestemte at jeg var dårlig innflytelse og kastet meg på dør da jeg var 16. Jeg ble plassert i fosterhjem. Mamma gikk bak ryggen hans og hjalp meg å kontakte barnevernet. Jeg er nå voksen og jeg er alene med 3 barn. Fortsatt kritiserer han meg og er ute etter å finne alle små feil jeg gjør. Det lyser av han at jeg ikke er god nok for han og ikke er like viktig som de andre. Jeg spør min mor om barnevakt for å kunne gå på foreldremøte. Da er det eneste jeg vil ha fra henne barnevakt og penger. Jeg har bedt om penger en gang fordi min eksmann stakk av med alle pengene vi hadde.

 

 

Man er alle forskjellige ^^

 

Jeg hadde nok gjort som din stefar hvis det viser seg at du var en udregelig drittunge som bare lagde kvalm rundt mine egne barn.

 

Røyke, drikke osv under 16 år lyser ikke akkurat "godt" forbilde.

 

Det at du idag sitter med 3 barn alene og en eksmann som har stukket av pengene dine sier vell sitt også. Tror ikke du er personen som burde gi en annen råd om oppdragelse ut ifra intet.

Kudos for å være ærlig om deg selv og forklare din situasjon. Det er nok ikke lett, men skal nå være varsom med å gi andre råd når man er på villspor selv

 

 

Noen er faktisk umulige og i mange sine øyne ikke "verdt" det å bruke sin tid på forme på nytt.

Min fetter er prima eksempel. Mobbet og ble mobber, menget seg med "feil" folk og min onkel gadd faktisk ikke mer ( han sitt barn ) Nå etter 12 år har han forstått de valgene han tok og har kommet tilbake til familien og ønsker å gjøre mens for all dritten han kom med til familien sin. Hadde han vært eldste broren i familien der hadde det nok gått skeis for resten også, men her var han yngstemann og de andre var allerede etablerte når det gitt utfor med han.

 

Tror man egentlig bare må ta ting som det kommer. Prøve sitt beste og la det som er ment til å skje, til å faktisk skje

 

Anonymous poster hash: e00f9...c14

[AnonymDiskusjon]

 

Han likte ikke at jeg røyket, likte ikke at jeg drakk. Han bestemte at jeg var dårlig innflytelse og kastet meg på dør da jeg var 16. Jeg ble plassert i fosterhjem. Mamma gikk bak ryggen hans og hjalp meg å kontakte barnevernet. Jeg er nå voksen og jeg er alene med 3 barn. Fortsatt kritiserer han meg og er ute etter å finne alle små feil jeg gjør. Det lyser av han at jeg ikke er god nok for han og ikke er like viktig som de andre. Jeg spør min mor om barnevakt for å kunne gå på foreldremøte. Da er det eneste jeg vil ha fra henne barnevakt og penger. Jeg har bedt om penger en gang fordi min eksmann stakk av med alle pengene vi hadde.

 

Man er alle forskjellige ^^

 

Jeg hadde nok gjort som din stefar hvis det viser seg at du var en udregelig drittunge som bare lagde kvalm rundt mine egne barn.

 

Røyke, drikke osv under 16 år lyser ikke akkurat "godt" forbilde.

 

Det at du idag sitter med 3 barn alene og en eksmann som har stukket av pengene dine sier vell sitt også. Tror ikke du er personen som burde gi en annen råd om oppdragelse ut ifra intet.

Kudos for å være ærlig om deg selv og forklare din situasjon. Det er nok ikke lett, men skal nå være varsom med å gi andre råd når man er på villspor selv

 

 

Noen er faktisk umulige og i mange sine øyne ikke "verdt" det å bruke sin tid på forme på nytt.

Min fetter er prima eksempel. Mobbet og ble mobber, menget seg med "feil" folk og min onkel gadd faktisk ikke mer ( han sitt barn ) Nå etter 12 år har han forstått de valgene han tok og har kommet tilbake til familien og ønsker å gjøre mens for all dritten han kom med til familien sin. Hadde han vært eldste broren i familien der hadde det nok gått skeis for resten også, men her var han yngstemann og de andre var allerede etablerte når det gitt utfor med han.

 

Tror man egentlig bare må ta ting som det kommer. Prøve sitt beste og la det som er ment til å skje, til å faktisk skje

 

Anonymous poster hash: e00f9...c14

Selvsagt kan jeg gi råd. Selv om jeg både røyket og drakk da jeg var 16, så betyr ikke det at jeg var en drittunge. Jeg var en helt vanlig ungdom, men tyranniet til stefar gjorde det verre. Jeg er heller ikke skyldig i at mannen tok pengene våre og stakk av etter 13 år som gift og 15 år sammen?

Jeg er ikke en dame som har sklidd ut og er en dårlig forelder eller noe slikt. Jeg er en god mor for alle barna mine, jeg røyker ikke, jeg drikker kanskje et par øl per år, jeg har tatt relativt høy utdanning og jeg jobber 100%. Eier hus, bil, hytte.

Poenget er at man ikke er like glad i stebarn som i egne barn, men den du deler livet med er like glad i det barnet. Man kaster ikke egne barn på dør og tror at det blir lettere. Det man gjør er å skyve de enda lenger unna og ut i rus. Man gir ikke opp barna sine og sånn bør det være.

 

Anonymous poster hash: 12245...977

[AnonymDiskusjon]

 

Selvsagt kan jeg gi råd. Selv om jeg både røyket og drakk da jeg var 16, så betyr ikke det at jeg var en drittunge. Jeg var en helt vanlig ungdom, men tyranniet til stefar gjorde det verre. Jeg er heller ikke skyldig i at mannen tok pengene våre og stakk av etter 13 år som gift og 15 år sammen?

Jeg er ikke en dame som har sklidd ut og er en dårlig forelder eller noe slikt. Jeg er en god mor for alle barna mine, jeg røyker ikke, jeg drikker kanskje et par øl per år, jeg har tatt relativt høy utdanning og jeg jobber 100%. Eier hus, bil, hytte.

Poenget er at man ikke er like glad i stebarn som i egne barn, men den du deler livet med er like glad i det barnet. Man kaster ikke egne barn på dør og tror at det blir lettere. Det man gjør er å skyve de enda lenger unna og ut i rus. Man gir ikke opp barna sine og sånn bør det være.

 

Anonymous poster hash: 12245...977

 

Selvfølgelig kan du gi råd. Er ikke det jeg sier, men heller å være forsiktig rundt det når man ikke kjenner en situasjon 100%

 

Du tar det på ditt personlige nivå med svarene dine og regner med at situasjonen er lik i TS sitt tilfelle, noe det ikke virker til å være og deretter ta hensyn og utgangspunkt i det TS forteller.

 

Hva er en normal ungdom? Normal ungdom for meg var å spille pc, spille fotball på kveldene og kamper i helgene. 

Unormal ungdom til forskjell fra majoriteten ( Majoriteten er hva som ansees som normalt ) var feks jentene som drakk, røyket og hang med eldre gutter og festet mye.

 

Vil da si at vi har gått i en retning der dette blir mer normalt. Og med så ser vi også at voldtekt og misbruk blir mer satt i lys også,

 

Det var absolutt helt fjernt for meg å dra på fest som 15-16 åring selvom et par av klassekameratene gjorde det ( De fleste av disse festet jo også når de var 14)  Sånn var det for de fleste av oss også. Vi begynte ikke å feste sammen før vi nærmet oss 18 ( Igjen..Majoriteten )

 

Selv om folk her har personlige erfaringer å følte at "alle" festet og drakk når de var 16 så er det ikke alltid slik.

 

Men anyways.. "normal" ungdom er såpass spredt at det er personlig hva som betyr for enhver av oss.

Hva man forteller seg selv i senere år er noe annet såklart

Jeg kan bare ymse å spekulere, men det kan da være noe sannhet i at du var litt vanskelig og en klassisk "attention seeker" når du forklarer situasjonen din.

 

PS: Hvem sikrer ikke pengene sine uansett antall år sammen? Beklager, men man kan aldri stole på noen 100% enn seg selv. Med mindre du faktisk overdriver situasjonen din.

 

Men overall så er du nok en god mor som du sier De fleste vil det beste for barna sine, akkurat som TS vil, men hans partner virker ikke til å være på samme nivå som han om å ville det beste for sitt eget barn, Derav TS sin frustrasjon

 

Anonymous poster hash: e00f9...c14

[AnonymDiskusjon]

 

Selvsagt kan jeg gi råd. Selv om jeg både røyket og drakk da jeg var 16, så betyr ikke det at jeg var en drittunge. Jeg var en helt vanlig ungdom, men tyranniet til stefar gjorde det verre. Jeg er heller ikke skyldig i at mannen tok pengene våre og stakk av etter 13 år som gift og 15 år sammen?

Jeg er ikke en dame som har sklidd ut og er en dårlig forelder eller noe slikt. Jeg er en god mor for alle barna mine, jeg røyker ikke, jeg drikker kanskje et par øl per år, jeg har tatt relativt høy utdanning og jeg jobber 100%. Eier hus, bil, hytte.

Poenget er at man ikke er like glad i stebarn som i egne barn, men den du deler livet med er like glad i det barnet. Man kaster ikke egne barn på dør og tror at det blir lettere. Det man gjør er å skyve de enda lenger unna og ut i rus. Man gir ikke opp barna sine og sånn bør det være.

 

Anonymous poster hash: 12245...977

 

Selvfølgelig kan du gi råd. Er ikke det jeg sier, men heller å være forsiktig rundt det når man ikke kjenner en situasjon 100%

 

Du tar det på ditt personlige nivå med svarene dine og regner med at situasjonen er lik i TS sitt tilfelle, noe det ikke virker til å være og deretter ta hensyn og utgangspunkt i det TS forteller.

 

Hva er en normal ungdom? Normal ungdom for meg var å spille pc, spille fotball på kveldene og kamper i helgene.

Unormal ungdom til forskjell fra majoriteten ( Majoriteten er hva som ansees som normalt ) var feks jentene som drakk, røyket og hang med eldre gutter og festet mye.

 

Vil da si at vi har gått i en retning der dette blir mer normalt. Og med så ser vi også at voldtekt og misbruk blir mer satt i lys også,

 

Det var absolutt helt fjernt for meg å dra på fest som 15-16 åring selvom et par av klassekameratene gjorde det ( De fleste av disse festet jo også når de var 14) Sånn var det for de fleste av oss også. Vi begynte ikke å feste sammen før vi nærmet oss 18 ( Igjen..Majoriteten )

 

Selv om folk her har personlige erfaringer å følte at "alle" festet og drakk når de var 16 så er det ikke alltid slik.

 

Men anyways.. "normal" ungdom er såpass spredt at det er personlig hva som betyr for enhver av oss.

Hva man forteller seg selv i senere år er noe annet såklart

Jeg kan bare ymse å spekulere, men det kan da være noe sannhet i at du var litt vanskelig og en klassisk "attention seeker" når du forklarer situasjonen din.

 

PS: Hvem sikrer ikke pengene sine uansett antall år sammen? Beklager, men man kan aldri stole på noen 100% enn seg selv. Med mindre du faktisk overdriver situasjonen din.

 

Men overall så er du nok en god mor som du sier De fleste vil det beste for barna sine, akkurat som TS vil, men hans partner virker ikke til å være på samme nivå som han om å ville det beste for sitt eget barn, Derav TS sin frustrasjon

 

Anonymous poster hash: e00f9...c14

Jeg ville bare understreke for TS at hans partner er like glad i denne sønnen som han er i sine barn og at hun ønsker å sikre denne gutten like mye som han vil sikre sine barn. Selvsagt blir det en konflikt, men jeg tviler på at løsningen er å kaste han på dør.

Å fortelle min historie var mer for å fortelle hvordan det kan føles på den andre siden av bordet i stedet for å kunnse sin egen side.

Hvordan en eks kan stikke av med penger er en annen og laaaang historie jeg ikke skal ta her?

 

Anonymous poster hash: 12245...977

[BuffyAnneSummers]

Hvordan en eks kan stikke av med penger er en annen og laaaang historie jeg ikke skal ta her

Anonymous poster hash: 12245...977

 

Høres interessant ut! Si ifra hvis du bestemmer deg for å dele den noe sted a!

 

Jeg dro på min første fest da jeg var 13-14 og drakk meg full. Var en veldig selvstendig, smart og flink tenåring som fikk masse frihet fordi jeg utvise så mye ansvarlighet, så det at man drikker eller røyker eller whatever ved en for tidlig alder har ikke nødvendigvis så mye å si for hvordan de blir som voksne. Jeg tror at stigmaet og skammen som kan følge ødelegger mye mer enn selve handlingene.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg ville bare understreke for TS at hans partner er like glad i denne sønnen som han er i sine barn og at hun ønsker å sikre denne gutten like mye som han vil sikre sine barn. Selvsagt blir det en konflikt, men jeg tviler på at løsningen er å kaste han på dør.

 

Anonymous poster hash: 12245...977

 

TS forteller noe helt annet i innlegget sitt.

Hvem forelder som er glad i barnet sitt lar det gå denne veien uten å gjøre noe ?

 

Hun sitter passivt på sidelinja og støtter sønnen sin først, sikkert fordi hun lever i en boble og tror sønnen sin er en gudegave og frelst.

 

Når en voksen mann tar tak og ikke får respons fra en annen utenom å bli ansett som den "slemme" så er jo noe galt her.

 

Kast han på dør og la han kjenne på realiteten av å klare seg selv. Folk er blitt så altfor naive og gjør barna sine hjelpesløse i denne generasjonen.

Klarer han ikke den nye tilværelsen og kommer krypende tilbake så ta han hjertelig velkommen tilbake og forklar at " ditt hus.. dine regler"

 

Skal vi leie barna våre helt til vi selv faller bort? 

 

Det er alltid et unntak ved alle situasjoner, men majoriteten her sitter å gosser med ungene sine så mye at de ikke klarer seg selv.

Noe har jo gått galt når ensomhet, angst, depresjon vil være den største folkesykdommen dersom det vokser slik det gjør

 

Livet er ikke lett, og det koster! 

Lykke til TS. I mine øyne er det et enkelt valg ( Mange kan si hva de vil, men jeg hadde gjort akkurat det samme mot mine egne barn )

 

Anonymous poster hash: e00f9...c14

[€uropa]

Fordi mor velger en annen tilnærming til sønnen sin enn en anonym bruker på diskusjon.no ville gjort, er hun altså naiv og ikke glad i sønnen sin. Den slutningen er vel litt lavpannet.

[BuffyAnneSummers]

Noe har jo gått galt når ensomhet, angst, depresjon vil være den største folkesykdommen dersom det vokser slik det gjør

 

Det er alltid et unntak ved alle situasjoner, men majoriteten her sitter å gosser med ungene sine så mye at de ikke klarer seg selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: e00f9...c14

 

 

Du er meget ignorant i dine påstander og veldig påståelig om ting du tydeligvis ikke vet noe om. Ensomhet, angst og depresjon har ALLTID vært ett stort problem, vi bare føler at det er så mye mer nå enn før fordi du nå ved noen få tastetrykk kan få lese om kenneth i afrika, lars i india og mette i australia som også sliter med disse tingene. 

 

Du kan også drite i å påstå at TS ikke bryr seg om sønnen sin bare fordi hun ikke har gjort ting akkurat som du TROR og FORESTILLER deg selv at du hadde gjort selv i samme situasjon, selvsagt hadde du ikke gjort det fordi du er bare stor i kjeften og meget ingorant om hva det vil si å oppfostre barn. Ikke kast stein i glasshus, du som hadde heller kastet sønnen din på dør når han sliter.. skam deg.

[AnonymDiskusjon]

 

Du er meget ignorant i dine påstander og veldig påståelig om ting du tydeligvis ikke vet noe om. Ensomhet, angst og depresjon har ALLTID vært ett stort problem, vi bare føler at det er så mye mer nå enn før fordi du nå ved noen få tastetrykk kan få lese om kenneth i afrika, lars i india og mette i australia som også sliter med disse tingene. 

 

Du kan også drite i å påstå at TS ikke bryr seg om sønnen sin bare fordi hun ikke har gjort ting akkurat som du TROR og FORESTILLER deg selv at du hadde gjort selv i samme situasjon, selvsagt hadde du ikke gjort det fordi du er bare stor i kjeften og meget ingorant om hva det vil si å oppfostre barn. Ikke kast stein i glasshus, du som hadde heller kastet sønnen din på dør når han sliter.. skam deg.

 

 

Vi trenger ikke kapre en tråd til med en av dine klassiske krangler buffy, du har for mye meninger utenfor området av det TS alltid spør om så vi kan la det ligge nå

 

"Drite i å påstå?" Vi er da her for å påstå og komme med våre egne meninger om TS sitt problem ))

har ikke sagt at TS ikke bryr seg heller.. TS bryr jo seg siden han tar opp problemet.. Sier derimot at moren ikke gjør det. 

 

QUOTE: Problemet er at samboeren min beskytter ham for hun vil at han skal bo her, og blir dritsur på meg for å snoke i hans saker. 

Hun vil ikke at jeg skal ta opp noe direkte med ham, for da blir det surt. Og så ringer han til mammaen sin, og da blir jo jeg plutselig den kriminelle.

Hva skal jeg gjøre? Uansett om jeg tar det opp med ham eller moren, så blir jeg den skyldige slemme stefaren. Fordi jeg alltid visstnok skal ta ham for noe.. Fristende å ringe politiet, men da kan jeg bare pakke kofferten min med en gang. Jeg er låst i mitt eget hus og han er fredet av moren. Trenger litt råd og tanker rundt dette.  QUOTE SLUTT:

 

Er dette en Mor som tar tak i problemet ?  Svar du JA her.. Vell da sier jeg lykke til

 

Forresten.. Så er det ikke Moren som skriver og er TS.. Les gjerne tråden igjen siden du gang på gang klarer å fremstå som helt uvitende om hva saken omhandler

 

kastet sønnen min på dør ? Ja hvis det er siste utvei ja.. Man lærer ikke noe her i livet ved å bli holdt i hånda av mamma eller pappa.  Vi kan "krangle" om dette i evigheten.. Her vil det alltid være to sider av oppdragelsen

 

Og ikke vær så dramatisk.. Det å bli bedt om å flytte pga man bringer dop inn i huset er ikke verdens ende.

 

Man er alle frie sjeler. Hadde min sønn ønsket å dope seg og føler at det som må til for å leve livet, Så ja da får jeg ikke gjort noe annet enn å tilby min veiledning. Ville ikke det vært nok forklarer jeg enkelt at det ikke er akseptabelt i mitt hus og man må da finne seg et nytt sted.

 

Du har vell ingen barn, så du er ikke kommet i det stadiet enda. Du får kanskje det en dag, og du vil enten helle for eller imot. Lykke til

 

Hvis du har energien og du brenner for å ta alle kamper her i livet så kudos til deg.

Istedet sitter du kanskje på et nettforum og kaster dine meninger over andre for å føle deg bedre.

 

Når du har vokst litt og kjent på det livet har å tilby så kom gjerne tilbake å fortell din historie

 

 

 

Anonymous poster hash: e00f9...c14

[smergel]

VI må få Legalisert Cannabis nå !

Jeg sitter dag etter dag og irriterer meg over dagens Dop Politikk program staten har,hvordan de ser an problemet mener jeg.

Som en bla,annet ser på Tv så ser man att Politiet flyr rundt med bikkje på Oslo S bla ,annet og hvor de driver inn penger til statskassa.

Jeg bor selv  i Oslo og kan garantere att Politietaten bruker mye ressurser til å overvåke og arrestere folk som sitter og nyter en joint.

Hvorfor gjør de det ?

De bruker såååå mye kr og tid på å ta småfolk som bare sitter på kanskje 3 til 5 gram og selvfølgelig enda mer tid og kr på å ta ned store hasjligaer.

Det er en av grunnene til att det må legaliseres nå .Politiet taper krigen mot de tyngre stoffene som amfetamin,kokain,ecstasy,piller og lista går videre.Om vi hadde legalisert Cannabis,så hadde Politiet fått frigjort mange Millioner som de kunne brukt til å stoppe de andre stoffene som kommer inn i landet.

Sterk dop som kommer til å bre seg som kreft til slutt,bare se på andre land.Det er derfor vi må bruke Alle midler på å få stoppet dette.Men vi gjør jo ikke det ! Vi kaster bort masse kr på å ta folk som røyker hasj.

Selv så har jeg hatt Epilepsi nå i 14 år.Jeg gikk i 4 år med anfaller ca hver 5 dag,og jeg har Grande Mal,den sterkeste av de.Legene klarte ikke å fikse meg med medisiner,bare roet antall dager mellom anfallene.Jeg leste om att det var en urt så jeg prøvde å røyke meg en og jeg har ikke til dags dato hatt ett anfall siden.Så detta hjelper mot mange sykdommer,som Epilepsi,Multipel Skrelose,Psykiske lidelser,kreft,smertelindring,diabetes/fedme,appetittstimulering.De som tviler på dette så står det bla,annet i Illustrert Vitenskap og andre Medisinske forsøk.

Dette er fakta.Har lest masse om fordeler og bakdeler ang hasj.Selv så elsker jeg det.Det roer tankene mine og det holder anfaller borte.

Problemet ligger i Regjeringen,de som bestemmer våre lover er for gamle.Når en litt nyere generasjon kommer så tror jeg også att hasj vil bli legalisert.

Mennesket er Alltid Redd for Nye Ting,så det trenger tid til å tilpasse seg tanken,den tiden er kommet synes jeg.

[Corp Por]

Obligatorisk norsk å angripe symptomer og ikke sykdommen, da. Det gjelder jo overalt. Lettere å ta ordinære mennesker for ubetydelige forseelser. De både betaler og man får et falskt inntrykk av at etatene gjør noe meningsfylt

[Fenrisúlfr]

Istedet for å tvinge han til å slutte, prøv heller å finn ut hvorfor han røyker. Ingen røyker uten grunn. For mange er det pga angst, depresjoner, schizofreni, adhd osv. Eller at de synes det er digg. Uansett grunn, prøv å finn ut hvorfor, og hjelp han med dette. Og forklar din side av saken. Ingen vits i å begynne å kjefte og smelle, da setter han beina til og stritter imot så hardt han kan. Rolig samtale er som oftest det som er best, uansett hvilket forhold man har til den andre personen.

[zeebra]

Jeg har nå for tredje gang funnet hasj på rommet hans og jeg ønsker han egentlig ut så lenge han holder på med dette. Jeg vil ikke ha hasj i huset mitt. Vi har andre barn her også.

 

Vel, dette er jo et godt poeng. Her kan du jo faktisk potensielt sett bli straffet selv, hasj er ulovlig i Norge. Så du har full rett til å si du ikke vil ha det i huset, selvsagt også med hensyn til andre barn

 

Stoffet er dog ikke så veldig farlig, men bør ikke brukes av personer under 18. For personer under 18 kan det være mer skadelig enn for voksne. En "fornuftig" aldersgrense er 21. Han er for ung til at fornuftig bruk kan rettferdiggjøres. Han bør frarådes på det sterkeste, og det bør også moren forstå.

 

Her må du få samboeren på din side, slik at du kan gi gutten et ultimatum at han ikke kan ha det i huset deres, hvis han vil fortsette å bo der. Men da må du ha henne på din side selvsagt.

 

Jeg er for legalisering og anser cannabis som mindre skadelig enn alkohol. Men alikevel er det sannsynligvis mer skadelig for mindreårige enn alkohol. Da regner jeg under 18, men viktig mental utvikling skjer jo også etter dette. Derfor vil jeg heller sette den terskelen til 21 år. Jeg vil si det er svært skadelig for personer under 18, potensielt skadelig for personer under 21, og ikke spesielt skadelig for voksne. Det er en litt annen ting enn alkohol som i min betraktning er like skadelig for alle, selv om det er dokumentert at de som starter tidligere har mer tendens til avhengighet osv senere i livet.

 

For å få samboeren på din side er det kanskje nyttig å få henne til å skjønne at det er i guttens interesse å ikke drive med dette i hans alder, og at det dermed er i deres interesse å være strenge i forhold til bruk. Isåfall er det også viktig å vise at dere ikke er dogmatiske og intolerante og at dere indikerer at dere ikke er imot "fornuftig" bruk på et senere stadie.

[Corp Por]

Sånn til info så er dette en hauggammel tråd. Ts sine barn er enten over fasen eller over på hardere stoffer innen denne tid, tenker jeg

[TxT]

Vi er en familie på seks. Vi har tre barn sammen og hun har en fra tidligere som nå er 19. Jeg har vært stefar for han i 17 år.

Min stesønn og jeg har stort sett hatt et bra forhold, men ofte hører han ikke på meg. Dette har ble verre da han fylte 18 og han mente at han kunne gjøre hva han ville fordi han var voksen.

Jeg har nok vært strengere mot ham enn de andre, men dette henger sammen med at han ikke hører på meg.

Jeg har nå for tredje gang funnet hasj på rommet hans og jeg ønsker han egentlig ut så lenge han holder på med dette. Jeg vil ikke ha hasj i huset mitt. Vi har andre barn her også.

Han har lovet å slutte, etter forrige funn for et halvt år siden. Han ble tatt av politiet for bruk da han var 16.

Problemet er at samboeren min beskytter ham for hun vil at han skal bo her, og blir dritsur på meg for å snoke i hans saker.

Hun vil ikke at jeg skal ta opp noe direkte med ham, for da blir det surt. Og så ringer han til mammaen sin, og da blir jo jeg plutselig den kriminelle.

Hva skal jeg gjøre? Uansett om jeg tar det opp med ham eller moren, så blir jeg den skyldige slemme stefaren. Fordi jeg alltid visstnok skal ta ham for noe.. Fristende å ringe politiet, men da kan jeg bare pakke kofferten min med en gang. Jeg er låst i mitt eget hus og han er fredet av moren. Trenger litt råd og tanker rundt dette.

 

Anonymous poster hash: ef062...e66

 

 

Føler at her går det på grunnprinsipper, hvordan man vil ha det i sitt eget hus. 

Går utifra at du og samboeren din deler huset likt. Det er dere to imellom som må bli enige om hvordan dere vil ha det i huset. Tydelige grunnprinsipper og regler. Når dette er på plass, så vil dere ikke underminere hverandre; fordi dere begge har blitt enige om hvordan dere skal ha det. Utifra hva som blir bestemt mellom dere, så må de som bor under det taket etterfølge det som er satt. 

Hvis dere blir enige om at hasj ikke er tillat men hun lar der ikke kontrollere om faktisk besittelse under deres tak; så er det rimelig at hun bidrar med tilstrekkelig kontroll, med tanken på historikken. 

Men igjen, dere to må være enige om hvordan dere skal ha det. Når det er klart, så vil hun naturligvis støtte deg og vice versa. 

[TxT]

Sånn til info så er dette en hauggammel tråd. Ts sine barn er enten over fasen eller over på hardere stoffer innen denne tid, tenker jeg

 

 

Vel, er ikke overasket om andre finner tråden behjelpelig x)