Nå har Søviknes bestemt seg for å skaffe bedre oversikt over Goliat-tallene

[Lars Taraldsen]

Nå har Søviknes bestemt seg for å skaffe bedre oversikt over Goliat-tallene

[XIFXEGLO]

Goliat er estimert til å produsere 100 000 fat om dagen.

 

36 500 000 fat i året.

 

Med en oljepris på 60 dollar og dollarpris på 8 NOK / USD kommer vi til 17 milliarder NOK i året, så noen kommer til å tjene penger om få år. (pluss-minus litt driftskostnader, etc)

 

Ett interesant tall man kommer over er at det er kjente reservoarer på 180millioner fat olje; med en produksjonshastighet på ca 40 millioner fat olje årlig er feltet tomt etter 5 år. Hvordan påstår man da 15 års levetid? Forventer man å tre-doble reservoaret med nye funn?

 

Ett annet sprøsmål jeg ikke finner noen tall om er hva har vært statens kostnader og hva blir statens inntekter? Dersom OED ikke har kontroll på det; da bør noen ta hatten å gå.

[bshagen]

Man holder ikke en konstant rate så lenge, etterhvert må man injisere under for å kompensere for det fallende trykket som skjer i reservoaret. Nye funn og/eller extensions kan allerede også være planlagt i tillegg ja. 

[likferd]

 

Saken startet med at SVs Heikki Holmås spurte statsråden om når Goliat ville bli lønnsomt for Staten.

 

Antagelig før, om SV ikke hadde krevd bruk av milliarder på landstrøm som ikke virker og som fører til evakueringer når det blir strømbrudd, kun for å kunstig pynte på egne klimaregnskap.

Endret 14. november 2017 av likferd

[aanundo]

Goliat er estimert til å produsere 100 000 fat om dagen.

 

36 500 000 fat i året.

 

Med en oljepris på 60 dollar og dollarpris på 8 NOK / USD kommer vi til 17 milliarder NOK i året, så noen kommer til å tjene penger om få år. (pluss-minus litt driftskostnader, etc)

 

Ett interesant tall man kommer over er at det er kjente reservoarer på 180millioner fat olje; med en produksjonshastighet på ca 40 millioner fat olje årlig er feltet tomt etter 5 år. Hvordan påstår man da 15 års levetid? Forventer man å tre-doble reservoaret med nye funn?

 

Ett annet sprøsmål jeg ikke finner noen tall om er hva har vært statens kostnader og hva blir statens inntekter? Dersom OED ikke har kontroll på det; da bør noen ta hatten å gå.

 

Ja, vi har hatt debatt om dette tidligere, og slik jeg har forstått det så er 100 000 fat om dagen ikke reelt.

Goliat skal produsere til 2031 og snittet blir under halvparten, men det er dette som kalles produksjonsprofilen, og noe en ikke vet før feltet er tømt.

ENI har størst interesse i å produsere 40-50 000 fat om dagen, som betyr at det ikke blir overskudd og staten får ikke noe.

Da tjener ENI penger tilsvarende differansen mellom diskontorenten og den virkelige renten. Forutsetningen er en pris rundt 60$ fatet.

Lavere pris betyr tap og høyere pris gjør at staten kan håpe på litt inntekter.

Søviknes vil nok argumentere for 100 000 fat pr. dag, da det i så fall betyr et årlig overskudd i disse 5 årene og regelen om 78% skatt kommer til anvendelse.

[XIFXEGLO]

 

Goliat er estimert til å produsere 100 000 fat om dagen.

 

36 500 000 fat i året.

 

Med en oljepris på 60 dollar og dollarpris på 8 NOK / USD kommer vi til 17 milliarder NOK i året, så noen kommer til å tjene penger om få år. (pluss-minus litt driftskostnader, etc)

 

Ett interesant tall man kommer over er at det er kjente reservoarer på 180millioner fat olje; med en produksjonshastighet på ca 40 millioner fat olje årlig er feltet tomt etter 5 år. Hvordan påstår man da 15 års levetid? Forventer man å tre-doble reservoaret med nye funn?

 

Ett annet sprøsmål jeg ikke finner noen tall om er hva har vært statens kostnader og hva blir statens inntekter? Dersom OED ikke har kontroll på det; da bør noen ta hatten å gå.

 

Ja, vi har hatt debatt om dette tidligere, og slik jeg har forstått det så er 100 000 fat om dagen ikke reelt.

Goliat skal produsere til 2031 og snittet blir under halvparten, men det er dette som kalles produksjonsprofilen, og noe en ikke vet før feltet er tømt.

ENI har størst interesse i å produsere 40-50 000 fat om dagen, som betyr at det ikke blir overskudd og staten får ikke noe.

Da tjener ENI penger tilsvarende differansen mellom diskontorenten og den virkelige renten. Forutsetningen er en pris rundt 60$ fatet.

Lavere pris betyr tap og høyere pris gjør at staten kan håpe på litt inntekter.

Søviknes vil nok argumentere for 100 000 fat pr. dag, da det i så fall betyr et årlig overskudd i disse 5 årene og regelen om 78% skatt kommer til anvendelse.

Men hvordan kan han det? Med 10 minutter på google finner man åpenbare hull og finurligheter i det åpne tallmaterialet. Hvor går grensen mellom udugelighet, uvitenhet og løgn?

I nå tenker jeg ikke bare på søviknes; det er også noen i andre enden som har en godt betalt fulltidsjobb som stortingspolitiker. Dette er en jobb som krever forståelse og vurderingsevne til å se når ett beslutningsgrunnlag ikke er godt nok

 

Og det gjelder ikke bare her; budsjettsprekker og svake beslutninger leser man daglig om i media.

 

Når skal udugelighet få konsekvenser? Når skal løgn få konsekvenser? Hvor mange stortingspolikere ville klart seg i en privat bedrift med krav til kompetanse?

[50SZBEQO]

 

 

Goliat er estimert til å produsere 100 000 fat om dagen.

 

36 500 000 fat i året.

 

Med en oljepris på 60 dollar og dollarpris på 8 NOK / USD kommer vi til 17 milliarder NOK i året, så noen kommer til å tjene penger om få år. (pluss-minus litt driftskostnader, etc)

 

Ett interesant tall man kommer over er at det er kjente reservoarer på 180millioner fat olje; med en produksjonshastighet på ca 40 millioner fat olje årlig er feltet tomt etter 5 år. Hvordan påstår man da 15 års levetid? Forventer man å tre-doble reservoaret med nye funn?

 

Ett annet sprøsmål jeg ikke finner noen tall om er hva har vært statens kostnader og hva blir statens inntekter? Dersom OED ikke har kontroll på det; da bør noen ta hatten å gå.

 

Ja, vi har hatt debatt om dette tidligere, og slik jeg har forstått det så er 100 000 fat om dagen ikke reelt.

Goliat skal produsere til 2031 og snittet blir under halvparten, men det er dette som kalles produksjonsprofilen, og noe en ikke vet før feltet er tømt.

ENI har størst interesse i å produsere 40-50 000 fat om dagen, som betyr at det ikke blir overskudd og staten får ikke noe.

Da tjener ENI penger tilsvarende differansen mellom diskontorenten og den virkelige renten. Forutsetningen er en pris rundt 60$ fatet.

Lavere pris betyr tap og høyere pris gjør at staten kan håpe på litt inntekter.

Søviknes vil nok argumentere for 100 000 fat pr. dag, da det i så fall betyr et årlig overskudd i disse 5 årene og regelen om 78% skatt kommer til anvendelse.

Men hvordan kan han det? Med 10 minutter på google finner man åpenbare hull og finurligheter i det åpne tallmaterialet. Hvor går grensen mellom udugelighet, uvitenhet og løgn?

I nå tenker jeg ikke bare på søviknes; det er også noen i andre enden som har en godt betalt fulltidsjobb som stortingspolitiker. Dette er en jobb som krever forståelse og vurderingsevne til å se når ett beslutningsgrunnlag ikke er godt nok

 

Og det gjelder ikke bare her; budsjettsprekker og svake beslutninger leser man daglig om i media.

 

Når skal udugelighet få konsekvenser? Når skal løgn få konsekvenser? Hvor mange stortingspolikere ville klart seg i en privat bedrift med krav til kompetanse?

Alle produksjons lisenser (PL) må hvert år , tidlig høst, levere en rapport til Oljedirektoratet med fullt tallmateriale. Dette kalles RNB (revised national budget) plan. Her blir alle forventede investeringer, driftskostnader, transportkostnader og fjernings kostnader tatt med. Også fulle produksjons og salgs profiler for olje , gass og NGL over feltets levetid er satt opp.

En må da innta en salgspris for produktene, en vekslingskurs og ett rentenivå så kan en beregne økonomien for lisensen. I tilfellet Goliat så omfatter PL bare ett felt. Dette arbeidet blir gjort av operatøren men oparterene må være enige. Så det er ikke bare opp til ENI.

[Kjetil Lura]

Er vel ingen som vet hvor mye goliat vil produsere, det samme kan man si om alle de andre gamle plattformene vil har. Ta ekofisk, hvor mye/lenge skulle den produsere?

Hva med draugen? Osv.

[Proton1]

aanundo:

Ja, vi har hatt debatt om dette tidligere, og slik jeg har forstått det så er 100 000 fat om dagen ikke reelt.

ENI har størst interesse i å produsere 40-50 000 fat om dagen, som betyr at det ikke blir overskudd og staten får ikke noe.

 

100,000 f/d brønnstrøm over tid er nok reelt og er den veskekapasiteten prosessanlegget på Goliat er designet for. I starten vil brønnstrømmen kun være olje og oppløst gass. Etter relativ kort tid, kanskje mindre enn ett år, vil vann komme inn i brønner og andel olje vil begynne å synke. Tidspunkt for vanngjennombrudd i en brønn er avhengig av reservoarets detaljerte egenskaper, hvor god reservoarmodell Eni har, brønnenes plassering, og hvor dyktige de som styrer brønnene er. All assosiert gass som ikke blir brukt til energi/varme på plattformen vil bli reinjisert for trykkstøtte sammen med produsert vann. Gasskappen vil kanskje bli produsert i 2030 om det er lønnsomt da. For å opprettholde høyt produksjonsvolum etter som vannkuttet i brønnstrømmen øker, vil gass sannsynligvis også bli injisert i bunnen av produksjonsstigerørene for gassløft. Mer vann øker vekten av veskesøylen i brønnen. Det reduserer drivtrykket fra reservoar til topside prosess, og det vil etter hvert redusere brønnstrømmen til under 100,000 f/d, selv med gassløft. Feltet stenges ned når oljeinnholdet i brønnstrømmen ikke lenger gjør driften lønnsom. Energi til injeksjon av gass og økende vannmengde er en viktig del av regnskapet mot slutten.

 

Du syntes gjennomgående å ha liten tiltro til "kapitalkreftene". Norsk oljelovgiving er utformet slik at bedriftsøkonomiske forhold for operatøren i størst mulig grad er sammenfallende med samfunnsøkonomiske interesser. Ingen operatør ville være dum nok til å prøve og "lure" norske myndigheter slik du antyder - de ville heller ikke klare det om de prøvde.

[bshagen]

Så de trenger gaslift på Goliat? Hvor mange brønner er det snakk om?
Gaslift har ikke bare fordeler sånn egentlig, det trenger ikke være veldig effektivt og man kan gå tom for gass, brønnen er mye dyrere og mer kompleks bla.a, så rart de ikke bare injiserer via normal injeksjonsbrønner? Hvordan ser det regnestykket ut? Går ut i fra at de kjører horisontalt XT med 7"?
 

Jeg spør fordi du virker til å ha litt mer peiling

Endret 16. november 2017 av bshagen

[50SZBEQO]

Så de trenger gaslift på Goliat? Hvor mange brønner er det snakk om?

Gaslift har ikke bare fordeler sånn egentlig, det trenger ikke være veldig effektivt og man kan gå tom for gass, brønnen er mye dyrere og mer kompleks bla.a, så rart de ikke bare injiserer via normal injeksjonsbrønner? Hvordan ser det regnestykket ut? Går ut i fra at de kjører horisontalt XT med 7"?

 

Jeg spør fordi du virker til å ha litt mer peiling

 

Jeg nevnte RNB planen som blir gitt til Oljedirektoratet hvert år. Planen går over feltets forventede levetid ,f.eks 30 år, men er konfidensiell. Der vil forutsetningene for produksjons profilen være gitt, sammen med alle de nødvendige kostnadene, f.eks dersom gass løft er forutsatt. Antall brønner er oppgitt med år for ferdigstillelse og kostnad. Det er i det hele tatt utrolig at ikke at ikke de såkalte "spesialistene" vet om dette datagrunnlaget. Goliat er eigd 65% av Eni og 35% av Statoil og de to selskapene tar beslutningene sammen.

Goliat blir ikke skattlagt separat. I Norge blir eier eier selskapene skattlagt, så tallene fra Goliat går inn i regnskapene til Statoil og Eni sammen med alle det andre eierandelene disse selskapene har i Norge og så blir skatten for selskapet regnet ut etter dette.

[aanundo]

aanundo:

Ja, vi har hatt debatt om dette tidligere, og slik jeg har forstått det så er 100 000 fat om dagen ikke reelt.

ENI har størst interesse i å produsere 40-50 000 fat om dagen, som betyr at det ikke blir overskudd og staten får ikke noe.

 

100,000 f/d brønnstrøm over tid er nok reelt og er den veskekapasiteten prosessanlegget på Goliat er designet for. I starten vil brønnstrømmen kun være olje og oppløst gass. Etter relativ kort tid, kanskje mindre enn ett år, vil vann komme inn i brønner og andel olje vil begynne å synke. Tidspunkt for vanngjennombrudd i en brønn er avhengig av reservoarets detaljerte egenskaper, hvor god reservoarmodell Eni har, brønnenes plassering, og hvor dyktige de som styrer brønnene er. All assosiert gass som ikke blir brukt til energi/varme på plattformen vil bli reinjisert for trykkstøtte sammen med produsert vann. Gasskappen vil kanskje bli produsert i 2030 om det er lønnsomt da. For å opprettholde høyt produksjonsvolum etter som vannkuttet i brønnstrømmen øker, vil gass sannsynligvis også bli injisert i bunnen av produksjonsstigerørene for gassløft. Mer vann øker vekten av veskesøylen i brønnen. Det reduserer drivtrykket fra reservoar til topside prosess, og det vil etter hvert redusere brønnstrømmen til under 100,000 f/d, selv med gassløft. Feltet stenges ned når oljeinnholdet i brønnstrømmen ikke lenger gjør driften lønnsom. Energi til injeksjon av gass og økende vannmengde er en viktig del av regnskapet mot slutten.

 

Du syntes gjennomgående å ha liten tiltro til "kapitalkreftene". Norsk oljelovgiving er utformet slik at bedriftsøkonomiske forhold for operatøren i størst mulig grad er sammenfallende med samfunnsøkonomiske interesser. Ingen operatør ville være dum nok til å prøve og "lure" norske myndigheter slik du antyder - de ville heller ikke klare det om de prøvde.

 

"Du syntes gjennomgående å ha liten tiltro til "kapitalkreftene"."

 

Ja, det har du rett i!

"Follow the money" er et begrep, og det viser seg gang på gang at det som sies og skrives i media ofte er skuespill for å avlede oppmerksomheten fra det som virkelig foregår.

Terraskandalen er et godt bevis på at de store bankene i USA ønsket seg inntekter fra pengemaskinene i Norge, da det de trodde var sikre investeringer i boligmarkedet egentlig hadde 0 verdi(i dag kalt "Rustbeltet i USA").

Sløvågen er et annet eksempel, hvor oljeselskapene ville tjene penger ved å selge bensin med stort svovelinnhold til Afrika(egentlig en kriminell virksomhet).

Det er ofte vanskelig å finne "Bevis", men sannsynligheten er stor for at mye av kostnadsveksten i oljeindustrien, da oljeprisen var over 100$ fatet, skylles fiktiv fakturering.

Dersom oljeselskapene fikk opp kostnadene, er det penger som er fradragsberettiget og følgelig skattefritt i Norge.

Et utslag av dette er de 27 forskjellige gulmalingene, som selvsagt er spesialmaling som koster flere 1000,-/l og levert av et firma som norske myndigheter ikke klarer å finne eierforholdet til.

Skyhøye konsulentlønninger er nok også utslag av at oljeselskapene ønsker seg store fradrag før skatt betales.

Lobbyvirksomhet har som regel også penger som motivasjon, da en ønsker å påvirke politikerne for å tjene mest mulig penger selv.

[Proton1]

Svar til bshagen:

Alle Goliat brønnene er plassert på brønnrammer på havets bunn - 12 produsenter, 7 vann injektorer, 3 gass injektorer. Goliat er en ren FPSO (Floating Production, Storage and Offshore loading), så der finnes ingen brønner på plattformen (egentlig flyteren), ei heller boreutstyr - det reduserer faren for brann og eksplosjon. Gassløft krever bare en ledning ned til hver brønnramme på sjøbunnen, og er ganske enkelt og effektivt - no big deal. Jeg tviler på at gassløft har noe betydning i brønnene, men jeg vet ikke. Siden det stort sett er den samme løftegassen som sirkuleres, så går man ikke tom for løftegass. Dessuten blir det alltid produsert assosiert gass sammen med oljen, så løftegass går de aldri tom for. Du har sikkert rett i at Eni benytter horisontale XT med 7" komplettering. Det er bestemt av forventede strømningsrater og fremtidig behov for brønnstimulering - meninger om det blir synsing. Overskuddsgassen injiseres i toppen av reservoaret, og vannet i bunnen. Begge blir styrt av reservoarmodellen for å presse mest mulig olje, og minst mulig vann, inn i hver produsent.

[50SZBEQO]

 

aanundo:

Ja, vi har hatt debatt om dette tidligere, og slik jeg har forstått det så er 100 000 fat om dagen ikke reelt.

ENI har størst interesse i å produsere 40-50 000 fat om dagen, som betyr at det ikke blir overskudd og staten får ikke noe.

 

100,000 f/d brønnstrøm over tid er nok reelt og er den veskekapasiteten prosessanlegget på Goliat er designet for. I starten vil brønnstrømmen kun være olje og oppløst gass. Etter relativ kort tid, kanskje mindre enn ett år, vil vann komme inn i brønner og andel olje vil begynne å synke. Tidspunkt for vanngjennombrudd i en brønn er avhengig av reservoarets detaljerte egenskaper, hvor god reservoarmodell Eni har, brønnenes plassering, og hvor dyktige de som styrer brønnene er. All assosiert gass som ikke blir brukt til energi/varme på plattformen vil bli reinjisert for trykkstøtte sammen med produsert vann. Gasskappen vil kanskje bli produsert i 2030 om det er lønnsomt da. For å opprettholde høyt produksjonsvolum etter som vannkuttet i brønnstrømmen øker, vil gass sannsynligvis også bli injisert i bunnen av produksjonsstigerørene for gassløft. Mer vann øker vekten av veskesøylen i brønnen. Det reduserer drivtrykket fra reservoar til topside prosess, og det vil etter hvert redusere brønnstrømmen til under 100,000 f/d, selv med gassløft. Feltet stenges ned når oljeinnholdet i brønnstrømmen ikke lenger gjør driften lønnsom. Energi til injeksjon av gass og økende vannmengde er en viktig del av regnskapet mot slutten.

 

Du syntes gjennomgående å ha liten tiltro til "kapitalkreftene". Norsk oljelovgiving er utformet slik at bedriftsøkonomiske forhold for operatøren i størst mulig grad er sammenfallende med samfunnsøkonomiske interesser. Ingen operatør ville være dum nok til å prøve og "lure" norske myndigheter slik du antyder - de ville heller ikke klare det om de prøvde.

 

"Du syntes gjennomgående å ha liten tiltro til "kapitalkreftene"."

 

Ja, det har du rett i!

"Follow the money" er et begrep, og det viser seg gang på gang at det som sies og skrives i media ofte er skuespill for å avlede oppmerksomheten fra det som virkelig foregår.

Terraskandalen er et godt bevis på at de store bankene i USA ønsket seg inntekter fra pengemaskinene i Norge, da det de trodde var sikre investeringer i boligmarkedet egentlig hadde 0 verdi(i dag kalt "Rustbeltet i USA").

Sløvågen er et annet eksempel, hvor oljeselskapene ville tjene penger ved å selge bensin med stort svovelinnhold til Afrika(egentlig en kriminell virksomhet).

Det er ofte vanskelig å finne "Bevis", men sannsynligheten er stor for at mye av kostnadsveksten i oljeindustrien, da oljeprisen var over 100$ fatet, skylles fiktiv fakturering.

Dersom oljeselskapene fikk opp kostnadene, er det penger som er fradragsberettiget og følgelig skattefritt i Norge.

Et utslag av dette er de 27 forskjellige gulmalingene, som selvsagt er spesialmaling som koster flere 1000,-/l og levert av et firma som norske myndigheter ikke klarer å finne eierforholdet til.

Skyhøye konsulentlønninger er nok også utslag av at oljeselskapene ønsker seg store fradrag før skatt betales.

Lobbyvirksomhet har som regel også penger som motivasjon, da en ønsker å påvirke politikerne for å tjene mest mulig penger selv.

 

Du har helt rett, "follow the money" er ett svært nyttig verktøy. I mange, mange sammen henger. F.eks de fleste av miljø organisasjonene.

Tar imot "hvitvaskede" oljepenger fra stats budsjettet, t  men klager etterpå.Når det gjelder kostnadsnivået i Norge i en periode så var den nok drevet både av særnorske regler (NORSOK) og internasjonal etterspørsel. Fremdeles ser vi at de asiatiske verftene leverer kjempe prosjekter til internasjonale kunder "on cost, on schedule" men at det går "til helvete" når de skal bygge etter særnorske krav. Imidlertid så trekker oljeselskapene ca.80% av kostnadene fra inntektene, men da har de brukt opp dette fradraget og må betale ca. 80 % skatt av overskuddet i salgsinntektene når feltet er i produksjon. Skattesystemet i Norge er nokså hardt, og de en nå e ser er jo at de internasjonale store selskapene er i ferd med å forlate Norge.