GRAFIKK: Verdens høyeste vindmølle produserer strøm - også når vinden ikke blåser

[aanundo]

Ved å regne litt på tallene som er oppgitt vil hver turbin levere ca 180 kW de neste 24 timene dersom det slutter å blåse.

Dersom parken bestod av 100 turbiner kunne den levere 2,5 MW en uke uten vind.

Ikke allverden, og hva produksjonsprisen blir med et slikt system sier ikke artikkelen noe om.

[Sturle S]

Ved å regne litt på tallene som er oppgitt vil hver turbin levere ca 180 kW de neste 24 timene dersom det slutter å blåse.

Dersom parken bestod av 100 turbiner kunne den levere 2,5 MW en uke uten vind.

Ikke allverden.

Vasskraftverket er på 16 MW, so dei kan tømme heile reservoaret på vel ein time. Det er nok meininga.

 

Poenget må vere å ta seg av toppane for å unngå energitap eller forsyningsproblem som fylgje av flaskehalsar i nettet, ikkje langtidslagring for ei veke. Etter ei stormfull natt med lågt forbruk, kjem ein morgon når alle skal ta seg ein dusj og koke kaffi før sola står opp. Det er då vasskraftverket slår til og produserer til topplasttimen, som gasskraftverk tidlegare har hatt monopol på (til høg pris). Det er òg ein fin UPS å ha lokalt, dersom nett-kapasiteten er redusert pga nedfall eller arbeid på ei linje.

[Carpe Dam]

Mitt inntrykk er at dette er tenkt å fylle samme funksjon som de batteribankene som kobles til vindmølleparker andre steder. Samme funksjon, samme resultat, forskjellig teknologi.

[Simen1]

 

Hva er hensikten med å samlokalisere reservoarene og vindmøllene?

1. Ved å byggje høgare kjem dei opp i kraftigare og meir stabil vind.

2. Dei slepp å betale nettleige, og minimerer tap i nettet.

3. Kvifor ikkje bruke fundamentet til noko nyttig, slik at det løner seg på byggje høgare (sjå 1)?

 

Tyskland har haugevis av pumpekraftverk, men dei går dårleg pga nettleiga dei må betale på krafta dei brukar. Difor har dei lagt ned mange pumpekraftverk dei siste åra. Tyskarane diskuterer kva dei skal gjere for å få ei meir rettvis fordeling av nettleiga, men det er mange med sterke meiningar om saka, og det går seint. Når dei kan samlokalisere pumper og kraftverk, tippar eg dei kan sleppe nettleiga. Dei slepp òg å handtere flaskehalsar i nettet mellom vindturbinane og pumpekraftverket.

 

Vindturbinene og pumpekraftverket samlokaliseres ikke. Det er reservoaret og vindturbindene som samlokaliseres. Pumpekraftverket (motor/generator/vannturbiner) lokaliseres på det laveste punktet i terrenget, på illustrasjonen nede ved elva. Jeg lurer på hvorfor reservoaret samlokaliseres med vindturbinene. Fundament-forklaringen henger dessverre ikke på greip. Selv verdens største vindturbiner trenger ikke et 40 meter dypt, 26 meter i diameter hult fundament (omtrentlige tall). Jeg skjønner selvsagt ditt svar på 1, men det er ikke et svar på samlokaliseringen. Det er heller ikke svar 2 eller svar 3.

 

Jeg mener det hadde vært smartere å plassere vindturbinene, reservoarene og pumpekraftverket der forholdene er best for hver enkelt av disse, såpass uavhengig av hverandre at man må kunne tåle noen promille tap kraftoverføringen mellom disse. Oppsiden ved slik optimalisering vil nok være langt større enn de promille tap man har i kraftoverføringen. Nettleie kan holdes utenfor så lenge kraftleveransen skjer fra ett punkt. Altså at overføringen mellom vindkraftturbiner og pumpekraftverk sees på som intern kraftoverføring før det leveres ut på det offentlige nettet.

[Simen1]

Mitt inntrykk er at dette er tenkt å fylle samme funksjon som de batteribankene som kobles til vindmølleparker andre steder. Samme funksjon, samme resultat, forskjellig teknologi.

Ja, det blir en buffer/UPS for laststabilisering. Pumpekraft-bufferen er nok langt billigere enn tilsvarende mengde blybatteri. Men også antagelig langt dyrere enn et stort varmebatteri (grunnvarmelager der varmeenergien skal forbrukes som varme)

[Sturle S]

Vindturbinene og pumpekraftverket samlokaliseres ikke.

Dei er nær nok til at det vert rekna som eitt system.

 

Jeg lurer på hvorfor reservoaret samlokaliseres med vindturbinene. Fundament-forklaringen henger dessverre ikke på greip. Selv verdens største vindturbiner trenger ikke et 40 meter dypt, 26 meter i diameter hult fundament (omtrentlige tall). Jeg skjønner selvsagt ditt svar på 1, men det er ikke et svar på samlokaliseringen. Det er heller ikke svar 2 eller svar 3.

Vel, det er den offisielle forklaringa eg har lese i alle artiklar som omhandlar emnet. Dei vinn ca 0,5-1% årleg produksjon for kvar meter høgare vindturbinen står, men på eit tidspunkt sluttar det å vere økonomisk forsvarleg å byggje eit større fundament. Genistreken her er å doble fuksjonen til fundamentet, ved å la ein del av det fungere som vassreservoar i eit pumpekraftverk. Nei, det hadde ikkje trengt å vere so stort om det berre skulle støtte opp vindturbinen, men for eit vassreservoar er det ein fordel å vere stort. Difor byggjer dei det stort.

 

Jeg mener det hadde vært smartere å plassere vindturbinene, reservoarene og pumpekraftverket der forholdene er best for hver enkelt av disse, såpass uavhengig av hverandre at man må kunne tåle noen promille tap kraftoverføringen mellom disse. Oppsiden ved slik optimalisering vil nok være langt større enn de promille tap man har i kraftoverføringen. Nettleie kan holdes utenfor så lenge kraftleveransen skjer fra ett punkt. Altså at overføringen mellom vindkraftturbiner og pumpekraftverk sees på som intern kraftoverføring før det leveres ut på det offentlige nettet.

Tja, då har du vassreservoar som ikkje gjer nytte som anna enn vassreservoar, og vindturbinar som produserer mindre fordi dei ikkje når høgt nok. Men, kva om du byggjer vindturbinane oppå vassreservoara? Då vinn du mange meter høgde over bakken for vindturbinane, og vassreservoara gjer litt meir nytte for seg.

 

Begge er optimalt plassert. Både for vassreservoaret og vindturbinen er det ein fordel å liggje høgt i terrenget.

Endret 15. november 2017 av Sturle S

[Kalle K]

Jeg mener det hadde vært smartere å plassere vindturbinene, reservoarene og pumpekraftverket der forholdene er best for hver enkelt av disse, såpass uavhengig av hverandre at man må kunne tåle noen promille tap kraftoverføringen mellom disse. Oppsiden ved slik optimalisering vil nok være langt større enn de promille tap man har i kraftoverføringen. Nettleie kan holdes utenfor så lenge kraftleveransen skjer fra ett punkt. Altså at overføringen mellom vindkraftturbiner og pumpekraftverk sees på som intern kraftoverføring før det leveres ut på det offentlige nettet.

 

Er helt enig med deg i dette, men ser en positiv ting med å gjøre det slik:

 

Det er jo en fantastisk måte å demonstrere et godt eksempel på en av teknologiene som tilsammen vil gjøre det fult mulig å oppnå en fullstendig fornybar energifremtid. Det må bare sørges for at det busses inn en jevn strøm av byråkrater og politikere til stedet for en guidet tur.