GRAFIKK: Verdens høyeste vindmølle produserer strøm - også når vinden ikke blåser

[Redaksjonen.]

Hver vindmølle har sitt eget vannreservoar.

GRAFIKK: Verdens høyeste vindmølle produserer strøm - også når vinden ikke blåser

[N8591NB4]

Dette er jo 100 ganger bedre en hydrogenproduksjon. ?

[Gjest Slettet+45613274]

Er overskriften feil eller har jeg misforstått? Går vindmøllen rundt når det ikke blåser?

[Myrliket]

Er overskriften feil eller har jeg misforstått? Går vindmøllen rundt når det ikke blåser?

 

vindmøllene har et vannreservoar som produserer strøm når vinden ikke blåser. MAO så har den et innebygget vannkraftverk. om mulig så pumper den vann opp i reservoaret når mølla produserer overskuddsenergi.

[J-Å]

"Suger vann opp i fundamentet" - og fundamentet er 40m høyt sies det. Ja da skal det mindre trykk enn vacuum til.

[EremittPåTur]

Atomkraft produserer også strøm når det ikke blåser. Full kapasitet tilogmedsann.

[Luske_Ludvig]

Maler møllen aller sorter mel?

[Simen1]

Hva er hensikten med å samlokalisere reservoarene og vindmøllene? Hvis kort avstand fra produkson av overskuddskraft til pumpekraftverket er poenget burde det vært pumpekraftverket som sto ved foten av vindmøllene, ikke reservoaret. Den annen ting er at elektrisk kraft kan sendes over ganske store avstander (i denne sammenhengen) med lave tap. Det betyr at de kunne sannsynligvis funnet mer egnede lokasjoner for pumpekraftverk enn akkurat der vindkraftverket står. 40 000 kubikkmeter er også uhyre lite sammenlignet med norske vannkraftverk, Blåsjø, som har et regulerbart volum på ca 10 000 000 000 kubikkmeter. Man trenger en kvart million slike verdensrekord-møller for å få samme regulerbare volum som blåfjell. Ennå 10 ganger så mange dersom løftehøyden bare er 100 meter (min gjetning).

[Bernt2]

Hva er hensikten med å samlokalisere reservoarene og vindmøllene? Hvis kort avstand fra produkson av overskuddskraft til pumpekraftverket er poenget burde det vært pumpekraftverket som sto ved foten av vindmøllene, ikke reservoaret. Den annen ting er at elektrisk kraft kan sendes over ganske store avstander (i denne sammenhengen) med lave tap. Det betyr at de kunne sannsynligvis funnet mer egnede lokasjoner for pumpekraftverk enn akkurat der vindkraftverket står. 40 000 kubikkmeter er også uhyre lite sammenlignet med norske vannkraftverk, Blåsjø, som har et regulerbart volum på ca 10 000 000 000 kubikkmeter. Man trenger en kvart million slike verdensrekord-møller for å få samme regulerbare volum som blåfjell. Ennå 10 ganger så mange dersom løftehøyden bare er 100 meter (min gjetning).

 

Et regulerbart volum på 10 000 000 000 m3..over hvor lang tid?

[Simen1]

Hvis det er effekt eller energi du skal fram til så kan selvsagt Blåfjell levere både mye mer effekt og levere toppeffekt over mye lengre tid enn den "fingerbølen" under vindkraftturbinen.

[Redman]

Dette er jo 100 ganger bedre en hydrogenproduksjon. ?

 

Hva er så ille med hydrogen? ☺

[Redman]

Hva er hensikten med å samlokalisere reservoarene og vindmøllene?

 

At vindmøllene i seg selv er i form og størrelse som passer til å lagre greier i? Og at dette forhindrer ytterligere inngrep i begrenset natur?

[Gjest Slettet+45613274]

 

Er overskriften feil eller har jeg misforstått? Går vindmøllen rundt når det ikke blåser?

 

vindmøllene har et vannreservoar som produserer strøm når vinden ikke blåser. MAO så har den et innebygget vannkraftverk. om mulig så pumper den vann opp i reservoaret når mølla produserer overskuddsenergi.

Ja til og med jeg skjønte det. Det jeg reagerte på var at det er jo ikke vindmøllen som produserer energien når det ikke blåser, dette er jo bare en fancy energilagring. Hadde vært kulere om vindmøllen var så høy at trykkforskjellen mellom topp og bunn fikk den til å rotere eller noe slikt.

[Simen1]

Hva er så ille med hydrogen? ☺

1. Fossilt opphav (metan) er foreløpig den dominerende teknologien

2. Fornybart opphav (vann/vind/sol + vannelektrolyse) er foreløpig alt for dyrt. Hvis de mest optimistiske anslagene slår til så kan denne metoden bli konkurransedyktig om tidligst 8 år. Blir den det så er det bare å kjøre på med hydrogen!

 

At vindmøllene i seg selv er i form og størrelse som passer til å lagre greier i? Og at dette forhindrer ytterligere inngrep i begrenset natur?

Vindmøllene skal ikke brukes til lagring. De bygger tilfeldigvis et reservoar rundt foten til vindmøllene. Et reservoar som kunne blitt bygget større nesten hvor som helst og antagelig med noe bedre løftehøyde også. Likevel monner det ikke. Tysklands geografi er rett og slett ikke egnet for pumpekraftverk i nevneverdig monn.

[5V115MSQ]

Burde vel heller lage dette der det er to naturlige vann med høydeforskjell mellom, så slipper man å bygge reservoar rundt vindmøllen.

Evt. bygge et stort reservoar i stedet for 4 små.

Dobbel diameter gir jo kun dobbel "lengde på vegg" men fire ganger volum.

[Jarle Ekanger]

 

Hva er hensikten med å samlokalisere reservoarene og vindmøllene? ... Ennå 10 ganger så mange dersom løftehøyden bare er 100 meter (min gjetning).

 

Et regulerbart volum på 10 000 000 000 m3..over hvor lang tid?

Det er vel noe sånt som 3 års nedbør i nedslagsfeltet til reservoaret tror jeg...

[Sandpusher]

En vind som ikke blåser er ikke en vind,

En sol som ikke skinner er ikke en sol,

Et kommentarfelt som ikke sporer av er ikke et kommentarfelt...

[johnrixn]

"Suger vann opp i fundamentet" - og fundamentet er 40m høyt sies det. Ja da skal det mindre trykk enn vacuum til.

 

Beskrivelsen er nok misvisende, Det er nok vannkraftverket, som er et pumpekraftverk, som drives av energi fra vindturbinene som pumper vannet opp.

[Sivert Sæterbø]

Stakkars tyskere !!

[Sturle S]

Hva er hensikten med å samlokalisere reservoarene og vindmøllene?

1. Ved å byggje høgare kjem dei opp i kraftigare og meir stabil vind.

2. Dei slepp å betale nettleige, og minimerer tap i nettet.

3. Kvifor ikkje bruke fundamentet til noko nyttig, slik at det løner seg på byggje høgare (sjå 1)?

 

Tyskland har haugevis av pumpekraftverk, men dei går dårleg pga nettleiga dei må betale på krafta dei brukar. Difor har dei lagt ned mange pumpekraftverk dei siste åra. Tyskarane diskuterer kva dei skal gjere for å få ei meir rettvis fordeling av nettleiga, men det er mange med sterke meiningar om saka, og det går seint. Når dei kan samlokalisere pumper og kraftverk, tippar eg dei kan sleppe nettleiga. Dei slepp òg å handtere flaskehalsar i nettet mellom vindturbinane og pumpekraftverket.