Går bare opp i vekt

[AnonymDiskusjon]

Trodde aldri den dagen jeg skulle skylde på en medisin når det gjelder vektoppgang skulle komme, men joda. 

Jeg har gått på Quetiapin 50 mg for søvn i rundt et halvt år. Jeg har klart å gått opp 15 kg. Ja, 15 jævla kilo. Jeg er så lei meg, så skuffet over meg selv og skammer meg sånn. Jeg er for første gang i mitt liv sykelig overvektig. Jeg har slitt med kropp og utseende siden jeg var 10 år gammel, gått til psykolog i snart 10 år, og nå begynner kompleksene å bli verre, etter å endelig ha blitt bedre. Vekten viser nå 86 kilo, og jeg er 171 cm høy. Har mest lyst å grine men har så langt latt være. 

 

Når jeg begynte på Quetiapin merket jeg med en gang at matlysten økte, og jeg ga etter. Spiste som en hest noen få uker før jeg klarte å ta kontroll over matlysten, og spiste normalt. Verdens beste kosthold har jeg ikke hatt, men det har ikke vært kjempe dårlig heller. De siste ukene (4-5 uker) derimot har kostholdet vært utrolig bra. Havregrøt til frokost, frukt og grønt til mellommåltid og om jeg skal si det selv, relativt sunne middager. Er i en prosess der jeg prøver å kutte ut mest mulig kjøtt, så kjøttdeig blir erstattet med Meatish fra Rema 1000, og spiser jeg burger blir det veganske burgere. Burger er noe jeg og samboer ofte spiser, men da spiser jeg kun en burger og ovnsstekte potetbåter som tilbehør. Det er kosemat for oss, fremfor noe som er altfor mye fett i. Jeg bruker ikke ost på, lite dressing og pøser på med salat, rødløk og paprika. Vi spiser noen ganger laks. Er litt i oppstartfasen med sunne middager, så dette blir bedre etterhvert. 

Problemet er at siden vi la om kostholdet og kuttet ut snop i ukedagene og begynte å spise sunnere middager, så har faen meg vekta gått opp. Før vi la om kostholdet veide jeg 84 kg, og nå veier jeg altså 86 kg. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil gjerne trene, men slik livssituasjonen er nå sliter jeg for mye med angsten til at jeg tør å ta det steget, og da tenkte jeg at kostholdet vil hjelpe på litt iallefall. Men nei. 

Er så fortvila. I tillegg skal jeg begynne på Remeron i stedet for Quetiapin, rett og slett fordi jeg sliter med for mye hangover på Quetiapin og vil prøve noe nytt. I tillegg sliter jeg med depresjon, og går på en anti-depressiva som ikke hjelper noe særlig. Da var legen enig i at vi kunne supplere med Remeron. Men har også hørt at man får vektøkning av den også, så jeg er egentlig livredd. Får ikke begynt på Remeron enda da det er sånn legemiddelmangelspetakkel, så de har enda ikke fått den inn på apoteket. Var meningen at jeg skulle begynne på Remeron for over en uke siden. 

Men det sies jo at bivirkningen bare er økt matlyst og vektoppgang. Men jeg har jo ikke økt matlyst. Matlysten min er helt normal nå, om ikke lav noen dager. Likevel går jeg opp. Er det noe i medisinene som gjør at jeg ikke kan kontrollere vekten? Må jeg finne meg i å gå opp flere titalls kilo? Noen som har erfaringer å dele? Har så dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min også. Han sier at det går fint, at jeg er pen uansett, men vi alle vet at drastisk vektoppgang hverken er attraktivt eller pent, så dette går veldig utover sexlivet også. Føler meg så feit og ekkel at fy. 

Anonymous poster hash: 1ad57...41e

[nacario]

En snever måte å se det på som i de fleste situasjoner innenfor det du tar opp: lag en liste over hva dere spiser om dagene for å få oversikt over kalorier. Har dere dårlige spisevaner eller tanker om hva som gjør at dere inntar for mye (annet enn medisinen og matlyst som er leil bivirkning)?

Kutt ned på det overflødige, er det noen produkter man kan har overforbruk av, småspisingen som får det i det smått til å bli stort, fordel de fire måltider utover dagen og hold dere til de. Det går helt greit å være litt sulten en time eller to etter måltid, eks om man spiser litt frukt eller drikker et glass vann innimellom for å få siste metthetsfølelse.

 

Men dere burde se på muligheten for fysisk aktivitet. Du nevner angst, kanskje ta seg en gåtur om kveldene og så øke intensitet etterhvert. Finn måter/situasjoner å være fysisk aktiv på hvor din angst ikke blir så avkledd.

 

Men som sagt, til syvende og sist i det snevre, kalori inn vs kalori ut er det som gjelder. Du inntar for mye ift hva kroppen din forbrenner/ditt aktivitetsnivå, hva i matvaner må byttes ut eller inntas mindre av.

[Kikert]

Vegetaralternativer og slike ting er en myte at er bedre. Det handler om hva man får i seg, ikke hva kilden til det man får i seg er. For å gå opp i vekt så må man få i seg mer kalorier enn man får ut og hvor sunt det man får i seg er er irrelevant.

 

Det eneste rådet som er fornuftig å gi er at du teller kalorier du bruker og kalorier du spiser. Enkelt og gret.

[Kovalevskaja]

http://mentalhealthdaily.com/2015/01/24/remeron-mirtazapine-and-weight-gain-what-causes-it/

 

Her er ulike TEORIER (verdt å merke seg, hersker fortsatt uvisshet om hva som er riktig). Har du snakket med legen din om dette?

 

Det de over sier om at det kun er kalorier inn og ut som styrer vekta, er ikke sant. Det er en rekke faktorer som spiller inn også, noe som feks. kan illustreres om en leser andres erfaring med Remeron (eller andre medisiner, for den sags skyld), hvor flere hevder å ha lagt på seg, tross ingen endringer i livsstil.

Endret 13. november 2017 av stravinsky

[henrikwl]

Det er helt riktig at noen medisiner kan forstyrre forbrenningen. Løsningen på det er rett og slett å spise mindre mat. Når det gjelder vekt så spiller det faktisk ingen rolle hva man spiser; det er hvor mye man spiser. Går man opp i vekt, spiser man for mye. Rett og slett.

 

Som andre her sier, få en oversikt over hva du spiser og bestem hvor du ønsker å kutte. Alternativet til å bare fjerne mat helt er å bytte ut enkelte matvarer med høy kaloritetthet, med matvarer med lavere kaloritetthet (tenk lettprodukter).

[Noxhaven]

Ganske greit å sammenligne dette med en bil.

 

Renner det over når du fyller på bilen din så har du et større inntak enn forbruk. 

Noen medisiner kan gjøre at bilen bruker mindre bensin på mila - men svaret forblir det samme. Enten bruk bilen din mer og eventuelt kjør på høyere turtall, eller fyll på mindre drivstoff.

 

Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det i bunn og grunn veldig enkelt, fyller man på mer enn man forbruker så vil det renne over og alt som renner over blir omgjort til fett og kilo i en menneskekropp.

[mr.wolf]

171 cm og 86 kilo? Håper du tenker over de som virkelig sliter med fedme der du sitter og synes synd på deg selv. Jeg er 181 cm og 115 kg og lever et helt normalt liv for det. Både når det kommer til fysisk aktivitet og når det kommer til å bli godtatt av andre. Er kanskje ikke vekta di som er problemet men at du har dårlig selvtillit i utgangspunktet

[nacario]

171 cm og 86 kilo? Håper du tenker over de som virkelig sliter med fedme der du sitter og synes synd på deg selv. Jeg er 181 cm og 115 kg og lever et helt normalt liv for det. Både når det kommer til fysisk aktivitet og når det kommer til å bli godtatt av andre. Er kanskje ikke vekta di som er problemet men at du har dårlig selvtillit i utgangspunktet

Det er viktig at vi viser toleranse ovenfor hverandre og aksepterer at vi alle har ulike synspunkt og mål. Det er flott at trådstarter har begynt å ta tak i det hun synes er viktig for henne, og da fortjener man alternativer. Hvorvidt trådstarter har "dårlig selvtillit" er egentlig uaktuelt da hun er her av andre årsaker, og viser vilje.

[henrikwl]

171 cm og 86 kilo? Håper du tenker over de som virkelig sliter med fedme der du sitter og synes synd på deg selv. Jeg er 181 cm og 115 kg og lever et helt normalt liv for det. Både når det kommer til fysisk aktivitet og når det kommer til å bli godtatt av andre. Er kanskje ikke vekta di som er problemet men at du har dårlig selvtillit i utgangspunktet

 

 

Hvis du trives godt med deg selv slik du er, hvorfor skulle du bli negativt påvirket av at noen ønsker å gjøre en endring i hvordan de er?

[Frank Drebin]

Jeg er for første gang i mitt liv sykelig overvektig. (...) Vekten viser nå 86 kilo, og jeg er 171 cm høy. 

 

(...)

 

Har så dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min også. Han sier at det går fint, at jeg er pen uansett, men vi alle vet at drastisk vektoppgang hverken er attraktivt eller pent, så dette går veldig utover sexlivet også. Føler meg så feit og ekkel at fy. 

Anonymous poster hash: 1ad57...41e

 

1. Du er ikke oppe i fedme/helseskadelig overvekt-spekteret når du ser på BMIen din. Det er ikke krise ennå, og det høres ut til at du er klar over problemet og har begynt å ta grep allerede, dette går nok bra skal du se. Følg med på hva du spiser - nå kjenner ikke jeg til veganer-alternativer, men det er vel kanskje ingen automatikk i at disse har lavere kaloriinnhold enn kjøtt-variantene. Les innholdsfortegnelser og bli bevisst på mengder.

 

2. Stol på kjæresten din når han sier at det går fint. Det høres ut som at han vil hjelpe deg mtp. at dere legger om kostholdet i fellesskap - bruk den støtten han tilbyr.

[Taurean]

Når du skriver manglende selvtillit til å trene, så tenker jeg at kanskje å kjøpe et treningsapparat å ha i hjemmet er en idé? Kjøpte en ellipsemaskin for ca 3500 for en stund siden, den har vært en blessing for meg! Slippe å stresse gjennom byen, mase i treningsstudier, kan trene i eget tempo og hjemlige omgivelser.

[1Dr.E]

84 eller 86 kilo på vekta kommer vel nesten an på når på døgnet man veier seg.
Ville ikke stressa med dette, for meg tok det månedsvis å sakte men sikkert gå nedover i vekt.

 

Fikk meg skritteller og begynte å gå lange turer og etterhvert gåturer med innslag av jogg, deretter mer og mer jogging.

Kutta ut snop/snacks/brus, også i helgene.

Du skal jobbe en god del for å brenne av en hekto smågodt, jeg syntes ikke det var verdt det.

 

Gikk ned 10 kilo på denne måten, uten å begynne på treningsstudio.

[mr.wolf]

 

171 cm og 86 kilo? Håper du tenker over de som virkelig sliter med fedme der du sitter og synes synd på deg selv. Jeg er 181 cm og 115 kg og lever et helt normalt liv for det. Både når det kommer til fysisk aktivitet og når det kommer til å bli godtatt av andre. Er kanskje ikke vekta di som er problemet men at du har dårlig selvtillit i utgangspunktet

 

 

 

Hvis du trives godt med deg selv slik du er, hvorfor skulle du bli negativt påvirket av at noen ønsker å gjøre en endring i hvordan de er?

Fordi jeg synes det er sterkt overdrevet å synes så ille om seg selv på grunn av noen få kilo ekstra. Hva tenker de som virkelig er overvektige om seg selv da? Når de ser at en med så få kilo ekstra klager på seg selv.

Men det er klart at hvis ts fortsetter å legge på seg i den farten så er ikke veien lang til fedme. Så den bekymringen forstår jeg.

[nacario]

 

 

171 cm og 86 kilo? Håper du tenker over de som virkelig sliter med fedme der du sitter og synes synd på deg selv. Jeg er 181 cm og 115 kg og lever et helt normalt liv for det. Både når det kommer til fysisk aktivitet og når det kommer til å bli godtatt av andre. Er kanskje ikke vekta di som er problemet men at du har dårlig selvtillit i utgangspunktet

 

 

Hvis du trives godt med deg selv slik du er, hvorfor skulle du bli negativt påvirket av at noen ønsker å gjøre en endring i hvordan de er?

 

Fordi jeg synes det er sterkt overdrevet å synes så ille om seg selv på grunn av noen få kilo ekstra.

 

Alle har sin egen standard? Jeg er normalvekt, men det har vært perioder hvor jeg fikk noen kilo ekstra slik at det gikk noen varsellamper for å få seg tilbake, er helt vanlig sunn fornuft, tanker trådstarter har.  Hvis overvektige ønsker aksept, noe de får, så må det gå andre veien også - at de aksepterer at alle har sine egne mål å gå etter og at enkelte ønsker å være tynnere enn andre.

[henrikwl]

Fordi jeg synes det er sterkt overdrevet å synes så ille om seg selv på grunn av noen få kilo ekstra. Hva tenker de som virkelig er overvektige om seg selv da? Når de ser at en med så få kilo ekstra klager på seg selv.

Men det er klart at hvis ts fortsetter å legge på seg i den farten så er ikke veien lang til fedme. Så den bekymringen forstår jeg.

 

 

 

Hvis de overvektige faktisk er fornøyde med seg selv slik de er, så tenker de sannsynligvis ingenting. Hvorfor skulle de det?

 

Hvis de derimot ikke innerst inne er fornøyde med seg selv slik de er, kan jeg forstå at det kan være en ubehagelig påminnelse.

[mr.wolf]

 

Fordi jeg synes det er sterkt overdrevet å synes så ille om seg selv på grunn av noen få kilo ekstra. Hva tenker de som virkelig er overvektige om seg selv da? Når de ser at en med så få kilo ekstra klager på seg selv.

Men det er klart at hvis ts fortsetter å legge på seg i den farten så er ikke veien lang til fedme. Så den bekymringen forstår jeg.

 

 

 

Hvis de overvektige faktisk er fornøyde med seg selv slik de er, så tenker de sannsynligvis ingenting. Hvorfor skulle de det?

 

Hvis de derimot ikke innerst inne er fornøyde med seg selv slik de er, kan jeg forstå at det kan være en ubehagelig påminnelse.

Tror jeg blir litt misforstått her. Første gang jeg blir konfrontert såpass mye fordi jeg er i mot kroppspress.

At folk som har noen få kilo over det noen mener er idealvekt klager på seg selv mener jeg at fører til kroppspress.

[nacario]

 

 

Fordi jeg synes det er sterkt overdrevet å synes så ille om seg selv på grunn av noen få kilo ekstra. Hva tenker de som virkelig er overvektige om seg selv da? Når de ser at en med så få kilo ekstra klager på seg selv.

Men det er klart at hvis ts fortsetter å legge på seg i den farten så er ikke veien lang til fedme. Så den bekymringen forstår jeg.

 

 

Hvis de overvektige faktisk er fornøyde med seg selv slik de er, så tenker de sannsynligvis ingenting. Hvorfor skulle de det?

 

Hvis de derimot ikke innerst inne er fornøyde med seg selv slik de er, kan jeg forstå at det kan være en ubehagelig påminnelse.

Tror jeg blir litt misforstått her. Første gang jeg blir konfrontert såpass mye fordi jeg er i mot kroppspress.

At folk som har noen få kilo over det noen mener er idealvekt klager på seg selv mener jeg at fører til kroppspress.

Med de målene trådstarter opplyser om så er det ikke snakk om kroppspress, og hun søker råd rundt egen helse og vei videre som er helt innenfor sunn fornuft (i tillegg til at det påvirker samlivet hennes positivt). Det at du bykser inn og antyder at trådstarter må dermed ha 'dårlig selvtillit' og øker fokus på kroppspress er egentlig det du gjør nå; du fremmer kroppspress ved å dytte din agenda på andre, at dine mål er en standard, du forlanger forståelse dog er ikke villig til å gi selv (i tillegg til at du ikke hjelper trådstarter som sier hun har angst, hva skal din kontrabeskjed bidra til?).

 

Faktum er at en sunn livsstil fremmer egen helse og livskvalitet, og det er flott at trådstarter har dette synet. Vi snakker ikke modellkropp.

Endret 14. november 2017 av nacario

[henrikwl]

Tror jeg blir litt misforstått her. Første gang jeg blir konfrontert såpass mye fordi jeg er i mot kroppspress.

At folk som har noen få kilo over det noen mener er idealvekt klager på seg selv mener jeg at fører til kroppspress.

 

 

At noen er misfornøyde med seg selv og vil endre seg er ikke kroppspress. At noen er misfornøyde med andre og mener de bør endre seg er kroppspress. Ser du forskjellen?

Endret 14. november 2017 av henrikwl

[mr.wolf]

Jeg mener at når man er over 170 cm høy og bare veier rundt 10 kilo over det som har blitt satt som idealvekt, og kaller seg selv for sykelig overvektig, så sender man ut signaler som kan få andre til å tenke negativt om egen vekt.

Og dette med idealvekt og bmi er veldig individuelt. Er man kraftig bygd i utgangspunktet kan bmi utregning vise overvekt uten at man er overvektig i det hele tatt. Så å dele disse tallene som ts har gjort og med dem kaller seg sykelig overvektig vil jeg absolutt si at fører til kroppspress.