I neste uke starter en historisk rettsak i Norge. Dette står striden om

[Lars Taraldsen]

Staten Norge er saksøkt for brudd på Grunnloven.

I neste uke starter en historisk rettsak i Norge. Dette står striden om

[Benny Flaggstang]

Har ikke nok kunnskap om dette til å bygge meg opp en mening om for eller mot, men klarer ikke å ignorere en litt pussig retorikk fra miljøorganisasjone. Når du bruker argumentet "Utvinningstillatelsene er ødeleggende for det sårbare miljøet i området nær iskanten" sammen med argumentet "Kunnskapen om skadevirkningene og skadebegrensningsmulighetene i dette området er mangelfull" skyter du deg selv ganske hardt i foten.

Bedre blir det ikke når paragrafen i tillegg statuerer at: "Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd"

Så oppsummert saksøker de Staten for å forhindre videre utredning og kunnskapsinnhenting, med argumentasjon om at man vet for lite, og så bruker de en lov som sier at man har krav på å vite for å underbygge dette... Som sagt: pussig retorikk...

Endret 13. november 2017 av Benny Flaggstang

[aanundo]

Ja, paragraf 112 i Grunnloven, sett i lys av Parisavtalen, er egentlig uforenlig med leting etter mer olje.

Det kommer stadig rapporter som viser at miljøet vårt er truet, og at mange av problemene kan føres tilbake til brenning av fossil energi.

Etter min mening har miljøorganisasjonene en god sak, og skulle de vinne må Norge satse på fornybar energi i stedet for olje og gass i årene som kommer.

Samtidig er det slik at det er fornybar energi i kombinasjon med matproduksjon på havet som er fremtidsnæringene, så et skudd for baugen til de ivrigste oljepolitikerne ville være et gode for oss alle.

[Proton1]

Det er ingen forskjell for det globale miljø om oljen som brennes i verden kommer fra Barentshavet, eller fra et annet sted. Så kan man spørre om verdens forbruk av olje blir redusert om vi lukker Barentshavet - svaret er selvfølgelig nei. Derfor er mulige klimaendringer som begrunnelse for å stoppe videre utforskning i Barentshavet meningsløs. Mange av de samme argumentene som vi hører nå, kom fra miljøorganisasjonene da Nordsjøen i sin tid ble åpnet for oljenæringen. Ifølge Havforskningsinstituttet er ikke fiskeriene i Nordsjøen påført beviselig skade av oljenæringen der - selv ikke noen få uker etter utslippet fra Ekofisk Bravo i sin tid. Det er innlysende for de fleste at verden hverken kan, eller vil, stoppe bruk av olje, før et bedre alternativ er utviklet og kvalifisert. Avgifts lette for elbiler i landet vårt er eksempel på et riktig skritt i en slik retning, men vi er likevel mange tiår borte fra å gjøre olje overflødig. Å stenge Barentshavet vil ikke ha annen målbare effekt på noe som helst, enn å fortelle verden at vi styres av mennesker totalt uten bakkekontakt, og på vår nasjonaløkonomi.

[Kikert]

Norges olje har ført til masse teknologi som har hjulpet og kan hjelpe naturen videre. Hvis forskningen stopper opp så er det verre enn om vi borer og pumper opp olje en stund til.

 

Hadde miljøorganisasjonene brukt penger på andre ting enn propaganda og protester så kunne de gjort mer enn de gjør i dag. Kan ikke de gå foran som et godt eksempel og spytte inn penger i viktig teknologi? Handling veier mer enn ord.

[aanundo]

Det er ingen forskjell for det globale miljø om oljen som brennes i verden kommer fra Barentshavet, eller fra et annet sted. Så kan man spørre om verdens forbruk av olje blir redusert om vi lukker Barentshavet - svaret er selvfølgelig nei. Derfor er mulige klimaendringer som begrunnelse for å stoppe videre utforskning i Barentshavet meningsløs. Mange av de samme argumentene som vi hører nå, kom fra miljøorganisasjonene da Nordsjøen i sin tid ble åpnet for oljenæringen. Ifølge Havforskningsinstituttet er ikke fiskeriene i Nordsjøen påført beviselig skade av oljenæringen der - selv ikke noen få uker etter utslippet fra Ekofisk Bravo i sin tid. Det er innlysende for de fleste at verden hverken kan, eller vil, stoppe bruk av olje, før et bedre alternativ er utviklet og kvalifisert. Avgifts lette for elbiler i landet vårt er eksempel på et riktig skritt i en slik retning, men vi er likevel mange tiår borte fra å gjøre olje overflødig. Å stenge Barentshavet vil ikke ha annen målbare effekt på noe som helst, enn å fortelle verden at vi styres av mennesker totalt uten bakkekontakt, og på vår nasjonaløkonomi.

 

"Derfor er mulige klimaendringer som begrunnelse for å stoppe videre utforskning i Barentshavet meningsløs."

 

Problemet er at alle som tjener penger på olje og gass sier det samme.

At naboen kaster plast i havet er ikke noe argument for at jeg og du kaster plast, fordi det monner så lite.

Hva Norge gjør eller ikke gjør har liten innvirkning på klimaet globalt, men dersom rike land som Norge ikke velger å skifte kurs når vi vet at klimaet tar skade av fortsatt oljevirksomhet, da tar vi ikke ansvar for klimaproblemene Parisavtalen peker på.

[Proton1]

aanundo.

Når du sier at "At naboen kaster plast i havet er ikke noe argument for at jeg og du kaster plast, fordi det monner så lite", så er ikke det et argument i denne sammenheng. Selvsagt trenger ikke noen å kaste plast på havet fordi om naboen gjør det, siden et godt alternativ er å deponere plasten i en container, og forhåpentligvis gjenvinne plasten, eller brenne den og utnytte varmen. Men om SAS eller Hurtigruten ikke skal bruke olje fordi om konkurrentene gjør det, så har de ikke noe alternativ - uten olje blir flyene stående på bakken, og Hurtigruten blir liggende ved kai. Selvsagt innser også du at verden hverken kan eller vil slutte å bruke olje før et akseptabelt alternativ for en mobil energibærer er utviklet, og selvsagt innser du at strøm fra sol og vind ikke er egnet til å drive SAS og Hurtigruten. Så la oss utvikle alternativ til oljen før vi starter nedstengingen av vår egen oljevirksomhet - der finnes ingen andre veier mot fremtiden.

[magne.moe]

 

Det er ingen forskjell for det globale miljø om oljen som brennes i verden kommer fra Barentshavet, eller fra et annet sted. Så kan man spørre om verdens forbruk av olje blir redusert om vi lukker Barentshavet - svaret er selvfølgelig nei. Derfor er mulige klimaendringer som begrunnelse for å stoppe videre utforskning i Barentshavet meningsløs. Mange av de samme argumentene som vi hører nå, kom fra miljøorganisasjonene da Nordsjøen i sin tid ble åpnet for oljenæringen. Ifølge Havforskningsinstituttet er ikke fiskeriene i Nordsjøen påført beviselig skade av oljenæringen der - selv ikke noen få uker etter utslippet fra Ekofisk Bravo i sin tid. Det er innlysende for de fleste at verden hverken kan, eller vil, stoppe bruk av olje, før et bedre alternativ er utviklet og kvalifisert. Avgifts lette for elbiler i landet vårt er eksempel på et riktig skritt i en slik retning, men vi er likevel mange tiår borte fra å gjøre olje overflødig. Å stenge Barentshavet vil ikke ha annen målbare effekt på noe som helst, enn å fortelle verden at vi styres av mennesker totalt uten bakkekontakt, og på vår nasjonaløkonomi.

 

"Derfor er mulige klimaendringer som begrunnelse for å stoppe videre utforskning i Barentshavet meningsløs."

 

Problemet er at alle som tjener penger på olje og gass sier det samme.

At naboen kaster plast i havet er ikke noe argument for at jeg og du kaster plast, fordi det monner så lite.

Hva Norge gjør eller ikke gjør har liten innvirkning på klimaet globalt, men dersom rike land som Norge ikke velger å skifte kurs når vi vet at klimaet tar skade av fortsatt oljevirksomhet, da tar vi ikke ansvar for klimaproblemene Parisavtalen peker på.

Problemet er at OPEC vil være veldig glade om Norge sluttet med all oljeproduksjon i morgen da de kunne økt sin produksjon tilsvaredne.

 

Det er også sansynligvis mer utvinbar olje i verden en vi kommer til å bruke opp så om norge velget å holde tilbake vil knapt ha noen målbar effekt. (kreftfaren ved at noen røyker 5 meter fra deg på en uteresturang en gang)

Dette er en forsjell fra peak oil senarioet som var populært for 5 år siden.

 

Å sammelingne med å kaste plast i havet blir som å sammenligne det med mord, så mange blir drept vært år at det kan ikke være så farlig on jeg drepte kona.

På den andre siden blir havet brukt som søppelfylling for mange byer i den tredje verden så et milliard prosjet for å redusere plast partikler i kloaken i oslo kunne trolig bli brukt bedre andre steder.

Plast opphopningen er en konsekvens av den globale middelklassen, folk overalt i verden har blitt mye rikere de siste 20 årene, dette inkluderer mange land som ikke har noen kultur med å hantere søpper siden de knapt hadde noe for en generasjon siden og afalls hånteringen ikke fungerer.

Var i Marroko for to år siden og var overasket over hvor mye søppel runt om kring.

Nedbrytbar plast og regler for dette vil hjelpe.

[aanundo]

aanundo.

Når du sier at "At naboen kaster plast i havet er ikke noe argument for at jeg og du kaster plast, fordi det monner så lite", så er ikke det et argument i denne sammenheng. Selvsagt trenger ikke noen å kaste plast på havet fordi om naboen gjør det, siden et godt alternativ er å deponere plasten i en container, og forhåpentligvis gjenvinne plasten, eller brenne den og utnytte varmen. Men om SAS eller Hurtigruten ikke skal bruke olje fordi om konkurrentene gjør det, så har de ikke noe alternativ - uten olje blir flyene stående på bakken, og Hurtigruten blir liggende ved kai. Selvsagt innser også du at verden hverken kan eller vil slutte å bruke olje før et akseptabelt alternativ for en mobil energibærer er utviklet, og selvsagt innser du at strøm fra sol og vind ikke er egnet til å drive SAS og Hurtigruten. Så la oss utvikle alternativ til oljen før vi starter nedstengingen av vår egen oljevirksomhet - der finnes ingen andre veier mot fremtiden.

 "Så la oss utvikle alternativ til oljen før vi starter nedstengingen av vår egen oljevirksomhet - der finnes ingen andre veier mot fremtiden."

 

Slik jeg ser det er dette egentlig problemet.

Norge kan utvikle alternativene, men det betyr samtidig at en utvikler konkurrenter til olje og gass.

Det dreier seg om penger, og så lenge fortjenesten er størst på olje og gass ønsker ikke Norge å bruke penger på utvikle fornybar energi, f eks. fra havet.

Vi godtar at staten betaler 20 mrd./år til letevirksomhet, fordi inntektene er større dersom vi finner olje.

Vi er i en situasjon hvor dette kan forandre seg, noe Goliat viser.

Med 60$/fat blir det ingen penger til fellesskapet, og letevirksomheten blir rene subsidier.

Bilene blir elektriske, noe som selvsagt kan få negative følger for oljeprisen og inntektene til Norge.

Vi har hatt debatt om fornybar energi tidligere, og forstår jeg deg rett så skal ikke Norge ta noe initiativ før strømprisen fra nye utbygginger er lavere enn fra nedbetalt vannkraft.

Vi kan gå glipp av mange arbeidsplasser dersom Norge tviholder på olje og gass som inntektskilde i årene som kommer, og ikke skifter fokus til fornybar energi. 

[Proton1]

aanundo: "Vi har hatt debatt om fornybar energi tidligere, og forstår jeg deg rett så skal ikke Norge ta noe initiativ før strømprisen fra nye utbygginger er lavere enn fra nedbetalt vannkraft". Det har jeg hverken sagt eller ment. Jeg tviler sterkt på at fremtidig energi noen gang kan bli billigere enn nedbetalt vannkraft.

Som du godt vet omsettes det meste av kraften i Norden på NordPool. Der omsettes kraft fra vann, vind, sol, gass, kull og kjernekraft som alle har forskjellig kostnadsbilde. Om ny kraft ønskes solgt i markedet trenger den selvsagt ikke konkurrere med den billigste kraften (som sannsynligvis er nedbetalt vannkraft), men den dyreste kraften som omsettes. Problemet med sol og vind, som også har lave driftskostnader, er at de er uforutsigbare. Derfor er det ikke mulig for slike produsenter å garantere fremtidige leveranser, og derfor får de oftest den laveste prisen. Før vindkraft kan selges i markedet med fortjeneste bør vi ikke bygge ut vindkraft. Heller enn å subsidiere vindmøller for å generere kraft vi ikke har bruk for, kunne vi bruke våre ressurser på å utvikle bio drivstoff basert på avfall fra jord- og skogbruk. På sikt kan slikt drivstoff muligens drive Hurtigruten og SAS sine fly.

 

(PS. Utenfor porten til Hydro i Øvre Årdal står utstilt et Pelton turbinhjul fra gamle Tyin kraftverk som gjennom 40 år har generert om lag 3,5 TWh til en pris av 0,17 øre/KWh, gjentar 0,17 øre/KWh. Ingen kan konkurrere med det. I 2015 produserte Statkraft om lag 60 TWh til en snittpris på 8 øre/KWh - heller ikke det så verst når vi vet at snittprisen på NordPool var 22 øre/KWh)

[Sturle S]

Det er ingen forskjell for det globale miljø om oljen som brennes i verden kommer fra Barentshavet, eller fra et annet sted. Så kan man spørre om verdens forbruk av olje blir redusert om vi lukker Barentshavet - svaret er selvfølgelig nei.

Utsegn som dette gjer meg oppgidd over kor lite folk kan om heilt elementær økonomi. Oljeindustrien spreier gjerne denne bodskapen, og dei veit betre. Dei veit veldig godt korleis OPEC har regulert oljeprisen i fleire tiår ved å justere tilbodet.

 

Det kraftige oljeprisfallet frå over 100 dollar fatet ned mot 30 skuldast ein global overproduksjon på ca 2 millionar fat om dagen. Det tilsvarer ca heile den norske oljeproduksjonen. Dersom denne produksjonen fell vekk, vil oljeprisen gå strakt opp att til over 100 dollar fatet. På sikt vil det komme meir produksjon til å erstatte denne, men realiteten er at prisen vil halde fram med å vere høgare enn han elles hadde vore. Einkvar ny produksjon i Barentshavet vil òg presse ned prisen.

 

Pris og forbruk heng saman. Spesielt om Noreg legg om innsatsen til produksjon av fornybar energi på havet, og eksporterer straum i staden for olje til Europa. Då vil oljeforbruket gå ned, og forbrukarane skiftar frå dyr olje til billig straum. Dette påverkar heile den globale energimiksen. Det vert til dømes meir attraktivt å kjøpe elbil framfor eksosbil, som fører til eit varig skifte i forbruket.

[asshole]

Ja, paragraf 112 i Grunnloven, sett i lys av Parisavtalen, er egentlig uforenlig med leting etter mer olje.

Det kommer stadig rapporter som viser at miljøet vårt er truet, og at mange av problemene kan føres tilbake til brenning av fossil energi.

Etter min mening har miljøorganisasjonene en god sak, og skulle de vinne må Norge satse på fornybar energi i stedet for olje og gass i årene som kommer.

Samtidig er det slik at det er fornybar energi i kombinasjon med matproduksjon på havet som er fremtidsnæringene, så et skudd for baugen til de ivrigste oljepolitikerne ville være et gode for oss alle.

 

"mange av problemene kan føres tilbake til brenning av fossil energi"

Da bør man forby brenning av fossil energi... Oljen som utvinnes kan brukes til mange nyttige ting som plast og gummi.

[aanundo]

aanundo: "Vi har hatt debatt om fornybar energi tidligere, og forstår jeg deg rett så skal ikke Norge ta noe initiativ før strømprisen fra nye utbygginger er lavere enn fra nedbetalt vannkraft". Det har jeg hverken sagt eller ment. Jeg tviler sterkt på at fremtidig energi noen gang kan bli billigere enn nedbetalt vannkraft.

Som du godt vet omsettes det meste av kraften i Norden på NordPool. Der omsettes kraft fra vann, vind, sol, gass, kull og kjernekraft som alle har forskjellig kostnadsbilde. Om ny kraft ønskes solgt i markedet trenger den selvsagt ikke konkurrere med den billigste kraften (som sannsynligvis er nedbetalt vannkraft), men den dyreste kraften som omsettes. Problemet med sol og vind, som også har lave driftskostnader, er at de er uforutsigbare. Derfor er det ikke mulig for slike produsenter å garantere fremtidige leveranser, og derfor får de oftest den laveste prisen. Før vindkraft kan selges i markedet med fortjeneste bør vi ikke bygge ut vindkraft. Heller enn å subsidiere vindmøller for å generere kraft vi ikke har bruk for, kunne vi bruke våre ressurser på å utvikle bio drivstoff basert på avfall fra jord- og skogbruk. På sikt kan slikt drivstoff muligens drive Hurtigruten og SAS sine fly.

 

(PS. Utenfor porten til Hydro i Øvre Årdal står utstilt et Pelton turbinhjul fra gamle Tyin kraftverk som gjennom 40 år har generert om lag 3,5 TWh til en pris av 0,17 øre/KWh, gjentar 0,17 øre/KWh. Ingen kan konkurrere med det. I 2015 produserte Statkraft om lag 60 TWh til en snittpris på 8 øre/KWh - heller ikke det så verst når vi vet at snittprisen på NordPool var 22 øre/KWh)

 

"Om ny kraft ønskes solgt i markedet trenger den selvsagt ikke konkurrere med den billigste kraften (som sannsynligvis er nedbetalt vannkraft), men den dyreste kraften som omsettes."

 

Ja, dersom du mener det så sier du egentlig at Norge kan selge strøm i fremtiden, slik vi selger olje i dag.

Da mener jeg ikke at inntektene blir eventyrbeløp, som da oljeprisen var 100$ fatet, men vi tjener penger ved å utnytte utenlandskablene.

Skal vi selge vannkraft som balansekraft til Danmark, Tyskland og England må vi ta i bruk energien vi har i vind og bølger til eget bruk.

Som du selv sier så produserer nedbetalt vannkraft energi til priser under 10 øre/kWh, så hvorfor ikke ta litt fra vannkraftverkene og subsidiere nye utbygginger(6 øre/kWh har vært mitt forslag)?

Kanskje enda viktigere enn ny kraft er arbeidsplasser i en eksportnæring, en faktor som er spesielt viktig for Norge hvor 60% av lønningene havner i statskassen for å drive velferdsstaten.

[Proton1]

aanundo:

Ja, dersom du mener det så sier du egentlig at Norge kan selge strøm i fremtiden, slik vi selger olje i dag.

Da mener jeg ikke at inntektene blir eventyrbeløp, som da oljeprisen var 100$ fatet, men vi tjener penger ved å utnytte utenlandskablene.

Skal vi selge vannkraft som balansekraft til Danmark, Tyskland og England må vi ta i bruk energien vi har i vind og bølger til eget bruk.

 

Man skal være forsiktig med å mene for mye om disse forholdene. Realiteten er at i et fungerende kraftmarked vil den billigste kraften alltid produseres - det er den dyreste kraften som legges inn og ut etter varierende behov, og det er jo der ny kraft må kunne konkurrere. Selvsagt kan vår vannkraft brukes som balansekraft for sol og vind, enten for oss selv, eller for andre - vi kan ikke selge den begge steder. Du syntes ikke å forstå forskjellen på å selge vannkraft i spotmarkedet, f.eks. ved å utnytte prisvariasjoner dag/natt, og det å garantere balansekraft ved vindstille i nord Europa midtvinters. Med en total norsk vannkraftkapasitet på 31 GW, hvorav kanskje 5 GW til enhver tid er ute av drift, og max eget forbruk midtvinters på rundt 25 GW, så er det innlysende at vi ikke alltid kan garantere levering. Selvsagt vil ingen gjøre seg avhengig av balansekraft forutsatt at selger ikke selv har bruk for den.

Installert vindkraftkapasitet i EU er 4 ganger norsk vannkraft - så her gjelder det å ikke overvurdere egne evner.

[Sturle S]

Med en total norsk vannkraftkapasitet på 31 GW, hvorav kanskje 5 GW til enhver tid er ute av drift, og max eget forbruk midtvinters på rundt 25 GW, så er det innlysende at vi ikke alltid kan garantere levering.

Hugs at dei fleste norske vasskraftverk er bygde for kontinuerleg drift som eit kolkraftverk, for produksjon til lokal industri som krev kontinuerleg forsyning, ikkje for effektkøyring og rask regulering. Dei kan derimot oppgraderast og byggjast ut for effektkøyring dersom det løner seg. Det vil løne seg med større prisvariasjon, som føl med tjukkare kablar til utlandet eller meir tilfeldig produksjon i Noreg. Då vil det òg løne seg for fleire å installere pumper i eksisterande kraftverk. Eit typisk europeisk pumpekraftverk har effekt tilsvarande dei største norske vasskraftverka, men kan tømme magasinet sitt på eit par timar. Det tek minst 7 mnd å tømme Blåsjø, med null tilsig og full produksjon på alle tilknytte kraftverk.

[Proton1]

Sturle S: Eit typisk europeisk pumpekraftverk har effekt tilsvarande dei største norske vasskraftverka, men kan tømme magasinet sitt på eit par timar. Det tek minst 7 mnd å tømme Blåsjø, med null tilsig og full produksjon på alle tilknytte kraftverk.

Nå er du på rett vei!!

Skal Norge utnytte de mulighetene som ligger i vår vannkraft til å spille rollen som Europas batteri, vil det kreve en dramatisk utvidelse av vår genereringskapasitet. Eksempel: Blåsjø har en lagringskapasitet på nesten 8 TWh. Kontinuerlig kraftproduksjon i et år, uten tilsig, vil være omkring 1000 Mw. Om vi ti-dobler genereringskapasiteten, så har vi 10,000 MW "batterieffekt" til salgs når vinden ikke blåser i Danmark, forutsatt at vi kan få tilsvarende kraft tilbake når det er overskudd på vindkraft der. Gjør vi det samme med mange av våre kraftverk, får vi en balansekraftkapasitet som monner ifh til europeisk vindkraft. Det krever store investeringer i kraftverk og kabler, og om det er lønnsomt er vanskelig å si. Men så vidt jeg kan se er dette vår eneste mulighet til å selge vår vannkraft som garantert balansekraft for europeisk vindkraft.

[aanundo]

aanundo:

Ja, dersom du mener det så sier du egentlig at Norge kan selge strøm i fremtiden, slik vi selger olje i dag.

Da mener jeg ikke at inntektene blir eventyrbeløp, som da oljeprisen var 100$ fatet, men vi tjener penger ved å utnytte utenlandskablene.

Skal vi selge vannkraft som balansekraft til Danmark, Tyskland og England må vi ta i bruk energien vi har i vind og bølger til eget bruk.

 

Man skal være forsiktig med å mene for mye om disse forholdene. Realiteten er at i et fungerende kraftmarked vil den billigste kraften alltid produseres - det er den dyreste kraften som legges inn og ut etter varierende behov, og det er jo der ny kraft må kunne konkurrere. Selvsagt kan vår vannkraft brukes som balansekraft for sol og vind, enten for oss selv, eller for andre - vi kan ikke selge den begge steder. Du syntes ikke å forstå forskjellen på å selge vannkraft i spotmarkedet, f.eks. ved å utnytte prisvariasjoner dag/natt, og det å garantere balansekraft ved vindstille i nord Europa midtvinters. Med en total norsk vannkraftkapasitet på 31 GW, hvorav kanskje 5 GW til enhver tid er ute av drift, og max eget forbruk midtvinters på rundt 25 GW, så er det innlysende at vi ikke alltid kan garantere levering. Selvsagt vil ingen gjøre seg avhengig av balansekraft forutsatt at selger ikke selv har bruk for den.

Installert vindkraftkapasitet i EU er 4 ganger norsk vannkraft - så her gjelder det å ikke overvurdere egne evner.

 

"Realiteten er at i et fungerende kraftmarked vil den billigste kraften alltid produseres - det er den dyreste kraften som legges inn og ut etter varierende behov, og det er jo der ny kraft må kunne konkurrere."

 

Er Tyskland et fungerende kraftmarked?

De subsidierte solenergi med kr 3,-/kWh på det meste, og har fått over 300 000 jobber innen fornybar energi med denne politikken.

I 2015 eksporterte Tyskland 60 TWh sydover i Europa.

Forbrukerne i Tyskland betaler ca kr 2,50/kWh, hvor 50 øre går til å dekke subsidiene.

Gjennomsnittlig strømforbruk i Tyskland er 5000 kWh, mot 20 000 kWh i Norge.

En stor del av strømmen i Tyskland kommer fra vind og sol, og kullkraftverkene sliter med lønnsomheten da de må konkurrere mot billig fornybar energi.

Ofte må kullkraftverkene selge strømmen med tap fordi det å stenge ned i perioder med mye vind er mer kostbart.

Nå satser de på offshore vind i Tyskland, og om 30 år er Tyskland i samme situasjon som Norge, at størstedelen av utbyggingen av fornybar energi er nedbetalt, og de sitter igjen med billig strøm, slik som Norge.

En ting er overgangen fra fossil til fornybar energi, som er bra for lommeboka til både folk og industri, men kanskje enda viktigere er arbeidsplassene denne politikken skaper.

Tyskland har en fungerende industri, også innen energi, selv om du mener subsidier er forkastelig. 

[Spoki0]

Ved siden av alt svada om hva som er lønnsomt og hvorfor, hva er konsekvensen om staten taper denne saken?

 

Får staten en bot som må betales... Til staten?

Får disse organisasjonene utbetalt erstatning?

Noen konsekvens for de aktuelle politikerne?

Trekkes bevillingene for oljefeltene tilbake?

[Snickers-is]

Dette virker å være en sak som kommer til å stå og falle på årsak-virkning.

 

Nøkternt sett sier miljøorganisasjonene at tildelingene direkte truer grunnlovens paragraf 112. I praksis gjør verken letingen, tildelingene eller produksjonen i seg selv dette. Imidlertid er det kjent at seismisk virksomhet, samt uhell under leting og produksjon, kan ha konsekvenser for marint liv. Om det er andre faktorer enn marint liv som menes truet her kan saken potensielt bli en annen, men jeg klarer ikke forestille meg hva.

 

Men poenget er, om retten skal trekke slike slutninger vil det ha voldsomme konsekvenser for nærmest all form for byggevirksomhet, samferdselsprosjekter, matproduksjon på land og til havs osv. Det kan også få følgekonsekvenser for oljeproduksjon på eksisterende områder, for utbygging av vassskraft, for videre drift av allerede utbygget vasskraft, for eksisterende veiprosjekter, eksisterende boligprosjekter osv.

 

En gang i tiden var Briskeby et landbruksområde. Er vi frarøvet en naturperle fordi dette nå er et byområde? Og kan vi i såfall si at våre forfedre dermed har brutt grunnlovens paragraf 112?

 

Disse miljøvernorganisasjonene burde ta ideen om kunnskap og samarbeid med bransjen langt mer seriøst. De burde rettet søkelyset mot verstingene, mot beslutninger som medfører betydelig økt risiko osv. Ikke mot "hele nasjonen" slik de nå gjør. Det kommer til å koste mye og smake lite. Jeg er redd Truls Gulowsen kommer til å måtte vandre rundt i verden med hull i foten sin, og det gjør meg ikke spesielt lykkelig.

[Stunt]

Problemet er at alle som tjener penger på olje og gass sier det samme.

At naboen kaster plast i havet er ikke noe argument for at jeg og du kaster plast, fordi det monner så lite.

Hva Norge gjør eller ikke gjør har liten innvirkning på klimaet globalt, men dersom rike land som Norge ikke velger å skifte kurs når vi vet at klimaet tar skade av fortsatt oljevirksomhet, da tar vi ikke ansvar for klimaproblemene Parisavtalen peker på.

 

Du må ikke se på oljeutvinning som "å kaste plast i naturen"

Derimot er det en resurs for å kunne produsere den plasten andre kaster i naturen. Og da må man endre holdningene til forbruker. Ikke til produsenten.