Hva synes dere om å gå offentlig ut med navn på overgripere/voldtektsmenn, og spesielt om de er politimenn?

[RS25]

Hei,

 

hva synes dere om å gå offentlig ut med navn på overgripere / voldtektsmenn, og spesielt om de er politimenn på fora som for eksempel Facebook, slik Andrea Voll Voldum gjorde i fjor? 

Jeg vurderer å gjøre dette selv, spesielt fordi jeg er lei av å bite meg i leppa hver gang jeg har en dårlig dag, om hvorfor jeg har en dårlig dag. Jeg har lyst å slutte å skamme meg. 

 

Det skal sies jeg er ekstremt trigga om dagen av #metoo-bølgen som ikke ser ut til å ha noen ende. For ikke å snakke om den nevnte Andrea Voll Voldum saken. 

 

Jeg har i tillegg lyst å være en ressursperson for andre. Jeg føler vi fremdeles lever i et voldtektssamfunn og at i en voldtektssak er det fremdeles den eneste straffesaken der fornærmede sitter på tiltalebenken. 

 

Jeg ønsker gjerne innspill og debatt, og jeg vil også vise til mitt innlegg på off topic - sosialt- siden, for folk som er berørt og søker en venn med felles opplevelser.

 

Takk.

Endret 11. november 2017 av RS25

[Belfaborac]

Hvis du skal gå ut med navn på en overgriper eller en hvilken som helst annen type forbryter på nett, så bør du etter min mening allerede ha anmeldt forholdet til politiet.  Hvis du ikke er villig til å ta det skrittet så har du liten eller ingen troverdighet i mine øyne.

 

Hvem som helst kan beskylde hvem som helst for hva som helst på sosiale media og mange gjør det.  Noen med rette, noen for å hevne seg, noen fordi de synes det er gøy å skape problemer for folk de ikke liker.  Hvilken av kategoriene du faller inn under vil ikke være åpenbart med mindre du er beredt til å gjøre mer enn å bare slenge ut en beskyldning.

[RS25]

Hvis du skal gå ut med navn på en overgriper eller en hvilken som helst annen type forbryter på nett, så bør du etter min mening allerede ha anmeldt forholdet til politiet.  Hvis du ikke er villig til å ta det skrittet så har du liten eller ingen troverdighet i mine øyne.

 

Hvem som helst kan beskylde hvem som helst for hva som helst på sosiale media og mange gjør det.  Noen med rette, noen for å hevne seg, noen fordi de synes det er gøy å skape problemer for folk de ikke liker.  Hvilken av kategoriene du faller inn under vil ikke være åpenbart med mindre du er beredt til å gjøre mer enn å bare slenge ut en beskyldning.

Vedkommende er dømt, og dommen er rettskraftig.

 

For øvrig, er det i saker mot politimenn, ikke politiet man går til, men spesialenheten for politisaker.

[JMM66]

.

Endret 11. november 2017 av JMM66

[Bjerknez]

En sak har alltid to sider. ved å publisere navn så vil også familie/barn/bestemødre til den dømte også rammes. Det synes jeg ikke noe om. Jeg synes vi skal overlate dette til politiet og evt. til media vedrørende hva som skal publiseres. 

 

Du kan sikkert fullt lovlig slenge ut navnet her eller andre steder, men helt ærlig så interesserer det meg ikke. Det står nok dritt i avisene for tiden og jeg ønsker ikke å få navnet på overgripere servert rett i fleisen rundt om. Å vertfall ikke av anonyme brukere på forum. 

 

Føler man en absolutt trang til å publisere navn så gjør det vertfall i det minste via media ved at du selv angir ditt navn.

 

Jeg har selv en del navn på "blokka" jeg gjerne skulle publisert, men slikt fører nok sjelden noe godt med seg. Tror jeg. 

[RS25]

En sak har alltid to sider. ved å publisere navn så vil også familie/barn/bestemødre til den dømte også rammes. Det synes jeg ikke noe om. Jeg synes vi skal overlate dette til politiet og evt. til media vedrørende hva som skal publiseres. 

 

Du kan sikkert fullt lovlig slenge ut navnet her eller andre steder, men helt ærlig så interesserer det meg ikke. Det står nok dritt i avisene for tiden og jeg ønsker ikke å få navnet på overgripere servert rett i fleisen rundt om. Å vertfall ikke av anonyme brukere på forum. 

 

Føler man en absolutt trang til å publisere navn så gjør det vertfall i det minste via media ved at du selv angir ditt navn.

 

Jeg har selv en del navn på "blokka" jeg gjerne skulle publisert, men slikt fører nok sjelden noe godt med seg. Tror jeg. 

Jeg hadde satt pris på om du hadde lest svarene ovenfor.

 

Det er sant i forhold til uskyldige familiemedlemmer, men skal det derfor ties? Jeg ville gjerne visst om familiemedlemmer som hadde begått slike handlinger.

 

Samtidig så viser det seg jo at overgripere ofter forgriper seg igjen, så jeg føler for å advare andre mot han. 

 

Fyren har selv gitt ut en bok om saken og gitt intervjuer med media (så sånn sett har han allerede ødelagt for familien sin), "Fra purk til svin", og er svært aktiv på nett. Og mannen heter Bøe. Eller Svein Tore Bøe, som mannen heter. Som Rowling skrev om Voldemort: redsel for navnet selv, gjør en kun redd for mannen selv (eventuelt trollmann, men i det virklige liv er det ingen ond trollmann, men kun vanlige menn). Ansvarsfraskrivelse: jeg prøver ikke sammenlikne herr Bøe med Voldemort.

[Bjerknez]

Nei, jeg synes ikke vi bør pøse ut navn på overgripere for så og overlate overgriperen til "bygdemafiaen". Har man sonet straffen så er man ferdig. Da får det bli opp til politiet og vurdere sikring rundt denne personen i etterkant.

 

Det skal sies at jeg ikke har noen barn selv så jeg ser nok litt annerledes på det enn mange andre. Er jo som oftest barna man er mest redd for. Vil jeg tro.

[Lunaris]

Hele ideen med fengselsstraff er at når du har sonet ferdig, så er straffen din ferdig. Da skal du tilbake i samfunnet igjen. Hvis du kan finne hvem som har gjort noe kriminelt med et Google søk blir det svært vanskelig å komme tilbake i samfunnet etter man har gjort noe kriminelt. Som også betyr at staten må ta vare på dem. Derfor navn ikke publiseres oftest, fordi de da ikke har noen mulighet til å endre livet sitt etterpå.

[AnonymDiskusjon]

Denne mannen har inrømmet skyld og sonet ferdig. Som du selv sier så har han også skrevet bok om det og gjennom media blitt en offentlig person. Sånn sett tror jeg ikke det kan gjøre mer skade om du navngir denne personen (som du for øvrig allerede har gjort).

 

Men hva skal det være godt for å henge ham ut enda en gang? Det minner litt om gapestokk...

Anonymous poster hash: 1b1c6...49c

[nacario]

Eneste fordelen med å legge ut navn er å gjøre andre obs, men som allerede sagt kan det være mye mer i selve saken enn kun 'han voldtok'. Det er uansett ikke vår rolle, og det gjør mye mer skade enn hindring/lindring, og hvem vet hva slags monstre som kan reagere mot den som henges ut. Når straffen er sonet er man ferdig, det er andre i system-norge som skal passe på oss godtroende.

[Taurean]

Gapestokk, gapestokk... hvilken rett har vi mennesker til -ikke- å la offentligheten få vite om slike mennesker? Jeg vet ikke hvem det er og ville ikke kjent han igjen på gata, men ikke bare har han blitt dømt, han prøver å kapitaliserer på det med å gi ut bok. Kynismen kjenner tydeligvis ingen grenser.

 

Jeg er for en rettsstat, men det er dessverre blitt sånn at straffen svært ofte ikke står i stil til forbrytelsen. Offeret må her leve med det som skjedde resten av livet. Han fikk hvor mange måneder i fengsel? Og dermed skal være "fri", slippe å tenke på det noe mer? Offeret blir aldri fri, det blir et sår i psyken som aldri helt gror.

 

Har aldri helt skjønt det der. Det er liksom -forbryteren- som skal vernes, ikke offentligheten.

Endret 11. november 2017 av Taurean

[Mr. Spaceworld]

Out den jævelen! Jeg personlig driter i familien rundt denne personen. De burde være veldig klar over hans handling om han er dømt og har sonet ferdig så om navnet kommer ut i offentligheten får de ta en standpunkt til det. Om jeg hadde hatt et familiemedlem som hadde voldtatt en annen ville jeg aldri hatt noe mer med den personen å gjøre.

 

Personlig mener jeg Norge er alt for milde mot overgriperere. Liker hvordan USA gjør det hvor de er må registrere seg og melde fra til alle rundt. Jeg vil veldig gjerne vite om det er en pedofil overgriper i nabolaget hvor barna mine ferdes.

 

Om du er politimann, dommer, politiker, jobber på KIWI er det samme. Du er en skam og det verste som finnes i vårt samfunn. Jeg kan forstå at en som er pedofil ikke ønsker å være pedofil. Det er helt klart noe feil i hjernen, men det gir deg ingen rett til å utøve dine ekle fantasier.

[Isbilen]

At offeret kan få lyst til å bearbeide hendelsen i etterkant er noe man må tenke på når man vurderer å begå et overgrep. Det er ikke en trussel mot rettsstaten. Det er kjipt for de pårørende, men det er overgriperens ansvar alene, og ikke noe offeret skal være nødt til å ta hensyn til eller skamme seg over. Vegringen her tyder på at samfunnet plasserer en uforholdsmessig mengde skam på feil side av ligningen. 

 

Et behov for å tenke på overgriperens pårørende er forsåvidt menneskelig, men det går gjerne greiere med dem enn man skulle frykte. Det gikk en (barne)overgrepssak i hjembygda for noen år tilbake. Alle visste hvem gjerningsmannen og ofrene var, og flere av dem gikk ut i media. Etter dommen var det bare sympati i alle retninger. Til og med mot gjerningsmannen, som fikk en ganske streng straff. Det er sånn rettsvesenet skal fungere. De fleste med hjertet på rett sted synes allerede veldig synd på gjerningsmennenes pårørende i slike saker, så selv om offeret skulle ha noe ansvar for dem, er det ingen grunn til å frykte noen hekseprosess. De skammer seg nok veldig, men det er der skammen skal være. 

[Løgn]

hvilken rett har vi mennesker til -ikke- å la offentligheten få vite om slike mennesker?

I Norge beskyttes alle gjennom straffelovens § 267 - Krenkelse av privatlivets fred. Du bør kanskje lese gjennom hele kapittel 24 - Vern av den personlige frihet og fred.

 

Jeg vet ikke hvem det er og ville ikke kjent han igjen på gata, men ikke bare har han blitt dømt, han prøver å kapitaliserer på det med å gi ut bok. Kynismen kjenner tydeligvis ingen grenser.

Ikke bare har han blitt dømt, han har også sonet ferdig sin rettslige straff. Derfor foreligger det ikke lenger grunnlag for å henge ham ut ytterligere og påføre sosial stigmatisering.

 

Jeg er for en rettsstat [...]

Men du har tydeligvis ikke kjennskap til loven som omhandler temaet du uttaler deg om, samtidig som du er en forkjemper av å ta loven i egne hender fremfor å respektere rettsstatens dom og den straffedømtes fullførte soning av sin straff.

 

[...] men det er dessverre blitt sånn at straffen svært ofte ikke står i stil til forbrytelsen. Offeret må her leve med det som skjedde resten av livet. Han fikk hvor mange måneder i fengsel? Og dermed skal være "fri", slippe å tenke på det noe mer? Offeret blir aldri fri, det blir et sår i psyken som aldri helt gror.

Og hvem er du til å si hva som er riktig straff? Om du virkelig respekterer rettsstaten, hvorfor respekterer du ikke straffeutmålingen? Her lukter det hykleri.

 

Kjenner du i det hele tatt til saken? Kjenner du til selve hendelsen eller straffeutmålingen? Eller er uttalelsen din utelukkende basert på din egen fikse idé som faktisk ikke har noe med saken å gjøre?

 

Hvordan mener du at voldtektsstraff bør utregnes? Bør man fengsles for resten av livet siden offeret må leve med minnet av hendelsen resten av livet? Hva slags argumentasjon er det? Det er tydelig at du ikke er noen jurist. Og nettopp derfor bør du respektere rettstatens beslutning.

 

Du bør også tenke over hva du egentlig mener at skal være målsetningen med en straff. Skal man rehabiliteres og kunne leve som en lovlydig borger i ettertid, eller skal man for alltid stemples som en forbryter, og aldri kunne unnslippe fortiden? Hvilke av de to alternativene er best for samfunnet? Og hvilke av de to alternativene ligner mest på ditt eget standpunkt?

 

At overgriperen i dette tilfellet "slipper å tenke på det" gir heller ingen mening dersom han har skrevet en bok om hendelsen. Jeg antar du aldri har skrevet noen lengre og sammenhengende tekster, men det ligger et formidabelt tankearbeid bak litterære verk. Og hvorvidt han skammer seg over hva han har gjort, vet du strengt tatt ingen ting om.

 

Har aldri helt skjønt det der. Det er liksom -forbryteren- som skal vernes, ikke offentligheten.

Loven eksisterer blant annet for å beskytte mennesker fra folk som deg, som ikke respekterer rettsstaten, og ønsker å ta loven i egne hender.

 

At en forbryter også har et rettsvern er en del av rettsstaten. Husk også at offentligheten består av mennesker med det samme rettsvernet. Både forbrytere og resten av befolkningen beskyttes av de samme lovene.

[Isbilen]

Det er selvfølgelig grenser for hva en domfelt skal måtte finne seg i, men at offeret snakker om det som skjedde er ikke en krenkelse av privatlivets fred. Særlig ikke når gjerningsmannen har skrevet bok om saken. 

[Løgn]

Jeg føler vi fremdeles lever i et voldtektssamfunn og at i en voldtektssak er det fremdeles den eneste straffesaken der fornærmede sitter på tiltalebenken.

Hva mener du med dette? Hva blir offeret i voldtektssaker tiltalt for? Hva ble du selv tiltalt for? Var det ikke egentlig overgrepsmannen som ble tiltalt og dømt?

 

Jeg antar det du prater om er at du føler deg tiltalt når det stilles spørsmål om hvorvidt anklagen er reell. At du måtte bli fornærmet av den grunn er i så fall ditt eget problem. Det er faktisk nødvendig å verifisere en anklages troverdighet. Er du uenig i dette? I så fall, hvordan mener du selv at forløpet i en voldtektsetterforskning bør utløpe seg? Bør en anklage automatisk tas for god fisk?

 

Og om selve verifiseringen av anklagens troverdighet er hva du viser til her, hva mener du med at det kun er i voldtektssaker at anklagen vurderes som del av etterforskingen? Skjer ikke det i alle anmeldelser?

 

Når det gjelder selve spørsmålet i tråden så ser jeg ikke noe problem i at du forteller om hendelsen. Men jeg ser heller ikke poenget i at du på liv og død må referere til mannen ved navn. Hvorfor er dette viktig om hans skyld allerede er bevist, når han allerede er dømt, og allerede har sonet?