Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Psykisk helse-behandling offentlig vs. privat, og diagnose-relevans for uføretrygd


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Hei

Jeg lurer på om det er noen som har kunnskap om eller erfaring med eventuelle forskjeller i behandling og utredning innenfor psykisk helse i det offentlige kontra privatpraktiserende. Også lurer jeg på eventuell relevans eller forskjell i tyngde mellom forskjellige diagnoser i forhold til søknad om uføretrygd.

Jeg har hatt gjentatte ganske tunge depressive episoder siden starten av tenårene som ble diagnostisert da. Jeg er nå i slutten av 20-årene og sliter fortsatt med dette, men etterhvert som jeg har blitt eldre har det fremkommet tegn på bipolar lidelse som både jeg og min familie og mine venner har lagt merke til. Min mor har forøvrig bipolar lidelse 2 selv.

Etter flere år med blant annet tidvis ganske detaljert loggføring og bevissthet rundt egen oppførsel og opplevelse har jeg selv blitt sikker på at jeg har hypomaniske episoder og derfor kunne blitt diagnostisert med bipolar 2.

Jeg har vært pasient hos DPS i noen måneder av gangen, men aldri fått en ordentlig utredning på dette.

Et stort hinder er at jeg er åpen om at jeg selvmedisinerer med cannabis (jeg trenger ingen moralpreken her), og kun cannabis, ikke alkohol engang ellers. Og dette er fy-fy ifølge DPS og deres vilje eller evne eller kapasitet til å gjennomføre utredning. Alt ettersom hvordan man ser på det.

Så jeg har noen spørsmål.

Er det slik at bruk av cannabis i seg selv faktisk gjør det (tilnærmet) umulig for dem å gjennomføre utredning? Selv min nåværende fastlege er svært skeptisk til dette og gir uttrykk for at de gjør seg mer vanskelig enn de trenger eller burde. Men han er også relativt ung til lege å være og jeg vil gjerne ha flere synspunkt.

Ville det vært enklere å gjennomføre utredning på tross av selvmedisinering med cannabis hos en privat psykolog?

 

Jeg er forresten villig til, og har vært, helt åpen om min bruk av cannabis. Mengde og når osv. Dette har forresten åpenbart skadet min sak og mitt forhold til DPS. Det er faktisk på endel måter smartere å lyve og skjule det. Men det går imot min natur.

Videre, la oss anta at jeg har bipolar lidelse 2, og at jeg i prinsippet kvalifiserer for uføretrygd på grunn av varig nedsatt inntektsevne grunnet sykdom. Er det større sjanse for å få innvilget en slik søknad om jeg får bekreftet en bipolar 2 diagnose? Eller vil det ha liten eller ingen effekt på sjanse for innvilgelse?

NAV selv sier jo at det er varig nedsatt inntektsevne som er et av kravene for uføretrygd, det har jo selvsagt egentlig ingenting med spesifikke diagnoser å gjøre. Allikevel kan man kanskje spekulere i om en bipolar lidelse 2 vektes tyngre i seg selv enn "kun" en depressiv lidelse alene...?

Men det er jo ikke som om funksjonsevnen eller inntektsevnen min endres av at det står i papirene min om jeg har bipolar lidelse eller depressiv lidelse.

 

Jeg er forresten klar over at man må gjennom en prosess og prøve ut forskjellige behandlinger og tiltak osv., og jeg har hatt praksisplass flere ganger tidligere så dette er allerede på en måte igang selv om målet aldri har vært uføretrygd.

Uføretrygd er derimot noe jeg har tenkt mer og mer på de siste årene fordi det virker mindre og mindre sannsynlig at jeg noengang vil klare å få noe jeg aldri har hatt, nemlig en inntektsevne som ikke er varig nedsatt. Og kanskje vil inntektsevnen min aldri være høyere enn kravet NAV stiller heller.

Takker for svar.



Anonymous poster hash: efd49...423
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er det slik at bruk av cannabis i seg selv faktisk gjør det (tilnærmet) umulig for dem å gjennomføre utredning? (1)

 

Ville det vært enklere å gjennomføre utredning på tross av selvmedisinering med cannabis hos en privat psykolog? (2)

 

Er det større sjanse for å få innvilget en slik søknad om jeg får bekreftet en bipolar 2 diagnose? (3)

 

Allikevel kan man kanskje spekulere i om en bipolar lidelse 2 vektes tyngre i seg selv enn "kun" en depressiv lidelse alene...? (4)

 

1. Etter min erfaring: Ja. Årsaken er helt enkelt at det er et etablert faktum at rusmidler påvirker hjernen på en slik måte at man ikke får "rene" resultater i klinikken. Det blir litt som å ta røntgen av hue med en blyhjelm. Basert på resultatet av den undersøkelsen, ville det være faglig uforsvarlig å diagnostisere pasienten med total mangel av hjerne.

 

2. Etter min erfaring: Nei. Offentlig eller privat, er de diagnostiske verktøyene de samme og begge er underlagt samme forsvarlighetskrav.

 

3. Etter min erfaring: Ja. En diagnose i seg selv er med på stadfeste årsaken til et funksjonsnivå. Bipolar 2 er en mye bedre forklaring på manglende arbeidsevne enn "søker mener selv han ikke kan jobbe".

 

4. Etter min erfaring: Nja. Noen diagnoser vekter ganske tungt for uføretrygd, som f.eks Downs syndrom. Men det er funksjonsnivået etter en arbeidsutprøvning eller tilsvarende kartlegging, som vil være vektende enten du har bipolar 2 eller depressiv lidelse. Begge kan jo være like "lammende" i et arbeidsliv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Alle behandlere med et snev av moral skal ikke diagnosere noen som ruser seg. All rus forandrer hjernen og de vil ikke være ansvarlige for en feildiagnose når de visste at de ikke så den ekte deg.

 

Har vært gjennom litt greier selv og første bud er å droppe rusen. Selvmedisinering med cannabis er veldig dårlig når det kommer til depresjoner og bipolar selv om mange påstår det motsatte fordi "happy smoke".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Takker for svar, Skandinav og Soseks.

Vi vil nok forbli uenige angående det du sier om rus, Soseks. Selv om jeg forstår poenget ditt, og er delvis enig. Men jeg kjenner meg selv ganske godt og du kjenner ikke meg i det hele tatt. Det er faktisk ganske viktig her. Og jeg ønsket ingen moralpreken ;)

Jeg er fullstendig villig til å begrense bruken av cannabis eller stoppe bruken i perioder, alt ettersom. Men når jeg får beskjed om at man må kutte bruk i 12 uker før man kan starte en utredning som fort varer enda lengre blir jeg meget skeptisk. Det er svært lenge uten medisin for en som i perioder fungerer bedre med behandling med cannabis.

Det stilles ikke samme krav i forhold til alkoholmisbrukere, fordi alkohol ikke er ulovlig og det er vanskeligere å oppdage/måle misbruk.

Det er liksom ikke noe problem å ta en to-dagers og møte opp til time på Mandag formiddag helt tom for serotonin. Det vil si, det er et problem, og hvis de får vite om det så tar de hensyn til det den timen, men det umuliggjør ikke utredning i seg selv med fyll (alkohol(mis)bruk) nå og da slik jeg har forstått det.

Det er definitivt et problem at cannabis er ulovlig og at bruk i seg selv fort blir sett på som automatisk misbruk.

Alt man trenger for å få "avhengighetssyndrom" er å innrømme bruk og fortelle om den. Hvis man blir full flere ganger per måned er det i prinsippet nok til å få en slik diagnose.

Sitter og leser "Nasjonal faglig retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar" som av en eller annen grunn er på nynorsk...

Kan ikke se noe spesifikt som tyder på at man ikke kan (eller at man sterkt frarådes å) utrede samtidig som man mottar medikamentell behandling, eller ruser seg, men kanskje noen andre finner det?

Det står at det kan føre til symptomer og intensivere disse, det er alt. 

La oss si at jeg starter med medikamentell behandling for depresjon, kan jeg da utredes for bipolar samtidig? Det ser nemlig sånn ut.

Jeg har forøvrig hypomaniske symptomer og episoder uavhengig av bruk av rusmidler, og bruker ellers ingen medikamenter.

Det fins en egen kode for episoder utløst av rus. Det er da en jobb som må gjøres ved å differensiere mellom reelle symptomer og symptomer fremprovosert av rus. Gjerne med min hjelp og ærlighet angående bruk, samt eventuelle prøver av blod og urin.
 

Uansett, jeg er ikke ute etter en diskusjon. Allikevel fint med andre synspunkter.

Tror egentlig jeg fant direkte svar på det jeg lurte på, endelig. Ihvertfall hva de nasjonale faglige retningslinjene sier om saken.

"Dersom personen har sjukdomar som kan føre til stemningslidingar eller brukar medikament eller rusmiddel som kan påføre vedkomande slike lidingar, tyder ikkje det automatisk at slike faktorar er årsak til lidinga. Årsakssambandet må vurderast i lys av det som er medisinsk sannsynleg."



Anonymous poster hash: efd49...423
Lenke til kommentar

Takker for svar, Skandinav og Soseks.

 

Vi vil nok forbli uenige angående det du sier om rus, Soseks. Selv om jeg forstår poenget ditt, og er delvis enig. Men jeg kjenner meg selv ganske godt og du kjenner ikke meg i det hele tatt. Det er faktisk ganske viktig her. Og jeg ønsket ingen moralpreken ;)

 

Jeg er fullstendig villig til å begrense bruken av cannabis eller stoppe bruken i perioder, alt ettersom. Men når jeg får beskjed om at man må kutte bruk i 12 uker før man kan starte en utredning som fort varer enda lengre blir jeg meget skeptisk. Det er svært lenge uten medisin for en som i perioder fungerer bedre med behandling med cannabis.

 

Det stilles ikke samme krav i forhold til alkoholmisbrukere, fordi alkohol ikke er ulovlig og det er vanskeligere å oppdage/måle misbruk.

 

Anonymous poster hash: efd49...423

 

Var ingen moralpreken, har selv misbrukt rusmiddler. Det skal være samme krav til alkoholmisbrukere og de jeg var på utredning med måtte avruses like lenge.

 

Det handler ikke om om jeg kjenner deg eller ikke. Det handler om fakta. Men jeg vet av erfaring at folk liker å benekte fakta rundt cannabis. Det er nødvendig å kutte ut rusen og ved å gjøre det så vil du også lære å kjenne deg selv bedre. Jeg snakker basert på fakta jeg har lest og egen erfaring som støtter oppunder faktaene veldig godt.

 

Jeg mener ikke at cannabis er et ekstremt farlig stoff som gjør at du sitter med sprøyta i armen etter en uke. Jeg er fullt klar over de positive egenskapene. Jeg kunne gjerne tatt meg en blås innimellom jeg, men situasjonen min tillater det ikke akkurat nå :no:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Rusmisbruk er ikke grunn for å få trygd etter hva jeg forstår. Så dette handler om mer enn selve utredningen. Så kan du klage på at systemet tar feil og at canna er dritbra etc, men du kan ikke forandre noe, du må bare forholde deg til det som er. Og ta konsekvenser av handlinger ift det.

Lenke til kommentar

Usikker på graden av mulighet for uføretrygd vs hvor invalidiserende din bip lid 2 er i din hverdag. Kjenner feks en sekretær som har dette, hun har slike episoder i stemningsleie som du er kort inn på, men er i full jobb. I nedgangstider har jobben tilrettelagt ved kortere arbeidstider.

 

I utgangspunktet skal det offentlige tilby optimal heldekkende bistand, og man kan ikke gi konkret svar om det private gir bedre (psykiatri), men nå er det slik at man betaler mer for sistnevnte og de private kan kanskje ha en økt interesse (slik som offentlige) i å hjelpe. Men det kan tenkes at en behandler vil ønske at du slutter av med all medisin før man påbegynner utredning/behandling, inkludert din cannabis bruk.

Lenke til kommentar

Jeg jobba tidligere med utredninger på psykosepost og der var det et krav at de som skulle utredes måtte være rusfrie før man kunne sette diagnose. Rusmidler vil kunne gi symptomer som assosieres med ulike diagnoser og vanskeliggjøre riktig diagnose. Kunne du forsøkt deg uten cannabis noen måneder i det minste mens du utredes?

 

Du sier at du selvmedisinerer med cannabis, har du forsøkt "legale" medisiner? Ved bipolar lidelse vil man ofte bruke stemningsstabiliserende medikamenter som lamictal, dette kan redusere sjansen for og alvorlighetsgraden på depresjoner. Noen sliter med søvn, angst etc og kan trenge et eller 2 medikamenter til. Kan det hende trangen til å bruke cannabis blir redusert om du får medisiner som fungerer?

 

For å kvalifisere for uføretrygd må alle tiltak være prøvd. Om du ikke har prøvd medisiner og\eller gjennomført en utredning uten å jevnlig bruke rusmidler vil du ikke kunne få uføretrygd. Jeg jobber med behandling av rusavhengige og mange av dem kvalifiserer for uføretrygd, men de får det ikke før de har vært utredet, noe som igjen betyr at de må være rusfri en periode. Dette skjer i institusjon hvor de får tett oppfølging og støtte i den rusfrie perioden da det kan være meget tøft å være uten "medisinen".

Lenke til kommentar

Men det kan tenkes at en behandler vil ønske at du slutter av med all medisin før man påbegynner utredning/behandling, inkludert din cannabis bruk.

 

Det glemte jeg helt, bra du skrev det. Ingen kunne ta medisiner som påvirket psyken heller fordi det vil føre til feil på samme måte som rusmiddler. Er du 100% stabil med valium så er det ikke akkurat riktig å slenge på en diagnose når man knasker det.

 

Dette var døgnbehandling (inne et sted 24/7 i noen måneder) og det er den beste måten å diagnosere spør man meg. Man får ikke god nok oversikt (i mangel på bedre ord) hvis man bare møter en person en gang i uka eller to.

Lenke til kommentar

Hva om et eksempel var at noen har blitt utredet for mange år siden, fått tilskrevet medisiner etter utredningen for angst/depresjon/søvn eller annet og gått på dette i mange år.

 

Om man skal på en ny psykisk utredning skal man da stoppe bruken av medisinene gitt mot gitte psykiske problemer? Medisin som ofte er laget for å hjelpe hjernen med å regulere produksjon av stoffer som er nødvendig for at vår psykiske helse skal holde seg stabil.

 

Er det personen som går på medisinene som er den mest friske, og med det personen som skal utredes? Eller er det personen som ikke går på medisinene, personen som har blitt konstant regulert og formet av medisinene i mange år og som ikke fungerer uten?

 

 

 

Alle behandlere med et snev av moral skal ikke diagnosere noen som ruser seg. All rus forandrer hjernen og de vil ikke være ansvarlige for en feildiagnose når de visste at de ikke så den ekte deg.

 

Tror ikke dette er like simpelt eller sort-hvit som du legger det frem, alt du spiser, drikker og nesten alt du gjør påvirker hjernen din, også så klart rusmidler, men virkningen av ulike rusmidler og ikke minst hva som går for å være et rusmiddel er svært variert og omstridt. En av få konstanter er om stoffet er straffbart.

Bytter du ut rus med medisin, ting som går inn under legemiddelverket blir det kanskje lettere å se problemstillingen, hvordan vi blir påvirket og eksakt hva som påvirker er så utrolig variert.

 

Strekker man det ennå lenger, og går ennå lenger inn i detalj så inneholder blant annet kakao, altså blant annet sjokolade stoffet som kalles fenyletylamin, dette stoffet er det samme som mange narkotiske stoffer etterligner, eller direkte påfører hjernen din, det gir en kortvarig følelse av begjær, lykke og glede og frigir dopamin som blir oppfattet som en belønning og skaper en lengten, en avhengighet - det blir nærmest en forelskelse.

Når hjernen vår blir påført slike substanser hyppig og regelmessig som egentlig hjernen skal regulere og produsere av seg selv så kan dette hemme egen produksjonen på sikt - er da denne personen som spiser mye sjokolade egnet for psykisk utredning?

 

 

Til TS så tror jeg selv på lange pauser når det kommer til hyppig selv medisinering av cannabis med høyt THC innhold, tingen for deg vil jeg tro at er en cannabis strain med veldig lav THC og en markant CBD sammensetning.

CBD er stoffet du får i deg i dag som samler tankene dine og senker angsten, men gir ingen rus eller større bieffekter. Men i Norge går dette også for å være det samme som rusmiddelet i cannabisen og er dermed også forbudt.

 

Ønsker du en utredning så ville jeg hørt om du kan legges inn å få litt oppfølging i de 2-3 månedene uten cannabis så du ikke påfører deg selv eller andre noen skade i tiden før utredningen, og eventuelt bruker det som blir utskrevet til deg etter utredning eller går tilbake til selvmedisineringen med cannabis.

Lenke til kommentar
Alle behandlere med et snev av moral skal ikke diagnosere noen som ruser seg. All rus forandrer hjernen og de vil ikke være ansvarlige for en feildiagnose når de visste at de ikke så den ekte deg.

 

Tror ikke dette er like simpelt eller sort-hvit som du legger det frem, alt du spiser, drikker og nesten alt du gjør påvirker hjernen din, også så klart rusmidler, men virkningen av ulike rusmidler og ikke minst hva som går for å være et rusmiddel er svært variert og omstridt. En av få konstanter er om stoffet er straffbart.

Bytter du ut rus med medisin, ting som går inn under legemiddelverket blir det kanskje lettere å se problemstillingen, hvordan vi blir påvirket og eksakt hva som påvirker er så utrolig variert

 

I psykiatrien så er det sort-hvitt om man tar medisiner eller rusmiddler, hjernen er så forandret at en diagnosering ville blitt gjort på feil grunnlag. Å dra inn "alt man spiser og drikker" er idiotisk, jeg snakker om de "store" tingene. En alkoholiker som er konstant fyllesyk eller brisen kan man ikke gi en fornuftig diagnose annet enn at personen er alkoholiker. De underliggende problemene og andre ting vil ikke komme frem riktig.

 

Det er alltid feil å diagnosere en hjerne basert på en annen hjerne. Da kan man like greit diagnosere deg og slenge diagnosen på meg.

 

At det er moralsk feil går på pasientens velvære da en feildiagnose kan ødelegge ganske mye hvis man f.eks. får feil medisin. Hva pasienten gjør etter at riktig diagnose er satt på riktig grunnlag bryr jeg meg ikke om, men det er viktig at pasientene også vil hjelpe seg selv og gjør det ved å presentere seg selv.

 

Høres ut som om du synes det er helt greit med feildiagnoser og at pasienter kan ruse seg så mye de vil når de blir diagnosert...

Endret av Soseks
Lenke til kommentar

Takker for flere svar her! Det setter jeg stor pris på.

Jeg hadde time hos fastlege i dag og snakket endel om dette.

Han er enig med oss alle! Hehe! Og det er jeg også egentlig.

Jeg vet at jeg har både blitt hjulpet og hindret av cannabis, det er det ingen tvil om. Balanse og måtehold er kritisk.

Det er viktig det som blir sagt om diett her. Spesielt sukker kan være en viktig faktorer som spiller inn. Dette er jeg også bevisst på og vet at jeg er bedre og føler meg bedre når jeg i perioder spiser bedre og for ikke å glemme å komme meg litt ut også. I naturen og i sola. Ekstremt viktig.

Men så går man ned i kjelleren tilsynelatende uten noen grunn og da er det så lett å gjøre det verre. Og så mye vanskeligere å gjøre det bedre.

Legger også merke til det som sies om THC vs. CBD her. Jeg har selv et familiemedlem som er livredd for å bryte loven og som ikke har helse til ,eller orker å reise til Nederland for å importere medisin, selv om denne personen garantert i prinsippet hører inn under den ordningen da denne personen har prøvd mange (alle, såvidt jeg vet) medisiner og stadig blir verre.

Det er bare så synd at det er ulovlig og alt det der. Hadde med glede forsøkt diverse cannabis "natur"-medisiner fremfor piller fra legemiddelindustrien ;p Legen min nevnte lamictal i dag, og det er jo langt ifra det verste man kan bli tilbudt, men jeg er allikevel skeptisk. Jeg må uansett få offisielt bekreftet en bipolar lidelse først.

@Vannglass Jeg tror ikke det er noen her som påstår at rusmisbruk er grunnlag for trygd. Jeg vet ikke hvordan du fikk det ut av innleggene mine, om det var det du trodde jeg sa eller spurte om? Litt av en tolkning, det får en si...

@nacario Jeg vet at det er mulig med tilrettelegging og sånt, men jeg har aldri hatt det normalt. Jeg er kanskje annerledes enn din bekjent? Jeg har hatt praksisplasser og fungert "ok" i perioder, men aldri 100%. Mange sliter jo på mange måter og jeg møtte på en måte veggen tidlig i tenårene. Helt uten grunn. "Pang", sa det bare, også ble jeg helt ubrukelig :p Helt latterlig når jeg tenker tilbake på det, egentlig. Totalt tilfeldig.

Det kan virke som at jeg ønsker uføretrygd, og det er ikke helt usant. Fordi, hvis vi ser på kravene er det krav om minimum 50% varig nedsatt inntektsevne, eller 40% hvis man er på AAP. Jeg er på AAP, har vært det en god stund. Fra mitt synspunkt er jeg allerede der da. Altså "minimum 40% varig nedsatt inntektsevne". Men hvem vet...?

Jeg er enda ganske ung, og vet at jeg kan jobbe noe, men jeg har aldri hatt vanlig jobb, og aldri hatt full "stilling" i en tilrettelagt praksis heller. Og i alle disse tilfellene har jeg kollapset etter en stund uansett.

 

Det er ganske stressende å være uavklart i NAV-systemet slik jeg er. Bare det å være syk kan gjøre en sykere eller bidra til å fortsette å være dårlig, heh...

Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Hva gjør man når man aktiv, men ikke 50% engang, på en plass som er svært tilrettelagt med en veldig forståelsesfull sjef på en arbeidsplass som egentlig passer meg veldig bra også relativt plutselig forandrer noe seg (humør/energi osv.) tilsynelatende helt uten grunn selv i gode perioder med flere måneder uten cannabisforbruk og relativt god diett og litt fysisk aktivitet...?

Jeg vet at jeg har ganske god selvinnsikt og er god til å reflektere, det gjør det bare enda vanskeligere å forstå. Kanskje jeg gjør noe feil som ødelegger for meg, selv i gode perioder. Hvem vet...

Slike plutselige svingninger er ofte ihvertfall ganske mystiske fra mitt synspunkt.

Legen nevnte at hvis DPS avslår henvisningen at jeg kanskje bare bør takke ja til ARA, fordi det kanskje er bedre muligheter for å utredes der. Er det noen som kjenner til det? Det høres litt merkelig ut, men kanskje de har mer erfaring med utredning på tross av, eller samtidig med rus?

Det er synd utredning tar så lang tid. Skulle ønske jeg kunne ha doble timer eller to timer per uke eller begge deler. Noe sånt er det vel bedre muligheter for i det private, uavhengig av utredning, diagnoser eller rus, så fremt man har råd. Familien min er villig til å støtte meg på den måten, så jeg er veldig, veldig heldig der. Det er ihvertfall noe jeg har i periferien som en mulighet.



Anonymous poster hash: efd49...423
  • Liker 1
Lenke til kommentar

At man kategorisk er nødt til å være 100% rusfri for at man skal kunne utrede psykisk lidelse, er jeg ikke enig i. Da ville man jo knapt kunne utrede en eneste person, ettersom langt de fleste i befolkningen inntar ett eller flere rusmidler.

 

Men det kan høres ut som at det behandler(ne) på DPS her tenker, er at rusinntaket her er såpass omfattende at det er i kategorien avhengighet/misbruk, og da byr det umiddelbart på større utfordringer siden man vil ha store vanskeligheter med å skille mellom symptomer på rus og psykiatri. Antagelig ville man kunne utredet deg hvis rusinntaket ble tilstrekkelig redusert, men den store utfordringer er hvordan man skal kunne verifisere dette. Det er nemlig svært ressurskrevende å kontinuerlig skulle ta prøver og få analysert disse, særlig når man skal kontrollere for mengde og ikke kun har verifisert hvorvidt det har vært et inntak eller ei. Sånn sett vil det altså være vanskelig å få dokumentert at rus ikke er et forstyrrende element med mindre man kjører en linje på fullstendig rusfrihet. Dette er da heller ikke noe som er unikt for cannabis, men også gjelder i tilfeller hvor man ser misbruk av andre rusmidler, herunder alkohol

 

Det som er spesielt utfordrende med cannabis - og dette er du nok klar over - er at det tar lang tid før kroppen skiller ut THC'en, og derav kommer man kanskje ekstra "uheldig" ut mtp. hvor lenge man må være rusfri før man kan utredes. Allikevel vil det ikke være noe fasitsvar her, og hvorvidt man anser det som forsvarlig å utrede på tross av urene prøver vil være en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle. Jeg har feks erfaring med at man har igangsatt utredning på tross av positive prøver fordi man så en nedgang i THC-verdiene som tilsa at det var utslag på "rester" og ikke nylig inntak. I en annen sak fikk man etter et tids rene prøver plutselig et positivt utslag pga. en sprekk, men hvor dette ikke medførte at utredningen stoppet fordi man hadde en dialog med pasienten om det, og man anslo sprekken som så begrenset at den ikke forstyrret utredningen. Samtidig har jeg erfaring med andre saker der avhengigheten var så omfattende at det var fullstendig uforsvarlig å igangsette noen utredning før man hadde gjennomført behandling (innleggelse i døgnbehandling over tid) for denne.

 

I forlengelse av dette, er nok svaret ditt på om henvisning til ARA kan være lurt: ja. Det kan være at DPS sier det de sier fordi de anser deg som for sterkt avhengig til at utredning er forsvarlig med mindre du får helt bukt med inntaket ditt. Samtidig kan det også være at det handler om for lite kompetanse på rus hos dem, og at de derfor blir lite fleksible mtp. å gjøre en individuell vurdering. Her kan ARA være en løsning, fordi de i utgangspunktet skal ha bedre kompetanse på å vurdere dette. Sånn rent faglig sett hører du også egentlig "hjemme" hos ARA også, fordi samtidig rusproblematikk og lett til moderat psykisk lidelse er deres ansvarsområde.

 

Avslutningsvis, så er det du opplever knyttet til tid, noe du kan takke New Public Management for. Finansieringsmodellen for helsevesenet er nemlig innordnet slik, at man ikke får noe ekstra for lengre konsultasjoner (eller flere konsultasjoner pr. dag) enn en enkelttime. Derfor lønner det seg økonomisk for sykehuset at du kommer til 45min konsultasjoner over lengre tid fremfor å kjøre deg gjennom et intensivt utredningsforløp.

Lenke til kommentar

@Hugo_Hardnuts

 

Takker for informativt svar med eksempler.

 

Prøvene jeg tar nå viser kun utslag eller ikke. Ble forbauset over det egentlig.

 

Vil mye heller ta prøver som viser mengde for å dokumentere hvor mengden det er snakk om. Noe jeg også er åpen om.

 

Vi får se. Godt å høre at muligheten hos ARA kanskje faktisk er bedre. :)Anonymous poster hash: efd49...423

Lenke til kommentar

Hva om et eksempel var at noen har blitt utredet for mange år siden, fått tilskrevet medisiner etter utredningen for angst/depresjon/søvn eller annet og gått på dette i mange år.

Tilbakevendende depresjon anbefales å behandles med vedlikeholdsmedikasjon i minst to år. Depressiv episode som ikke er tilbakevendende anbefales antidepressiv medikasjon minst 6 måneder etter remisjon. Hvis depressive episoder ikke kommer tilbake så er det helt fint å vurdere å nedtrappe, selvsagt i nøye samråd med behandler. Det er ikke meningen å ta antidepressiva resten av livet.

 

Men at medikamenter kan stå i veien for en god diagnostisk vurdering er ikke så uvanlig. Men dette må man vurdere fra sak til sak. Man må jo også huske på at det er en diagnostisk vurdering som er gjort i forkant av oppstart med medisiner.

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...