Mads2 Skrevet 9. november 2017 Del Skrevet 9. november 2017 Har merket at mens jeg egentlig har veldig lyst til å møte ei jente en gang, så forsvinner gnisten og pågangsmotet så snart kontakten med en dame her kommer til punktet at vi snakker om å møtes. Og damen kan være helt ok, hun. Det er meg det er noe galt med. Jeg orker liksom ikke maset og stresset, og mister interessen (eller energien). Følelsen av motløshet kommer over. Pleier som regel å avvise venner og helst minst mulig familietilstedeværelse. Jenter er veldig flinke til å vise engasjement føler jeg. Føler det er trist for fremtiden i Norge, og Vesten, hvis dette har blitt et kollektiv fenomen her, hvor etniske europeere blir mer innesluttet og får langt færre barn enn før (nå 1-2, mens innvandrere får 3-4). I Norge, Belgia, Sverige og andre vestlige land leste jeg at det vil være flere muslimer enn europeerne i 2050. Kanskje rart at jeg tenker på dette, men bruker litt for mye energi på det. Lenke til kommentar
Populært innlegg Kakeshoma Skrevet 9. november 2017 Populært innlegg Del Skrevet 9. november 2017 For en spennende avslutning på en post som så noenlunde normal ut.. 28 Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 9. november 2017 Del Skrevet 9. november 2017 Det beste du kan gjøre, hvis du er frisk, har gener som er verdt å videreføre og ikke liker at den etniske europeiske befolkningen er på vei ned, er å smelle så mange damer som mulig på tjukka. Det er eneste måten å få opp antall etnisk europeiske. Eventuellt så kan du gå til krig og prøve å fjerne mest mulig innvandrere (muslimer) med vold.... 2 Lenke til kommentar
GauNodachi Skrevet 9. november 2017 Del Skrevet 9. november 2017 Hvis du ikke orker så er det beste å slutte å se på det som en konkurranse. Lenke til kommentar
nacario Skrevet 10. november 2017 Del Skrevet 10. november 2017 Where to begin... Uansett kultur/bakgrunn, et forhold krever vedlikehold. Hvis dette er et ork så får du finne ei som har litt likt syn, eller la det ligge. Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 10. november 2017 Del Skrevet 10. november 2017 (endret) Har merket at mens jeg egentlig har veldig lyst til å møte ei jente en gang, så forsvinner gnisten og pågangsmotet så snart kontakten med en dame her kommer til punktet at vi snakker om å møtes. Og damen kan være helt ok, hun. Det er meg det er noe galt med. Jeg orker liksom ikke maset og stresset, og mister interessen (eller energien). Følelsen av motløshet kommer over. Pleier som regel å avvise venner og helst minst mulig familietilstedeværelse. Jenter er veldig flinke til å vise engasjement føler jeg. Føler det er trist for fremtiden i Norge, og Vesten, hvis dette har blitt et kollektiv fenomen her, hvor etniske europeere blir mer innesluttet og får langt færre barn enn før (nå 1-2, mens innvandrere får 3-4). I Norge, Belgia, Sverige og andre vestlige land leste jeg at det vil være flere muslimer enn europeerne i 2050. Kanskje rart at jeg tenker på dette, men bruker litt for mye energi på det. For det første er vel denne tråden feilplassert. For det andre er det temmelig tydelig både ut ifra formuleringen din og hva innlegget til slutt utviklet seg til å handle om, at du ser for mye på youtube, konsumerer langt mer engelsk-basert enn norsk-basert informasjon (hvilket peker i retning av lite sosial kontakt), samt at du har et samfunnssyn som er sterkt influert av hva du blir fortalt gjennom internett, og mindre influert av hva du kan selv opplever i hverdagen. At du attpåtil vegrer deg mot menneskelig kontakt betyr sannsynigvis at du er i ferd med å utvikle sosial angst - om du ikke er der allerede. Den beste medisinen er eksponering. Gå ut døra. Finn deg ei dame. Smell henne på tjukka, bli far, og opplev mening med livet igjen. Du kan rett og slett ikke fortsette å leve som du gjør. For hva er egentlig vitsen? Endret 10. november 2017 av Løgn 5 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 28. november 2017 Del Skrevet 28. november 2017 Hvis du er så redd for at Europeere skal utryddes blir det litt søkt å ikke gidde date damer engang. Hvorfor ikke dra på interrail å sette barn på én dame per land nedover i Europa i stedet? Det er kanskje ikke spesielt ansvarlig, men mer i tråd med tankene dine. Om du ikke gidder treffe noen av dem heller, får du i det minste et spark i rævva til å se noe annet enn veggene i ditt eget hus og du slipper venner og familie. Anonymous poster hash: b659e...3c0 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg