Pliktig oppmøte på jobbsammenkomst?

[Axefjord]

Jeg er enig i at man kan tjene på å møte opp på slikt, hvis en trives med å "ta en øl med kollegaer". Jeg er også enig i at hvis en ikke trives med det, så skal det være lov å si "beklager, jeg vil ikke være med" og sjefen burde skjønne det.

 

Hvis det er noen trøst, så kanskje sjefen mener det godt med at han tror du har godt av det i lengden.

 

Edit: hvis han ikke gir seg og du ikke vil være med, så hold deg rolig og takk pent nei hver gang til han skjønner tegninga. Men prøv å ikke "krangle tilbake".

Endret 8. november 2017 av Axefjord

[Taurean]

Det er noen av oss som ikke ønsker å blande det private og det profesjonelle, og det må respekteres. Ledelse som ikke respekterer de grensene, viser sin uprofesjonalitet. Er ikke interessert i å la kolleger og sjefer få vite om min private situasjon. Plutselig er det noe de ikke "liker", at jeg ikke er "sosial nok", eller ikke driver med de "riktige aktivitetene", så bruker de det som grunn til å fryse folk ut. Det er sånn det er, helt forkastelig. Dette er det opp til ledelse å sørge for ikke forekommer. De som vil, kan gjerne henge sammen på fritida, men på jobb er det kvaliteten på arbeidet og solide holdninger som skal bestemme hvem som skal få være med videre, og ikke hvem som liker trynet på hvem best! En ledelse som legger det opp på den måten, driver mest sannsynlig et privat spill for å luke ut de han/hun liker best, og er ikke interessert i å drive bedriften best mulig. Det er bare trist. Vet ikke hvor lenge jeg hadde holdt ut med noe sånt.

 

Som jeg skrev tidligere; Hvis man blir fryst ut og sagt opp fordi man ikke blir med på "sosiale jobbhendelser", ville man fått dagpenger av NAV da? Eller blir man tvunget til å finne seg i å utlevere privatlivet sitt til kolleger og utsette seg for å bli offer for sosial utfrysing og mobbing?

 

En leder må rett og slett respektere folks valg. At noen velger å holde jobb og privat adskilt burde være en stor ressurs, ikke en last.

Endret 8. november 2017 av Taurean

[H80]

Det å være med på en sammenkomst på kveldstid er overhodet ikke privat etter min mening. Det er ikke meningen at du skal snakke om sydenturen med kona, dine problemer med impotens eller sønnen din som misbruker knarkotika på disse sammenkomstene. Derimot kan man jo lufte ideer om forbedringer på arbeidsplassen, snakke om seiling og golf og fotball. Det er da ikke spesielt privat?

Som jeg nevnte, er det sikkert stor forskjell på yrkesgrupper og hvilke ambisjoner man har i livet, men jeg synes slike jobbsammenkomster med betalt mat og drikke er en mulighet, og ikke en ulempe.

[akle]

Det er vel avklart her at du ikke har noen plikt!

 

Men min erfaring er at det er veldig greit å få snakket med kolleger i en uformell setting, om noe som ikke har noe med jobb å gjøre.

 

På min jobb er vi mange fra forskjellige sosiale lag, og det er litt travelt så blir stort sett bare mulighet til å snakke jobb og fag.

 

Og for meg hadde jeg vel ikke kommet til å gjort noe mer produktivt på en kveld, hadde sikkert sittet hjemme å sett på Netflix. Det er min erfaring med slike kvelder!

Endret 8. november 2017 av akle

[Axefjord]

Det er noen av oss som ikke ønsker å blande det private og det profesjonelle, og det må respekteres. Ledelse som ikke respekterer de grensene, viser sin uprofesjonalitet. Er ikke interessert i å la kolleger og sjefer få vite om min private situasjon. Plutselig er det noe de ikke "liker", at jeg ikke er "sosial nok", eller ikke driver med de "riktige aktivitetene", så bruker de det som grunn til å fryse folk ut. Det er sånn det er, helt forkastelig. Dette er det opp til ledelse å sørge for ikke forekommer. De som vil, kan gjerne henge sammen på fritida, men på jobb er det kvaliteten på arbeidet og solide holdninger som skal bestemme hvem som skal få være med videre, og ikke hvem som liker trynet på hvem best! En ledelse som legger det opp på den måten, driver mest sannsynlig et privat spill for å luke ut de han/hun liker best. Det er bare trist. Vet ikke hvor lenge jeg hadde holdt ut med noe sånt.

(...)

 

Hvis en ikke er med på sosiale lag, så vil en også få færre invitasjoner senere og folk kjenner deg ikke (like godt), så de vil ikke stoppe og snakke med deg, invitere, involvere deg osv like mye. Dette vil kanskje lett kunne virke som utfrysning, men det er igjen ganske naturlig. Man tenker først på ansiktet man kjenner best. Endret 8. november 2017 av Axefjord

[ATWindsor]

 

Emancipate, i sitatet kuttet du innlegget mitt før jeg kom til poenget, som var å knytte kontakter og bygge sosialt nettverk.

Jeg trodde du mente de to punktene med og imellom som to separate fordeler. Du kunne ha skrevet "og dermed".

 

Du gjør arbeidslivet ditt lettere og bedre. AtW

Så fordelen ved å pine seg igjennom jobb uten lønn, er at man presterer bedre på jobb? Uten at man dermed øker sin egen lønn, bare arbeidsgivers fortjeneste. Hvis det var formålet, burde arrangementet vært med lønn.

 

 

Du kan jo godt mene det ikke er verd det, eller at de ikke burde være sånn, men det er en fordel å prestere bedre på jobben.

 

AtW

[Taurean]

Det å være med på en sammenkomst på kveldstid er overhodet ikke privat etter min mening. Det er ikke meningen at du skal snakke om sydenturen med kona, dine problemer med impotens eller sønnen din som misbruker knarkotika på disse sammenkomstene. Derimot kan man jo lufte ideer om forbedringer på arbeidsplassen, snakke om seiling og golf og fotball. Det er da ikke spesielt privat?

 

Som jeg nevnte, er det sikkert stor forskjell på yrkesgrupper og hvilke ambisjoner man har i livet, men jeg synes slike jobbsammenkomster med betalt mat og drikke er en mulighet, og ikke en ulempe.

TS originalinnlegg: "Er det pliktig å møte på fest eller sosial aktivitet etter arbeidstid eller helger? Er i diskusjon med min sjef som krever at jeg stiller opp. Det er ikke noe faglig innhold, kun for å "bedre arbeidsmiljøet". Har aldri vært noe festmenneske og føler meg utilpass på slike sammenkomster."

[Taurean]

 

Det er noen av oss som ikke ønsker å blande det private og det profesjonelle, og det må respekteres. Ledelse som ikke respekterer de grensene, viser sin uprofesjonalitet. Er ikke interessert i å la kolleger og sjefer få vite om min private situasjon. Plutselig er det noe de ikke "liker", at jeg ikke er "sosial nok", eller ikke driver med de "riktige aktivitetene", så bruker de det som grunn til å fryse folk ut. Det er sånn det er, helt forkastelig. Dette er det opp til ledelse å sørge for ikke forekommer. De som vil, kan gjerne henge sammen på fritida, men på jobb er det kvaliteten på arbeidet og solide holdninger som skal bestemme hvem som skal få være med videre, og ikke hvem som liker trynet på hvem best! En ledelse som legger det opp på den måten, driver mest sannsynlig et privat spill for å luke ut de han/hun liker best. Det er bare trist. Vet ikke hvor lenge jeg hadde holdt ut med noe sånt.

(...)

Hvis en ikke er med på sosiale lag, så vil en også få færre invitasjoner senere og folk kjenner deg ikke (like godt), så de vil ikke stoppe og snakke med deg, invitere, involvere deg osv like mye. Dette vil kanskje lett kunne virke som utfrysning, men det er igjen ganske naturlig. Man tenker først på ansiktet man kjenner best.

 

Når det kommer til jobb, så gir jeg best skussmål til de som er mest profesjonelle. Ikke de som er best likt. Dét betyr ikke at jeg ikke bryr meg om at folk oppfører seg og viser respekt, dét er like viktig som å gjøre en bra jobb. Men folk som baksnakker og prøver å være superpopulære for å komme høyere opp, havner sist i køen min. Uansett hvor flinke de er. Det ødelegger miljøet, og jobb dreier seg om å skape bærekraftige verdier, ikke om personlig bullshit.

[tigerdyr]

Hvis en ikke er med på sosiale lag, så vil en også få færre invitasjoner senere og folk kjenner deg ikke (like godt), så de vil ikke stoppe og snakke med deg, invitere, involvere deg osv like mye. 

 

Er det negativt at de vil forstyrre en mindre?  Tvertimot vil man kunne jobbe mer effektivt uten slike forstyrrelser som er irrelevante for jobben. 

 

Jobben er ikke en kaffe-klubb og hvis du ser på kolleger og sjefer som "venner", gjør det det så mye vanskeligere å komme deg videre, for èn ting er å bytte jobb, noe annet er å si farvel til dine "venner".

[Dragen]

Derimot kan man jo lufte ideer om forbedringer på arbeidsplassen [...]

Det har man personalmøter til.

[Axefjord]

 

Hvis en ikke er med på sosiale lag, så vil en også få færre invitasjoner senere og folk kjenner deg ikke (like godt), så de vil ikke stoppe og snakke med deg, invitere, involvere deg osv like mye. 

 

Er det negativt at de vil forstyrre en mindre?  Tvertimot vil man kunne jobbe mer effektivt uten slike forstyrrelser som er irrelevante for jobben. 

 

Jobben er ikke en kaffe-klubb og hvis du ser på kolleger og sjefer som "venner", gjør det det så mye vanskeligere å komme deg videre, for èn ting er å bytte jobb, noe annet er å si farvel til dine "venner".

 

 

I en kunnskapsbedrift, så er overføring av kunnskap veldig viktigt. Hvis jeg har lært meg noe smart, så har jeg mulighet å forklare det videre til andre, eller ihvertfall fortelle at jeg kan det kan det og folk vet da hvor de skal gå når de trenger informasjonen. Med god kommunikasjon, så minimerer man dobbeltarbeid, tungvint jobbing og annen unødvendig tidsbruk, som igjen gjør opp for tiden man bruker "ved kaffemaskinen".

[henrikwl]

Det virker som om holdningen mange har til arbeid her tilsier at alt arbeid er som å pakke fyrstikker ved et samlebånd. Ja, hvis det er jobben din så kan du slippe unna med å være Viggo Venneløs, trekke deg inn i deg selv som en sjøanemone gjennom arbeidsdagen og aldri bli kjent med kollegene dine, men hvis ikke så må man faktisk påregne å måtte være sosial også på jobb. Det er en viktig del av det å være en effektiv ansatt: å passe inn i det sosiale miljøet.

 

Jeg skjønner jo så klart at folk er forskjellige og at ikke alle er sosiale løver, men sånn er nå en gang verden.

[3irik]

Det virker som om holdningen mange har til arbeid her tilsier at alt arbeid er som å pakke fyrstikker ved et samlebånd. Ja, hvis det er jobben din så kan du slippe unna med å være Viggo Venneløs, trekke deg inn i deg selv som en sjøanemone gjennom arbeidsdagen og aldri bli kjent med kollegene dine, men hvis ikke så må man faktisk påregne å måtte være sosial også på jobb. Det er en viktig del av det å være en effektiv ansatt: å passe inn i det sosiale miljøet.

 

Jeg skjønner jo så klart at folk er forskjellige og at ikke alle er sosiale løver, men sånn er nå en gang verden.

Og det er helt greit - Hvis man får betalt for tiden man bruker på det.

[The Avatar]

men hvis ikke så må man faktisk påregne å måtte være sosial også på jobb. Det er en viktig del av det å være en effektiv ansatt: å passe inn i det sosiale miljøet.

 

Held det ikkje at ein alt brukar 8 timar om dagen saman med kollegaene?

 

Eg er heilt enig i at det bør leggast opp til sosiale samlingar ein og anna gong, men utgangspunktet må være at det er frivillig. Når arbeidsgiver brukar tvang så er dette tid som arbeidstakeren ikkje fritt disponerer og då skal den tida være betalt.

 

Tiltak for å auke effektiviten på jobb er også eit arbeidsgivar ansvar. Så når andre arbeidsgivarar betalar sine ansatte for å delta på team-building, kvifor skal ein gjere dette gratis og på bekostning av andre aktivitetar som arbeidstakeren heller vil bruke tida på?

[H80]

Jeg har vanskelig for å relatere til holdningene enkelte har i denne tråden. Men så jobber jeg heller ikke på en fyrstikkpakkefabrikk.

Det hadde vært interessant å vite hva slags jobb trådstarter har, for å kunne gi mer rettede råd (eller holde kjeft fordi jeg ikke har noen erfaring fra den type jobb).

 

I alle jobber jeg har vært i, fra budbilsjåfør til prosjektleder, har det vært nyttig å knytte og forbedre kontakter til mine kollegaer og sjefer, og på de aller fleste "after-work"-arrangementer, julebord, sommerfester og seminarer har jeg hatt morsomme og fruktbare diskusjoner om for eksempel nye teknologier, leverandører, kunder, forslag til bedre kommunikasjon mellom avdelinger og annet jobbrelatert. Jeg har sikkert også diskutert ting som noen mener er "privat", som motorsykler, seiling og sykling, men for meg er det helt unaturlig å ikke snakke om ting man gjør på fritiden.

Jeg synes trådstarter har usunne holdninger til arbedslivet, det virker ikke som om han ønsker å være en god og fleksibel medarbeider og kollega, han ønsker å være en "arbeider" punktum. Det er ikke slik arbeidslivet fungerer i Norge i 2017. 

[ATWindsor]

 

men hvis ikke så må man faktisk påregne å måtte være sosial også på jobb. Det er en viktig del av det å være en effektiv ansatt: å passe inn i det sosiale miljøet.

Held det ikkje at ein alt brukar 8 timar om dagen saman med kollegaene?

 

Eg er heilt enig i at det bør leggast opp til sosiale samlingar ein og anna gong, men utgangspunktet må være at det er frivillig. Når arbeidsgiver brukar tvang så er dette tid som arbeidstakeren ikkje fritt disponerer og då skal den tida være betalt.

 

Tiltak for å auke effektiviten på jobb er også eit arbeidsgivar ansvar. Så når andre arbeidsgivarar betalar sine ansatte for å delta på team-building, kvifor skal ein gjere dette gratis og på bekostning av andre aktivitetar som arbeidstakeren heller vil bruke tida på?

 

 

Ja, det holder sikkert. Men jeg mener man antakelig gjør en bedre jobb om man også er med på slikt. Det blir opp til den enkelte om man synes det er verd bryet.

 

AtW

[nomore]

og på de aller fleste "after-work"-arrangementer, julebord, sommerfester og seminarer har jeg hatt morsomme og fruktbare diskusjoner om for eksempel nye teknologier, leverandører, kunder, forslag til bedre kommunikasjon mellom avdelinger og annet jobbrelatert

Hvor mange av disse diskusjonene har resultert i faktiske endringer, forbedringer eller resultat?

[henrikwl]

Held det ikkje at ein alt brukar 8 timar om dagen saman med kollegaene?

Eg er heilt enig i at det bør leggast opp til sosiale samlingar ein og anna gong, men utgangspunktet må være at det er frivillig. Når arbeidsgiver brukar tvang så er dette tid som arbeidstakeren ikkje fritt disponerer og då skal den tida være betalt.

 

Tiltak for å auke effektiviten på jobb er også eit arbeidsgivar ansvar. Så når andre arbeidsgivarar betalar sine ansatte for å delta på team-building, kvifor skal ein gjere dette gratis og på bekostning av andre aktivitetar som arbeidstakeren heller vil bruke tida på?

 

 

 

Nei, i de fleste tilfeller så gjør det faktisk ikke det. Det er derfor teambuilding er en ting; fordi det å tilbringe tid sammen med kolleger i en annen setting enn den vanlige arbeidsdagen er nettopp en slik ting som styrker det sosiale limet og bedrer arbeidsmiljøet – og dermed også effektiviteten og produktiviteten. For mange er også en påspandert tur med overnatting, alle måltider dekket og morsomme opplevelser mer enn nok "lønn" for å være med på en helg med teambuilding.

 

Jeg er så klart enig i at sjefen ikke kan kreve at man stiller opp på sosiale arrangementer (som i at sjefen beordrer en), men at en persons konstante fravær fra den sosiale scene og motvilje mot det er noe som kan få betydning for vurdering av vedkommendes egnethet på arbeidsplassen er helt innafor.

 

Du skal være helt ekstremt faglig dyktig for å slippe unna med ekstremt asosial oppførsel.

Endret 10. november 2017 av henrikwl

[tigerdyr]

 

en persons konstante fravær fra den sosiale scene og motvilje mot det er noe som kan få betydning for vurdering av vedkommendes egnethet på arbeidsplassen er helt innafor.

 

Det vil være en så godt som 100% garantert usaklig oppsigelse om noe slik legges til grunn. 

[henrikwl]

Det vil være en så godt som 100% garantert usaklig oppsigelse om noe slik legges til grunn. 

 

 

 

Ja, en oppsigelse på det grunnlaget alene vil nok ikke være aktuelt, men så er heller ikke en oppsigelse det eneste av betydning. Bonuser skal deles ut, lønnstillegg skal gis, og ikke minst – når dagen for omorganisering kommer og man er nødt til å velge seg ut teamet man vil ha med videre…