Sosial status og utdanning viktig for et godt liv.

[fivebigcities]

Mange vil nok si at dette er åpenbart. Men likevel er det enkelte som vil ha deg til å tro noe annet. Sosial status er viktig. De som forteller deg noe annet lyver. Vel, egentlig ikke. Jeg vet at det finnes de som insisterer på at det motsatte, og at det blant dem er de som antagelig oppriktig mener det. Men det er fortsatt slik at for veldig mange så påvirker hva andre jobber med, hva de tjener, hvilken utdanning de har etc. hvordan de opplever dem. Og selv om at enkelte ikke bryr seg om sånt, så er sosial status også noe de må forholde seg til.

 

It's here to stay, kan du si. Sosial status er liksom kommet for å bli. Man må ta det innover seg.

 

Dette er ikke noe man har et bevisst forhold til, selvsagt. Det er ikke som om noen går rundt og tenker aktivt på sånt. Ikke veldig, i hvert fall. Nei, det ligger som regel bare i bakgrunnen og skurer hvor det diskret dulter oss i den ene eller den andre retningen.

 

Hørte noen for ikke så lenge siden si at «penger og utdanning (alene) ikke gjør deg lykkelig». Og selv om det antagelig stemmer, at penger og utdanning (alene!) ikke gjør deg lykkelig, så hjelper det likevel veldig godt på veien. Sammenhengen var at det var en ung jente som ville få fram at man kunne være minst like lykkelig med en jobb i en dagligvarebutikk. Det er jo bare å sammenligne gruppene «de høyt utdannede» med «de ufaglærte», så ser man jo det at de med høy utdanning lever veldig mye fetere liv enn de som ikke har noen utdannelse.

 

Gruppen «de høyt utdannede» eier som regel sin egen bolig, de har langt oftere en fin bil (kanskje to), de har av og til en hytte på fjellet eller en nede ved vannet og drar på vesentlig flere utenlandsferier. Gruppen «de ufaglærte», derimot, bor og spiser langt dårligere, de har ofte ikke råd til bil (og i hvert fall ikke en fin en) og de kan bare glemme hytta. Og dessuten drar de ikke på langt nær på like mange utenlandsferier og de dør tidligere. Høres ganske kjipt ut, spør du meg.

 

For å sette det på spissen så kan du si at de høyt utdannede bor i pene eneboligstrøk, mens de ufaglærte bor i slitne kjellerleiligheter.

 

Ikke at det stopper der. Med en god utdanning følger gjerne mer penger. Og med en bedre økonomi følger også gjerne større økonomisk trygghet i tilfellet noe skulle skje. Du ligger ikke like mye våken om natta og bekymrer deg over framtiden. Dessuten så blir det lettere å følge opp utstyrsgaloppen på ungenes trening, cashe ut det som trengs når de plutselig skal på klassetur til Spania eller korpstreff i Tyskland. For ikke å snakke om det våpenkappløpet som er hvordan barn og unge klær seg. Det er et klasseskille også i skolegården.

 

Også på sjekkemarkedet er slike ting viktig. Det heter seg at menn (bevisst eller ubevisst) legger særlig stor vekt på kvinners utseende, der kvinner (igjen; bevisst eller ubevisst) legger særlig stor vekt på menns sosiale status. Og bare for å slå dette ekstra hardt inn så var det et innslag på NRK Dagsrevyen forleden om hvordan kvinner ikke vil ha barn med menn som har lavere sosial status enn seg selv. At menn bytter ut kona med en yngre modell er vel også kjent. Og selv om noe av dette antagelig er myter (jeg kjenner ingen menn som går rundt med planer for akkurat nå han skal bytte ut kona «for en yngre utgave» eller kvinner som sitter med excel-ark hjemme og sammenligner potensielle partnere) så er det likevel et element av sannhet her.

 

Det som for så vidt er litt fascinerende er jo at de som gjerne vil ha deg til å tro at det ikke finnes noen ting som heter «høystatusyrker» og «lavstatusyrker», og at alle mennesker er like pene, ofte gjør seg skyldig i å skille mellom «pent» og «stygt» og «høystatusyrker» og «lavstatusyrker» selv. Selv om de mener at slike ting ikke finnes. Se bare på hvem disse folka selv går ut med. Tror du det er irrelevant hvordan partneren deres så ut første ganger de traff hverandre? Tror dere Une Bastholm fra Fjasepartiet de Ubegripelige (som er en typisk sånn person som vil ha alle rundt seg til å tro at alle yrker er like flotte og at det ikke finnes «uattraktive» mennesker) ville blitt sammen med en 120 kilo tung lastebilsjåfør som digger Staysmann og Lazz? Nei, selvsagt ikke.

 

Hun vil ha en ung og sjarmerende, progressiv miljøverner med strikkagenser, nachspielgitar og to-dagers. En person som likner henne selv og som signaliserer og står for de samme verdiene hun selv setter høyt. Eller sagt på en annen måte; de verdiene som er høystatus for henne. Og det er ikke noe rart. Men det går veldig i mot hva de selv preker.

 

Hvordan du ser ut, hva du jobber med, hvor mye du tjener og hvilken utdannelse du har etc. er alt sammen med på å si noe om deg. Til og med hvilken mat du spiser, musikk du hører på og hvilke klær du går med spiller en rolle.

 

Hva tenker dere? Slår jeg inn åpne dører eller er dere rykende uenig? Er det å anse noen yrker som «bedre» enn andre et uttrykk for dårlige holdninger eller er det en erkjennelse av at visse ting rett og slett er mer ettertraktet og har en høyere verdi? La meg i så fall få høre.

 

Jeg tenker i hvert fall at vi lever i en verden hvor ting så lenge vi verdsetter dem annerledes har ulik verdi. Og jeg blir alltid litt forundret når jeg treffer mennesker som liksom skal ha alle rundt seg til å tro at sånn er det ikke. De prøver kanskje bare å være fintfølende?

Endret 5. november 2017 av fivebigcities

[PunktumFinale]

Jo da. Noen karakteristikker/mennesker er mer populær i samfunnet generelt og blant enkeltindivider spesielt. Hva så? 

 

If you cant beat em, join em. Hvorfor tror du det bare er polske bygningsarbeidere i Norge?

[Visum]

Jo da. Noen karakteristikker/mennesker er mer populær i samfunnet generelt og blant enkeltindivider spesielt. Hva så? 

 

If you cant beat em, join em. Hvorfor tror du det bare er polske bygningsarbeidere i Norge?

 

De har dratt tilbake til Polen på grunn av dårlig arbeidsmarked.

[Kikert]

Mange vil nok si at dette er åpenbart. Men likevel er det enkelte som vil ha deg til å tro noe annet. Sosial status er viktig. De som forteller deg noe annet lyver. Vel, egentlig ikke. Jeg vet at det finnes de som insisterer på at det motsatte, og at det blant dem er de som antagelig oppriktig mener det.

 

Sosial status kan være viktig, men det betyr ikke at fasiten er at det er viktig. Jeg fikk et bedre liv når jeg sluttet å bry meg om hva andre mente om meg og jeg sluttet å prøve å ha en viss sosial status. Nå lever jeg mitt liv og den sosiale statusen min er som den er uten at jeg bryr meg.

 

Jeg sier ikke nei til høyere status, hva nå enn det er, men så langt så trives jeg i det mange kaller taperland

[Taurean]

Alt bunner ut i økonomi. 95% av folk ville sluttet i jobben sin om de vant jackpoten i eurolotto. Eller i det minste drastisk kuttet ned. Så jeg tenker at sosial status har veldig lite å si, det er vår måte å lure oss selv på. Det skaper mer friksjoner enn harmonier. Men media og politikere bruker det flittig til å sette folk opp mot hverandre, for det er lettere å lede et undertrykket folk som småslåss seg imellom enn et unisont folk som tenker klart og er enige i alt. Jeg håper dette bare er et resultat av gamle vaner og tradisjoner, og at vi går en mer intelligent verden i møte.

Endret 5. november 2017 av Taurean

[EternalSunshine]

Når du analyserer hele Norge er det mange faktorer som fremstår som viktige. Det betyr ikke at det er disse tingene som gjør deg lykkelig og på individnivå kan du kanskje få et annet bilde.

Om vi derimot ser enda større på det så ser vi land der befolkningen er langt lykkeligere enn det utdanning og økonomi skulle tilsi. 

[Reg2000]

Det aller viktigste for et godt liv er evnen til å sette pris på det man har. Det er fint om man ønsker å forbedre egen livssituasjon så man har noe å strekke seg etter, men det er misunnelsen som virkelig gnager og ødelegger trivselen til folk. "Naboen har en større bil og en penere kone, derfor er livet mitt dårlig". 

 

 

Alt bunner ut i økonomi. 95% av folk ville sluttet i jobben sin om de vant jackpoten i eurolotto. 

 

Jobben betyr mye mer enn bare penger for mange av oss. Det er nok mange som ville redusert stillingsprosenten noe, eller feks tatt ett år fri men det er nok langt færre enn 95% som ville sluttet helt. 

[herzeleid]

Jeg tenker at viktigheten av status og karriære, og at slike faktorer bidrar sterkt i valg av partner, nok underkommuniseres noe. Som TS nevner skal man gjerne mene at penger og status ikke er så viktig og at kvinner og menn er så like, samtidig som det virker ganske klart at penger og status er temmelig viktig i kvinners valg av menn, og at ungdommelighet og utseende kanskje i noe større grad er viktig for menns valg av kvinner. Sånn sett er jeg redd man ved å fronte disse vellmente idealene gjør mange unge mennesker mer sårbare og dårligere forberedt på fremtiden, der en del gutter kanskje ikke er klar over hvor viktig suksess vil kunne være for at kvinner skal finne dem attraktive, mens en del jenter kanskje ikke forstår hvor mye mindre viktig deres eventuelle suksess, som de investerte sine mest attraktive år i, er for at menn skal finne dem attraktive.

[Kikert]

Jeg tenker at viktigheten av status og karriære, og at slike faktorer bidrar sterkt i valg av partner, nok underkommuniseres noe. Som TS nevner skal man gjerne mene at penger og status ikke er så viktig og at kvinner og menn er så like, samtidig som det virker ganske klart at penger og status er temmelig viktig i kvinners valg av menn.

 

Det er jeg enig i. Hilsen en lavstatus "fattig" singel kar

[gravypressure]

Er temmelig uenig i det meste du skriver. For noen er kanskje sosial staus viktig, men jeg kan bare snakke for meg selv og dette du skriver stemmer ikke!
Det er da naturlig at dersom du har et yrke hvor du tjener godt så ønsker du et større hus, finere bil, hytte båt etc.

Men dette har nødvendigvis ikke noe med status å gjøre. Det er bare snakk om trivsel og velvære, samt realisere egne drømmer.

 

 

Hvis vi derimot ser på maslows behovspyramide, er den mer i dine tankerekker. Nest øverst finner vi anerkjennelse og status som du beskriver. Selv er jeg likegyldig til hva andre tenker omm meg, men er heller opptatt av toppen; selvrealisering. Dette er for meg en trivelig jobb, oppfylle drømmer, få familie etc.

Folk generelt må slutte å vøre så opptatt av hva andre tror og mener om dem!

[tigerdyr]

der en del gutter kanskje ikke er klar over hvor viktig suksess vil kunne være for at kvinner skal finne dem attraktive.

 

I dag er nok utseende det viktigste også for kvinnerne; "gutter" i dag skal både ha six packs og være feminine, nappe øyenbryn og gå i moteklær.  

 

Jeg opplever i al fall at utdanning, intelligens og en viss økonomisk suksess ikke har gjort noe utslag for min del, men så driver jeg heller ikke å likefrem annonserer med det. 

[ATWindsor]

Jeg tenker at dette er grundig forsket på, og at TS gjerne kunne tatt fram noe av denne forskninga, så det blir litt mer en bare spekulasjon. Forøvrig betyr ikke det at likheter tiltrekker hverandre at det er status i seg selv som er det viktigste, det er ikke staysmann og lazz -lastebilsjåføren hadde vært så bekvem i et forhold til en feministisk operaelsker heller, selv om hun hadde høy status.

 

AtW

[fivebigcities]

Det er da naturlig at dersom du har et yrke hvor du tjener godt så ønsker du et større hus, finere bil, hytte båt etc.

Men dette har nødvendigvis ikke noe med status å gjøre.

 

Jo, det er nettopp det et ønske om et større hus og en finere bil gjør. Når noe er mer ettertraktet enn noe annet, så øker den relative statusen den tingen har i forhold til alternativet. Dette er like riktig på individnivå som det er på gruppenivå. Spiller heller ingen rolle om vi prater om ting eller folk.

[DukeRichelieu]

Det er feil å likestille lykke med rikdom.

 

Statusjag og klatring av stigen er et helvete. Se American Psycho. Du blir aldri happy med denne mentaliteten og du er konstant offer for din egen usikkerhet og utilstrekkelighet. Det er alltid noen med større kuk, større bil, bedre inntekt, større status eller fetere visittkort. Med penger får du nye problemer. 

 

Jeg valgte å være lykkelig for lenge siden. Det var et valg jeg tok. Lever fortsatt sparsommelig, men er på vei til å bli rik. Men jeg kommer aldri til å forveksle rikdom eller materielle verdier med lykke. Så lenge jeg har en minimum av levestandard er jeg tilfreds.  

[fivebigcities]

Det er feil å likestille lykke med rikdom.

 

Selvsagt er det feil å sidestille rikdom med lykke. Men som jeg skriver innledningsvis så er rikdom noe som hjelper veldig godt på veien. Det er jo bare å sammenligne de som har mye med de som har lite, så ser en jo hvem som kommer best ut. Ikke bare når det gjelder materielle goder.

Endret 7. november 2017 av fivebigcities

[ATWindsor]

 

Det er feil å likestille lykke med rikdom.

Selvsagt er det feil å sidestille rikdom med lykke. Men som jeg skriver innledningsvis så er rikdom noe som hjelper veldig godt på veien. Det er jo bare å sammenligne de som har mye med de som har lite, så ser en jo hvem som kommer best ut. Ikke bare når det gjelder materielle goder.

Det har folk gjort. Absolutt rikdom over et visst nivå virker ikke til å være så viktig for lykke. AtW

[gravypressure]

 

Det er da naturlig at dersom du har et yrke hvor du tjener godt så ønsker du et større hus, finere bil, hytte båt etc.

Men dette har nødvendigvis ikke noe med status å gjøre.

 

Jo, det er nettopp det et ønske om et større hus og en finere bil gjør. Når noe er mer ettertraktet enn noe annet, så øker den relative statusen den tingen har i forhold til alternativet. Dette er like riktig på individnivå som det er på gruppenivå. Spiller heller ingen rolle om vi prater om ting eller folk.

 

 

Trenger ikke nødvendigvis å være et statusjag. Hva med endrede behov? Egne gleder? Komfort og velvære?

For meg er det helt naturlig å ønske seg større hus og bil etterhvert som man blir eldre og stifter familie.

[lada1]

Alt bunner ut i økonomi. 95% av folk ville sluttet i jobben sin om de vant jackpoten i eurolotto. Eller i det minste drastisk kuttet ned. 

 

Det er gjort undersøkelser på at dette *ikke* er riktig (for de som vinner mindre enn 5-10 mill, ihvertfall).  Imidlertid, vinner du en milliard, så ville man vel føle at man ikke har tid til en vanlig jobb. Man får da hendene fulle med "forvaltning".

 

Du er helt på villspor dersom du tror at folks høyeste ønske er å ligge på sofaen dagen lang med en ølkasse på siden av.

 

Sliter du på jobben, og vinner 10 mill, så er det sikkert naturlig å prøve noe nytt. Det kan gjerne hende at man etter å ha vunnet 10 mill, så fungerer dette heldig psykologisk og man får energi og bedre helse  til å jobbe mer - kanskje spesielt etter å ha justert jobb-tema litt.

Endret 7. november 2017 av lada1

[Pliscin]

Ofte er det en klar sammenheng mellom lav utdannelse og sosial status. Hvem er det som ikke tar utdanning? Statistikk lyver som regel alltid, og jeg vil tro at folk med div psykiske problemer og rusproblemer faller inn under statistikken. Hvis du er en oppegående person som velger å ikke ta en utdanning, fordi du heller vil satse på andre ting i livet, eller har en jobb fra før som du trives med, så tar man vel vitende konsekvensene av valget, og finner en komfortabel posisjon som ikke krever all verdens penger eller rang. Men det er forskjell på å være lavt utdannet i en by eller på landet også. Mange som ikke satser på utdanning som bor på landet, jobber ofte med mer fysisk krevende jobber f.eks.

[agvg]

Det er jo ingen selvfølge at man vil fremstå som rik selv om man er det, vet da om folk med store formuer som ikke viser det, en jeg vet om brukte en gammel Hiace som daglig transport, han hadde en meget dyr bil i garasjen men Hiacen fungerte langt bedre når han var på kundebesøk. Og da mener jeg jo fungere i en sosial setting.

Endret 7. november 2017 av agvg