gå eller prøve litt til?

[AnonymDiskusjon]

i! Jeg er i en veldig tankeprosess nå.. Jeg har vært fram og tilbake med en mann i 5 år, og for noen måneder ble vi offesielt sammen. Det er bare det at det kanskje ikke er sånn som jeg så for meg. Det har alltid KUN vært han som jeg har sett for meg, og vi har aldri klart å glemme hverandre. Han har ikke holdt på med noen andre enn meg, bortsett fra one night stands en gang i blant. Så han har lite erfaring med forhold.

 

Vi har det veldig bra når vi har det bra, føler at jeg kan være meg selv med han og vi tuller mye sammen.. Han sier også at det kun er meg han vil være med. Bare at nå føler jeg kanskje at problemene blir litt for store, og at jeg har det mer vondt enn godt. Men vi har kun vært sammen i noen mnd , sånn offisielt. Han sier at han ikke vil at det skal bli slutt, og at det er meg han vil ha. Likevel har det vært noen hendelser i det siste som jeg lurer på om er for store, og om det er noe det går an å jobbe med:

 

- Han har gjentatte ganger snakket ganske respektløst til meg og kommet meg kommentarer jeg ikke synes er morsomme. Han kan kommentere kroppen min noen ganger, sånn at rumpa mi er stor osv. Jeg bruker strl s i alle klær og er 165 høy. Jeg har sagt at jeg ikke synes det er noe morsomt , men da sier han at jeg er hårsår.

 

- Jeg kjøpte nye madrasser, også kjøpte jeg en hardere til han enn meg, siden han hater myke madrasser. En natt begynte han å klage på madrassen i senga mi og var skikkelig ekkel mot meg og sa at han ikke skjønte at jeg kunne være så dum og kjøpe en annen madrass til han. Da jeg sa " jeg kjøpte ikke madrassen for å være slem , så du trenger ikke snakke sånn til meg" svarte han at jeg ikke måte være så teit. Og holdt et helt foredag om at jeg var for snill og at jeg ikke trengte å gjøre alt for å behage han, og at han syntes det var irriterende. Ti minutter etterpå tok han iniativ til at jeg skulle suge han.. Jeg orket ikke diskusjon mer, så jeg bare gjorde det. Men da var det plutselig greit at jeg var for snill. Han gjorde ingenting med meg.

 

- Han tar sjelden kontakt med meg, og det er stort sett jeg som gjør det.. Jeg snakker egentlig med andre guttevenner mer enn jeg gjør med han.

 

- De siste gangene vi har vært sammen har jeg tenkt så mye på alt han sa til meg den natta og andre ganger at jeg har gått på badet og sitti der etter at han har sovna. Der har jeg sitti noen timer før jeg har orka å gå inn igjen på rommet. TIl mårran i dag så la jeg meg helt på enden av senga , fordi jeg ikke orka at han skulle ta på meg. Han våkna og dro meg inntil seg og det første han gjorde var å prøve og ha sex med med , uten noe som helst oppvarming, som vanlig.. Jeg bare lå der , fordi jeg bare ikke orka styret.

 

- Han vil ikke ha forholdet på facebook, fordi han mener jeg burde være mer sammen med familien hans og at vi burde være mer sammen oss+ venner før vi gjør det. Han sa egentlig først at han ville det, og lovet og ordne det dagen etter, men han gjorde det ikke og sa ikke noe om det, så jeg spurte. Da ble han sur fordi jeg maste.. Vet at facebook ikke er så viktig, men synes det er mer rart at han IKKE vil ha det der..

 

Jeg er sånn at jeg ikke gir opp så lett, og jeg har jo tatt han inn i livet til barnet mitt osv. Jeg vet at han har det vanskelig på jobben for tiden osv. men jeg synes ikke jeg fortjener å bli snakka til sånn.. Når jeg tar det opp føler jeg at han gjør narr av meg å sier " åå, sa jeg noe som ikke var snilt" med sånn babystemme. Er det jeg som er hårsår og burde tåle mer? Eller hva? Jeg er fryktelig glad i han og vi har MYE historie bak oss.. Og veldig mange felles venner. Så det blir fryktelig tungt å gå videre.. Anonymous poster hash: 23845...e60

[Khazaa]

Ser egentlig ut som at du allerede har bestemt deg. 

[Skandinav]

Utakknemlig bortskjemt drittsekk... Han altså. Gå.

[AnonymDiskusjon]

Høres litt umoden ut. Jeg ville gått. 

Anonymous poster hash: ac961...077

[Taurean]

Det virker for meg som at du kanskje har litt lav selvtillit. Dette bør du jobbe med. Sett han på plass, sett grenser.

 

Hvis du hadde hatt veldig høy selvtilit, hva ville du sagt til han? Hvilke grep ville du gjort oppi alt dette her?

 

Nå har dere jo "hengt" sammen i ca 5 år. Jeg skjønner at det ikke er noe du har lyst til å kaste på dynga uten videre.

 

Kanskje det var et feilgrep å bli sammen? Det er tydelig at han ikke er særlig villig til å forandre seg etter deg, altså, ta hensyn til din personlighet. Han vil heller at du ikke skal være så "sensitiv". Men jeg synes ikke du virker hårsår, bare for å ha svart deg på det. Det er heller han som er bøllete og hensynsløs.

 

Nå kommer nyansene frem, siden dere er i et forhold. Da åpnes grensene enda litt mer, og personligheten blir mer tydelig. Kanskje det er best om dere heller holder det litt som et vennskap, og avslutter forholds-delen?

 

Men samtidig skriver du jo at når det er bra, så er det bra, at du kan være deg selv. Dette er noe du må ta med i beregningen. Det er jo absolutt grunnlag for vekst her. Kanskje dere bare trenger å jobbe og prate litt om ting? Husk at når det kommer til å vokse sammen på denne måten, så tar det tid. Hver samtale og diskusjon er som å så et frø, man må la det vokse og se om det er noe som "bærer frukter", altså som er verdt å fortsette med. Hvis man prøver og prøver, men det ikke blir noen positiv utvikling, så kan det kanskje være et tegn på at man ikke passer helt sammen på den måten.

 

Ellers, så gjelder jo grunnprinsippene som med alle andre sosiale forhold. Kommunikasjon og jobb er nøkkelen til vekst. Dere må være tydelige om hva dere ønsker, og være villige til å gjøre en liten innsats for å tilpasse den andre. Men ikke for mye på bekostning av egne verdier. Hvis kjerneverdiene er så annerledes at det blir nesten umulig, da tenker jeg at det vil koste så mye ressurser, ta så lang tid, og det vil bli så store friksjoner, at det kanskje er bedre å heller skape litt distanse og avstand.

 

Men, når man er glad i hverandre, da er man også villig til å forandre seg en god del. Du må være 100% ærlig med deg selv, hele tiden. Kanskje skrive ned tanker, få raffinért dem, kom frem til noen konklusjoner som du tar avgjørelser på. Ikke bare la ting skure og gå.

Endret 4. november 2017 av Taurean

[oscrue10]

Psykopat eller veldig, veldig umoden. Kom deg vekk.

[Corp Por]

Dere høres begge umodne ut og forholdet høres usunt ut.

Du har dessuten tydelig bestemt deg.

Ikke kast bort tid på noe du ikke vil.

Finn et forhold hvor du trives.

[Notatblokk]

Alt det andre til side, er dette noe du orker å leve med i ti år til, eller resten av livet? Gjemme seg på do og ikke føle at kjæresten tar kontakt med deg? :/ 

 

- Han tar sjelden kontakt med meg, og det er stort sett jeg som gjør det.. Jeg snakker egentlig med andre guttevenner mer enn jeg gjør med han.

- De siste gangene vi har vært sammen har jeg tenkt så mye på alt han sa til meg den natta og andre ganger at jeg har gått på badet og sitti der etter at han har sovna. Der har jeg sitti noen timer før jeg har orka å gå inn igjen på rommet. TIl mårran i dag så la jeg meg helt på enden av senga , fordi jeg ikke orka at han skulle ta på meg. Han våkna og dro meg inntil seg og det første han gjorde var å prøve og ha sex med med , uten noe som helst oppvarming, som vanlig.. Jeg bare lå der , fordi jeg bare ikke orka styret.

 

[BuffyAnneSummers]

Han er emosjonelt mishandlende og driver spesielt mye med såkalt gaslighting hvor mishandleren får offeret til å tvile på sin egen versjon av hendelsene. Dette er en måte å bagatellisere dine problemer med han og forholdet, så han kan få fortsette som før. 

Har du sagt til han at hvis han ikke skjerper seg så kommer du til å ville forlate han? Vær obs på hysterical bonding, når den ene parten plutselig blir perfekt fordi du sier at du skal forlate dem. Det pleier som regel å gå noen dager eller uker så er de i samme mønster igjen, det vil altså mest sannsynlig ikke vare hvis du ser en sånn endring. 

Det virker for meg som han har kjøpt seg helt inn i den ideen om at man være så chill som overhode mulig i ett forhold ellers er du ikke kul, noe som er en giftig holdning å ha i ett forhold. Problemene du har med dette tells, ikke la noen fortelle deg noe annet. 

Gjentagende fornærmelser hadde fått meg til å kaste noen ut og ikke se tilbake. Livet er for kort til å være ulykkelig og la noen behandle deg så dårlig. Husk at vi ender opp med hva vi tillater. 

[Kikert]

Høres ut som starten på slutten. Det er bedre å avslutte ting før det blir for ille og etter hva du beskriver så blir det hvertfall ikke bedre, høres egentlig ut som det har blitt for ille alerede.

 

Du har et liv og du bør egentlig bare spørre deg selv om du vil bruke en del av det (eller hele) på denne mannen.

[Simba69]

i! Jeg er i en veldig tankeprosess nå.. Jeg har vært fram og tilbake med en mann i 5 år, og for noen måneder ble vi offesielt sammen. Det er bare det at det kanskje ikke er sånn som jeg så for meg. Det har alltid KUN vært han som jeg har sett for meg, og vi har aldri klart å glemme hverandre. Han har ikke holdt på med noen andre enn meg, bortsett fra one night stands en gang i blant. Så han har lite erfaring med forhold.

 

Vi har det veldig bra når vi har det bra, føler at jeg kan være meg selv med han og vi tuller mye sammen.. Han sier også at det kun er meg han vil være med. Bare at nå føler jeg kanskje at problemene blir litt for store, og at jeg har det mer vondt enn godt. Men vi har kun vært sammen i noen mnd , sånn offisielt. Han sier at han ikke vil at det skal bli slutt, og at det er meg han vil ha. Likevel har det vært noen hendelser i det siste som jeg lurer på om er for store, og om det er noe det går an å jobbe med:

 

- Han har gjentatte ganger snakket ganske respektløst til meg og kommet meg kommentarer jeg ikke synes er morsomme. Han kan kommentere kroppen min noen ganger, sånn at rumpa mi er stor osv. Jeg bruker strl s i alle klær og er 165 høy. Jeg har sagt at jeg ikke synes det er noe morsomt , men da sier han at jeg er hårsår.

 

- Jeg kjøpte nye madrasser, også kjøpte jeg en hardere til han enn meg, siden han hater myke madrasser. En natt begynte han å klage på madrassen i senga mi og var skikkelig ekkel mot meg og sa at han ikke skjønte at jeg kunne være så dum og kjøpe en annen madrass til han. Da jeg sa " jeg kjøpte ikke madrassen for å være slem , så du trenger ikke snakke sånn til meg" svarte han at jeg ikke måte være så teit. Og holdt et helt foredag om at jeg var for snill og at jeg ikke trengte å gjøre alt for å behage han, og at han syntes det var irriterende. Ti minutter etterpå tok han iniativ til at jeg skulle suge han.. Jeg orket ikke diskusjon mer, så jeg bare gjorde det. Men da var det plutselig greit at jeg var for snill. Han gjorde ingenting med meg.

 

- Han tar sjelden kontakt med meg, og det er stort sett jeg som gjør det.. Jeg snakker egentlig med andre guttevenner mer enn jeg gjør med han.

 

- De siste gangene vi har vært sammen har jeg tenkt så mye på alt han sa til meg den natta og andre ganger at jeg har gått på badet og sitti der etter at han har sovna. Der har jeg sitti noen timer før jeg har orka å gå inn igjen på rommet. TIl mårran i dag så la jeg meg helt på enden av senga , fordi jeg ikke orka at han skulle ta på meg. Han våkna og dro meg inntil seg og det første han gjorde var å prøve og ha sex med med , uten noe som helst oppvarming, som vanlig.. Jeg bare lå der , fordi jeg bare ikke orka styret.

 

- Han vil ikke ha forholdet på facebook, fordi han mener jeg burde være mer sammen med familien hans og at vi burde være mer sammen oss+ venner før vi gjør det. Han sa egentlig først at han ville det, og lovet og ordne det dagen etter, men han gjorde det ikke og sa ikke noe om det, så jeg spurte. Da ble han sur fordi jeg maste.. Vet at facebook ikke er så viktig, men synes det er mer rart at han IKKE vil ha det der..

 

Jeg er sånn at jeg ikke gir opp så lett, og jeg har jo tatt han inn i livet til barnet mitt osv. Jeg vet at han har det vanskelig på jobben for tiden osv. men jeg synes ikke jeg fortjener å bli snakka til sånn.. Når jeg tar det opp føler jeg at han gjør narr av meg å sier " åå, sa jeg noe som ikke var snilt" med sånn babystemme. Er det jeg som er hårsår og burde tåle mer? Eller hva? Jeg er fryktelig glad i han og vi har MYE historie bak oss.. Og veldig mange felles venner. Så det blir fryktelig tungt å gå videre.. Anonymous poster hash: 23845...e60

Hei

Jeg mener du burde avbryte dette, han er IKKE snill, han er en tyrann, tro meg jeg har levd med en sånn!! Han kommer bare til å bli værre!! Ta vare på deg selv og du skal ikke finne deg i en sånn oppførsel..

Håper du finner ut av det..