[Løst] Min far har vært utro mot min mor i 3 år

Taurean · 4. november 2017

Fengsel og en mor og en far som hater deg høres ikke ut som en god løsning for å få fram sannheten.

Det er det for meg. Skjønner ikke hvorfor særlig mor skulle hate han for dette, men. Og faren burde være stolt over å ha en sønn som har større integritét og etisk sans enn han selv.

Endret 4. november 2017 av Taurean

**Uderzo** · 4. november 2017

Som snoker i andres saker? Ingen av dem virker å ha en god etisk sans, som far så sønn.

perpyro · 4. november 2017

Og faren burde være stolt over å ha en sønn som har større integritét og etisk sans enn han selv.

Far burde være det men i sitt eget hode har han for lengst rettferdiggjort sine handlinger og derfor vil han oppleve en inngripen fra sønnen sin som uriktig og urettferdig en hvor rett det i virkeligheten måtte være.

Prater desværre av erfaring og fornektelse eller seriøse bortforklaringer eller bare sinne vil bli resultatet.

Comma Chameleon · 4. november 2017

Så alle metoder man bruker for å finne ut av tullitsbrudd eller lovbrudd er feil?

Taurean · 4. november 2017

Uderzo: Jeg kan se den. Men han hadde ganske sterke insentiver. Sitat:

"Jeg startet å fatte mistanke om at noe var på gang med far i sommer 2017. Unormal aktivitet etter jobb. Flere kveldsmøter. Lengre kvelder. Veldig beskyttende over telefonen. Nye og finere klær. Mer opptatt av utseende. Ny hår frisyre. Mer opptatt av å gå ut å trene.

Oppi alt dette, så har han også virket lykkeligere enn noen gang på lenge. (Sett fra mitt synspunkt.)"

Jeg vet ikke om jeg selv hadde gjort det samme, har i hvert fall ikke den tekniske innsikten som skal til. Jeg skal likevel la tvilen komme til gode, det er vanskelig å dømme her om det var riktig å begynne å hacke seg inn for å finne sannheten basert på disse observasjonene.

Det er litt derfor jeg nevnte det med å gi moren anonyme hint, sånn at hun gjør oppdagelsen på egen hånd. Men det må naturligvis gjøres subtilt og skånsomt, og helst ikke sånn at hun går rett inn på soverommet når de holder på! Kanskje heller poste et brev med hennes navn med et bilde eller utskrift av noe som bekrefter situasjonen. Med slik sensitiv informasjon kommer høyt ansvar. Hvis det er sånn at dette er avtalt mellom dem, så vil jo TS se dette i holdningsendring. Han må også være forsiktig, hvis han vil finne ut sannheten, så ikke far blir mistenksom og skjuler aktiviteten enda bedre, ergo sletter FB-kontoen osv.

Og faren burde være stolt over å ha en sønn som har større integritét og etisk sans enn han selv.
Far burde være det men i sitt eget hode har han for lengst rettferdiggjort sine handlinger og derfor vil han oppleve en inngripen fra sønnen sin som uriktig og urettferdig en hvor rett det i virkeligheten måtte være.
Prater desværre av erfaring og fornektelse eller seriøse bortforklaringer eller bare sinne vil bli resultatet.

Hvor enn mange lag av "rettferdiggjøring" han har gjort, så er det bygd på ustabilt fundament. Jeg vil velge å tro at han egentlig helst ikke ville gjort dette. Ingen -vil- leve en løgn, hvis dét er tilfellet her da, og det ikke er en avtalt situasjon mellom dem (mor og far). Dette må han finne ut 100%, la det ligge, eller hinte veldig forsiktig til mor, helst anonymt. Må tenke på fingeravtrykk og alt mulig. Ikke bruke noe sporbart. Bruke offentlige printere, kanskje la noen andre skrive adressen på brevet så ikke håndskriften gjenkjennes. Poste brevet fra en annen by. Alt er sporbart i dag, så det er ikke lett å gjøre ting anonymt.

Fornektelse, bortforklaringer og sinne er bare første steget. Det siste vil/skal være aksept og forsonelse, en følelse av lettelse over at spillet er over, og å ha gjenvunnet integriteten og æresfølelsen. Alle kan gjøre feil. Det er det her jeg også hadde lyst til å skrive. Det kan jo hende at mor tilgir han, og de velger å fortsette forholdet. Det er indre usikkerhet og manglende personlig utvikling som fører til utroskap. Kan man dømmes for ikke å ha bli lært opp riktig? Vi lærer tross alt ingenting om etikk eller personlig utvikling i skolen, så denne kunnskapen går i arv fra foreldre til barn. Og hos noen snakkes dette overhodet ikke om, her snakker -jeg- av erfaring. Så da må man finne ut av det selv i voksen alder. Mange voksne er på nivå med barn og ungdom hva gjelder utroskap, ansvar og integritet. Alder er bare et tall. Den personlige utviklingen er konstant, om den ligger brakk eller om den er i full utvikling/jobbes med aktivt.

Endret 4. november 2017 av Taurean

perpyro · 4. november 2017

Mitt valg og min anbefaling er i hvertfall ikke å blande seg inn i andre voksne menneskers anliggender seg i mellom.

Kikert · 4. november 2017

Jeg startet å fatte mistanke om at noe var på gang med far i sommer 2017. Unormal aktivitet etter jobb. Flere kveldsmøter. Lengre kvelder. Veldig beskyttende over telefonen. Nye og finere klær. Mer opptatt av utseende. Ny hår frisyre. Mer opptatt av å gå ut å trene.

Oppi alt dette, så har han også virket lykkeligere enn noen gang på lenge. (Sett fra mitt synspunkt.)

Min mor og far ble sammen i 17 års alderen og har vært gift i over 30 år...

Jeg vil anta at din mor med 30 år på baken med denne mannen har lagt merke til de samme tingene. Det ville forbauset meg hvis din mor ikke vet at din far er utro.

Zork · 4. november 2017

Fornektelse, bortforklaringer og sinne er bare første steget. Det siste vil/skal være aksept og forsonelse, en følelse av lettelse over at spillet er over, og å ha gjenvunnet integriteten og æresfølelsen. Alle kan gjøre feil. Det er det her jeg også hadde lyst til å skrive. Det kan jo hende at mor tilgir han, og de velger å fortsette forholdet. Det er indre usikkerhet og manglende personlig utvikling som fører til utroskap. Kan man dømmes for ikke å ha bli lært opp riktig? Vi lærer tross alt ingenting om etikk eller personlig utvikling i skolen, så denne kunnskapen går i arv fra foreldre til barn. Og hos noen snakkes dette overhodet ikke om, her snakker -jeg- av erfaring. Så da må man finne ut av det selv i voksen alder. Mange voksne er på nivå med barn og ungdom hva gjelder utroskap, ansvar og integritet. Alder er bare et tall. Den personlige utviklingen er konstant, om den ligger brakk eller om den er i full utvikling/jobbes med aktivt.

Vi lever ikke i en onsdagsfilm på Tv Norge hvor det finnes en moralsk fasit og alt følger den faste formelen med et drama som river opp, men som etterhvert utvikler seg til forståelse og hvor alle kommer fra hendelsen visere, rikere og takknemmelige.

At en kan forsvare at trådstarter bl.a. har stjålet store mengder høyst intime private bilder av denne damen er smått utrolig.

Endret 4. november 2017 av Zork

Dufen · 4. november 2017

Fornektelse, bortforklaringer og sinne er bare første steget. Det siste vil/skal være aksept og forsonelse, en følelse av lettelse over at spillet er over, og å ha gjenvunnet integriteten og æresfølelsen. Alle kan gjøre feil. Det er det her jeg også hadde lyst til å skrive. Det kan jo hende at mor tilgir han, og de velger å fortsette forholdet. Det er indre usikkerhet og manglende personlig utvikling som fører til utroskap. Kan man dømmes for ikke å ha bli lært opp riktig? Vi lærer tross alt ingenting om etikk eller personlig utvikling i skolen, så denne kunnskapen går i arv fra foreldre til barn. Og hos noen snakkes dette overhodet ikke om, her snakker -jeg- av erfaring. Så da må man finne ut av det selv i voksen alder. Mange voksne er på nivå med barn og ungdom hva gjelder utroskap, ansvar og integritet. Alder er bare et tall. Den personlige utviklingen er konstant, om den ligger brakk eller om den er i full utvikling/jobbes med aktivt.

Vi lever ikke i en onsdagsfilm på Tv Norge hvor det finnes en moralsk fasit og alt følger den faste formelen med et drama som river opp, men som etterhvert utvikler seg til forståelse og hvor alle kommer fra hendelsen visere, rikere og takknemmelige.

At en kan forsvare at trådstarter bl.a. har stjålet store mengder høyst intime private bilder av denne damen er smått utrolig.

Endatil hos sin egen FAR, når Taurean allerede er i gang med å påberope seg moral høyere enn andre i diskusjonen.

Styrmann Smisk · 4. november 2017

Mor Hubro vet, eller har mistanke om noe. Hvis du har merket endring i faren din sin oppførsel har nok mor i huset og det.

Om du velger å si noe eller ikke får du selv velge. Men om du velger å gjøre det så burde du ikke si hvor du fant "bevisene". Du burde kanskje unngå å si at du har noen i det hele tatt.

Taurean · 4. november 2017

Fornektelse, bortforklaringer og sinne er bare første steget. Det siste vil/skal være aksept og forsonelse, en følelse av lettelse over at spillet er over, og å ha gjenvunnet integriteten og æresfølelsen. Alle kan gjøre feil. Det er det her jeg også hadde lyst til å skrive. Det kan jo hende at mor tilgir han, og de velger å fortsette forholdet. Det er indre usikkerhet og manglende personlig utvikling som fører til utroskap. Kan man dømmes for ikke å ha bli lært opp riktig? Vi lærer tross alt ingenting om etikk eller personlig utvikling i skolen, så denne kunnskapen går i arv fra foreldre til barn. Og hos noen snakkes dette overhodet ikke om, her snakker -jeg- av erfaring. Så da må man finne ut av det selv i voksen alder. Mange voksne er på nivå med barn og ungdom hva gjelder utroskap, ansvar og integritet. Alder er bare et tall. Den personlige utviklingen er konstant, om den ligger brakk eller om den er i full utvikling/jobbes med aktivt.

Vi lever ikke i en onsdagsfilm på Tv Norge hvor det finnes en moralsk fasit og alt følger den faste formelen med et drama som river opp, men som etterhvert utvikler seg til forståelse og hvor alle kommer fra hendelsen visere, rikere og takknemmelige.

At en kan forsvare at trådstarter bl.a. har stjålet store mengder høyst intime private bilder av denne damen er smått utrolig.

Mener du og dere andre også da at privatetterforsking burde vært ulovlig? Skal folk bare få holde på som de vil? Hvor skal vi dra etikkens grenser? Hvorfor er det så tabu å snakke/skrive om? Hvor skal samfunnet bli av hvis ingen kan i det minste ha en viss oversikt over hva som er greit og ikke greit? Det må være lov å få bekreftet noe som fundamentalt viktig som tillit til de man har nærmest i livet. Vi reduserer oss selv til ingenting hvis vi ikke kan i det minste diskutere dette temaet uten å tvinge hverandre til stillhet. Så lenge vi viser respekt og er forsiktige, så tenker jeg det er vanskelig å få gjort så veldig mye ødeleggende.

Og ikke tillegg meg holdninger og tanker jeg ikke har. Det er "ulovlig", det også ^^ Two wrongs don't make a right.

Zork · 4. november 2017

Mener du og dere andre også da at privatetterforsking burde vært ulovlig? Skal folk bare få holde på som de vil? Hvor skal vi dra etikkens grenser?

Dette er veldig enkelt. Vi drar grensen ved lovbrudd. Privatetterforskning som bryter loven ikke bare bør være, men er, ulovlig.

Det er helt absurd å skulle forsøke å fremstille det som om det å bryte seg inn på andres kontoer og, enda verre, stjele private bilder derfra skulle ligge i noen som helst moralsk/etisk/juridisk gråsone. Det er langt, langt over streken i alle henseende.

Endret 4. november 2017 av Zork

BMWCoupeFtw · 4. november 2017

Velkommen til voksenlivet!

La det ligge...

Pliscin · 4. november 2017

Uderzo: Jeg kan se den. Men han hadde ganske sterke insentiver. Sitat:

"Jeg startet å fatte mistanke om at noe var på gang med far i sommer 2017. Unormal aktivitet etter jobb. Flere kveldsmøter. Lengre kvelder. Veldig beskyttende over telefonen. Nye og finere klær. Mer opptatt av utseende. Ny hår frisyre. Mer opptatt av å gå ut å trene.

Oppi alt dette, så har han også virket lykkeligere enn noen gang på lenge. (Sett fra mitt synspunkt.)"

Jeg vet ikke om jeg selv hadde gjort det samme, har i hvert fall ikke den tekniske innsikten som skal til. Jeg skal likevel la tvilen komme til gode, det er vanskelig å dømme her om det var riktig å begynne å hacke seg inn for å finne sannheten basert på disse observasjonene.

Det er litt derfor jeg nevnte det med å gi moren anonyme hint, sånn at hun gjør oppdagelsen på egen hånd. Men det må naturligvis gjøres subtilt og skånsomt, og helst ikke sånn at hun går rett inn på soverommet når de holder på! Kanskje heller poste et brev med hennes navn med et bilde eller utskrift av noe som bekrefter situasjonen. Med slik sensitiv informasjon kommer høyt ansvar. Hvis det er sånn at dette er avtalt mellom dem, så vil jo TS se dette i holdningsendring. Han må også være forsiktig, hvis han vil finne ut sannheten, så ikke far blir mistenksom og skjuler aktiviteten enda bedre, ergo sletter FB-kontoen osv.

Og faren burde være stolt over å ha en sønn som har større integritét og etisk sans enn han selv.
Far burde være det men i sitt eget hode har han for lengst rettferdiggjort sine handlinger og derfor vil han oppleve en inngripen fra sønnen sin som uriktig og urettferdig en hvor rett det i virkeligheten måtte være.
Prater desværre av erfaring og fornektelse eller seriøse bortforklaringer eller bare sinne vil bli resultatet.

Hvor enn mange lag av "rettferdiggjøring" han har gjort, så er det bygd på ustabilt fundament. Jeg vil velge å tro at han egentlig helst ikke ville gjort dette. Ingen -vil- leve en løgn, hvis dét er tilfellet her da, og det ikke er en avtalt situasjon mellom dem (mor og far). Dette må han finne ut 100%, la det ligge, eller hinte veldig forsiktig til mor, helst anonymt. Må tenke på fingeravtrykk og alt mulig. Ikke bruke noe sporbart. Bruke offentlige printere, kanskje la noen andre skrive adressen på brevet så ikke håndskriften gjenkjennes. Poste brevet fra en annen by. Alt er sporbart i dag, så det er ikke lett å gjøre ting anonymt.

Fornektelse, bortforklaringer og sinne er bare første steget. Det siste vil/skal være aksept og forsonelse, en følelse av lettelse over at spillet er over, og å ha gjenvunnet integriteten og æresfølelsen. Alle kan gjøre feil. Det er det her jeg også hadde lyst til å skrive. Det kan jo hende at mor tilgir han, og de velger å fortsette forholdet. Det er indre usikkerhet og manglende personlig utvikling som fører til utroskap. Kan man dømmes for ikke å ha bli lært opp riktig? Vi lærer tross alt ingenting om etikk eller personlig utvikling i skolen, så denne kunnskapen går i arv fra foreldre til barn. Og hos noen snakkes dette overhodet ikke om, her snakker -jeg- av erfaring. Så da må man finne ut av det selv i voksen alder. Mange voksne er på nivå med barn og ungdom hva gjelder utroskap, ansvar og integritet. Alder er bare et tall. Den personlige utviklingen er konstant, om den ligger brakk eller om den er i full utvikling/jobbes med aktivt.

Jeg tror du overkompliserer situasjonen mer enn nødvendig. Selv om far her begår feil i forhold til etikk og integritet, så kan det være så simpelt som at han for eksempel bare er lei forholdet til mor, og har blitt offer for en forelskelse til en annen dame. Det er forsåvidt riktig og bra det du sier, men mange lar seg styre av følelser. Gjerne følelser man vet ikke gagner en på en positiv måte annet enn å få tilfredsstilt en plutselig lyst eller forlokkelse. Men så har jo dette pågått i 3 år, så far burde gjort noe eller sagt i fra tidligere. Nå lever han bare en løgn. Det samme gjelder også den andre kvinnen. Men alle folk er forskjellige i mer eller mindre grad, det er ikke sikkert mine eller dine verdier er riktig å overføre i denne sammenhengen. Som sagt er det mange faktorer som spiller inn for å kune avgjøre hva TS bør gjøre i en slik situasjon.

Kikert · 4. november 2017

Mener du og dere andre også da at privatetterforsking burde vært ulovlig? Skal folk bare få holde på som de vil? Hvor skal vi dra etikkens grenser?

Dette er veldig enkelt. Vi drar grensen ved lovbrudd. Privatetterforskning som bryter loven ikke bare bør være, men er, ulovlig.

Det er helt absurd å skulle forsøke å fremstille det som om det å bryte seg inn på andres kontoer og, enda verre, stjele private bilder derfra skulle ligge i noen som helst moralsk/etisk/juridisk gråsone. Det er langt, langt over streken i alle henseende.

Man etterforsker ofte kun basert på mistanke og mange blir dratt inn i etterforskninger uten å ha gjort en flue fortred hele sitt liv. Mistanke er også veldig veldig vagt, man kan slenge en mistanke på hvemsomhelst om nesten hvasomhelst. Så hva mener du med lovbrudd egentlig?

perpyro · 4. november 2017

Mener du og dere andre også da at privatetterforsking burde vært ulovlig? Skal folk bare få holde på som de vil? Hvor skal vi dra etikkens grenser? Hvorfor er det så tabu å snakke/skrive om? Hvor skal samfunnet bli av hvis ingen kan i det minste ha en viss oversikt over hva som er greit og ikke greit?

Privatettertforskning utført av tredjepart på eget initsiativ ved hjelp av ulovlige metoder er overhode ikke greit.

Om mor hadde startet et "privatetterforsknin" av far med lovlige midler blir historien en annen, det samme om du blir spurt av en av partene, da er det på sin plass å si fra men selv da kan ting gå galt i ettertid.

Vi reduserer oss selv til ingenting hvis vi ikke kan i det minste diskutere dette temaet uten å tvinge hverandre til stillhet. Så lenge vi viser respekt og er forsiktige, så tenker jeg det er vanskelig å få gjort så veldig mye ødeleggende.

Da må jeg spørre deg, er det å vise respekt å blande seg inn i noe man ikke har noe med og ingen har purt om dine meninger om?

I min verden er det unødvenidig inntreden i et forhold du ikke har noe med.

Det må være lov å få bekreftet noe som fundamentalt viktig som tillit til de man har nærmest i livet.

Da har jeg dårlige nyheter til deg.

Gi aldri noen tillit som ikke har vist at de er det værdig, selv ikke dine egne foreldre.

De oppfostret deg, skiftet bleier på deg og lærte deg opp men forhold kan endre seg med tiden og de kan vende deg ryggen når det butter i mot.

Da er det viktigere å heller ta inn over seg situasjonen og forholde seg til den en å forsøke å påvirke den.

Endret 5. november 2017 av perpyro

VRK18 · 4. november 2017

jeg har harde bevis. Flere hundre bilder og kopi av chat-samtaler mellom kvinnen og min far fra år 2014 til i dag. Jeg hacket meg inn på min fars facebook og dropbox konto.

Hva du bør gjøre tror jeg det kun er du selv som kan svare på, men rent juridisk: Jeg tror ikke det er lov å oppbevare dette materialet, og hackingen er også straffbar. Om det er utroskap involvert spiller faktisk ingen rolle.

AnonymDiskusjon · 4. november 2017

Du får hacked din mor og, og se kvalitet slags spøkelser hun har i skapet. Lykke til.

Anonymous poster hash: 336a8...29a

AnonymDiskusjon · 4. november 2017

Du har hacket deg inn på eposten og dropboxen hans. "Straffeloven §145 rammer den som uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler. Straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler." (Kilde. https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/*#*)

Din far har ikke gjort noe ulvolig, selvfølgelig umoralsk, men ikke ulvolig.

Din far kan anmelde deg, hvis han finner ut av dette. Jeg ber deg om å la saken ligge, dette er din mor og fars sak ikke din.

Anonymous poster hash: 54648...c99

Styrmann Smisk · 4. november 2017

Og nok en gang har moralpolitiet, diskusjon's store stolthet, ødelagt en tråd.

[Løst] Min far har vært utro mot min mor i 3 år

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Populær nå

Hvem er aktive 0 medlemmer