Platons dualisme

[passionforrelaxing]

Hva tenker dere om platons dualisme?

Prøvde å skrive en liten tekst for å få igang dette, men merker at jeg er litt i konflikt med tankene, og det ble bare litt rotete. Så, om dere har noen meninger, fyr løs. Sikkert flere her som har vært mer med dette enn jeg har.

[Imlekk]

Virker litt vel søkt.

[passionforrelaxing]

Hvordan da tenker du? Angående alt, grunnlaget som han mener alt baserer seg ut ifra, eller deler av dette?

[Noxhaven]

Hvordan da tenker du? Angående alt, grunnlaget som han mener alt baserer seg ut ifra, eller deler av dette?

 

Antagelig den delen som omhandler det metafysiske, altså en sjel som evner å oppfatte, som er fanget i kroppen til en hver person og former personen som en halv-skakk begrenset kopi av sin egen evige kjerne - jeg finner den delen veldig far-fetched iallefall.

[Gjest bruker-45896]

Tja.

Jeg er ikke så sikker på at hjernen min er bevisstheten min.

Bevissthet i seg selv virker å være nærmere å bestå av ren informasjon enn hjerner.

Hvor var bevissthet, og våre bevisstheter for 13 milliarder år siden, egentlig? Jeg tror ikke på emergens i dette tilfellet.

For meg er sammenligningen med en radio eller TV nyttig. Signalene (informasjonen i universet for 13 mrd. år siden) eksisterte lenge før de ble mottatt av TVen (hjerner). Selv om kretskortene våre har både forskjeller og likheter, og kan bli ødelagt, er energien som kommer til dem og reiser gjennom dem den samme.

Jeg tror ikke at universet er død materie og blind energi.

Jeg tror jeg er enig med Platon. (Med forbehold om at jeg ikke kjenner til i detalj hva han mener).

[Hønsehjerne]

Er vel bare en versjon av «mind and body» dualisme, som i helhet er merkelig syns jeg. Jeg syns ikke «ide-verdenen» til platon er så dum ift «informasjon» i fysikk. Men dette er tema som blir abstrakte og jeg ikke har noe emosjonelle forhold til, så whatever egentlig, det er bare ulike modeller for å beskrive, det er ikke forklaringer

[Gjest bruker-45896]

Og vi opplever og oppdager ikke verden gjennom eller med modeller eller forklaringer.

Intet menneske har noengang opplevd eller kommer til å oppleve noe annet enn "mind". Faktisk kan man påstå at hele universet er "mind"; fordi det er alt vi noensinne direkte har erfart. Eller kanskje en er troendes til å tro at bevissthet eksisterer som en slags illusjon, i en isolert boble hvor vi ikke engang er så bevisste som vi tror vi er. Monisk materialisme uten engang plass for bevissthet. Eller minimal plass for bevissthet og da kun som et epifenomen.

Altså at bevissthet er et hendig (og heldig for oss(?)) uhell som bare tilfeldigvis skjedde. Et resultat av milliarder av år med evolusjon i alle stadier i universets eksistens som like greit ikke kunne skjedd. En slags kode som ikke egentlig skulle skje og som bare uten grunn oppsto og nå bare fortsetter å kjøre uten grunn.

En slags bug i programvaren i universet.

Det blir for søkt.

Ikke at noen vet at det er tilfelle at det er det vi er, altså. Men det fins mange som tror det, sier de tror det eller mener de burde tro det. Fordi de vet jo at åpenbaringer og spirituelle opplevelser også bare er bugs. Men da spesifikt i hjernen. Bugs som produserer bugs.

Og det fins jo bugs. Men er alt det?

[afterall]

Hvordan får en egentlig samsvar mellom en sjel eller en bevissthet utenfor oss selv, og det vi i dag vet om evolusjon?

[Gjest bruker-45896]

Hvem har sagt noe om "utenfor oss selv"? Det er jo isåfall din påstand.

 

Alt er Ett. Til og med moderne vitenskap Big Bang peker jo på det. For ikke å snakke om kvantefelt og jakten på en teori om alt. Som f. eks. Unified Field Theory. Det gir jo mening å forsøke å modellere universet som ett felt når alt dypest sett er av en slik felt-natur?

 

Bare fordi vi har lurt oss selv til å tro at vi er isolerte vesen betyr ikke at det er sant. Fundamentalt sett, altså.

 

Det blir litt som å insistere på at vannet i glasset jeg drikker, molekylene, smaken, lukten, våtheten og dets tørsteslukkende egenskaper, faktisk "kommer" fra kranen, og ikke fra havet og skyene og solen og stjernestøv og interstellare gssskyer og supernovaer og til syvende og sist Big Bang. Det er bare å spore det som gjør vannet til vannet langt nok tilbake.

 

Går du langt nok tilbake eksisterer ikke molekyler eller atomer engang. Bare en varm suppe av plasma.

 

Dette er Big Bang. Angivelig. Jeg vet ikke hvor mye de vet sikkert. Men jeg godtar det grunnleggende prinsippet om ett ekspanderende punkt.

 

Dette er altså vår moderne "sekulære" skapelsesberetning.

 

Du vet, den hvor alt i hele det synlige universet, mindre enn et knappenålshode, plutselig kom inn i eksistens helt uten grunn, formål, mening eller intensjon.

 

Det er den drøyeste skapelsesberetningen jeg noensinne har hørt.

 

Totalt nihilistisk og uten liv eller faktisk kreativitet. Noen ser jo på universet kun som den største og mest avanserte Rube Goldberg maskinen som fins.

 

Selvsagt har vi egoer og hjerner som fører til vår personlige opplevelse av verden, men det er ikke hele bildet.

 

Bevissthet er en fundamental del av universet.

 

Er det noen som kan fortelle meg hvor deres bevissthet og bevissthet i seg selv befant seg for 13 milliarder år siden...?

 

Den bare lå latent som potensiale i universitets døde materie og blinde energi, kanskje?

 

Det blir for søkt for meg. Og det stemmer ikke engang med hverken menneskers opplevelser eller vitenskapelig forskning.

 

Edit:småfiks

Endret 4. november 2017 av bruker-45896

[ATWindsor]

Tja.

 

Jeg er ikke så sikker på at hjernen min er bevisstheten min.

 

Bevissthet i seg selv virker å være nærmere å bestå av ren informasjon enn hjerner.

 

Hvor var bevissthet, og våre bevisstheter for 13 milliarder år siden, egentlig? Jeg tror ikke på emergens i dette tilfellet.

 

For meg er sammenligningen med en radio eller TV nyttig. Signalene (informasjonen i universet for 13 mrd. år siden) eksisterte lenge før de ble mottatt av TVen (hjerner). Selv om kretskortene våre har både forskjeller og likheter, og kan bli ødelagt, er energien som kommer til dem og reiser gjennom dem den samme.

 

Jeg tror ikke at universet er død materie og blind energi.

 

Jeg tror jeg er enig med Platon. (Med forbehold om at jeg ikke kjenner til i detalj hva han mener).

 

Termodynamikkens første lov er veldig godt underbygd, en ikke-fysisk bevisthet som påvirker den fysiske verden strider imot termodynamikkens første lov

 

Konklusjon: Dualisme er tul med det vi vet i dag, og den kan sågar vitenskaplig underbygges.

 

AtW

[Gjest bruker-45896]

Hvis du leser hva annet jeg skrev sier jeg også at alt er Ett.

 

Altså monisme.

 

Dualisme er et nyttig konsept, ikke en helt sann beskrivelse.

 

Ikke at monisme er en helt sann beskrivelse heller, altså.

 

Det er en forskjell på din opplevelse av verden og slik vi måler opplevelsen din fysisk, eller hva? To sider av samme mynt, men det er hverken dualisme eller monisme, egentlig.

 

Sjekk ut "non-dualism", det er ikke nøyaktig det samme som monisme, nemlig.

 

Ikke er det en helt sann beskrivelse av virkeligheten det heller.

 

En beskrivelse av virkeligheten kan nødvendigvis ikke være helt sann. Fordi det er en beskrivelse, ikke virkeligheten.

 

Man kan tenke på både dualisme og monisme, men "nondualisme" må oppleves.

 

Qualia er ikke nøyaktig det samme som nevro-bio-elektro-kjemisk prosessering av informasjon i våre hjerner.

 

Edit: småfiks

Endret 4. november 2017 av bruker-45896