Mister venner

[AnonymDiskusjon]

Det har holdt på en stund, nesten alle mine venner forlater meg og går over til min rival. Trodde vennskapet var basert på lojalitet, men nei..

Har bare 1 faktisk god venn igjen, men det er snakk om tid før han forlater meg han også.

Orker ikke mer, hva skal jeg gjøre? Bytte skole? Gi faen og bare være alene og kun fokusere 100% på skolen..?

Anonymous poster hash: d2c45...aac

[kaffebryggare]

Din rival? Lever du i en tegneserie?

[PunktumFinale]

My arch nemesis! 

[Corp Por]

Du høres veldig dramatisk ut.

Hvis du klarer å fokusere på skole så er svaret, ja.

Drit i venner og fokuser på din egen fremtid.

 

Folk er forskjellige - noen har kontakt med de fra barnehagen til dagen de dør men i min erfaring vokser man fra hverandre uansett.

 

Jeg har ikke en eneste venn fra barndommen/ungdommen og jeg har aldri hatt kontakt med noen fra tidligere skoler.

Mine venner er tilegnet i voksen alder og noen blir faset ut mens andre blir faset inn.

 

Livet er fullt av endringer og ettersom man blir eldre blir man stort dett roligere og når det kommer familie og barn så blir det bare slitsomt å prøve å holde følge med evig-ungkarene.

[nacario]

Høres ut som du burde utfordre din rival til en duell hvor taperen må si fra seg 5 venner

[Hønsehjerne]

Om man er veldig ung så kan det være viktig med "lojalitet" for å komme seg gjennom skoledagen og hverdagen. Noen steder blir man lett hakket på ellers. Men før eller senere må man bli voksen og det vil si å klare seg selv. Når man får den styrken så betyr ikke lojalitet og "allianser" noe for en. Da gjør du som du vil.

[oscrue10]

Håpløst å skulle ta opp reelle problemer i denne kategorien når dette er responsen man må regne med å få.

[Locrin]

 

Trodde vennskapet var basert på lojalitet, men nei..

 

 

Nei, vennskap er ikke basert på lojalitet. Du kan ha lojalitet i et vennskap, men folk er venner med folk de liker å være sammen med. Det blir bare gjetning for min del så du må se litt i deg selv og tenke over hvorfor du nå mister  venner. Det kan være så enkelt som at de ikke var så gode venner som du trodde de var. Mange hopper litt rundt for å finne seg en gruppe de passer godt med i skoletiden. Det kan også hende at feilen ligger hos deg. Er du sjefete? Klagete? Snakker om det samme hele tiden?

 

Uansett hva grunnen er så er det altid en grunn. Det trenger ikke være noe dypere enn at det var andre folk det var morsommere å være sammen med. Du høres litt dramatisk og barnslig ut så kanskje begynne der.

[Taurean]

Inkludér deg i "rivalens gjeng". Vis at du er et større menneske ved å forstå hele prosessen som har skjedd. "Rivalen" har også blitt rival på et vis? Eller ja, hold deg for deg selv. Du bestemmer 100% hvem og ikke hvem du vil innfinne deg med her i verden.

 

Jeg for min del, når det kommer til lojalitet, deler jeg alle mennesker inn i 3 kategorier: Fiende - Nøytral - Alliert/Venn

 

Å havne i fiende-kategorien krever konsentrert fiendtlig innsats over svært lang tid, helst årevis. Jeg ser heller på dem som nøytrale, og holder en åpen dialog, prøver i det aller lengste å forhandle. Det er kanskje 1 gang i livet at noen virkelig greide å komme over på fiende-siden. Men det er mange som har aktivt prøvd å komme dit ^^ Men de har ikke greid det.

 

Jeg tenker også på et sitat Treebeard i Ringenes Herre, den er litt fin. "Who's side are you on?" "Side? I am on nobody's side, because nobody is on my side!". Ikke velg side, bare forhold deg nøytral. Én elitekriger er bedre enn 100 sauer som ikke tenker selv.

 

Du føler kanskje litt avmakt fordi du nå "mister" mennesker du trodde var deg nær. Men dét som egentlig skjer, er at dere vokser fra hverandre. Disse menneskene du hadde rundt deg går videre til noe annet, og du er fornøyd med å fortsette din egen prosess, uten innblanding fra andre. Det er ingenting galt med det. Men det er naturligvis naturlig å føle litt avmakt når sånne ting skjer. Men det er hva det kreves å være en leder, som Junior Soprano sier: "That's what being a boss is; You steer the ship the best way you know. Sometimes it's smooth, sometimes you hit the rocks. In the meantime, you find your pleasures where you can" ^^

 

Du kan ikke kontrollére andre mennesker, du kan kun kontrollére deg selv og din egen skjebne. Bli den du egentlig skal være, så vil du få de menneskene som passer deg best i livet ditt uansett. La den psykososiale utviklingen skje naturlig, ikke prøv å tving den til å skje. Da blir det bare påtatt. Det er kanskje derfor de går fra deg, fordi du har prøvd å tvinge ting til å skje. Men det blir bare en antagelse. Den beste lederen er den folk velger å følge naturlig, fordi verdiene er så solid integrert at folk ikke tviler på hvilken retning lederen tar, og støtter også andre i sin utviklingsprosess. Den dårlige lederen bruker makt for å tvinge folk til å følge seg, dominerer og manipulerer andres tanker til sin fordél. Dét er aldri bærekraftig.

 

Etter skolen vil du få makt til å bestemme hvem du vil ha rundt deg. Så ja, det er lurest å fokusére på å bygge fremtiden solid. Da får du også større "makt" til å bestemme hvem du vil ha rundt deg, ikke med tanke på å dominére, men andre menneskers etikk og verdier. Hvis du har noe å tilby intellektuelt sett, så vil naturligvis flere intellektuelle ha noe med deg å gjøre. Like søker like.

 

Solid utvikling tar også tid. Ikke bli desperat, bare tenk på det her som en liten filleting. Du har større planer for fremtiden, du skal starte bedrift med hundrevis av ansatte. Du har ikke tid til å henge deg opp i fjas som det her.

Endret 2. november 2017 av Taurean

[Gjest Slettet+9817324]

Om man er veldig ung så kan det være viktig med "lojalitet" for å komme seg gjennom skoledagen og hverdagen. Noen steder blir man lett hakket på ellers. Men før eller senere må man bli voksen og det vil si å klare seg selv. Når man får den styrken så betyr ikke lojalitet og "allianser" noe for en. Da gjør du som du vil.

Nei , lojalitet er veldig viktig , det lærte jeg av han derre narkobaronen i 007 , klukk klukk

[henrikwl]

Vel, hvis du er en fyr som "har rivaler" er du kanskje en smule krevende å skulle være venn med.

[AnonymDiskusjon]

Vel, hvis du er en fyr som "har rivaler" er du kanskje en smule krevende å skulle være venn med.

 Mente det ikke sånn, men det er en jeg kjenner som aldri har likt meg og motsatt. Har vært godt likt av   andre, men denne personen tar nesten knekken på meg.

 

Anonymous poster hash: d2c45...aac

[AnonymDiskusjon]

Inkludér deg i "rivalens gjeng". Vis at du er et større menneske ved å forstå hele prosessen som har skjedd. "Rivalen" har også blitt rival på et vis? Eller ja, hold deg for deg selv. Du bestemmer 100% hvem og ikke hvem du vil innfinne deg med her i verden.

 

Jeg for min del, når det kommer til lojalitet, deler jeg alle mennesker inn i 3 kategorier: Fiende - Nøytral - Alliert/Venn

 

Å havne i fiende-kategorien krever konsentrert fiendtlig innsats over svært lang tid, helst årevis. Jeg ser heller på dem som nøytrale, og holder en åpen dialog, prøver i det aller lengste å forhandle. Det er kanskje 1 gang i livet at noen virkelig greide å komme over på fiende-siden. Men det er mange som har aktivt prøvd å komme dit ^^ Men de har ikke greid det.

 

Jeg tenker også på et sitat Treebeard i Ringenes Herre, den er litt fin. "Who's side are you on?" "Side? I am on nobody's side, because nobody is on my side!". Ikke velg side, bare forhold deg nøytral. Én elitekriger er bedre enn 100 sauer som ikke tenker selv.

 

Du føler kanskje litt avmakt fordi du nå "mister" mennesker du trodde var deg nær. Men dét som egentlig skjer, er at dere vokser fra hverandre. Disse menneskene du hadde rundt deg går videre til noe annet, og du er fornøyd med å fortsette din egen prosess, uten innblanding fra andre. Det er ingenting galt med det. Men det er naturligvis naturlig å føle litt avmakt når sånne ting skjer. Men det er hva det kreves å være en leder, som Junior Soprano sier: "That's what being a boss is; You steer the ship the best way you know. Sometimes it's smooth, sometimes you hit the rocks. In the meantime, you find your pleasures where you can" ^^

 

Du kan ikke kontrollére andre mennesker, du kan kun kontrollére deg selv og din egen skjebne. Bli den du egentlig skal være, så vil du få de menneskene som passer deg best i livet ditt uansett. La den psykososiale utviklingen skje naturlig, ikke prøv å tving den til å skje. Da blir det bare påtatt. Det er kanskje derfor de går fra deg, fordi du har prøvd å tvinge ting til å skje. Men det blir bare en antagelse. Den beste lederen er den folk velger å følge naturlig, fordi verdiene er så solid integrert at folk ikke tviler på hvilken retning lederen tar, og støtter også andre i sin utviklingsprosess. Den dårlige lederen bruker makt for å tvinge folk til å følge seg, dominerer og manipulerer andres tanker til sin fordél. Dét er aldri bærekraftig.

 

Etter skolen vil du få makt til å bestemme hvem du vil ha rundt deg. Så ja, det er lurest å fokusére på å bygge fremtiden solid. Da får du også større "makt" til å bestemme hvem du vil ha rundt deg, ikke med tanke på å dominére, men andre menneskers etikk og verdier. Hvis du har noe å tilby intellektuelt sett, så vil naturligvis flere intellektuelle ha noe med deg å gjøre. Like søker like.

 

Solid utvikling tar også tid. Ikke bli desperat, bare tenk på det her som en liten filleting. Du har større planer for fremtiden, du skal starte bedrift med hundrevis av ansatte. Du har ikke tid til å henge deg opp i fjas som det her.

Takk for svar og din tid!

 

Anonymous poster hash: d2c45...aac

[Taurean]

Takk for svar og din tid!

 

Anonymous poster hash: d2c45...aac

 

Np, kid!

[Styrmann Smisk]

HOLMGANG

[Hønsehjerne]

Alltids greit å ha venner når man mobbes, og da føles det ikke bra å miste dem. Tidligere venner snur seg mot en.