Forvaltningsekspert om manglende Goliat-tall: – Hvis det finnes slike prognoser, har Søviknes et alvorlig problem

[Lars Taraldsen]

Olje- og energiministeren hevder det ikke finnes noen kalkyler for når Goliat blir lønnsomt for Norge.

Forvaltningsekspert om manglende Goliat-tall: – Hvis det finnes slike prognoser, har Søviknes et alvorlig problem

[Matias Holte]

Skremmende hvor lite åpenhet det er. Lurer på hva statsråden prøver å skjule

[Proton1]

Igjen et eksempel på hvordan vi klarer å lage politisk bråk om tåpelige formaliteter. Goliat PUD ble godkjent av Stortinget i 2009, feltet er nå utbygd og i produksjon. Hvorfor lage en offentlig krangel om noe som uansett ikke kan endres på? Goliat koster 50 mrd nok, har en oppgitt produksjon på 100,000 fat/dag, 180 mill fat reserver, og driftskostnader på 1,5 mrd nok/år. Antas en tilgjengelighet på 90% (ingen kan vite eksakt før i ettertid), blir årlig netto inntekt 12 mrd nok - mao. etter 4-5 års produksjon er investeringen betalt. Om oljepris, dollarkurs eller produksjon/tilgjengelighet blir annerledes blir også inntekten annerledes. Søviknes kan ikke være sikker på noe her, men operatøren vil vite det best. Er det å forlange for mye av en stortingsrepresentant og en jussprofessor å forstå dette enkle regnestykket?

[Dag Hallan]

Igjen et eksempel på hvordan vi klarer å lage politisk bråk om tåpelige formaliteter. Goliat PUD ble godkjent av Stortinget i 2009, feltet er nå utbygd og i produksjon. Hvorfor lage en offentlig krangel om noe som uansett ikke kan endres på? Goliat koster 50 mrd nok, har en oppgitt produksjon på 100,000 fat/dag, 180 mill fat reserver, og driftskostnader på 1,5 mrd nok/år. Antas en tilgjengelighet på 90% (ingen kan vite eksakt før i ettertid), blir årlig netto inntekt 12 mrd nok - mao. etter 4-5 års produksjon er investeringen betalt. Om oljepris, dollarkurs eller produksjon/tilgjengelighet blir annerledes blir også inntekten annerledes. Søviknes kan ikke være sikker på noe her, men operatøren vil vite det best. Er det å forlange for mye av en stortingsrepresentant og en jussprofessor å forstå dette enkle regnestykket?

 

Takk for en enkel og god forklaring. Men for å snu litt på det...

Hadde det vært for mye å forlange av en miniser å gi akurat denne kortfattede og enkle forklaringen til Stortinget og annen presse som TU?

Tenk så mye støy som kunne vært unngått om han i stedet hadde gjort det?

[PV-fan]

Igjen et eksempel på hvordan vi klarer å lage politisk bråk om tåpelige formaliteter. Goliat PUD ble godkjent av Stortinget i 2009, feltet er nå utbygd og i produksjon. Hvorfor lage en offentlig krangel om noe som uansett ikke kan endres på? Goliat koster 50 mrd nok, har en oppgitt produksjon på 100,000 fat/dag, 180 mill fat reserver, og driftskostnader på 1,5 mrd nok/år. Antas en tilgjengelighet på 90% (ingen kan vite eksakt før i ettertid), blir årlig netto inntekt 12 mrd nok - mao. etter 4-5 års produksjon er investeringen betalt. Om oljepris, dollarkurs eller produksjon/tilgjengelighet blir annerledes blir også inntekten annerledes. Søviknes kan ikke være sikker på noe her, men operatøren vil vite det best. Er det å forlange for mye av en stortingsrepresentant og en jussprofessor å forstå dette enkle regnestykket?

 

Proton, det er ikke slik man regner ut om Goliat er lønnsomt for Staten. Gjennom skattesystemet tar Staten store deler av kostnaden med letingen og utbyggingen og skal dekke dette inn igjen ved å skattelegge inntektene. I flere tilfeller er også Staten (SDØE) direkte medeier i feltet. Hvis det ikke ble utført leting etter feltet og utbygging, hadde Staten hatt høyere skatteinntekter (mindre fradrag for selskapene). Staten kan eventuelt investere pengene en annen plass og få avkastning f.eks i oljefondet. For at Goliat skal være lønnsomt for Staten, må avkastningen på investeringen være høyere enn en tenkt normal avkastning (f.eks oljefondet). Proton, det er vel ikke dette du har prøvd å regne ut?

[ATWindsor]

Enig med juristen, virker merkelig om staten ikke ser på om det er lønnsomt for samfunent med investeringer for titalls milliarder. Om de ikke har gjort det, så er jo det nesten enda verre.

 

AtW

[Proton1]

HåvardS1:

"Proton, det er ikke slik man regner ut om Goliat er lønnsomt for Staten. Gjennom skattesystemet tar Staten store deler av kostnaden med letingen og utbyggingen og skal dekke dette inn igjen ved å skattlegge inntektene".

 

Jeg vet bedre enn de aller fleste hvordan staten beregner sine inntekter fra oljevirksomheten. I et prosjekt som Goliat vil mer enn 2/3 av utgiftene gå til norske virksomheter som også betaler skatter og avgifter til staten. Disse inntektene til statskassen er reelle selv om de ikke inkluderes i lønnsomhetsvurderingen på Goliat. Med et opprinnelig budsjett på 27 mrd og oljereserver på 180 mill fat (gassen re-injiseres), var Goliat aldri et økonomisk robust prosjekt. Budsjettoverskridelsene gjør det selvsagt verre, og prosjektets bidrag til Oljefondet vil bli beskjedent, men å påstå at staten på noen måte taper penger på Goliat blir uansett feil.

[Proton1]

Dag Hallan:

Hadde det vært for mye å forlange av en minister å gi akkurat denne kortfattede og enkle forklaringen til Stortinget og annen presse som TU?

Det er et godt spørsmål. Svaret er at det er operatørens klare ansvar å rapportere teknisk/økonomisk info om feltet de er ansvarlig for, og det er OED sitt ansvar å formidler slik info videre bl.a. til Stortinget. Du kan lett forstå uklarhetene som kan oppstå om operatøren og OED rapporterer forskjellige tall. Imidlertid burde ministeren/OED i dette tilfelle forlangt bedre tall fra operatøren enn det som ble rapportert. Uansett er det idiotisk å lage krangel om feltet går i pluss i 2020 eller i 2022 siden ingenting kan endres på. Beklageligvis kan det se ut som dette er nivået på mange av dagens politiske debatter i landet vårt.

[aanundo]

Igjen et eksempel på hvordan vi klarer å lage politisk bråk om tåpelige formaliteter. Goliat PUD ble godkjent av Stortinget i 2009, feltet er nå utbygd og i produksjon. Hvorfor lage en offentlig krangel om noe som uansett ikke kan endres på? Goliat koster 50 mrd nok, har en oppgitt produksjon på 100,000 fat/dag, 180 mill fat reserver, og driftskostnader på 1,5 mrd nok/år. Antas en tilgjengelighet på 90% (ingen kan vite eksakt før i ettertid), blir årlig netto inntekt 12 mrd nok - mao. etter 4-5 års produksjon er investeringen betalt. Om oljepris, dollarkurs eller produksjon/tilgjengelighet blir annerledes blir også inntekten annerledes. Søviknes kan ikke være sikker på noe her, men operatøren vil vite det best. Er det å forlange for mye av en stortingsrepresentant og en jussprofessor å forstå dette enkle regnestykket?

 

Ja, jeg liker både artikler og kommentarer med tallmateriale, slik at synsingen blir redusert til et minimum.

Laget regneark for å finne ut hvordan dette ser ut, men stusset da levetiden på feltet ble 5,5 år.

180 mil. fat i reserver/(100000 fat/dag *365 dager * 90% oppetid) = 5,5 år

Noe må være galt, men hva?

Er det 12% renter som brukes i avregningen mot staten?

Hvor lang avdragstid brukes?

88% av utgiftene og 78% skatt er tallene for staten, slik jeg har forstått dette.

Skulle tro staten hadde et regnestykke som viste lønnsomheten i et oljefelt, dersom ikke uforutsette hendelser eller opplysninger dukker opp.

[Proton1]

aanundo:

Godt spørsmål: "180 mil. fat i reserver/(100000 fat/dag *365 dager * 90% oppetid) = 5,5 år. Noe må være galt, men hva?"

Svaret er at max produksjon opprettholdes normalt for noen få år, og oftest tar det noen år å komme opp til max produksjon. På Goliat er de fleste produksjonsbrønnene allerede forboret, alle subsea, og da nås max produksjon tidligere. Den store usikkerhet her, som på nesten alle andre felt, er reservoarets oppførsel, og når feltet begynner å produsere vann (som er del av 100,000 fat/dag). Det endelige svaret kan først gis når reservoaret er tømt. At det skal injiseres både gass og produsert vann kan øke usikkerheten. Normalt vil feltet drives til vanncut gjør det ulønnsomt, kanskje ved 90 % vann. Siden injeksjon av assosiert gass og økende mengde produsert vann krever mye energi, vil de særnorske CO2-avgiftene stenge ned feltet tidligere hos oss enn andre steder i verden.

[aanundo]

aanundo:

Godt spørsmål: "180 mil. fat i reserver/(100000 fat/dag *365 dager * 90% oppetid) = 5,5 år. Noe må være galt, men hva?"

Svaret er at max produksjon opprettholdes normalt for noen få år, og oftest tar det noen år å komme opp til max produksjon. På Goliat er de fleste produksjonsbrønnene allerede forboret, alle subsea, og da nås max produksjon tidligere. Den store usikkerhet her, som på nesten alle andre felt, er reservoarets oppførsel, og når feltet begynner å produsere vann (som er del av 100,000 fat/dag). Det endelige svaret kan først gis når reservoaret er tømt. At det skal injiseres både gass og produsert vann kan øke usikkerheten. Normalt vil feltet drives til vanncut gjør det ulønnsomt, kanskje ved 90 % vann. Siden injeksjon av assosiert gass og økende mengde produsert vann krever mye energi, vil de særnorske CO2-avgiftene stenge ned feltet tidligere hos oss enn andre steder i verden.

 

Med andre ord er snittet rundt 35 000 fat pr. dag i 14 år.

12% renter er ganske høyt, men dersom oljeselskapene kan bruke så høy rente blir utgiftene 7,5 mrd./år og inntektene 6 mrd.

Kom frem til at oljeprisen må opp i rundt 80$/fat før staten kan regne med inntekter fra Goliat.

Ikke rart Søviknes vegrer seg for å gå til Stortinget med et regnskap som går over 1 mrd. i minus hvert år.

[Proton1]

aanundo: Intet oljefelt vil produsere gjennomsnittlig over feltets levetid slik du antyder. Gassfelt derimot vil normalt ha definert max og min leveringsvolum pr år. Som jeg sier lenger oppe, oljeproduksjon vil være høy de første årene for deretter å falle inntil driften ikke lenger er lønnsom. Mitt poeng her er å påpeke usikkerheten som ligger i produksjonsprofiler i ethvert olje- og gassfelt. Denne usikkerheten evalueres nøye i hht til veletablerte rutiner, og havner oftest på den sikre siden av tvilen, før prosjektets PUD (Plan for Utvikling og Produksjon) legges frem til godkjenning i Stortinget. Men når operatør er valgt og prosjektet godkjent, så er det meste bestemt. Derfor mener jeg det er meningsløst å lage politisk diskusjon om fremtidig økonomi på Goliat siden lite/intet kan endres nå uansett. Goliat er også utrustet med fleksibilitet så den i fremtiden kan motta olje som måtte finnes i nærheten, noe som vil forbedre feltøkonomien. Men det endelige svaret på Goliats økonomi kan først svares på når feltet er tømt. Om SV i dag ønsker et "sikkert" svar på det spørsmålet er det kanskje bedre å spørre Snåsamannen enn Søviknes.

 

PS. Hvor kommer de 12 % fra?

[aanundo]

aanundo: Intet oljefelt vil produsere gjennomsnittlig over feltets levetid slik du antyder. Gassfelt derimot vil normalt ha definert max og min leveringsvolum pr år. Som jeg sier lenger oppe, oljeproduksjon vil være høy de første årene for deretter å falle inntil driften ikke lenger er lønnsom. Mitt poeng her er å påpeke usikkerheten som ligger i produksjonsprofiler i ethvert olje- og gassfelt. Denne usikkerheten evalueres nøye i hht til veletablerte rutiner, og havner oftest på den sikre siden av tvilen, før prosjektets PUD (Plan for Utvikling og Produksjon) legges frem til godkjenning i Stortinget. Men når operatør er valgt og prosjektet godkjent, så er det meste bestemt. Derfor mener jeg det er meningsløst å lage politisk diskusjon om fremtidig økonomi på Goliat siden lite/intet kan endres nå uansett. Goliat er også utrustet med fleksibilitet så den i fremtiden kan motta olje som måtte finnes i nærheten, noe som vil forbedre feltøkonomien. Men det endelige svaret på Goliats økonomi kan først svares på når feltet er tømt. Om SV i dag ønsker et "sikkert" svar på det spørsmålet er det kanskje bedre å spørre Snåsamannen enn Søviknes.

 

PS. Hvor kommer de 12 % fra?

Jeg mente å ha lest i en tidligere artikkel at oljeselskapene ofte bruker 12% i diskontorente.

En rente som brukes i regnskapet for å finne ut når staten skal ha penger fra produksjonen.

Da blir inntektene til oljeselskapet differansen mellom diskontorenten og den egentlige renten de betaler for lånet på 50 mrd(i et tilfelle hvor inntekter og utgifter balanserer, og staten får ingen ting).

Ser at i den siste artikkelen bruker en 7% diskontorente, så kanskje 12% var feil.