Psykisk nedbrutt - utbrent?

[AnonymDiskusjon]

Hei, alle sammen!

Jeg er mann på 25 år. Jeg har i en 8-10 års periode slitt med søvnvansker og sosial angst. Jeg har aldri passet inn, og alltid isolert meg selv litt fra omverdenen. For 6 år siden fikk jeg meg jobb, rett ut av videregående skole. Dette har vært en jobb med stort prestasjonspress, og mye arbeid på egen tid. 

 

Jeg har mistet flere personer nært meg til sykdom og ulykker, og vært igjennom et samlivsbrudd som har holdt meg psykisk stabil igjennom alt. 

 

Jeg har begynt hos psykolog, og har kommet frem til at jeg egentlig har slitt med depresjon i en fireårs periode nå, uten at jeg selv har innsett dette. Sosial angst, depresjon, spisevansker, isolasjon, søvnvansker hvor man aldri føler seg uthvilt, sykemeldinger i hytt og pine (halsbetennelser, omgangssyke, bihulebetennelse minimum en gang i mnd), tap av mor og samlivsbrudd har nå gjort meg helt tom. 

 

Jeg har ikke hatt energi til å dra på jobb på to år, men har presset meg til dette stadig vekk, og med prestasjonspresset jeg ikke klarer å leve opp til, har jeg nå etter mye research og refleksjon innsett at jeg kanskje har møtt veggen for litt for lenge siden. 

 

Etter all research og refleksjon over egen psyke, helsevansker og personlighet, kan jeg ikke skjønne annet enn at jeg er utbrent. Mor hadde fra jeg var bitteliten, til sin død for tre år siden, har vært utbrent og ufør. Familiemedlemmer har fortalt at jeg viser alle tegn, og sterkere tegn på dette, enn det hun gjorde.

 

Er det noen her inne som har erfaring med dette, både privat eller som fagfolk, som har noen innspill? 

 

Takk så mye på forhånd, 

Anonym

Anonymous poster hash: e5570...a60

[Hønsehjerne]

Utbrenthet er ikke en sykdom, men kan være et symptom ved feks depresjon.

[nacario]

Depresjon blir i ditt tilfelle et resultat av flere stressfaktorer som får det etterhvert til å bikke over. Du får finne givende aktiviteter og hendelser å balansere det mot og fortsette videre fokus på de da hverdagen skal gi deg mening og "lykke". Like viktig kan det være å finne tid for ro hvor du ikke må prestere. Det er det mest logiske og konkrete rådet du kan få. Ellers flott å se at du har holdt det gående til tross for mye motgang.

Endret 1. november 2017 av nacario

[Krig og fred]

Erfaringer er subjektivt, men jeg kan love deg en ting og det er at fysisk og psykisk helse går hånd i hånd. Jeg har selv en god del erfaringer gjennom snart 20 år, og mitt eneste råd er at hvis du trener jevnlig, så vil faktisk ting bli bedre. Det er ikke sikkert at ALT vil bli bedre, men noe vil. 

Endret 1. november 2017 av Krig og fred

[Taurean]

Den eneste måten å kontre depresjon på, er å utvikle (selv)ledelsesegenskapene dine.

 

Utbrenthet er vanlig når man ikke har en klar og tydelig retning i livet. Å gå på automatikk er ikke sunt for psyken. Man -må- ha en mening med det man gjør. Hvis målet er for eksempel å sitte igjen med 5 millioner etter 10 års jobb, så kan jobben gi mening. Da kan man stå ut med ganske mye. Men da må man ha et mål med de 5 millionene, og målet må være meningsfylt nok til å stå ut med typen jobb. For eksempel å gi barna en bedre fremtid, å starte egen bedrift, eller kanskje å prøve seg som investor, som kan gi svært mange muligheter for å bidra i samfunnet ved å lede andre.

[empetre]

 

 

Enig, men jeg ville kanskje vurdert og prøve å finne en ny jobb, hvor presset for å prestere kanskje ikke er like høyt.

Endret 2. november 2017 av empetre

[AnonymDiskusjon]

Depresjon blir i ditt tilfelle et resultat av flere stressfaktorer som får det etterhvert til å bikke over. Du får finne givende aktiviteter og hendelser å balansere det mot og fortsette videre fokus på de da hverdagen skal gi deg mening og "lykke". Like viktig kan det være å finne tid for ro hvor du ikke må prestere. Det er det mest logiske og konkrete rådet du kan få. Ellers flott å se at du har holdt det gående til tross for mye motgang.

 

Ja, det har vært mye de siste årene, og etter at vi bygget ny butikk på jobben i fjor, har alt gått nedover og nedover med psykisk og fysisk velvære. Uansett om man er syk, ferie, eller har en fridag, så føler man aldri at man har fri. Haugevis av telefoner med spørsmål om ditt og datt tærer på, sammen med prestasjonspresset. 

 

Det er ingenting som gir meg lykke, unntatt å reise. Jeg har siden mai reist alene (for første gang) til Israel, Jorda, Hviterussland og Ukraina. Det er dette som gjør at jeg faktisk er her, og det eneste jeg har funnet som har gitt meg lykke. Det er dog ikke nok, når kroppen føles som bly 24 timer i døgnet.

 

Erfaringer er subjektivt, men jeg kan love deg en ting og det er at fysisk og psykisk helse går hånd i hånd. Jeg har selv en god del erfaringer gjennom snart 20 år, og mitt eneste råd er at hvis du trener jevnlig, så vil faktisk ting bli bedre. Det er ikke sikkert at ALT vil bli bedre, men noe vil. 

 

Jeg har begynt å gå turer, og tidligere så svømte jeg 2000 meter 2 ganger i uken. Etter 5 mnd så sa kroppen stopp. Jeg hadde ingen overskudd igjen etter jobb, og jeg prøvde å trappe ned til 1000 meter to ganger i uken, og 500 meter én gang i uken til slutt. Kroppen føltes fortsatt like blytung ut. 

 

Den eneste måten å kontre depresjon på, er å utvikle (selv)ledelsesegenskapene dine.

 

Utbrenthet er vanlig når man ikke har en klar og tydelig retning i livet. Å gå på automatikk er ikke sunt for psyken. Man -må- ha en mening med det man gjør. Hvis målet er for eksempel å sitte igjen med 5 millioner etter 10 års jobb, så kan jobben gi mening. Da kan man stå ut med ganske mye. Men da må man ha et mål med de 5 millionene, og målet må være meningsfylt nok til å stå ut med typen jobb. For eksempel å gi barna en bedre fremtid, å starte egen bedrift, eller kanskje å prøve seg som investor, som kan gi svært mange muligheter for å bidra i samfunnet ved å lede andre.

 

Som nevnt til Nacario, så er det jeg brenner for i livet å reise. Til tross for sosial angst, så har det å reise alene gitt meg utrolig mye. Jeg føler meg mindre sliten, og angsten dempes (merkelig nok) når jeg er ute på eventyr alene. 

 

Anonymous poster hash: e5570...a60

[Taurean]

Den eneste måten å kontre depresjon på, er å utvikle (selv)ledelsesegenskapene dine.

 

Utbrenthet er vanlig når man ikke har en klar og tydelig retning i livet. Å gå på automatikk er ikke sunt for psyken. Man -må- ha en mening med det man gjør. Hvis målet er for eksempel å sitte igjen med 5 millioner etter 10 års jobb, så kan jobben gi mening. Da kan man stå ut med ganske mye. Men da må man ha et mål med de 5 millionene, og målet må være meningsfylt nok til å stå ut med typen jobb. For eksempel å gi barna en bedre fremtid, å starte egen bedrift, eller kanskje å prøve seg som investor, som kan gi svært mange muligheter for å bidra i samfunnet ved å lede andre.

 

 

Som nevnt til Nacario, så er det jeg brenner for i livet å reise. Til tross for sosial angst, så har det å reise alene gitt meg utrolig mye. Jeg føler meg mindre sliten, og angsten dempes (merkelig nok) når jeg er ute på eventyr alene. 

 

Anonymous poster hash: e5570...a60

 

La meg komme med et eksempel: Hvis du ser for deg de siste 8-10 årene du nevner som du har hatt problemer, men at du hadde inkludért reiser inni alle disse årene - for eksempel et par helgeturer til London, og kanskje 1 storferie til forskjellige land per år - tror du dette hadde hatt en lindrende effekt på problemene dine? Hadde det virket inspirérende, du tror du hadde hatt mer overskudd, og på andre måter hadde forbedret livet ditt? Er kulturelle (mat, historie, infrastruktur) opplevelser det viktige på turen, eller er det viktigst å ligge på en strand og slappe av?

 

I så fall, så burde det være riktig å føre livet mer i den retningen. Sett av penger til formålet. Begynn å søke rundt etter priser og reisemål.

 

Sett opp et livsbudsjett. Hvor mye tjener du i året nå, og hvor mange år tenker du det er realistisk å tjene den summen? Da vil du finne ut hvor mye penger det er forsvarlig å sette av til reiser.

[AnonymDiskusjon]

 

Den eneste måten å kontre depresjon på, er å utvikle (selv)ledelsesegenskapene dine.

 

Utbrenthet er vanlig når man ikke har en klar og tydelig retning i livet. Å gå på automatikk er ikke sunt for psyken. Man -må- ha en mening med det man gjør. Hvis målet er for eksempel å sitte igjen med 5 millioner etter 10 års jobb, så kan jobben gi mening. Da kan man stå ut med ganske mye. Men da må man ha et mål med de 5 millionene, og målet må være meningsfylt nok til å stå ut med typen jobb. For eksempel å gi barna en bedre fremtid, å starte egen bedrift, eller kanskje å prøve seg som investor, som kan gi svært mange muligheter for å bidra i samfunnet ved å lede andre.

 

 

Som nevnt til Nacario, så er det jeg brenner for i livet å reise. Til tross for sosial angst, så har det å reise alene gitt meg utrolig mye. Jeg føler meg mindre sliten, og angsten dempes (merkelig nok) når jeg er ute på eventyr alene. 

 

Anonymous poster hash: e5570...a60

 

La meg komme med et eksempel: Hvis du ser for deg de siste 8-10 årene du nevner som du har hatt problemer, men at du hadde inkludért reiser inni alle disse årene - for eksempel et par helgeturer til London, og kanskje 1 storferie til forskjellige land per år - tror du dette hadde hatt en lindrende effekt på problemene dine? Hadde det virket inspirérende, du tror du hadde hatt mer overskudd, og på andre måter hadde forbedret livet ditt? Er kulturelle (mat, historie, infrastruktur) opplevelser det viktige på turen, eller er det viktigst å ligge på en strand og slappe av?

 

I så fall, så burde det være riktig å føre livet mer i den retningen. Sett av penger til formålet. Begynn å søke rundt etter priser og reisemål.

 

Sett opp et livsbudsjett. Hvor mye tjener du i året nå, og hvor mange år tenker du det er realistisk å tjene den summen? Da vil du finne ut hvor mye penger det er forsvarlig å sette av til reiser.

 

Det viktigste på turene er det kulturelle, og oppleve nye ting ved livet og verden som man ikke visste at fantes. Dette er det jeg ser fram i mot hvert år nå, å kunne reise og komme meg bort. MEN, om dette er en løsning på problemene mine, det tror jeg ikke.

 

Det har vært veldig inspirerende, relativt lindrende, mot spesielt depresjon, mens jeg har vært ute og reist, men så fort jeg kommer hjem, så er jeg tilbake til det samme gamle. Jeg har allerede satt opp et eget reisebudsjett, og sparer allerede så mye jeg kan hver mnd. 

 

Bortsett fra dette, så har jeg ikke funnet noe annet som kan gi litt lys over hverdagen generelt. Å reise 5 uker i året, hjelper meg fortsatt ikke de resterende 47 ukene som er utrolig tunge.

 

Den eneste måten å kontre depresjon på, er å utvikle (selv)ledelsesegenskapene dine.

 

Utbrenthet er vanlig når man ikke har en klar og tydelig retning i livet. Å gå på automatikk er ikke sunt for psyken. Man -må- ha en mening med det man gjør. Hvis målet er for eksempel å sitte igjen med 5 millioner etter 10 års jobb, så kan jobben gi mening. Da kan man stå ut med ganske mye. Men da må man ha et mål med de 5 millionene, og målet må være meningsfylt nok til å stå ut med typen jobb. For eksempel å gi barna en bedre fremtid, å starte egen bedrift, eller kanskje å prøve seg som investor, som kan gi svært mange muligheter for å bidra i samfunnet ved å lede andre.

 

 

Som nevnt til Nacario, så er det jeg brenner for i livet å reise. Til tross for sosial angst, så har det å reise alene gitt meg utrolig mye. Jeg føler meg mindre sliten, og angsten dempes (merkelig nok) når jeg er ute på eventyr alene. 

 

Anonymous poster hash: e5570...a60

 

La meg komme med et eksempel: Hvis du ser for deg de siste 8-10 årene du nevner som du har hatt problemer, men at du hadde inkludért reiser inni alle disse årene - for eksempel et par helgeturer til London, og kanskje 1 storferie til forskjellige land per år - tror du dette hadde hatt en lindrende effekt på problemene dine? Hadde det virket inspirérende, du tror du hadde hatt mer overskudd, og på andre måter hadde forbedret livet ditt? Er kulturelle (mat, historie, infrastruktur) opplevelser det viktige på turen, eller er det viktigst å ligge på en strand og slappe av?

 

I så fall, så burde det være riktig å føre livet mer i den retningen. Sett av penger til formålet. Begynn å søke rundt etter priser og reisemål.

 

Sett opp et livsbudsjett. Hvor mye tjener du i året nå, og hvor mange år tenker du det er realistisk å tjene den summen? Da vil du finne ut hvor mye penger det er forsvarlig å sette av til reiser.