IHS Skrevet 7. november 2017 Del Skrevet 7. november 2017 (endret) men du skrev om jesus og all makt. her er ett utklipp fra jehovas vitner om det Før Jesus gir disiplene dette oppdraget, sier han: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.» (Vers 18) Har Jesus virkelig så stor myndighet? Ja! Han er erkeengelen og har kommandoen over myriader av myriader av engler. (1. Tessaloniker 4: 16; Åpenbaringen 12: 7) Som «menighetens hode» har han myndighet over sine etterfølgere på jorden. (Efeserne 5: 23) Siden 1914 har han hersket som den messianske Konge i himmelen. (Åpenbaringen 11: 15) Hans myndighet omfatter også graven, for han har makt til å oppreise de døde. (Johannes 5: 26—28) Ved at Jesus først gjør klart hvilken stor myndighet han har, viser han at det han deretter sier, ikke er et forslag, men en befaling. Vi gjør klokt i å adlyde den, for hans myndighet er ikke noe han har tilranet seg; han har fått den av Gud. — 1. Korinter 15: 27. Igjen han fikk all makt, ikke litt makt. PS: Jesu ble konge lenge før 1914 e.Kr Til Pilatus sa han, at hans kongsmakt var fra Gud, akkurat som Piltus makt var fra Keiseren. Endret 7. november 2017 av IHS Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 7. november 2017 Del Skrevet 7. november 2017 (endret) IHS, kan jeg spørre om hvilken bibeloversettelse du bruker og har tillit til? Ser ut som han har sitert Bibel 2011 her (uten at jeg ville formulert meg på samme måte som ham), hvilken bruker du? https://wol.jw.org/no/wol/binav/r3/lp-n/Rbi8/N/2008 jeg synes denne er fin, siden det står Krysshenvisninger og fotnoter 2. Korinter 4:4 blant dem har denne tingenes ordnings* gud*+ blindet de ikke-troendes sinn,*+ for at lyset*+ fra det herlige gode budskap+ om KRISTUS,* som er Guds bilde,+ ikke skal skinne igjennom Fotnoter «denne tingenes ordnings». Gr.: tou aiọnos toutou; lat.: hụius saeculi; J17,18,22(hebr.): ha‛olạm hazzẹh. Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning». Gr.: ho theọs; lat.: dẹus; J17,18(hebr.): ’elohẹ; J22(hebr.): ’el. El.: «forstandsevner». Gr.: noẹmata; lat.: mẹntes. El.: «opplysningen». El.: «fra det gode budskap om KRISTI herlighet». Jeg har investert i Bibleworks 10, som koster ca 3000 kroner. Når jeg jobber med oversettelse av gresk bruker jeg parallelt gresk, 5 norske, 7 engelske, 2 tyske, dansk og svensk bibelversjon. Inkludert er også 8 greske oppslagsverk. På hebraisk er det bare 2 oppslagsverk, ellers likt (se skjermbilde av samme vers som du linker til). Min gresklærer på MF Glenn Wehus, som jeg respekterer høyt, sier at den norske bibelen til Jehovas vitner er god, grammatisk sett. Min faste greskkompis har et eksemplar, som vi bruker av og til, for moro skyld. 99,9% er likt, innholdsmessig. Så har ingenting imot den versjonen du linker til. Endret 7. november 2017 av Aiven Lenke til kommentar
IHS Skrevet 7. november 2017 Del Skrevet 7. november 2017 (endret) Jeg har investert i Bibleworks 10, som koster ca 3000 kroner. Når jeg jobber med oversettelse av gresk bruker jeg parallelt gresk, 5 norske, 7 engelske, 2 tyske, dansk og svensk bibelversjon. Inkludert er også 8 greske oppslagsverk. På hebraisk er det bare 2 oppslagsverk, ellers likt (se skjermbilde av samme vers som du linker til). Min gresklærer på MF Glenn Wehus, som jeg respekterer høyt, sier at den norske bibelen til Jehovas vitner er god, grammatisk sett. Min faste greskkompis har et eksemplar, som vi bruker av og til, for moro skyld. 99,9% er likt, innholdsmessig. Så har ingenting imot den versjonen du linker til. Hva med fks. Jehovas vitner falske oversettelse av http://biblehub.com/luke/23-43.htm eller http://biblehub.com/hebrews/1-8.htm ? er det noe din gresklærer vil gå god for ? Endret 7. november 2017 av IHS Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 8. november 2017 Del Skrevet 8. november 2017 (endret) Jeg har investert i Bibleworks 10, som koster ca 3000 kroner. Når jeg jobber med oversettelse av gresk bruker jeg parallelt gresk, 5 norske, 7 engelske, 2 tyske, dansk og svensk bibelversjon. Inkludert er også 8 greske oppslagsverk. På hebraisk er det bare 2 oppslagsverk, ellers likt (se skjermbilde av samme vers som du linker til). Min gresklærer på MF Glenn Wehus, som jeg respekterer høyt, sier at den norske bibelen til Jehovas vitner er god, grammatisk sett. Min faste greskkompis har et eksemplar, som vi bruker av og til, for moro skyld. 99,9% er likt, innholdsmessig. Så har ingenting imot den versjonen du linker til. Hva med fks. Jehovas vitner falske oversettelse av http://biblehub.com/luke/23-43.htm eller http://biblehub.com/hebrews/1-8.htm ? er det noe din gresklærer vil gå god for ? Som enhver greskkyndig person vil kunne bekrefte, så finnes det mange tvetydigheter i gresk språk, som nødvendigvis må tolkes kontekstuelt og for troende kristne teologisk. Uten å undersøke dette verset nærmere, vil jeg gjette kvalifisert at det her dreier seg om en grammatisk gyldig, men teologisk ugyldig oversettelse, om man antar det protestantiske perspektivet. Men altså da gyldig fra Jehovas vitner sitt teologiske perspektiv. Jeg er selvsagt uenig med deres perspektiv, men det ville være uredelig å ikke anerkjenne at også deres tolkning er gyldig grammatisk sett. Dette er da basert på eksempler i gresk-timen, så det blir på generelt grunnlag, ikke basert på verset du postet. Endret 8. november 2017 av Aiven Lenke til kommentar
Enki Skrevet 18. desember 2017 Del Skrevet 18. desember 2017 (endret) Hvorfor bruker bare jehovas vitner guds navn (jhvh) i bibelen? Si det? Mulig fordi det høres mindre kanaanittisk ut enn Elohim? In the beginning God created heaven and earth. Bereshit bara Elohim et hashamayim ve'et ha'arets. http://bible.ort.org/books/torahd5.asp God said, 'Let us make man with our image and likeness. Let him dominate the fish of the sea, the birds of the sky, the livestock animals, and all the earth - and every land animal that walks the earth.' Vayomer Elohim na'aseh adam betsalmenu kidemutenu veyirdu bidegat hayam uve'of hashamayim uvabehemah uvechol-ha'arets uvechol-haremes haromes al-ha'arets. http://bible.ort.org/books/torahd5.asp?action=displaypage&book=1&chapter=1&verse=26&portion=1 Hvem er så denne Elohim som sammen med flere andre guder skapte mennesket slik at vi ligner på dem? Discussions of the etymology of elohim essentially concern this expansion. An exact cognate outside of Hebrew is found in Ugaritic ʾlhm, the family of El, the creator god and chief deity of the Canaanite pantheon, in Biblical Aramaic ʼĔlāhā and later Syriac Alaha "God", and in Arabic ʾilāh "god, deity" (or Allah as "The [single] God"). "El" (the basis for the extended root ʾlh) is usually derived from a root meaning "to be strong" and/or "to be in front" The word el (singular) is a standard term for "god" in Aramaic, paleo-Hebrew, and other related Semitic languages including Ugaritic. The Canaanite pantheon of gods was known as 'ilhm,[6] the Ugaritic equivalent to elohim.[7] For instance, in the Ugaritic Baal cycle we read of "seventy sons of Asherah". Each "son of god" was held to be the originating deity for a particular people https://en.wikipedia.org/wiki/Elohim El, also called 'Il or Elyon ("Most High"), generally considered leader of the pantheon (later conflated with the idiosyncratic god Yahweh) https://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_Canaanite_religion#Beliefs Er du helt sikker på at Jehovas vitner har helt kontroll på hvilken gud(er) de dyrker? Endret 18. desember 2017 av Enki Lenke til kommentar
kingpig Skrevet 19. desember 2017 Forfatter Del Skrevet 19. desember 2017 (endret) En som blir tilbedt; en som er sterk. Det hebraiske ordet ‘Elohịm er i flertall, noe som framhever Jehovas verdighet og storhet. fotnote1.mos 1.1 «Gud». Hebr.: אֱלֹהִים (’Elohịm), uten bestemt artikkel. Med den bestemte artikkel forekommer ’Elohịm, «Gud», første gang i 5:22. Tittelen ’Elohịm er majestetsflt., som blir brukt for å betegne storhet, verdighet og opphøydhet. Flertallsformen betegner altså ikke flere guder el. en guddom bestående av flere personer. Gr.: ὁ θεός (ho theọs), ent. (med den bestemte artikkelen ho), som betegner én særskilt «Gud». Jf. fotn. til Dom 16:23. https://www.jw.org/no/publikasjoner/bibelen/bi12/boker/1-mosebok/1/#v1001001 Endret 19. desember 2017 av kingpig 1 Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 19. desember 2017 Del Skrevet 19. desember 2017 (endret) Hvorfor bruker bare jehovas vitner guds navn (jhvh) i bibelen? Si det? Mulig fordi det høres mindre kanaanittisk ut enn Elohim? In the beginning God created heaven and earth. Bereshit bara Elohim et hashamayim ve'et ha'arets. http://bible.ort.org/books/torahd5.asp God said, 'Let us make man with our image and likeness. Let him dominate the fish of the sea, the birds of the sky, the livestock animals, and all the earth - and every land animal that walks the earth.' Vayomer Elohim na'aseh adam betsalmenu kidemutenu veyirdu bidegat hayam uve'of hashamayim uvabehemah uvechol-ha'arets uvechol-haremes haromes al-ha'arets. http://bible.ort.org/books/torahd5.asp?action=displaypage&book=1&chapter=1&verse=26&portion=1 Hvem er så denne Elohim som sammen med flere andre guder skapte mennesket slik at vi ligner på dem? Discussions of the etymology of elohim essentially concern this expansion. An exact cognate outside of Hebrew is found in Ugaritic ʾlhm, the family of El, the creator god and chief deity of the Canaanite pantheon, in Biblical Aramaic ʼĔlāhā and later Syriac Alaha "God", and in Arabic ʾilāh "god, deity" (or Allah as "The [single] God"). "El" (the basis for the extended root ʾlh) is usually derived from a root meaning "to be strong" and/or "to be in front" The word el (singular) is a standard term for "god" in Aramaic, paleo-Hebrew, and other related Semitic languages including Ugaritic. The Canaanite pantheon of gods was known as 'ilhm,[6] the Ugaritic equivalent to elohim.[7] For instance, in the Ugaritic Baal cycle we read of "seventy sons of Asherah". Each "son of god" was held to be the originating deity for a particular people https://en.wikipedia.org/wiki/Elohim El, also called 'Il or Elyon ("Most High"), generally considered leader of the pantheon (later conflated with the idiosyncratic god Yahweh) https://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_Canaanite_religion#Beliefs Er du helt sikker på at Jehovas vitner har helt kontroll på hvilken gud(er) de dyrker? Dette kan jeg oppklare nokså kort og greit: Saken er at det gamle testamente har to navn for Gud, både Elohim og Jahve (JHWH - leses ofte Adonai etter jødisk skikk, Jehovas vitner leser Jehova). Elohim er ikke omstridt, alle er enige om uttalen av dette gudsnavnet, det er derfor ikke gjenstand for debatt, eller relevant med hensyn til JHWH-spørsmålet. Ofte brukes navnene sammen i det hebraiske gamle testamente: "Jahve Elohim". Det er vanlig å oversette denne frasen med "Herren Gud" på norsk. Om du har flere spørsmål, fyr løs. Endret 19. desember 2017 av Aiven 1 Lenke til kommentar
Imlekk Skrevet 20. desember 2017 Del Skrevet 20. desember 2017 Alltid greit med Wikipedia når man lurer på hvorfor det er forskjellige navn i det gamle testamentet... [...] According to the documentary hypothesis there were four sources, each originally a separate and independent book (a "document"), joined together at various points in time by a series of editors ("redactors").[3] Fragmentary hypotheses see the Torah as a collection of small fragments, and supplementary hypotheses as a single core document supplemented by fragments taken from many sources.[4][...] Lenke til kommentar
ildsint Skrevet 21. desember 2017 Del Skrevet 21. desember 2017 (endret) Hvorfor bruker bare jehovas vitner guds navn (jhvh) i bibelen? Si det? Mulig fordi det høres mindre kanaanittisk ut enn Elohim? In the beginning God created heaven and earth. Bereshit bara Elohim et hashamayim ve'et ha'arets. http://bible.ort.org/books/torahd5.asp God said, 'Let us make man with our image and likeness. Let him dominate the fish of the sea, the birds of the sky, the livestock animals, and all the earth - and every land animal that walks the earth.' Vayomer Elohim na'aseh adam betsalmenu kidemutenu veyirdu bidegat hayam uve'of hashamayim uvabehemah uvechol-ha'arets uvechol-haremes haromes al-ha'arets. http://bible.ort.org/books/torahd5.asp?action=displaypage&book=1&chapter=1&verse=26&portion=1 Hvem er så denne Elohim som sammen med flere andre guder skapte mennesket slik at vi ligner på dem? Discussions of the etymology of elohim essentially concern this expansion. An exact cognate outside of Hebrew is found in Ugaritic ʾlhm, the family of El, the creator god and chief deity of the Canaanite pantheon, in Biblical Aramaic ʼĔlāhā and later Syriac Alaha "God", and in Arabic ʾilāh "god, deity" (or Allah as "The [single] God"). "El" (the basis for the extended root ʾlh) is usually derived from a root meaning "to be strong" and/or "to be in front" The word el (singular) is a standard term for "god" in Aramaic, paleo-Hebrew, and other related Semitic languages including Ugaritic. The Canaanite pantheon of gods was known as 'ilhm,[6] the Ugaritic equivalent to elohim.[7] For instance, in the Ugaritic Baal cycle we read of "seventy sons of Asherah". Each "son of god" was held to be the originating deity for a particular people https://en.wikipedia.org/wiki/Elohim El, also called 'Il or Elyon ("Most High"), generally considered leader of the pantheon (later conflated with the idiosyncratic god Yahweh) https://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_Canaanite_religion#Beliefs Er du helt sikker på at Jehovas vitner har helt kontroll på hvilken gud(er) de dyrker? Dette kan jeg oppklare nokså kort og greit: Saken er at det gamle testamente har to navn for Gud, både Elohim og Jahve (JHWH - leses ofte Adonai etter jødisk skikk, Jehovas vitner leser Jehova). Elohim er ikke omstridt, alle er enige om uttalen av dette gudsnavnet, det er derfor ikke gjenstand for debatt, eller relevant med hensyn til JHWH-spørsmålet. Ofte brukes navnene sammen i det hebraiske gamle testamente: "Jahve Elohim". Det er vanlig å oversette denne frasen med "Herren Gud" på norsk. Om du har flere spørsmål, fyr løs. Elohim er ikke navn men betyr mange guder . Jøder sluttet å bruke Jehova og bruker Adonai i steden for men når de prater om mange gudene sier de Elohim ( flertall ) Endret 21. desember 2017 av ildsint Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 21. desember 2017 Del Skrevet 21. desember 2017 (endret) Elohim er ikke navn men betyr mange guder . Jøder sluttet å bruke Jehova og bruker Adonai i steden for men når de prater om mange gudene sier de Elohim ( flertall ) Sludder. Elohim har muligens etymologisk opphav i en pantheon, men brukes i Bibelen primært som en måte å si at Gud er stor på. Flertallsformen blir altså brukt for å understreke Guds storhet. Om du mener noe annet, bør du finne kilder på det, for dette tror jeg få bibelforskere er uenige i, Jehovas vitner eller ei. Endret 21. desember 2017 av Aiven Lenke til kommentar
ildsint Skrevet 21. desember 2017 Del Skrevet 21. desember 2017 I stedet for å gi Guds skrevne ord førsteplassen, bygde de jødiske religionsledere opp et stort system av menneskelige tradisjoner eller muntlige overleveringer. Disse overleveringer forherliget de jødiske rabbiner og ikke Gud. Disse menneskelige forskrifter tilsidesatte eller omgikk Guds bud og på grunn av overtro ble Guds hellige navn ( Jehova )skjøvet i bakgrunnen og glemt av jødefolkets store masser. Det utviklet seg et religionssystem som ble kalt jødedommen og det var preget av et forkastelig religiøst hykleri. Det ble dannet religiøse sekter som splittet folket og brakte forvirring. Oppfyllelsen av Jesu forutsigelse av den fryktelige ødeleggelse av Jerusalem som hadde besmittet seg ved å utgyte hans blod, kom i året 70, det vil si 37 år og fem måneder etter at han kom med forutsigelsen. Denne gang var det de romerske hærer under general Titus som fullbyrdet Guds ødeleggelsesdom. De innesperret hele byen med den voll de bygde opp omkring den og byen led fryktelig, ikke av mangel på vann, men av mangel på mat. De hundretusener som var kommet dit for å feire påsken ble innesperret i den dødsdømte byen og da byen falt i slutten av august måned, hadde 1,1 mill av dem omkommet. I begynnelsen av den samme måned ble deres tempel som de hadde satt sitt håp til som til et tryllemiddel overgitt til flammene av romerske brannstiftere. Det er den tiende dag i jødenes femte måned, måneden ab, samme dag og samme måned som Nebukadnesar hadde satt ild på Salomos tempel 676 tidligere. Tusenvis av jøder ble ført bort som fanger og romerne satte i verk store ødeleggelser over hele Judea og Galilea. Jødenes hovedstad hadde falt og skulle aldri mer bli bygd opp igjen som Jehovas hellige by. Den byen som i neste århundre ble bygd der hvor Jerusalem hadde ligget, ble ikke bygd av jøder, men av en hedensk romersk keiser som en ikke jødisk by. Det har den fortsatt å være helt til de fastsatte tider for folkeslagene endte i 1914. I dag står muslims klippemoske der hvor Jerusalems tempel engang sto. Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 21. desember 2017 Del Skrevet 21. desember 2017 I stedet for å gi Guds skrevne ord førsteplassen, bygde de jødiske religionsledere opp et stort system av menneskelige tradisjoner eller muntlige overleveringer. Disse overleveringer forherliget de jødiske rabbiner og ikke Gud. Disse menneskelige forskrifter tilsidesatte eller omgikk Guds bud og på grunn av overtro ble Guds hellige navn ( Jehova )skjøvet i bakgrunnen og glemt av jødefolkets store masser. Det utviklet seg et religionssystem som ble kalt jødedommen og det var preget av et forkastelig religiøst hykleri. Det ble dannet religiøse sekter som splittet folket og brakte forvirring. Oppfyllelsen av Jesu forutsigelse av den fryktelige ødeleggelse av Jerusalem som hadde besmittet seg ved å utgyte hans blod, kom i året 70, det vil si 37 år og fem måneder etter at han kom med forutsigelsen. Denne gang var det de romerske hærer under general Titus som fullbyrdet Guds ødeleggelsesdom. De innesperret hele byen med den voll de bygde opp omkring den og byen led fryktelig, ikke av mangel på vann, men av mangel på mat. De hundretusener som var kommet dit for å feire påsken ble innesperret i den dødsdømte byen og da byen falt i slutten av august måned, hadde 1,1 mill av dem omkommet. I begynnelsen av den samme måned ble deres tempel som de hadde satt sitt håp til som til et tryllemiddel overgitt til flammene av romerske brannstiftere. Det er den tiende dag i jødenes femte måned, måneden ab, samme dag og samme måned som Nebukadnesar hadde satt ild på Salomos tempel 676 tidligere. Tusenvis av jøder ble ført bort som fanger og romerne satte i verk store ødeleggelser over hele Judea og Galilea. Jødenes hovedstad hadde falt og skulle aldri mer bli bygd opp igjen som Jehovas hellige by. Den byen som i neste århundre ble bygd der hvor Jerusalem hadde ligget, ble ikke bygd av jøder, men av en hedensk romersk keiser som en ikke jødisk by. Det har den fortsatt å være helt til de fastsatte tider for folkeslagene endte i 1914. I dag står muslims klippemoske der hvor Jerusalems tempel engang sto. Tilbake i tilfeldig sitatmodus? Beklager at jeg irettesatte deg Lenke til kommentar
ildsint Skrevet 24. desember 2017 Del Skrevet 24. desember 2017 I stedet for å gi Guds skrevne ord førsteplassen, bygde de jødiske religionsledere opp et stort system av menneskelige tradisjoner eller muntlige overleveringer. Disse overleveringer forherliget de jødiske rabbiner og ikke Gud. Disse menneskelige forskrifter tilsidesatte eller omgikk Guds bud og på grunn av overtro ble Guds hellige navn ( Jehova )skjøvet i bakgrunnen og glemt av jødefolkets store masser. Det utviklet seg et religionssystem som ble kalt jødedommen og det var preget av et forkastelig religiøst hykleri. Det ble dannet religiøse sekter som splittet folket og brakte forvirring. Oppfyllelsen av Jesu forutsigelse av den fryktelige ødeleggelse av Jerusalem som hadde besmittet seg ved å utgyte hans blod, kom i året 70, det vil si 37 år og fem måneder etter at han kom med forutsigelsen. Denne gang var det de romerske hærer under general Titus som fullbyrdet Guds ødeleggelsesdom. De innesperret hele byen med den voll de bygde opp omkring den og byen led fryktelig, ikke av mangel på vann, men av mangel på mat. De hundretusener som var kommet dit for å feire påsken ble innesperret i den dødsdømte byen og da byen falt i slutten av august måned, hadde 1,1 mill av dem omkommet. I begynnelsen av den samme måned ble deres tempel som de hadde satt sitt håp til som til et tryllemiddel overgitt til flammene av romerske brannstiftere. Det er den tiende dag i jødenes femte måned, måneden ab, samme dag og samme måned som Nebukadnesar hadde satt ild på Salomos tempel 676 tidligere. Tusenvis av jøder ble ført bort som fanger og romerne satte i verk store ødeleggelser over hele Judea og Galilea. Jødenes hovedstad hadde falt og skulle aldri mer bli bygd opp igjen som Jehovas hellige by. Den byen som i neste århundre ble bygd der hvor Jerusalem hadde ligget, ble ikke bygd av jøder, men av en hedensk romersk keiser som en ikke jødisk by. Det har den fortsatt å være helt til de fastsatte tider for folkeslagene endte i 1914. I dag står muslims klippemoske der hvor Jerusalems tempel engang sto. Tilbake i tilfeldig sitatmodus? Beklager at jeg irettesatte deg Skjønner du nå at Guds navn er så viktig fordi det er så mange guder og herrer. Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 25. desember 2017 Del Skrevet 25. desember 2017 I stedet for å gi Guds skrevne ord førsteplassen, bygde de jødiske religionsledere opp et stort system av menneskelige tradisjoner eller muntlige overleveringer. Disse overleveringer forherliget de jødiske rabbiner og ikke Gud. Disse menneskelige forskrifter tilsidesatte eller omgikk Guds bud og på grunn av overtro ble Guds hellige navn ( Jehova )skjøvet i bakgrunnen og glemt av jødefolkets store masser. Det utviklet seg et religionssystem som ble kalt jødedommen og det var preget av et forkastelig religiøst hykleri. Det ble dannet religiøse sekter som splittet folket og brakte forvirring. Oppfyllelsen av Jesu forutsigelse av den fryktelige ødeleggelse av Jerusalem som hadde besmittet seg ved å utgyte hans blod, kom i året 70, det vil si 37 år og fem måneder etter at han kom med forutsigelsen. Denne gang var det de romerske hærer under general Titus som fullbyrdet Guds ødeleggelsesdom. De innesperret hele byen med den voll de bygde opp omkring den og byen led fryktelig, ikke av mangel på vann, men av mangel på mat. De hundretusener som var kommet dit for å feire påsken ble innesperret i den dødsdømte byen og da byen falt i slutten av august måned, hadde 1,1 mill av dem omkommet. I begynnelsen av den samme måned ble deres tempel som de hadde satt sitt håp til som til et tryllemiddel overgitt til flammene av romerske brannstiftere. Det er den tiende dag i jødenes femte måned, måneden ab, samme dag og samme måned som Nebukadnesar hadde satt ild på Salomos tempel 676 tidligere. Tusenvis av jøder ble ført bort som fanger og romerne satte i verk store ødeleggelser over hele Judea og Galilea. Jødenes hovedstad hadde falt og skulle aldri mer bli bygd opp igjen som Jehovas hellige by. Den byen som i neste århundre ble bygd der hvor Jerusalem hadde ligget, ble ikke bygd av jøder, men av en hedensk romersk keiser som en ikke jødisk by. Det har den fortsatt å være helt til de fastsatte tider for folkeslagene endte i 1914. I dag står muslims klippemoske der hvor Jerusalems tempel engang sto. Tilbake i tilfeldig sitatmodus? Beklager at jeg irettesatte deg Skjønner du nå at Guds navn er så viktig fordi det er så mange guder og herrer. Nei, du er på villspor og det regner jeg med at også en fra Jehovas vitner med hebraisk-kunnskap vil kunne bekrefte. Elohim er en flertallsbøyning, som nesten alltid omtaler Gud, ikke guder. Å bøye Gud som flertall fordi han er så ufattelig stor er kanskje ikke noe vi gjør på norsk, men på hebraisk er det veldig vanlig. Lenke til kommentar
ildsint Skrevet 25. desember 2017 Del Skrevet 25. desember 2017 De hebraiske skrifter ble først oversatt til gresk omkring 285-247 f.kr. Men litt før den tiden var jødene begynt å la være å uttale navnet (Jehova ) ut fra en overtroisk frykt for å misbruke det. Når de leste og traff på navnet, uttalte de det alltid Adonai ( Herre ) eller Elohim ( Gud ) Da den første oversettelsen til gresk ble utført, kjent som Septuaginta oversettelsen ( LXX, fulgte derfor oversetterne den jødiske skikken og fikk de samme erstatningene for Guds navn inn i sin greske oversettelse. Forfatterne av de greske kristne av de greske kristne skrifter bruker denne Septuaginta-oversettelsen og de siterte dens greske tekst, som utelot den allmektige Guds virkelige navn. Dette forklarer delvis hvorfor ikke selve navnet forekommer i de kristne greske skrifter. Hieronymus fulgte den samme framgangsmåten da han lagte den latinske Vulgata-oversettelsen og i 2 Mosebok 6:3 brukte han navnet Adonai i stedet for Jehova. Jehova regjerer i all evighet over hele universet. Han fortjener all heder og ære og en av Bibelens inspirerte forfattere sier med rette: Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet. ( 1.Tim 1:17 ) Fordi han er evig og udødelig, er han i den forstand det eneste virkelige vesen. Det er dem som mener at navnet Jehova betyr evig eller den som eksisterer i kraft av seg selv og den jødiske lærde I. Leeser, så vel som J. Moffatt, gjengir i sine bibeloversettelser det hebraiske navnet på engelsk med den evige i stedet for Jehova. Lenke til kommentar
kingpig Skrevet 13. februar 2018 Forfatter Del Skrevet 13. februar 2018 joel 2:32 Hver den som påkaller jahves/Jehovahs (endret tilbake fra herren av meg) navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av undkomne, således som Herren har sagt, og blandt de undslopne skal de være som Herren kaller. Dette vil for meg få det til å se ut som man må bruke guds navn får å bli frelst?? Hva tenker du at det betyr å påkalle herrens navn? Er det selve navnet - ordet, kombinasjonen av bokstavene - som er nøkkelen til frelse her? Om de blir feil, blir du ikke frelst? Jeg lurer jo og litt på hvorfor du "endrer tilbake fra herren" når jødene selv ikke uttalte tetragrammet JHWH, men uttalte Adonai - Herren i stedet? Derfor bruker og den greske oversettelsen av GT - Septuaginta - konsekvent Kyrios (Herren) der JHWH står på hebraisk. JHWH ble ikke brukt eller uttalt, og det uten at tekstene mistet sin tygde av den grunn. Hva er nytt og hvorfor er det viktig for oss å gjøre det nå? min mening er allt innhold endrer mening når et navn er byttet til herren. det ble veldig tydelig i disse som jeg endret på.. Innhold endrer seg når man oversetter, det kan vi gjøre lite med. Eventuelt kan vi jo lære oss originalspråket. Hvorfor bør vi si Jahve når 1) jødene aldri har gjort det og 2) de kristne aldri har gjort det? Fordi folkegruppen som ordet opprinnelig kom fra muligens sa Jahve for 3000 år siden? Men dette var også bare temporært, få ord fastholder sin form gjennom århundrer. Undersøk hvordan nordmenn snakket for bare 100 år siden, veldig forskjellig fra i dag. I bunn og grunn vet ingen hvordan noen uttalte noe som helst for 3000 år siden. På Jesu og apostlenes tid forekom tetragrammet også i greske oversettelser av De hebraiske skrifter. I mange hundre år mente bibelforskere at tetragrammet ikke forekom i håndskrifter til Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av De hebraiske skrifter. Men på midten av 1900-tallet ble de oppmerksomme på noen svært gamle fragmenter av den utgaven av Septuaginta som fantes på Jesu tid. Disse fragmentene inneholder Guds navn, skrevet med hebraiske bokstaver. På Jesu tid inneholdt altså greske utgaver av De hebraiske skrifter Guds navn.Men på 300-tallet evt. hadde situasjonen forandret seg. Viktige håndskrifter til Septuaginta, for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus, inneholdt da ikke Guds navn i bøkene fra 1. Mosebok til Malaki (der det hadde stått i tidligere håndskrifter). Det er derfor ikke overraskende at tekster som er bevart fra den tidsperioden, ikke har med Guds navn i De kristne greske skrifter (Det nye testamente). Ettersom De kristne greske skrifter var et inspirert supplement til de hellige hebraiske skrifter, virker det ulogisk at Jehovas navn plutselig skulle mangle i den greske teksten. Omkring midten av det første århundre evt. sa disippelen Jakob til de eldste i Jerusalem: «Simeon har fortalt detaljert om hvordan Gud for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk som skal bære hans navn.» (Apostlenes gjerninger 15:14) Det er ikke logisk at Jakob ville ha sagt dette hvis ingen i det første århundre kjente eller brukte Guds navn. En kortform av Guds navn forekommer i De kristne greske skrifter. I Åpenbaringen 19:1, 3, 4, 6 inngår Guds navn i ordet «halleluja». Dette kommer fra et hebraisk uttrykk som bokstavelig betyr «lovpris Jah». «Jah» er en kortform av navnet Jehova. Mange navn som blir brukt i De kristne greske skrifter, er avledet av Guds navn. Noen oppslagsverk forklarer at navnet Jesus betyr «Jehova er frelse». Gamle jødiske skrifter viser at jødiske kristne brukte Guds navn i sine skrifter. Tosefta, en skriftlig samling av muntlige lover som ble fullført omkring år 300 evt., sier om kristne skrifter som ble brent på sabbaten: «Evangelistenes bøker og minims bøker [minim antas å være jødiske kristne] redder man ikke fra ilden. De får i stedet brenne opp der de er, de og de referansene til Guds navn som de inneholder.» Den samme kilden siterer galileeren rabbi José, som levde på begynnelsen av 100-tallet evt. Han sa at man på de andre ukedagene «skjærer ut gjengivelsene av Guds navn som er i dem [trolig de kristne skrifter], og legger dem til side, mens man lar resten brenne». Noen bibelforskere er enige i at det er sannsynlig at Guds navn forekom i sitater fra De hebraiske skrifter som er gjengitt i De kristne greske skrifter. Under overskriften «Tetragrammet i Det nye testamente» sier oppslagsverket The Anchor Bible Dictionary: «Det er enkelte ting som tyder på at tetragrammet, Guds navn, Jahve, forekom i noen eller alle sitatene fra GT [Det gamle testamente] i de originale håndskriftene til NT [Det nye testamente].» Filologen George Howard sier: «Ettersom tetragrammet fremdeles sto i de eksemplarene av den greske bibelen [septuaginta] som utgjorde Skriften i oldkirken, er det rimelig å anta at de som skrev NT, beholdt tetragrammet i bibelteksten når de siterte fra Skriften.»Anerkjente bibeloversettere har brukt Guds navn i De kristne greske skrifter. Noen av disse oversetterne gjorde dette lenge før Ny verden-oversettelsen ble utarbeidet. Det dreier seg blant annet om disse oversetterne og deres verk: A Literal Translation of the New Testament . . . From the Text of the Vatican Manuscript av Herman Heinfetter (1863), The Emphatic Diaglott av Benjamin Wilson (1864), The Epistles of Paul in Modern English av George Barker Stevens (1898), St. Paul’s Epistle to the Romans av W.G. Rutherford (1900) og The New Testament Letters av J.W.C. Wand, biskop av London (1946). I en spansk oversettelse fra begynnelsen av 1900-tallet brukte dessuten Pablo Besson «Jehová» i Lukas 2:15 og Judas 14, og nesten 100 fotnoter i hans oversettelse oppgir Guds navn som en sannsynlig gjengivelse. Lenge før disse oversettelsene ble utgitt, hadde hebraiske oversettelser av De kristne greske skrifter fra 1500-tallet og framover brukt tetragrammet i mange vers. Bare på tysk finnes det minst 11 oversettelser som bruker «Jehova» (eller «Jahve») i De kristne greske skrifter, og 4 oversettere tar med navnet i parentes etter «Herren». Over 70 tyske oversettelser bruker Guds navn i fotnoter eller kommentarer. Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 13. februar 2018 Del Skrevet 13. februar 2018 (endret) Innhold endrer seg når man oversetter, det kan vi gjøre lite med. Eventuelt kan vi jo lære oss originalspråket. Hvorfor bør vi si Jahve når 1) jødene aldri har gjort det og 2) de kristne aldri har gjort det? Fordi folkegruppen som ordet opprinnelig kom fra muligens sa Jahve for 3000 år siden? Men dette var også bare temporært, få ord fastholder sin form gjennom århundrer. Undersøk hvordan nordmenn snakket for bare 100 år siden, veldig forskjellig fra i dag. I bunn og grunn vet ingen hvordan noen uttalte noe som helst for 3000 år siden. På Jesu og apostlenes tid forekom tetragrammet også i greske oversettelser av De hebraiske skrifter. I mange hundre år mente bibelforskere at tetragrammet ikke forekom i håndskrifter til Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av De hebraiske skrifter. Men på midten av 1900-tallet ble de oppmerksomme på noen svært gamle fragmenter av den utgaven av Septuaginta som fantes på Jesu tid. Disse fragmentene inneholder Guds navn, skrevet med hebraiske bokstaver. På Jesu tid inneholdt altså greske utgaver av De hebraiske skrifter Guds navn.Men på 300-tallet evt. hadde situasjonen forandret seg. Viktige håndskrifter til Septuaginta, for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus, inneholdt da ikke Guds navn i bøkene fra 1. Mosebok til Malaki (der det hadde stått i tidligere håndskrifter). Det er derfor ikke overraskende at tekster som er bevart fra den tidsperioden, ikke har med Guds navn i De kristne greske skrifter (Det nye testamente). Ettersom De kristne greske skrifter var et inspirert supplement til de hellige hebraiske skrifter, virker det ulogisk at Jehovas navn plutselig skulle mangle i den greske teksten. Omkring midten av det første århundre evt. sa disippelen Jakob til de eldste i Jerusalem: «Simeon har fortalt detaljert om hvordan Gud for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk som skal bære hans navn.» (Apostlenes gjerninger 15:14) Det er ikke logisk at Jakob ville ha sagt dette hvis ingen i det første århundre kjente eller brukte Guds navn. En kortform av Guds navn forekommer i De kristne greske skrifter. I Åpenbaringen 19:1, 3, 4, 6 inngår Guds navn i ordet «halleluja». Dette kommer fra et hebraisk uttrykk som bokstavelig betyr «lovpris Jah». «Jah» er en kortform av navnet Jehova. Mange navn som blir brukt i De kristne greske skrifter, er avledet av Guds navn. Noen oppslagsverk forklarer at navnet Jesus betyr «Jehova er frelse». Gamle jødiske skrifter viser at jødiske kristne brukte Guds navn i sine skrifter. Tosefta, en skriftlig samling av muntlige lover som ble fullført omkring år 300 evt., sier om kristne skrifter som ble brent på sabbaten: «Evangelistenes bøker og minims bøker [minim antas å være jødiske kristne] redder man ikke fra ilden. De får i stedet brenne opp der de er, de og de referansene til Guds navn som de inneholder.» Den samme kilden siterer galileeren rabbi José, som levde på begynnelsen av 100-tallet evt. Han sa at man på de andre ukedagene «skjærer ut gjengivelsene av Guds navn som er i dem [trolig de kristne skrifter], og legger dem til side, mens man lar resten brenne». Noen bibelforskere er enige i at det er sannsynlig at Guds navn forekom i sitater fra De hebraiske skrifter som er gjengitt i De kristne greske skrifter. Under overskriften «Tetragrammet i Det nye testamente» sier oppslagsverket The Anchor Bible Dictionary: «Det er enkelte ting som tyder på at tetragrammet, Guds navn, Jahve, forekom i noen eller alle sitatene fra GT [Det gamle testamente] i de originale håndskriftene til NT [Det nye testamente].» Filologen George Howard sier: «Ettersom tetragrammet fremdeles sto i de eksemplarene av den greske bibelen [septuaginta] som utgjorde Skriften i oldkirken, er det rimelig å anta at de som skrev NT, beholdt tetragrammet i bibelteksten når de siterte fra Skriften.»Anerkjente bibeloversettere har brukt Guds navn i De kristne greske skrifter. Noen av disse oversetterne gjorde dette lenge før Ny verden-oversettelsen ble utarbeidet. Det dreier seg blant annet om disse oversetterne og deres verk: A Literal Translation of the New Testament . . . From the Text of the Vatican Manuscript av Herman Heinfetter (1863), The Emphatic Diaglott av Benjamin Wilson (1864), The Epistles of Paul in Modern English av George Barker Stevens (1898), St. Paul’s Epistle to the Romans av W.G. Rutherford (1900) og The New Testament Letters av J.W.C. Wand, biskop av London (1946). I en spansk oversettelse fra begynnelsen av 1900-tallet brukte dessuten Pablo Besson «Jehová» i Lukas 2:15 og Judas 14, og nesten 100 fotnoter i hans oversettelse oppgir Guds navn som en sannsynlig gjengivelse. Lenge før disse oversettelsene ble utgitt, hadde hebraiske oversettelser av De kristne greske skrifter fra 1500-tallet og framover brukt tetragrammet i mange vers. Bare på tysk finnes det minst 11 oversettelser som bruker «Jehova» (eller «Jahve») i De kristne greske skrifter, og 4 oversettere tar med navnet i parentes etter «Herren». Over 70 tyske oversettelser bruker Guds navn i fotnoter eller kommentarer. Kan ikke se at du svarer på spørsmålet mitt, men ellers et interessant innlegg. Jeg tror American Standard Version fra 1901 er den mest kjente engelske oversettelsen som benytter Jehova. Den er i alle fall en god, grunntekstnær oversettelse. Uansett, spørsmålet om hvorfor vi bør endre praksis må jo nesten være "hvorfor?", "hvorfor ikke?" er ikke godt nok. Jeg må ærlig si at det er gledelig at vi har fått et Jehovas vitne på forumet som klarer å skrive fornuftig Endret 13. februar 2018 av Aiven Lenke til kommentar
Imlekk Skrevet 13. februar 2018 Del Skrevet 13. februar 2018 (endret) På Jesu og apostlenes tid forekom tetragrammet også i greske oversettelser av De hebraiske skrifter. I mange hundre år mente bibelforskere at tetragrammet ikke forekom i håndskrifter til Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av De hebraiske skrifter. [...] [...] Jeg må ærlig si at det er gledelig at vi har fått et Jehovas vitne på forumet som klarer å skrive fornuftig Jeg regner med at du er sarkastisk, og i realiteten er fullstendig klar over at kingpig bare siterer semi-vilkårlig fra Vakttårnets publikasjoner? Bare søk på Google etter den første delen av innlegget hans som jeg siterte hvis du er i tvil. Endret 13. februar 2018 av Imlekk 2 Lenke til kommentar
kingpig Skrevet 13. februar 2018 Forfatter Del Skrevet 13. februar 2018 (endret) Hvorfor bør vi si Jahve når : 1) jødene aldri har gjort det og 2) de kristne aldri har gjort det? Jeg mener ikke man skal si Jahve, men en form for navnet. som alle andre navn endrer uttalen i forskjellige språk. Guds navn blir jo fremhevet som noe VELDIG viktig i bibelen. La folk få vite at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» (Salme 83:18 «Alle som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Joel 2:32) Og det er mange flere slike. Mange jøder mener at Guds navn aldri må uttales. Denne oppfatningen er tydeligvis bygd på en feiltolkning av en bibelsk lov som sier: Du skal ikke misbruke Jehova din Guds navn, for Jehova vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn 2.mos 20:7 (Satte inn Jehova(JHVH) for Herren siden det gir mer riktig bilde) og Jesus sa i Johannes 17:26 "Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem" Og selv om noen jødiske avskrivere ikke ville uttale navnet, fjernet de det ikke fra sine avskrifter av Bibelen. Om vi ikke kan bruke Jehova så hvorfor kan vi bruke Jesus navn, Kristne med jødisk bakgrunn brukte sannsynligvis uttalen Jesjụa. Og tittelen «Kristus» ble uttalt Masjịach (Messias). Gresktalende kristne kalte ham Iesous Khristọs, og latintalende kristne Iẹsus Chrịstus Men med Jehovas navn vet vi ikke, En dødehavsrull som inneholder en del av 3. Mosebok på gresk, gjengir Guds navn med Iao. Tidlige greske skribenter bruker også formene Iae, Iabẹ og Iaouẹ. Litt dårlig tid så jeg fortsetter senere Endret 13. februar 2018 av kingpig Lenke til kommentar
afterall Skrevet 13. februar 2018 Del Skrevet 13. februar 2018 (endret) Støtter Imlekk. Hva er greia med at folk fra JV konstant presenterer andres stoff som sitt eget? Hvorfor bør vi si Jahve når : 1) jødene aldri har gjort det og2) de kristne aldri har gjort det? Jeg mener ikke man skal si Jahve, men en form for navnet. som alle andre navn endrer uttalen i forskjellige språk.Guds navn blir jo fremhevet som noe VELDIG viktig i bibelen.La folk få vite at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» (Salme 83:18)«Alle som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Joel 2:32)Og det er mange flere slike. Mange jøder mener at Guds navn aldri må uttales. Denne oppfatningen er tydeligvis bygd på en feiltolkning av en bibelsk lov som sier: Du skal ikke misbruke Jehova din Guds navn, for Jehova vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn 2.mos 20:7 (Satte inn Jehova(JHVH) for Herren siden det gir mer riktig bilde) og Jesus sa i Johannes 17:26 "Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem".Og selv om noen jødiske avskrivere ikke ville uttale navnet, fjernet de det ikke fra sine avskrifter av Bibelen.Om vi ikke kan bruke Jehova så hvorfor kan vi bruke Jesus navn, Kristne med jødisk bakgrunn brukte sannsynligvis uttalen Jesjụa. Og tittelen «Kristus» ble uttalt Masjịach (Messias). Gresktalende kristne kalte ham Iesous Khristọs, og latintalende kristne Iẹsus ChrịstusMen med Jehovas navn vet vi ikke, En dødehavsrull som inneholder en del av 3. Mosebok på gresk, gjengir Guds navn med Iao. Tidlige greske skribenter bruker også formene Iae, Iabẹ og Iaouẹ. Litt dårlig tid så jeg fortsetter senere "Mange jøder mener at Guds navn aldri må uttales. Denne oppfatningen er tydeligvis bygd på en feiltolkning av en bibelsk lov som sier: «Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn på en uverdig måte, for Jehova kommer ikke til å la den være ustraffet som bruker hans navn på en uverdig måte.» — 2. Mosebok 20: 7."https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/1102005150#h=7 "Selv om noen jødiske avskrivere ikke ville uttale navnet, fjernet de det ikke fra sine avskrifter av Bibelen." https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/1001061204"Kristne med jødisk bakgrunn brukte sannsynligvis uttalen Jesjụa. Og tittelen «Kristus» ble uttalt Masjịach (Messias). Gresktalende kristne kalte ham Iesous Khristọs, og latintalende kristne Iẹsus Chrịstus."https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/1001061204#h=8"En dødehavsrull som inneholder en del av 3. Mosebok på gresk, gjengir Guds navn med Iao. Tidlige greske skribenter bruker også formene Iae, Iabẹ og Iaouẹ."https://www.jw.org/no/publikasjoner/bibelen/nwt/tillegg-a/tetragrammet-guds-navn/Hva skal du egentlig fortsette med kingpig? Dette klipp-og lim-eventyret ditt? Endret 13. februar 2018 av afterall 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå