Menneskerettighetenes innflytelse på norsk straffeprosess

[AnonymAB]

Hei

 

Jeg ønsker noen tips til hva jeg bør vektlegge i en oppgave om hvordan menneskerettighetene har innflytelse på norsk straffeprosess. 

 

Hva bør absolutt med? Tips til disponerig? 

[geir__hk]

Hva bør med? At straffeutmålinger for grov vold/voldtekt er alt for lave. Har iallefall vært interessant å se om det finnes en årsaksammenheng mellom lav straffeutmåling og henynet til menneskerettighetene for personen som har utøvd volden.

[Herr Brun]

Hva bør med? At straffeutmålinger for grov vold/voldtekt er alt for lave. Har iallefall vært interessant å se om det finnes en årsaksammenheng mellom lav straffeutmåling og henynet til menneskerettighetene for personen som har utøvd volden.

Hvis du faktisk skal skrive en jussoppgave tror jeg ikke du får spesielt mye ut av dette sporet, TS. For å starte, så er ikke dette et straffeprosessuelt spørsmål.

 

Jeg kan nok ikke hjelpe med å disponere, eller gi en utfyllende oversikt, men noen stikkord er jo forbud mot dobbeltstraff (det kan kanskje diskuteres om dette er prosess eller materiell rett) og rett til en rettferdig rettergang (herunder rett til å få avgjørelser overprøvd). Forholdsmessighetsvurderingen ved bruk av tvangsmidler er vel også sterkt påvirket av EMK.

 

Et poeng er kanskje også at folkerettslige forpliktelser som ikke er direkte inkorporert gjennom menneskerettsloven gjelder direkte som norsk lov på straffeprosesslovens område (jf. strpl. § 4), i motsetning til på andre rettsområder.

Endret 26. oktober 2017 av Herr Brun

[AnonymAB]

Har noen tips til praksis som viser hvordan norsk straffeprosess har endret seg etter EMK?

Endret 28. oktober 2017 av AnonymAB

[AnonymAB]

 

Hva bør med? At straffeutmålinger for grov vold/voldtekt er alt for lave. Har iallefall vært interessant å se om det finnes en årsaksammenheng mellom lav straffeutmåling og henynet til menneskerettighetene for personen som har utøvd volden.

Hvis du faktisk skal skrive en jussoppgave tror jeg ikke du får spesielt mye ut av dette sporet, TS. For å starte, så er ikke dette et straffeprosessuelt spørsmål.

 

Jeg kan nok ikke hjelpe med å disponere, eller gi en utfyllende oversikt, men noen stikkord er jo forbud mot dobbeltstraff (det kan kanskje diskuteres om dette er prosess eller materiell rett) og rett til en rettferdig rettergang (herunder rett til å få avgjørelser overprøvd). Forholdsmessighetsvurderingen ved bruk av tvangsmidler er vel også sterkt påvirket av EMK.

 

Et poeng er kanskje også at folkerettslige forpliktelser som ikke er direkte inkorporert gjennom menneskerettsloven gjelder direkte som norsk lov på straffeprosesslovens område (jf. strpl. § 4), i motsetning til på andre rettsområder.

 

Takk for tips

 

Bruker EMK art. 6 flittig.

 

Husker du noen dommer som belyser EMKs innflytelse i norsk straffeprosess?

[krikkert]

Selve kroneksempelet på at norsk straffeprosesslov nylig har blitt påvirket av menneskerettighetene er vel Restauratørsaken, hvor FNs menneskerettighetskomité avga en uttalelse 17. juli 2008 om at Norge brøt med retten til overprøving av fellende straffedom fordi lagmannsretten ikke begrunnet hvorfor anken ble nektet fremmet. Dette førte (via to høyesterettskjennelser i desember 2008, og en høring i 2009) til lovendring i straffeprosessloven § 321 i desember 2010, og for øvrig en rekke gjenåpningssaker.

 

Ytringsfriheten i EMK art 10 har også blitt brukt en del av norske medier for å skaffe innsyn i straffesaksdokumenter. Se Rt. 2015 s. 1467 (innsyn i opptak fra legevaktens overvåkningskameraer etter at en mann døde under pågripelse på legevakten) og Rt. 2013 s. 374 (innsyn i lydopptak fra straffesaken mot Arne Treholt).

[AnonymAB]

Selve kroneksempelet på at norsk straffeprosesslov nylig har blitt påvirket av menneskerettighetene er vel Restauratørsaken, hvor FNs menneskerettighetskomité avga en uttalelse 17. juli 2008 om at Norge brøt med retten til overprøving av fellende straffedom fordi lagmannsretten ikke begrunnet hvorfor anken ble nektet fremmet. Dette førte (via to høyesterettskjennelser i desember 2008, og en høring i 2009) til lovendring i straffeprosessloven § 321 i desember 2010, og for øvrig en rekke gjenåpningssaker.

 

Ytringsfriheten i EMK art 10 har også blitt brukt en del av norske medier for å skaffe innsyn i straffesaksdokumenter. Se Rt. 2015 s. 1467 (innsyn i opptak fra legevaktens overvåkningskameraer etter at en mann døde under pågripelse på legevakten) og Rt. 2013 s. 374 (innsyn i lydopptak fra straffesaken mot Arne Treholt).

 

Skal se på de eksemplene. Tusen takk

 

Har til nå bygd opp oppgaven nesten som en tidslinje som viser at menneskerettighetene gradvis har fått en større og større innflytelse på norsk straffeprosess. Har ikke med noe ny rettspraksis da, så jeg må se om jeg får til å flette inn det. Nyeste jeg har med er fra 2002...