Tror på hydrogen – selv om de har revolusjonerende batteriteknologi

[Simen1]

På lik linje med mange andre vrangvillige så bruker du den totalt meningsløse stråmannen å sammenligne dagens produksjonsnivå av fornybar energi med fremtidens behov for å håndtere overskuddsproduksjon.

Alle prognoser tilsier at utbygging av "ustabil" fornybar produksjon vil storme frem i stor fart fremover. Ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi de fleste teknologier nå er så modne at de er regelrett lønnsomme. Behovet for regulerkraft og lagring vil dermed øke enormt fremover. Da er det helt likegyldig om man mister 20% av energien i lagrings- og uthentingsprosessen, dersom alternativet er å skru av anlegget og ikke få noe av den i det hele tatt.

Overskudd bør "lagres" ved å styre prisene slik at forbrukerne bruker mer av den energien de ellers kunne spisset på en kort del av døgnet. F.eks varme opp varmegulvene en grad ekstra når prisen er lav og dermed leve på dette varmelagret den neste timen i stedet for. Større varmelager som betongvegger og etasjeskiller kan også magasinere store mengder energi og dermed balansere forbruket adskillige timer. Tilsvarende for store fryselager. Senker de temperaturen når krafta er billig kan kulda magasineres i varene og dermed klarer de seg fint om de kutter strømforbruket når det kommer en forbruksktopp. Varme er en sterkt undervurdert lagringsform. Nest etter magasinering av vann, som er mer aktuelt her i landet.

 

Ellers så er nok de 20%-ene dine et fantasiscenario. Si heller 80% så er du nok vesentlig nærmere sannheten. Strøm kan konverteres via elektrolyse til hydrogen. I den prosessen tapes i beste fall bare 50%. Så skal det komprimeres og da taper man ytterligere en stor andel. Videre taper man også på tilbakekonvertering via brenselceller. Bare ca 60% av energien som kommer seg så langt, ender opp som strøm igjen. Lagrer man elektrisiteten som varme (eller kulde) hos sluttforbrukeren kan man til og med bruke varmepumper/AC/kjøleaggregat for å få den effektive "virkningsgraden" langt over 100%.

 

Toyota er ikke en pådriver for en overgang til elbil. Tvert imot...

Toyota er en pådriver for fossilbransjen, hydrogen produsert fra fossile metan-ressurser.

[Xaphoon]

 

"Likefullt har hydrogenbiler noen fordeler"

Ok...?

Kan ikke finne noen...

 

Kan ikke eller vil ikke?

Kan ikke betyr ganske enkelt kan ikke

Ganske enkelt ordrett slik som det står

Uten rom for tolkning

[Bernt2]

 

Selvsagt tar det kortere tid å fylle hydrogen på tanker enn å lade opp et batteri, selv med hurtiglading av batteriet. For daglig småkjøring er batterielektrisk teknologi overlegent best (fordi man da klarer seg godt med strømmen i et fulladet batteri), men for lengre strekninger vil det å kunne etterfylle med hydrogen være en fordel (fordi fyllingene tar kortere tid).

 

Hydrogen er nok også mer energitett enn selv de aller beste batteriene, men den store ulempen med dagens metoder for å lage hydrogen og komprimere det (eller kjøle det) er at det krever mye energi, langt mer enn det som finnes lagret i hydrogenet. Særlig energieffektivt er det derfor ikke, når man ser stort på det.

 

Det å lade batterier er heller ikke særlig energieffektivt, mye av den opprinnelige energien går med til å overvinne den indre kjemiske motstanden i batteriet, og dette motstandstapet er desto større ved hurtiglading.

 

Hva som til syvende og sist blir fremtidens løsning er ikke så godt å si. Den dagen noen finner opp en superleder som fungerer ved normale omgivelsestemperaturer, så vil nok både hydrogen- og batteri-teknologi bli avlegs, men dette gjennombruddet innen superlederteknologi kommer neppe i vår levetid. Inntil da er det bra at bilprodusentene fortsetter å utvikle alternativer til fossile drivstoff.

 

Mange her på forumet fokuserer på at hydrogen er lite energieffektivt, men som Toyota sier så kan hydrogen produseres når det er overskudd av fornybar energi.

Store lavtrykk gjør at vindturbinene produserer mer enn markedet kan ta i mot, og da både kull- og atomkraftverkene ikke kan stenge ned på timebasis ender det opp i at vindturbinene stenges.

Dette problemet vil øke i årene som kommer og produksjon av hydrogen av overskuddskraft er en god løsning.

Virkningsgrad er med andre ord en irrelevant faktor.

 

Slik som jeg har forstått superleding, så er det snakk om at motstanden i en leder kommer ned mot 0.

Med andre ord har ikke superleding noe med energitilførsel å gjøre, men mer at en sparer energi i overføringsledningene.

Det er greit at hydrogen kan produseres når det er overskudd av energi...i et påstått fossildominert energimarked??

I den grad det avogtil er overskudd, så kan ikke noe så basalt som transport baseres på om det tilfeldigvis er energioverskudd.

Derimot ,så kan hydrogen lagres, for å konverteres til el. Men først må energimarkedet utelukkende være av fornybar karakter, om det skal ha noen hensikt, miljømessig.

[Bernt2]

 

Så de kan produsere Hydrogen hvis:

 

Det er overskudd av fornybar energi og Store lavtrykk som gjør at vindturbinene produserer mer enn markedet kan ta i mot...

 

Så sånn ca 2-5 ganger i mnd?

 

Må dere slåss om hydrogenet da?

 

På lik linje med mange andre vrangvillige så bruker du den totalt meningsløse stråmannen å sammenligne dagens produksjonsnivå av fornybar energi med fremtidens behov for å håndtere overskuddsproduksjon.

 

Alle prognoser tilsier at utbygging av "ustabil" fornybar produksjon vil storme frem i stor fart fremover. Ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi de fleste teknologier nå er så modne at de er regelrett lønnsomme. Behovet for regulerkraft og lagring vil dermed øke enormt fremover. Da er det helt likegyldig om man mister 20% av energien i lagrings- og uthentingsprosessen, dersom alternativet er å skru av anlegget og ikke få noe av den i det hele tatt.

Ja, dersom alt hentes ut av fornybar energi, og det av et overskudd, og lagres for så å konverteres til strøm ved behov ,er greit .Men å satse på at det tilfeldigvis blåser nok på torsdag kveld, så bilene kan fylle hydrogen fredag morgen blir litt vel sjansebetont??

[SeaLion]

 

Hva som til syvende og sist blir fremtidens løsning er ikke så godt å si. Den dagen noen finner opp en superleder som fungerer ved normale omgivelsestemperaturer, så vil nok både hydrogen- og batteri-teknologi bli avlegs, men dette gjennombruddet innen superlederteknologi kommer neppe i vår levetid. Inntil da er det bra at bilprodusentene fortsetter å utvikle alternativer til fossile drivstoff.

Slik som jeg har forstått superleding, så er det snakk om at motstanden i en leder kommer ned mot 0.

Med andre ord har ikke superleding noe med energitilførsel å gjøre, men mer at en sparer energi i overføringsledningene.

 

Jeg tenkte på muligheten til å bruke en superlederring i stedet for batteri. En superledende ring kan lades opp med enorme mengder energi, som fortsetter å sirkulere i ringen uten tap til man har bruk for den. Motstanden er null, både for opplading og utlading. Den dagen noen får til en superleder som fungerer ved romtemperatur vil batterier derfor være gårsdagens teknologi.

 

Redigering: Slike superledende ringer kan selvsagt også erstatte hydrogenproduksjon for å ta unna toppene i energiproduksjon.

 

Dagens superledere egner seg ikke for dette formålet, fordi de trenger kjøling for å fungere. Kjølingen krever masse energi ...

Endret 26. oktober 2017 av SeaLion

[Sturle S]

Sunk cost fallacy.

 

Toyota har investert mykje pengar i hydrogen, og nektar å innsjå at pengane er tapt.

[tow]

Alle prognoser tilsier at utbygging av "ustabil" fornybar produksjon vil storme frem i stor fart fremover. Ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi de fleste teknologier nå er så modne at de er regelrett lønnsomme. Behovet for regulerkraft og lagring vil dermed øke enormt fremover. Da er det helt likegyldig om man mister 20% av energien i lagrings- og uthentingsprosessen, dersom alternativet er å skru av anlegget og ikke få noe av den i det hele tatt.

 

Har du tatt tallet 20% rett ut av hodet, eller har du noen kilder til det? Det høres i tilfelle veldig lite ut, da må man begynne med det i stor (veldig stor) skala, og sette energisløsende anlegg som Dinorwig Power Station ut av drift.

[Odd Solberg]

- Først elefanten i rommet: Hydrogen er ikke veien bort fra olje, kull og gass. Det er teknologien som prøver redde olje, kull industrien.

Hydrogen er så mye billigere å trekke ut fra kull og gass at elektrolyse aldri vil bli tatt i bruk i noe annet en en og annen marginal hydrogenstasjon til profileringsformål. Hydrogen er bare et elendig batteri som desidert best fylles opp av olje, kull og gass industrien. Trenger du bevis bare se hvor hydrogenet som dagens hydrogenbiler fylles med kommer fra, i all hovedsak fra olje og kull.

Det er mange sannheter med modifikasjoner i denne artikkelen som forøvrig er godt skrevet. At det tar 3 minutter å fylle en toyota mirai er vel ikke helt riktig, spesielt på vinteren tar det lengre tid, mener å ha hørt oppi 10 minutter på vanlig vinterstid. Likevel raskere en hurtiglading og superlading, men også sykt mye dyrere.

Hydrogen skal liksom prøve å løse et problem som allerede er løst, men ingen er villige til å betale for.

Det er kort energifylling. Ingen problem å bygge ut batteribyttestasjoner til elbiler, og til en brøkdel av prisen, og med hurtigere "Fylling" en man klarer med hydrogen. Men betalingsviljen til langt mer konkurransedyktige batteribyttestasjoner eksisterer ikke i privatbilsegmentet, hvorfor skal vi da tvinge frem mange ganger dyrere hydrogenstasjoner?

[5V115MSQ]

Slutt Toyota, vær så snill - dette begynner å bli flaut

 

Hvis det blir utbredt overskuddskraft i markedet, noe jeg ser på som sannsynlig, vil det finnes bedre måter å utnytte denne på:

 

-Bygg ut flere strømkabler for å knytte sammen regioner

-Tilnærmet 100% automatiserte fabrikker/smelteverk som skrur seg av og på ettersom strømprisen stiger og faller

-Pumpekraftverk (80% virkningsgrad)

-Smarte varmtvannsberedere, panelovner og elbilladere som bruker strøm når det er billig

 

Det passer også veldig fint at smartelefon, kunstig inteligens og fornybar energi kommer ganske samtidig. Disse tre sammen gjør det mulig å i høy grad regulere forbruket av energi etter produksjonen.

[aanundo]

 

 

Hva som til syvende og sist blir fremtidens løsning er ikke så godt å si. Den dagen noen finner opp en superleder som fungerer ved normale omgivelsestemperaturer, så vil nok både hydrogen- og batteri-teknologi bli avlegs, men dette gjennombruddet innen superlederteknologi kommer neppe i vår levetid. Inntil da er det bra at bilprodusentene fortsetter å utvikle alternativer til fossile drivstoff.

Slik som jeg har forstått superleding, så er det snakk om at motstanden i en leder kommer ned mot 0.

Med andre ord har ikke superleding noe med energitilførsel å gjøre, men mer at en sparer energi i overføringsledningene.

 

Jeg tenkte på muligheten til å bruke en superlederring i stedet for batteri. En superledende ring kan lades opp med enorme mengder energi, som fortsetter å sirkulere i ringen uten tap til man har bruk for den. Motstanden er null, både for opplading og utlading. Den dagen noen får til en superleder som fungerer ved romtemperatur vil batterier derfor være gårsdagens teknologi.

 

Redigering: Slike superledende ringer kan selvsagt også erstatte hydrogenproduksjon for å ta unna toppene i energiproduksjon.

 

Dagens superledere egner seg ikke for dette formålet, fordi de trenger kjøling for å fungere. Kjølingen krever masse energi ...

 

 

"En superledende ring kan lades opp med enorme mengder energi, som fortsetter å sirkulere i ringen uten tap til man har bruk for den."

 

Her tror jeg du missforstår.

Matematikken sier noe annet.

P = I x I x R og energi W = P x t

Superleder vil si at R = 0, som betyr at også W blir 0.

Med andre ord blir energien 0, men det er tapene vi snakker om.

Dersom strømmen i et batteri går i ring i en superleder vil batteriet ikke avgi varme, og den energien som er i batteriet vil være der for alltid.

Superleding hverken tilfører eller tapper energi i et slikt "teoretisk" tilfelle.

[aanundo]

 

 

Så de kan produsere Hydrogen hvis:

 

Det er overskudd av fornybar energi og Store lavtrykk som gjør at vindturbinene produserer mer enn markedet kan ta i mot...

 

Så sånn ca 2-5 ganger i mnd?

 

Må dere slåss om hydrogenet da?

På lik linje med mange andre vrangvillige så bruker du den totalt meningsløse stråmannen å sammenligne dagens produksjonsnivå av fornybar energi med fremtidens behov for å håndtere overskuddsproduksjon.

 

Alle prognoser tilsier at utbygging av "ustabil" fornybar produksjon vil storme frem i stor fart fremover. Ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi de fleste teknologier nå er så modne at de er regelrett lønnsomme. Behovet for regulerkraft og lagring vil dermed øke enormt fremover. Da er det helt likegyldig om man mister 20% av energien i lagrings- og uthentingsprosessen, dersom alternativet er å skru av anlegget og ikke få noe av den i det hele tatt.

Ja, dersom alt hentes ut av fornybar energi, og det av et overskudd, og lagres for så å konverteres til strøm ved behov ,er greit .Men å satse på at det tilfeldigvis blåser nok på torsdag kveld, så bilene kan fylle hydrogen fredag morgen blir litt vel sjansebetont??

 

 

"Men å satse på at det tilfeldigvis blåser nok på torsdag kveld, så bilene kan fylle hydrogen fredag morgen blir litt vel sjansebetont??"

 

Hydrogen kan sammenlignes med dagens olje.

Om noen 10-år kan vi oppleve at det ligger store energiterminaler på verdenshavene og produserer energi og mat.

Dersom disse ligger på den sydlige halvkulen er hydrogenproduksjon et alternativ til kabler.

Det produseres med andre ord enorme mengder hydrogen som fraktes til markedet med skip, og har vi først hydrogen er brenselceller kanskje mer naturlig en bare batteri.

Solenergi fra Sahara er et annet alternativ og det er teknologien som kan levere den billigste energien som vinner. 

[Benny Flaggstang]

 

Alle prognoser tilsier at utbygging av "ustabil" fornybar produksjon vil storme frem i stor fart fremover. Ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi de fleste teknologier nå er så modne at de er regelrett lønnsomme. Behovet for regulerkraft og lagring vil dermed øke enormt fremover. Da er det helt likegyldig om man mister 20% av energien i lagrings- og uthentingsprosessen, dersom alternativet er å skru av anlegget og ikke få noe av den i det hele tatt.

Har du tatt tallet 20% rett ut av hodet, eller har du noen kilder til det? Det høres i tilfelle veldig lite ut, da må man begynne med det i stor (veldig stor) skala, og sette energisløsende anlegg som Dinorwig Power Station ut av drift.

 

 

Tallet er tatt ut av lufta. Siden det ikke var tallet, men kontrasten mellom noe og ingenting, som var poenget så anså jeg det som irrelevant å bruke tid på å hente frem et nøyaktig tall. Noen sier det reelle tallet er nærmere 80%, men det er fremdeles ikke relevant. Å sitte igjen med 20% er også mer enn å sitte igjen med ingenting. Utnyttelsesgraden av energien i bensin/diesel er også latterlig lav, særlig om man tar med raffineringsprosessen i regnskapet også. Man kan selvfølgelig se på andre måter å utnytte overskuddet på, som gir bedre utnyttelsesgrad. Hvis det er tilgjengelig der man er, vil det kanskje være en bedre løsning, men det var heller ikke en del av tematikken.

Endret 27. oktober 2017 av Benny Flaggstang

[sverreb]

Her tror jeg du missforstår.

Matematikken sier noe annet.

P = I x I x R og energi W = P x t

Superleder vil si at R = 0, som betyr at også W blir 0.

Med andre ord blir energien 0, men det er tapene vi snakker om.

Dersom strømmen i et batteri går i ring i en superleder vil batteriet ikke avgi varme, og den energien som er i batteriet vil være der for alltid.

Superleding hverken tilfører eller tapper energi i et slikt "teoretisk" tilfelle.

Det går helt fint å lage et superledende energilager. Det du egentlig beskriver med ligningene er at effekten som avsettes i superlederen er null, og det er jo nøyaktig hva vi vil ha, noe det virker som du innser selv så jeg forstår ikke hvorfor du tok frem disse ligningene for å argumentere mot bruk av superledere som energilager. I et energilager er det ønskelig at vi taper minst mulig energi så vi vil ikke bruke noen effekt på selve lageret.

 

Superledende energilager lagrer energien som et magnetfelt som kan tappes.

 

Se https://en.wikipedia.org/wiki/Superconducting_magnetic_energy_storage

 

Kapasiteten i slike systemer er ganske begrenset siden en superleder har en kritisk strømtetthet den ikke kan gå over uten å miste sine superledende egenskaper.

 

 

P.S: Fint om du dropper å bruke egne instillinger på fonter og skriftstørrelser. Det gjør det til en grisejobb å sitere deg ordentlig.

Endret 27. oktober 2017 av sverreb

[Benny Flaggstang]

- Først elefanten i rommet: Hydrogen er ikke veien bort fra olje, kull og gass. Det er teknologien som prøver redde olje, kull industrien.

Hydrogen er så mye billigere å trekke ut fra kull og gass at elektrolyse aldri vil bli tatt i bruk i noe annet en en og annen marginal hydrogenstasjon til profileringsformål. Hydrogen er bare et elendig batteri som desidert best fylles opp av olje, kull og gass industrien. Trenger du bevis bare se hvor hydrogenet som dagens hydrogenbiler fylles med kommer fra, i all hovedsak fra olje og kull.

Det er mange sannheter med modifikasjoner i denne artikkelen som forøvrig er godt skrevet. At det tar 3 minutter å fylle en toyota mirai er vel ikke helt riktig, spesielt på vinteren tar det lengre tid, mener å ha hørt oppi 10 minutter på vanlig vinterstid. Likevel raskere en hurtiglading og superlading, men også sykt mye dyrere.

Hydrogen skal liksom prøve å løse et problem som allerede er løst, men ingen er villige til å betale for.

Det er kort energifylling. Ingen problem å bygge ut batteribyttestasjoner til elbiler, og til en brøkdel av prisen, og med hurtigere "Fylling" en man klarer med hydrogen. Men betalingsviljen til langt mer konkurransedyktige batteribyttestasjoner eksisterer ikke i privatbilsegmentet, hvorfor skal vi da tvinge frem mange ganger dyrere hydrogenstasjoner?

 

 

Du har et par poeng her, men for å ta en litt nærmere titt på den ene elefanten din:

Er det negativt om diesel/bensin på tanken blir erstattet med hydrogen fra olje/kull/gass? Jeg vil si at det er veldig positivt. Det gjør at man får utslipp fra (stort tall tatt ut av løse lufta) en milliard små punkter spredt over hele kloden og konsentrert dem over på noen få, store enkeltpunkter med mulighet for spisset optimalisering og rensing. Utslippet fra en brenselcelle er rent vann. Det kan til og med bli fanget opp og brukt til noe lurt, fremfor å slippe det ut som "eksos". Kanskje man kan fortsette å utnytte energien i olje/gass/kull, men på en bærekraftig måte? Man har selvfølgelig miljøproblematikken relatert til utvinning også, og der er det mange svin på skogen, men det er et annet tema.

 

Når det er sagt: Jeg har veldig liten tro på stor utbredelse av hydrogen som enerigbærer innen privatbilismen. Men jeg ser helt klart mulighet for å bruke det på andre områder, som tungtransport, tog og skip. Området hvor man ikke har behov for et stort, desentralisert distribusjonsnettverk, men til gjengjeld har behov for å lagre størst mengde energi på minst mulig plass.

[aanundo]

 

Her tror jeg du missforstår.

Matematikken sier noe annet.

P = I x I x R og energi W = P x t

Superleder vil si at R = 0, som betyr at også W blir 0.

Med andre ord blir energien 0, men det er tapene vi snakker om.

Dersom strømmen i et batteri går i ring i en superleder vil batteriet ikke avgi varme, og den energien som er i batteriet vil være der for alltid.

Superleding hverken tilfører eller tapper energi i et slikt "teoretisk" tilfelle.

Det går helt fint å lage et superledende energilager. Det du egentlig beskriver med ligningene er at effekten som avsettes i superlederen er null, og det er jo nøyaktig hva vi vil ha, noe det virker som du innser selv så jeg forstår ikke hvorfor du tok frem disse ligningene for å argumentere mot bruk av superledere som energilager. I et energilager er det ønskelig at vi taper minst mulig energi så vi vil ikke bruke noen effekt på selve lageret.

 

Superledende energilager lagrer energien som et magnetfelt som kan tappes.

 

Se https://en.wikipedia.org/wiki/Superconducting_magnetic_energy_storage

 

Kapasiteten i slike systemer er ganske begrenset siden en superleder har en kritisk strømtetthet den ikke kan gå over uten å miste sine superledende egenskaper.

 

 

P.S: Fint om du dropper å bruke egne instillinger på fonter og skriftstørrelser. Det gjør det til en grisejobb å sitere deg ordentlig.

 

 

Mitt poeng er at det blir irrelevant med superleding internt i et batteri.

Et batteri som ligger innpakket i plast og ikke er i bruk har minimale tap, slik det er i dag.

Det er når vi skal tappe energien superleding hadde vært fint, da vi ville unngått tap i ledningene frem til forbruker.

[sverreb]

Mitt poeng er at det blir irrelevant med superleding internt i et batteri.

Et batteri som ligger innpakket i plast og ikke er i bruk har minimale tap, slik det er i dag.

Det er når vi skal tappe energien superleding hadde vært fint, da vi ville unngått tap i ledningene frem til forbruker.

Nå var denne deldiskusjonen om å bruke superledere istedet for batteri, ikke å ha et superledende batteri.

[Odd Solberg]

Hvis fornybar Hydrogen produksjon er så flott, hvorfor ikke bare lage masse hydrogen fra vindmøllene dere snakker om og superlade elbiler med strømmen?

Svaret er at Hydrogen er svindyrt og ekstremt ineffektivt. Bedre å koble vindmøllene som overproduserer til et pumpekraftverk, til å lade batteribanker eller til å produsere aluminium med elektrolyse vi kan bruke til å lage produkter lettere og dermed spare energi en annen plass vi trenger å få ned forbruket.

Det er sykt mye vi kan gjøre, noen løsninger er bedre enkelte plasser. Hydrogen er en slik teknologi, men kanskje det sisste man velger fra verktøykassen da den blir utkonkurreert av andre bedre løsninger i så godt som alle situasjoner.

Hydrogen er en hva vi kaller en "Red herring". (A red herring is something that misleads or distracts from a relevant or important issue).

[aanundo]

 

Mitt poeng er at det blir irrelevant med superleding internt i et batteri.

Et batteri som ligger innpakket i plast og ikke er i bruk har minimale tap, slik det er i dag.

Det er når vi skal tappe energien superleding hadde vært fint, da vi ville unngått tap i ledningene frem til forbruker.

Nå var denne deldiskusjonen om å bruke superledere istedet for batteri, ikke å ha et superledende batteri.

 

Med andre ord tror noen at vi kan erstatte batteri med superleder, men det er nettopp det som er en umulighet når formelen viser at det ikke finnes energi i en superleder.

[Odd Solberg]

Selvsagt tar det kortere tid å fylle hydrogen på tanker enn å lade opp et batteri, selv med hurtiglading av batteriet. For daglig småkjøring er batterielektrisk teknologi overlegent best (fordi man da klarer seg godt med strømmen i et fulladet batteri), men for lengre strekninger vil det å kunne etterfylle med hydrogen være en fordel (fordi fyllingene tar kortere tid).

 

Hydrogen er nok også mer energitett enn selv de aller beste batteriene, men den store ulempen med dagens metoder for å lage hydrogen og komprimere det (eller kjøle det) er at det krever mye energi, langt mer enn det som finnes lagret i hydrogenet. Særlig energieffektivt er det derfor ikke, når man ser stort på det.

 

Det å lade batterier er heller ikke særlig energieffektivt, mye av den opprinnelige energien går med til å overvinne den indre kjemiske motstanden i batteriet, og dette motstandstapet er desto større ved hurtiglading.

 

Hva som til syvende og sist blir fremtidens løsning er ikke så godt å si. Den dagen noen finner opp en superleder som fungerer ved normale omgivelsestemperaturer, så vil nok både hydrogen- og batteri-teknologi bli avlegs, men dette gjennombruddet innen superlederteknologi kommer neppe i vår levetid. Inntil da er det bra at bilprodusentene fortsetter å utvikle alternativer til fossile drivstoff.

Du vet at du kan bygge batteribyttestasjoner som bytter batterier 3 ganger på tiden du fyller bensin på en bil? (Tesla har allerede demonstrert en slik stasjon). Ingen var interessert i å bytte batteri på under 2 minutter for prisen av tilsvarende bensin, når de på samme stasjon kunne superlade gratis i 30 minutter for å få 250km ekstra juice i batteriene.

Skal du ha rask fylling av drivstoff er det batteribyttestasjoner du skal bygge ut, ikke hydrogenstasjoner.

- Du sier at det brukes mer kraft på å komprimere hydrogen en det finnes i hydrogenet, jeg er ingen hydrogen forkjemper, men det er fullstendig feil, det er galt, men ikke så galt.

- Du sier at det å lade opp batterier ikke er "særlig energieffektivt"... Min Tesla er mellom 80-90% effektiv når den lades fra veggen (avhengig av hvor mye vampyrstrøm som trekkes til eventuell forvarming av batterier og mye annet). Vi kjenner ikke til noen prosesser for lagring av energi som er mer effektive en dette til (i allefall ingen som kan brukes i bil). Det er imidlertid riktig at tapene er noe større ved hurtiglading, men fremdeles helt fantastiske tall målt opp mot alle andre alternativer vi kjenner til.

- Du skriver at "den dagen vi finner opp en superleder som fungerer under omgivelsestemperaturer vil både hydrogen og batteribiler blir avlegs... 

Hvordan skulle superledere gjøre batterier avlegs? Hva tenker du disse "Superlederne" skal lede strøm til som ikke er "batterier"? Superledende skøyteledning rett til elbmotoren i elbiler?

Endret 27. oktober 2017 av Odd Arne Roll

[Gjest Slettet+45613274]

 

 

Mitt poeng er at det blir irrelevant med superleding internt i et batteri.

Et batteri som ligger innpakket i plast og ikke er i bruk har minimale tap, slik det er i dag.

Det er når vi skal tappe energien superleding hadde vært fint, da vi ville unngått tap i ledningene frem til forbruker.

Nå var denne deldiskusjonen om å bruke superledere istedet for batteri, ikke å ha et superledende batteri.

 

Med andre ord tror noen at vi kan erstatte batteri med superleder, men det er nettopp det som er en umulighet når formelen viser at det ikke finnes energi i en superleder.

 

Les nå heller linken om super-conducting energy storage som ble gitt deg. Der står det helt fint og greit hvorfor dette fungerer. Energien lagret i en spole (vikling av ledning) er gitt ved formelen

Gitt en spole uten tap (superledende) vil denne energien holde seg konstant uten tap. Problemet idag er at man må kryogenisk kjøle ned lederen til veldig lave temperaturer for å bevare den super-ledende evnen, noe som selvsagt krever energi. Ikke sleng rundt deg med formler du tilsynelatende ikke forstår. Tror du på samme måte at Ohms lov er universiell og kan brukes overalt hvor vi snakker om elektroner i bevegelse?

Endret 27. oktober 2017 av Slettet+45613274