AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Del Skrevet 24. oktober 2017 Er dere ensomme eller? Hvis dere er syke? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 Er det ikke bortkastet å leve slik? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 Er det ikke bortkastet å leve slik? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Definer gjerne bortkastet. Det er ikke helt bortkastet hvis jeg ikke får det til på noen annen måte. Hadde jeg kunne endret det hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg gjør så godt jeg kan. Anonymous poster hash: f5083...e64 1 Lenke til kommentar
2+4=6 Skrevet 24. oktober 2017 Del Skrevet 24. oktober 2017 (endret) Jeg kjenner på ensomheten veldig til tider,deriblant nå. All min familie bor i Grimstad mens jeg bor i Kristiansand i en hybel på 25 kvadrat. Jeg har aldri vært spesielt god på å bli kjent med mennesker og velger ofte det trygge med å holde meg hjemme,har vel kontakt med 2-3 stykker.. I Bunn og grunn setter jeg pris på å være alene,men av og til kommer savnet etter familien og da kommer gjerne savnet av kontakt generelt også. Endret 24. oktober 2017 av 2+4=6 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 Er det ikke bortkastet å leve slik? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Definer gjerne bortkastet. Det er ikke helt bortkastet hvis jeg ikke får det til på noen annen måte. Hadde jeg kunne endret det hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg gjør så godt jeg kan. Anonymous poster hash: f5083...e64 Ja, føler meg ikke sikker på at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg føler at jeg er feig. Men likevel så fungerer jeg bare ikke, virker det som i alle fall. Virker som vennskap og sosial omgang er noe jeg ikke mestrer. Men kanskje jeg kan bli flinkere til dette? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Jeg kjenner på ensomheten veldig til tider,deriblant nå. All min familie bor i Grimstad mens jeg bor i Kristiansand i en hybel på 25 kvadrat. Jeg har aldri vært spesielt god på å bli kjent med mennesker og velger ofte det trygge med å holde meg hjemme,har vel kontakt med 2-3 stykker.. I Bunn og grunn setter jeg pris på å være alene,men av og til kommer savnet etter familien og da kommer gjerne savnet av kontakt generelt også. Familie, er det barn og kjæreste? Høres fint ut å ha det igrunn. Men tiden løper nok fra meg snart virker det som. Er ikke for gammel men jeg har en lang vei å gå. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Ja lykke til videre dere. På ferden... Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
2+4=6 Skrevet 24. oktober 2017 Del Skrevet 24. oktober 2017 Jeg kjenner på ensomheten veldig til tider,deriblant nå. All min familie bor i Grimstad mens jeg bor i Kristiansand i en hybel på 25 kvadrat. Jeg har aldri vært spesielt god på å bli kjent med mennesker og velger ofte det trygge med å holde meg hjemme,har vel kontakt med 2-3 stykker.. I Bunn og grunn setter jeg pris på å være alene,men av og til kommer savnet etter familien og da kommer gjerne savnet av kontakt generelt også. Familie, er det barn og kjæreste? Høres fint ut å ha det igrunn. Men tiden løper nok fra meg snart virker det som. Er ikke for gammel men jeg har en lang vei å gå. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Nei,foreldre,fettere,bestemødre. De er igrunn de jeg har kontakt med. har mange bekjente men få nære venner,er 30 år. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 Er det ikke bortkastet å leve slik? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Definer gjerne bortkastet. Det er ikke helt bortkastet hvis jeg ikke får det til på noen annen måte. Hadde jeg kunne endret det hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg gjør så godt jeg kan. Anonymous poster hash: f5083...e64 Ja, føler meg ikke sikker på at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg føler at jeg er feig. Men likevel så fungerer jeg bare ikke, virker det som i alle fall. Virker som vennskap og sosial omgang er noe jeg ikke mestrer. Men kanskje jeg kan bli flinkere til dette? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Vennskap og sosial omgang er ikke min sterkeste side, den er heller ganske så svak. Har ingen venner og er egentlig veldig lite sosial av meg. Så skal du ha tips burde du få det andre steder. Men det er vel som de sier: øvelse gir mester Hvordan er det du ikke fungerer? Anonymous poster hash: f5083...e64 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Jeg kjenner på ensomheten veldig til tider,deriblant nå. All min familie bor i Grimstad mens jeg bor i Kristiansand i en hybel på 25 kvadrat. Jeg har aldri vært spesielt god på å bli kjent med mennesker og velger ofte det trygge med å holde meg hjemme,har vel kontakt med 2-3 stykker.. I Bunn og grunn setter jeg pris på å være alene,men av og til kommer savnet etter familien og da kommer gjerne savnet av kontakt generelt også. Familie, er det barn og kjæreste? Høres fint ut å ha det igrunn. Men tiden løper nok fra meg snart virker det som. Er ikke for gammel men jeg har en lang vei å gå. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Nei,foreldre,fettere,bestemødre. De er igrunn de jeg har kontakt med. har mange bekjente men få nære venner,er 30 år. Det er ikke så langt til grimmstad da den grimme staden...... Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 Er det ikke bortkastet å leve slik? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Definer gjerne bortkastet. Det er ikke helt bortkastet hvis jeg ikke får det til på noen annen måte. Hadde jeg kunne endret det hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg gjør så godt jeg kan. Anonymous poster hash: f5083...e64 Ja, føler meg ikke sikker på at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg føler at jeg er feig. Men likevel så fungerer jeg bare ikke, virker det som i alle fall. Virker som vennskap og sosial omgang er noe jeg ikke mestrer. Men kanskje jeg kan bli flinkere til dette? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Vennskap og sosial omgang er ikke min sterkeste side, den er heller ganske så svak. Har ingen venner og er egentlig veldig lite sosial av meg. Så skal du ha tips burde du få det andre steder. Men det er vel som de sier: øvelse gir mester Hvordan er det du ikke fungerer? Anonymous poster hash: f5083...e64 Blir noe annet med meg, jeg har bare unormal oppførsel. Det er noe feil med meg, psykisk. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 24. oktober 2017 Del Skrevet 24. oktober 2017 Man må gjøre sitt for å kunne underholde seg selv ^^ Verden er jo der ute, med tusenvis av mennesker. Man har internett med millioner av mennesker til "rådighet". Man er egentlig aldri ensom, det er bare en illusjon. Samtidig har kreativiteten ingen grenser, man kan gjøre hva man vil innenfor sine egne vegger. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 24. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 Er det ikke bortkastet å leve slik? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Definer gjerne bortkastet. Det er ikke helt bortkastet hvis jeg ikke får det til på noen annen måte. Hadde jeg kunne endret det hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg gjør så godt jeg kan. Anonymous poster hash: f5083...e64 Ja, føler meg ikke sikker på at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg føler at jeg er feig. Men likevel så fungerer jeg bare ikke, virker det som i alle fall. Virker som vennskap og sosial omgang er noe jeg ikke mestrer. Men kanskje jeg kan bli flinkere til dette? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Vennskap og sosial omgang er ikke min sterkeste side, den er heller ganske så svak. Har ingen venner og er egentlig veldig lite sosial av meg. Så skal du ha tips burde du få det andre steder. Men det er vel som de sier: øvelse gir mester Hvordan er det du ikke fungerer? Anonymous poster hash: f5083...e64 Blir noe annet med meg, jeg har bare unormal oppførsel. Det er noe feil med meg, psykisk. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Ok, siden du sier så. Da sier vi det slik at jeg med personlighetsforstyrrelse og sosial fobi er den "normale" og at det er noe helt annet med deg som sliter psykisk. Og hva er forresten "normal" oppførsel? Anonymous poster hash: f5083...e64 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 25. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 25. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 Er det ikke bortkastet å leve slik? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Definer gjerne bortkastet. Det er ikke helt bortkastet hvis jeg ikke får det til på noen annen måte. Hadde jeg kunne endret det hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg gjør så godt jeg kan. Anonymous poster hash: f5083...e64 Ja, føler meg ikke sikker på at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg føler at jeg er feig. Men likevel så fungerer jeg bare ikke, virker det som i alle fall. Virker som vennskap og sosial omgang er noe jeg ikke mestrer. Men kanskje jeg kan bli flinkere til dette? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Vennskap og sosial omgang er ikke min sterkeste side, den er heller ganske så svak. Har ingen venner og er egentlig veldig lite sosial av meg. Så skal du ha tips burde du få det andre steder. Men det er vel som de sier: øvelse gir mester Hvordan er det du ikke fungerer? Anonymous poster hash: f5083...e64 Blir noe annet med meg, jeg har bare unormal oppførsel. Det er noe feil med meg, psykisk. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Ok, siden du sier så. Da sier vi det slik at jeg med personlighetsforstyrrelse og sosial fobi er den "normale" og at det er noe helt annet med deg som sliter psykisk. Og hva er forresten "normal" oppførsel? Anonymous poster hash: f5083...e64 Ok, da er det også "unormalt" da, men det blir "unormalt" på en annen måte enn jeg er "unormal". "Unormal" oppførsel er for meg oppførsel som i kvalitet fraviker hva man kunne forvente ut i fra evnenivå. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 25. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 25. oktober 2017 Man må gjøre sitt for å kunne underholde seg selv ^^ Verden er jo der ute, med tusenvis av mennesker. Man har internett med millioner av mennesker til "rådighet". Man er egentlig aldri ensom, det er bare en illusjon. Samtidig har kreativiteten ingen grenser, man kan gjøre hva man vil innenfor sine egne vegger. Vet ikke helt hvordan mye jeg setter pris på chatting? Jeg vil være med andre i real life. Men hvis du er fornøyd så er jo det bra. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 25. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 25. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 Er det ikke bortkastet å leve slik? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Definer gjerne bortkastet. Det er ikke helt bortkastet hvis jeg ikke får det til på noen annen måte. Hadde jeg kunne endret det hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg gjør så godt jeg kan. Anonymous poster hash: f5083...e64 Ja, føler meg ikke sikker på at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg føler at jeg er feig. Men likevel så fungerer jeg bare ikke, virker det som i alle fall. Virker som vennskap og sosial omgang er noe jeg ikke mestrer. Men kanskje jeg kan bli flinkere til dette? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Vennskap og sosial omgang er ikke min sterkeste side, den er heller ganske så svak. Har ingen venner og er egentlig veldig lite sosial av meg. Så skal du ha tips burde du få det andre steder. Men det er vel som de sier: øvelse gir mester Hvordan er det du ikke fungerer? Anonymous poster hash: f5083...e64 Blir noe annet med meg, jeg har bare unormal oppførsel. Det er noe feil med meg, psykisk. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Ok, siden du sier så. Da sier vi det slik at jeg med personlighetsforstyrrelse og sosial fobi er den "normale" og at det er noe helt annet med deg som sliter psykisk. Og hva er forresten "normal" oppførsel? Anonymous poster hash: f5083...e64 Ok, da er det også "unormalt" da, men det blir "unormalt" på en annen måte enn jeg er "unormal". "Unormal" oppførsel er for meg oppførsel som i kvalitet fraviker hva man kunne forvente ut i fra evnenivå. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Hvordan vil du da forklare at 2 personer som er målt etter evnenivå oppfører seg kvalitetsmessig forskjellig? Hvem av de er den "normale"? Jeg vet hvor du vil med tankegangen din. Du er alt for opptatt av at du skal være "unormal" og setter enkelte mål som har det bedre enn deg (som f.eks å ha samboer og barn tidligere nevnt i tråden). Har gjort dette så mye selv. Opplever dette kun som negativ tankegang og at en draes lenger ned i søla ved å vedlikeholde den tankegangen, men dette er bare min erfaring. Kanskje du må akseptere at du fungerer på din måte i stedet for å definere deg selv (i negativ retning) og måle deg opp mot andre (som du tenker positivt om)? Du tok samboer og barn som (nesten) ett eksempel på lykke tidligere. Selv har jeg dette. Unger i barnehage og skole er intet spøk. Hvorfor setter du dette som mål på lykke? Synes selv dette er ett rent helvete? Hvis du vil være med andre hvorfor er du ikke det da? Hva er det som stopper deg? Er det egentlig bare noe du ønsker men til syvende å sist ikke våger? Kan si det var slik for meg. Nå er det det samme bare at jeg har sluttet å ønske meg ting. Jeg har gitt opp å leve, jeg bare er, for andre. Hvordan er ståa hos deg? Anonymous poster hash: f5083...e64 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 25. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 25. oktober 2017 Ja, jeg føler på ensomheten. Anonymous poster hash: f5083...e64 Er det ikke bortkastet å leve slik? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Definer gjerne bortkastet. Det er ikke helt bortkastet hvis jeg ikke får det til på noen annen måte. Hadde jeg kunne endret det hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg gjør så godt jeg kan. Anonymous poster hash: f5083...e64 Ja, føler meg ikke sikker på at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg føler at jeg er feig. Men likevel så fungerer jeg bare ikke, virker det som i alle fall. Virker som vennskap og sosial omgang er noe jeg ikke mestrer. Men kanskje jeg kan bli flinkere til dette? Anonymous poster hash: dba6b...e22 Vennskap og sosial omgang er ikke min sterkeste side, den er heller ganske så svak. Har ingen venner og er egentlig veldig lite sosial av meg. Så skal du ha tips burde du få det andre steder. Men det er vel som de sier: øvelse gir mester Hvordan er det du ikke fungerer? Anonymous poster hash: f5083...e64 Blir noe annet med meg, jeg har bare unormal oppførsel. Det er noe feil med meg, psykisk. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Ok, siden du sier så. Da sier vi det slik at jeg med personlighetsforstyrrelse og sosial fobi er den "normale" og at det er noe helt annet med deg som sliter psykisk. Og hva er forresten "normal" oppførsel? Anonymous poster hash: f5083...e64 Ok, da er det også "unormalt" da, men det blir "unormalt" på en annen måte enn jeg er "unormal". "Unormal" oppførsel er for meg oppførsel som i kvalitet fraviker hva man kunne forvente ut i fra evnenivå. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Hvordan vil du da forklare at 2 personer som er målt etter evnenivå oppfører seg kvalitetsmessig forskjellig? Hvem av de er den "normale"? Jeg vet hvor du vil med tankegangen din. Du er alt for opptatt av at du skal være "unormal" og setter enkelte mål som har det bedre enn deg (som f.eks å ha samboer og barn tidligere nevnt i tråden). Har gjort dette så mye selv. Opplever dette kun som negativ tankegang og at en draes lenger ned i søla ved å vedlikeholde den tankegangen, men dette er bare min erfaring. Kanskje du må akseptere at du fungerer på din måte i stedet for å definere deg selv (i negativ retning) og måle deg opp mot andre (som du tenker positivt om)? Du tok samboer og barn som (nesten) ett eksempel på lykke tidligere. Selv har jeg dette. Unger i barnehage og skole er intet spøk. Hvorfor setter du dette som mål på lykke? Synes selv dette er ett rent helvete? Hvis du vil være med andre hvorfor er du ikke det da? Hva er det som stopper deg? Er det egentlig bare noe du ønsker men til syvende å sist ikke våger? Kan si det var slik for meg. Nå er det det samme bare at jeg har sluttet å ønske meg ting. Jeg har gitt opp å leve, jeg bare er, for andre. Hvordan er ståa hos deg? Anonymous poster hash: f5083...e64 Jeg burde bare tatt livet mitt. Ikke vet jeg, på det andre. Anonymous poster hash: dba6b...e22 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå