Hvor viktig er egentlig utdanning og karakterer?

[Patkaaa]

Her var det svar av litt varierende kvalitet. Svaret til det (jeg tror) du lurer på er egentlig veldig enkelt.

 

Du kan fint få deg en jobb dersom du har siv.øk med bare ok karakterer fra UIS. Du kan derimot ikke få "toppjobbene". 

Toppjobbene vil si :

-Corporate finance eller analyse i banker/meglerhus.

-Graduate stillinger i bank etc.

-Konsulent i de mest attraktive konsulentselskapene (Bain, BCG, Mckinsey, Oliver Wyman, ATKearney osv)

-Og i større og større grad, konsulent i de andre konsulentselskapene (Big 4, Qvartz, PA, accenture, Capgemini osv)

 

For å få disse jobbene med SIv.Øk er du nødt til å ha gått NHH eller BI med A-snitt (et godt B-snitt kan kanskje holde til Big 4 osv).

Og i TILLEGG til å ha gått der med A-snitt er du nødt til å gjøre det du nevner med studieverv, nettverking osv. 

Takker for svar. 

 

Så den store forskjellen er at jeg, som nyutdannet, får litt mindre å velge mellom når det kommer  til stillinger og jobber, men at jeg fint kan begynne i et mindre selskap, og heller opparbeide meg erfaring som etter et par år vil åpne opp dørene, karakterene ikke ga meg?  

 

Forresten, vet du hvordan det funker med å ta opp fag på universitetet? Kan jeg f.eks. skrive ferdig Bacheloren min, og "ta en pause" fra studiene for å forbedre karakterene i noen fag, for å kunne søke meg inn på NHH eller BI?

Eller kanskje at jeg søker med mine videregående karakterer for å komme inn på NHH? Hadde 53.5 studiepoeng ut VGs, snittet for NHH var vel 53.9. Får jo et par alderspoeng her og der, og fram til jeg er ferdig med bacheloren, kommer sannsynligvis ikke den ordinære kvoten til å være på stort mer enn 55/56 poeng for NHH. 

 

Edit: hadde 52.5 poeng tror jeg, 0.3 ifra NHH. 

Endret 24. oktober 2017 av Patkaaa

[oslant]

Forskjellen er rett og slett at du ikke kan få de mest populære jobbene i finans- eller konsulentbransjen. Dørene disse jobbene åpner er det vanskelig å åpne senere, men slettes ikke umulig.

 

Når det gjelder å ta en bachelor, for å så ta opp fag og søke master senere, så går det fint. Veldig vanlig at folk tar en bachelor for å så jobbe litt, før man tar en master (og da ofte tar opp fag mens man jobber).

 

Når det gjelder det siste du lurer på, må du jo da evt. ta bacheloren din på nytt på NHH, noe som virker svært lite lurt. Du søker med bachelor-karakterer for å komme inn på master. 

 

 

Mitt råd er å prøve og gjøre det så godt som mulig mtp karakterer de tre årene du er på UIS nå. Kommer våren om 3 år og du finner ut at NHH/BI er det du virkelig vil, men du mangler litt på karakterene, kan du ta et år imellom hvor du jobber og tar opp noen fag. 

 

Det er veldig mye lettere enn å nedprioritere skolen nå, for å så finne ut at du helst ønsker deg til BI/NHH om 3 år, og du må ta opp halve bacheloren..

[Marcus Halberstram]

 

 

Toppjobbene vil si :

-Corporate finance eller analyse i banker/meglerhus.

-Graduate stillinger i bank etc.

-Konsulent i de mest attraktive konsulentselskapene (Bain, BCG, Mckinsey, Oliver Wyman, ATKearney osv)

-Og i større og større grad, konsulent i de andre konsulentselskapene (Big 4, Qvartz, PA, accenture, Capgemini osv)

 

 

 

 

men at jeg fint kan begynne i et mindre selskap, og heller opparbeide meg erfaring som etter et par år vil åpne opp dørene, karakterene ikke ga meg?

 

Svaret på det er nja. Problemet er at du da må levere ut over det vanlige, om du skal være en interessant kandidat. Hvis man ikke klarte "kravet" som student, da er det definitivt ikke sikkert man vil klare det i arbeidslivet. For å si det sånn, en M.Sc i øk-ad er peanuts i forhold til hverdagen i investment banking f.eks. Men man kan jo spørre seg hvor stas en slik jobb er i lengden. Når man summerer opp antall nedlagte timer, så er ikke lønna så forbaska god. 

Endret 24. oktober 2017 av Marcus Halberstram

[The Avatar]

I norge så har vi liten grad av prestisjeutdanningar. Ein del høgskular og universitet som har høgt snitt har ikkje høgt snitt berre fordi utdanninga er av høg kvalitet, det har også stor innvirkning at utdanningsplassen ligg ein stad der det er attraktivt å studere.

Ein vil sjølvsagt oppleve at arbeidsgiverar som har ein bestemt bakgrunn ofte har ein preferanse for søkarar med tilsvarande bakgrunn, det er då uavhengig av om du har gått ut frå NHH med A-snitt eller har jobba i 5 år med praktisk handel før økonomiutdanninga ein anna plass.

Arbeidsgiverar har lett til å sjå på seg sjølv og sin eigen erfaring som ei oppskrift på kva som fungerer bra.

Så for arbeidsgiverar som er overbevist om at tung utdanning ikkje er relevant for det praktiske arbeidet, eller omvendt er overbevist om at fagkunnskap er noke ein må lære på universitet, vil gi søkarar med lik bakgrunn ein stor fordel.

 

I det store fleirtalet av stillingar så er utdanning viktig i den grad at ein må oppfylle visse minimumskrav, men kvar ein har utdanna seg speler mindre rolle.

 

Sjølve karakterane er viktigast i dei fyrste jobbane der søkarar med dårlige karakterar har lett for å bli sortert ut. Etterkvart som du får deg relevant arbeidseeerfaring så er det referansane og arbeidsresultat som er viktigast ved neste jobbskifte.

 

 

 

Det er sjølvsagt ingen grunn til å ta lett på valg av utdanningsstad og karakterar, dei beste skulane er sjølvsagt best, og gode karakterar blir alltid lagt merke til, men det er ikkje gitt at det er verdt å bruke mykje tid på å forbedre karakterane frå vgs for å komme seg inn på ei betre utdanning, eller bruke fleire år for å ende opp med betre karakterar frå universitetet.

Det er nesten alltid betre å fullføre utdanninga på normaltid og heller opparbeide deg yrkeserfaring enn å bruke mange år på å ta oppigjen fag (med mindre den jobben du vil ha krever ei utdanning som du ikkje er kvalifisert til før du har forbedra karakterane).